Inspirert av tråden om leger og nakenhet.. er det vanskelig å forstå at vi er forskjellige?

[AnonymBruker]

Jeg leste tråden som omhandlet dette temaet, og jeg må bare si at det overrasker at såpass mange syntes det er vanskelig å sette seg inn i situasjonen til TS. Jeg kan selv tenke meg at det finnes en del personer som ikke bryr seg (som regelrett kaster av seg klærne), men andre som bryr seg veldig mye og synes det er en vanskelig og nedverdigende situasjon. Det sies at legene er vant til å se nakne pasienter, at det for dem bare er som en arm eller et øre. Noen tenker da at det er helt greit å kle av seg for helsepersonell. "De har jo trossalt sett det mange ganger før. Jeg har ingenting de ikke har sett før", mens andre føler seg sårbare eller har alvorlig angst. Noen har opplevd overgrep. Noen har opplevd mobbing av kropp. Noen har psykiske lidelser. Andre har dårligere erfaring med legeundersøkelser tidligere. Noen synes det er flaut fordi de ikke er fornøyde med egen kropp, de kan ha hatt spiseforstyrrelser, problemer med mat og vekt. Det er også mulig at noen bare synes det føles rart, evt er ukomfortabel med et spesielt kjønn på legen. Det finnes så mange situasjoner som gjør at det for mange er vanskelig, at jeg kunne ha listet opp i en evighet. Fakta er at man er seg selv nærmest- og aldri vet 100 % hva en annen person har gått gjennom som gjør dette ekstra vanskelig. Så fordi du kanskje ikke har det slik selv, trenger du å dømme dem som ikke tar GU? Det plager jo ikke deg om ei dame ikke lar seg undersøke.

På andre siden står helsepersonell som er opptatt av å oppdage tegn på sykdom, som er der for å hjelpe pasienten til å finne ut av plager og kurere og forebygge sykdommer. De har en viktig funksjon, og de fleste gjør jobben sin slik de skal uten å gjøre noe som helst galt. Selvsagt er det utfordrende med pasienter som nekter å kle av seg eller blir hysteriske. Det jeg lurer på er hvorfor det er så mange som kommer med argumenter som, "Ja, da får du bare dø da, så ser du hvor dum du har vært som ikke gikk til gynekolog". Er det sånn du ville møtt di mor, din venninne eller din klassekamerat som hadde psykiske vansker? Er det virkelig så vanskelig å forstå at det for noen er svært krevende å gjennomgå- selv om det kanskje for deg bryr deg midt bak? Koster det så mye ekstra å prøve og sette seg inn i andres situasjon- selv om du selv synes det er helt greit og normalt å gjøre en underlivsundersøkelse? 

Anonymkode: d0ec0...022

[AnonymBruker]

Jeg reagerte i nevnte tråd på formuleringen til ts. Pasienten var fornøyd, men ts reagerte fordi hun selv har angst. Hadde hun valgt en overskrift som «vil de ta hensyn til angsten min el» hadde hun fått andre svar. Jeg svarte forøvrig ikke i tråden og en del svar var på kanten, men du kanikke legge skylden på helsepersonellet når det er angst som er problemet. Det har noe med selvinnsikt å gjøre «det er meg, ikke dem».

Anonymkode: e33e8...fbb