Ha barn med en som ikke ønsker barnet

[AnonymBruker]

Dere som har barn med en mann som ikke har ønsket å være en del av barnets liv fra dag 1, eller fra dere ble gravide, hvordan har dere lagt frem  barnefaren for barnet deres?

Jeg er nemlig i en slik situasjon og vil veldig gjerne høre deres erfaringer om hvordan det har gått uten å ha barnefaren i bildet og hvordan barna evt. har taklet det frem.

Setter pris på at dere svarer ❤️

Anonymkode: d64c9...841

[AnonymBruker]

Jeg har sagt at jeg ikke vet hvor pappaen er. Barnet har akseptert dette uten særlige spørsmål. Er snart fem. 

Anonymkode: f3b83...0ca

[AnonymBruker]

Skjønner ikke at noen kan stikke av fra sine egne barn. Hvordan de klarer å leve med tanken på å svike et barn på den måten er beyond.

Anonymkode: e20c9...d8d

[AnonymBruker]

Min far er en slik mann. Moren min har aldri sagt et stygt ord om ham. Hun har heller ikke tatt ham i forsvar etterhvert som jeg ble eldre og innså for et ynkelig vesen han er. Jeg synes moren min har håndtert dette veldig bra, hun har ikke svartmalt ham eller gitt meg et dårlig bilde av ham. Det bildet jeg har så jeg klart etterhvert som jeg ble eldre.

Anonymkode: e8436...f6e

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min far er en slik mann. Moren min har aldri sagt et stygt ord om ham. Hun har heller ikke tatt ham i forsvar etterhvert som jeg ble eldre og innså for et ynkelig vesen han er. Jeg synes moren min har håndtert dette veldig bra, hun har ikke svartmalt ham eller gitt meg et dårlig bilde av ham. Det bildet jeg har så jeg klart etterhvert som jeg ble eldre.

Anonymkode: e8436...f6e

Gikk du rundt da du var liten og lengtet etter en oppkonstruert fantastisk pappa som en dag skulle komme og være pappaen din? 

Hvor gammel var du da du begynte å innse at han var en dårlig fyr?

Anonymkode: f3b83...0ca

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Gikk du rundt da du var liten og lengtet etter en oppkonstruert fantastisk pappa som en dag skulle komme og være pappaen din? 

Hvor gammel var du da du begynte å innse at han var en dårlig fyr?

Anonymkode: f3b83...0ca

Ja, som liten gjorde jeg det. Har du lest Mio, min Mio? Jeg fantaserte at pappaen min var som kongen i landet i det fjerne. Jeg var rundt 12 år da jeg innså at faren min var en ynkelig og patetisk fyr. I voksen alder har jeg fått vite at mamma bestilte time til abort, men ikke klarte å gjennomføre. Pappa fridde og lovde å stille opp, men ila svangerskapet trakk han seg.

Anonymkode: e8436...f6e

[AnonymBruker]

Min pappa ønsket ikke å være der. Mamma sa aldri noe stygt om han og det var heller aldri et tema som ble snakket om. Barn som aldri har opplevd noe annet stiller ikke spørsmål om tilværelsen. Etterhvert skjønner man jo at pappa ikke vil ha en. For min del førte det til en følelse av å være uønsket og verdiløs. Sleit lenge med selvmordstanker og overlevde såvidt unggdomstida. Har ikke de tankene nå lenger, men er alltid redd for å ikke være bra nok. 

Anonymkode: 59d68...a00

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Min pappa ønsket ikke å være der. Mamma sa aldri noe stygt om han og det var heller aldri et tema som ble snakket om. Barn som aldri har opplevd noe annet stiller ikke spørsmål om tilværelsen. Etterhvert skjønner man jo at pappa ikke vil ha en. For min del førte det til en følelse av å være uønsket og verdiløs. Sleit lenge med selvmordstanker og overlevde såvidt unggdomstida. Har ikke de tankene nå lenger, men er alltid redd for å ikke være bra nok. 

Anonymkode: 59d68...a00

Huff, dette var utrolig trist å lese💔 Det er nemlig slike tilfeller jeg vil unngå, for jeg kan virkelig ikke tvinge en barnefar som har sviktet meg midt i graviditeten om å stille opp som far når han ikke vil det 😞

ts

Anonymkode: d64c9...841

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Huff, dette var utrolig trist å lese💔 Det er nemlig slike tilfeller jeg vil unngå, for jeg kan virkelig ikke tvinge en barnefar som har sviktet meg midt i graviditeten om å stille opp som far når han ikke vil det 😞

ts

Anonymkode: d64c9...841

Hvis du velger å beholde må du nesten tvinge han til å stille opp, for barnets del. De må få en sjangse til å knytte bånd tidlig, ellers er det ikke håp. Gjør hans tilstedeværelse det verre så har du i det minste prøvd, og blir han borte er det ekstra viktig at barnet føler seg elsket og verdsatt av deg. 

Min barndom gjorde at jeg var ekstremt streng på prevansjon. Jeg ble heldigvis aldri uplanlagt gravid og hadde nok tatt abort hvis jeg hadde blitt gravid med en som ikke ønsket barnet. Ville aldri at noen skulle gå igjennom det jeg gjorde. Da jeg tilslutt ble gravid var det planlagt og ønsket av begge.

Ingen situasjoner er lik og jeg håper på en lys fremtid for dere begge. Bare vær obs på at barnet kan slite med ting som det ikke deler, så du kan ta tak i det tidlig. Jeg har aldri delt mine selvmordstanker med mamma og har ingen planer om å gjøre det. Hun tror jeg har hatt en fin barndom og vet ikke hvor skadet jeg egentlig er.

Anonymkode: 59d68...a00

[AnonymBruker]

Ikke la enkeltpersoner svartmale situasjonen helt da. Jeg kjenner da voksne med fraværende biologiske fedre som er oppegående, lykkelige mennesker allikevel. Hvis mor finner en ny mann etterhvert, så vil jo barnet få en farsfigur allikevel. Og å ha en mor som stiller opp 100% er da bedre enn å to foreldre som er håpløse - som også en del barn må vokse opp med og allikevel bli oppegående mennesker. 

 

Anonymkode: 8d512...c3c

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ikke la enkeltpersoner svartmale situasjonen helt da. Jeg kjenner da voksne med fraværende biologiske fedre som er oppegående, lykkelige mennesker allikevel. Hvis mor finner en ny mann etterhvert, så vil jo barnet få en farsfigur allikevel. Og å ha en mor som stiller opp 100% er da bedre enn å to foreldre som er håpløse - som også en del barn må vokse opp med og allikevel bli oppegående mennesker. 

 

Anonymkode: 8d512...c3c

Regner med at den var ment for mine innlegg. Vet du egentlig hva disse voksne har kjempet med av følelser i oppveksten? Hvilke arr de har på sjelen? Av alle utenifra ser livet mitt perfekt ut. Et glansbilde av en familie med mann, barn, hund, hus, god jobb og alltid blid. Bare min beste venn vet hva jeg gikk igjennom. Man blir en god skuespiller når man skjuler smerte daglig i årevis. Jeg har også en stefar, men det endrer ikke det faktum at MIN pappa ikke syntes jeg var verdt å elske. At han valgte meg bort.

Poenget mitt er at man må være klar over skaden en fraværende pappa gjør så man kan ta grep. Ikke bare tro at alt er ok fordi barnet ser ut til å ha det bra og ikke spørr etter pappaen sin.

Anonymkode: 59d68...a00

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Regner med at den var ment for mine innlegg. Vet du egentlig hva disse voksne har kjempet med av følelser i oppveksten? Hvilke arr de har på sjelen? Av alle utenifra ser livet mitt perfekt ut. Et glansbilde av en familie med mann, barn, hund, hus, god jobb og alltid blid. Bare min beste venn vet hva jeg gikk igjennom. Man blir en god skuespiller når man skjuler smerte daglig i årevis. Jeg har også en stefar, men det endrer ikke det faktum at MIN pappa ikke syntes jeg var verdt å elske. At han valgte meg bort.

Poenget mitt er at man må være klar over skaden en fraværende pappa gjør så man kan ta grep. Ikke bare tro at alt er ok fordi barnet ser ut til å ha det bra og ikke spørr etter pappaen sin.

Anonymkode: 59d68...a00

Alle har sitt å slite med. Ikke gå å tro at man blir magisk lykkelig bare fordi man har vokst opp med to foreldre. 

Anonymkode: 8d512...c3c

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Alle har sitt å slite med. Ikke gå å tro at man blir magisk lykkelig bare fordi man har vokst opp med to foreldre. 

Anonymkode: 8d512...c3c

Så fordi alle sliter med noe er min smerte mindre verdt? Min erfaring mindre relevant? 

Anonymkode: 59d68...a00

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp med en fraværende far. Det kunne blitt krise, hvis ikke det var for min stefar som kom inn i livet mitt kort tid etter bruddet da jeg var ca halvannet. Min mor har på mange måter vært en dårlig mor i min oppvekst. Min stefar jobbet mye, men når han var der fikk jeg og mine søsken den nærhet, stimuli og kjærlighet vi trengte.

 

Bare for å ha sagt det så klandrer jeg ikke min mor for hvordan hun og vi hadde det da vi vokste opp. Hun hadde en forferdelig oppvekst selv, og klarte på tross av det å gi oss en bedre oppvekst enn hennes egen. Og mine vil få en enda bedre igjen ❤️

Anonymkode: 0c91e...1a4

[Mynona]

Tråden er ryddet for avsporinger.

Mynona, mod.

[AnonymBruker]

Ikke alle ønsker å være fedre. På samme måte som at ikke alle ønsker å være mødre men da har ett valg.

Flott gjort av mødrene som aldri sa ett stygt ord om fedrene. 

Vit for guds skyld at det er mye bedre å ikke ha en far i det hele tatt enn å ha en dårlig far... 

Dessuten kan du treffe nye menn som kan fylle papparollen. Er snart ingen familier igjen uten bonus mødre, bonus fedre og fire par besteforeldre, så det er helt normalt. 

Anonymkode: 33143...470

[AnonymBruker]

Faren min var utro i fleng mot min mor før min mor endelig hadde vett til å forlate ham. Hun sa aldri et stygt ord om han, og hun opprettholdt kontakten med foreldrene hans sånn at jeg fikk et forhold til mine besteforeldre på farssiden. Jeg fikk ikke vite om de fæle tingene han gjorde før jeg ble voksen, og vi møttes så og si aldri da jeg var barn. Jeg følte aldri noen sorg over det, og sliter ikke psykisk på grunn av manglende far. Jeg har en fantastisk mor, som alltid har villet det beste for meg, en fantastisk stefar jeg fikk da jeg var 3, og ellers fantastiske besteforeldre på begge sider. 

Anonymkode: de10f...1e1

[AnonymBruker]

Kompisen min har havnet i en lignende situasjon. Han hadde ONS med en dame som ble gravid (ja, de burde ha brukt kondom, men etterpåklokskap og alt det der) Uansett; han kjenner knapt denne damen, han er 22 år, student med knappe midler, han skal reise utenlands for å ta mastergrad i et studie som er vanskelig å komme inn på. Han har ingen kapasitet til å stille opp for et barn, og har likevel ingenting han skulle ha sagt i situasjonen når hun bestemmer seg for å beholde.

Han er en god gutt, og jeg er sikker på at han etter hvert vil være der for barnet, men vil bare fortelle hans historie for å sette fokus på hvor komplisert sånne tilfeller kan være, og at en fraværende mann ikke alltid er  djevelen selv.

Anonymkode: 44644...456

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kompisen min har havnet i en lignende situasjon. Han hadde ONS med en dame som ble gravid (ja, de burde ha brukt kondom, men etterpåklokskap og alt det der) Uansett; han kjenner knapt denne damen, han er 22 år, student med knappe midler, han skal reise utenlands for å ta mastergrad i et studie som er vanskelig å komme inn på. Han har ingen kapasitet til å stille opp for et barn, og har likevel ingenting han skulle ha sagt i situasjonen når hun bestemmer seg for å beholde.

Han er en god gutt, og jeg er sikker på at han etter hvert vil være der for barnet, men vil bare fortelle hans historie for å sette fokus på hvor komplisert sånne tilfeller kan være, og at en fraværende mann ikke alltid er  djevelen selv.

Anonymkode: 44644...456

Når store ting skjer i livet, dropper man de små. 

Et barn er viktigere enn utenlandsstudier. Det finnes studier i Norge. 

Anonymkode: f3b83...0ca

[Snaskesnusken]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så fordi alle sliter med noe er min smerte mindre verdt? Min erfaring mindre relevant? 

Anonymkode: 59d68...a00

Jeg er ikke ab men ønsker å komme med mitt synspunkt allikevel. Selvfølgelig ikke din smerte og din erfaring lite verdt eller relevant. Men det er noe i dette at «alle» sliter med «noe». Andres smerte og erfaringer er like mye verdt og relevant for dem.