Er så lei av menn i 20 og 30-åra som er umodne og ikke vil slå seg til ro

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vel … jeg vet ikke jeg. Min bestefar fikk sitt første barn når han var 46 (bestemor 13 år yngre). I løpet av 10 år fikk de 5 barn.     Ingen av barna har noen fysiske eller psykiske skavanker.  Ingen av oss andre etterkommere heller. Rimelig ressurssterke og oppegående alle sammen. 

Så jeg tror mange av disse fastlåste holdningene rundt alder og barn er temmelig "opphausa".

Anonymkode: 192f1...d3f

At det ikke er umulig for enkeltpersoner - gjør det ikke sant for hele gruppen.

Noen kvinner klarer også å bli gravide på naturlig vis som 46 åringer. Det er likevel sant at fruktbarheten for gruppen kvinner over 40 som helhet synker.

Og eldre menn som klarer å gjøre en kvinne gravid, er som du selv er inne på - har større risiko for å få barn med alvorlige, sjeldne sykdommer som dvergvekst bl.a, lavere intelligens, autisme og barn som selv blir infertile, Sånn for å nevne noe.

https://nhi.no/familie/barn/barn-av-eldre-fedre/
https://www.nrk.no/viten/eldre-fedre-far-mindre-fertile-barn-1.13689235
https://forskning.no/hjernen-svangerskap-barn-og-ungdom/2009/03/vet-lite-om-barn-av-eldre-fedre

Det betyr altså rett og slett at menn over 45 år har en større risiko for å huse flere sædceller med feil sammenlignet med unge menn. Risikoen for at kvinnens egg blir befruktet med en sædcelle med en genetisk defekt stiger derfor i takt med den mannlige partnerens alder.
https://forskning.no/forebyggende-helse-svangerskap-barn-og-ungdom/2009/11/eldre-fedre-oker-sykdomsrisiko

 

Sitat

 

Barn av eldre fedre har økt risiko for en rekke lidelser og problemer, inkludert autisme, bipolar lidelse og psykose, antyder ny forskning.

Amerikanske og svenske forskere har i en ny studie sammenlignet barn av yngre og eldre fedre, for å se om det er noen sammenheng mellom fars alder og psykiske problemer og lærevansker hos barna.

Studien antyder at jo høyere alder far har, jo større er risikoen for blant annet autisme, bipolar lidelse, ADHD, selvmordsforsøk og rusmisbruk.

– Vi ble sjokkert av funnene, sier hovedforfatter av studien, Brian D'Onofrio ved Indiana University, i en pressemelding.

 

https://www.abcnyheter.no/nyheter/2014/02/28/194489/barn-av-eldre-fedre-er-mer-utsatt-psykisk-sykdom

Anonymkode: fc695...fd1

[herzeleid]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Unnskyld meg.

Ingen ting å unnskylde

Sitat

 

Kvinne med to barn som jobber fulltid her:

Det er JÆVLIG travelt om man har to barn, krevende full jobb og ingen besteforeldre o.l som kan steppe inn. Jeg har stor forståelse for at enkelte kvinner trapper ned i en periode, for å gi barna kortere enn full dag i barnehage, og for å hjelpe større barn med lekser. Menn gidder ikke det, så da føler kvinner ofte ansvar for å gjøre det. Det handler for søren ikke om at man vil ha en til å «forsørge» seg. Det handler om at man vil ta vare på barna sine.

 

Anonymkode: e14b5...6e2

 

Nettopp. Mange kvinner ønsker rett og slett ikke det maset det er med flere barn og full jobb, og ønsker derfor en mann som tjener nok til at de slipper dette, og kan ta bedre vare på barna sine. Gitt at dette er noe kvinner selv velger, og kvinner som ikke har menn som kan betale ønsker seg, blir det urimelig å skylde på menn for at kvinner velger å jobbe så mye deltid. 

[Cuckold]

23 hours ago, Zikkzakk said:

Så hvor i all verden finner man noen som er voksen i hodet og føler for å etablere seg før de er 40? Jeg er i midten av 20-åra, er ferdig utdannet og ønsker gjerne å finne en mann som vil slå seg til ro og få barn om et par år. Jeg føler at de fleste på min alder ikke er ferdig utdannet, mange begynner jo ikke på utdannelse en gang før i slutten av 20-åra, kun interessert i festing og sex. Så fant jeg en mann som jeg trodde var mer voksen enn som så, han var i midten av 30-åra og var ferdig utdannet for mange år siden og så ut til å ha det meste på stell. Etter å ha blitt kjent med han i noen måneder ser jeg mer og mer tendenser til at han er umoden og jeg har funnet ut at til tross for at han er 10 år eldre enn meg så skulle man tro han var 19 år gammel med et stort behov for selvrealisering og festing med kompisgjengen. 

Jeg ser da folk rundt meg som finner veldig OK menn i midten av 20-åra med livet på stell og som til og med får barn i den alderen, så hvor i all verden finner man disse mennene? Jeg kjenner at jeg er utrolig lei av umodne menn. 

Du påpeker at det er en god del kvinner som finner seg menn som er klar for å etablere seg i midten av 20-årene, så du har på et vis selv innrømmet at problemet ikke er at det ikke finnes en god del menn som er klar for å binde seg. Dermed er spørsmålet hva som gjør at andre kvinner finner slike menn, mens du og en del andre leter forgjeves. 

La meg lufte en mulig forklaring. Hva om langt flere menn enn du tror er klar for å binde seg bare de finner den rette? Minesveiper er inne på at det finnes en del menn som både er seriøse, hardt arbeidende og villig til å binde seg, men som ikke oppfattes som attraktive fordi de er hemmet og mangler selvtillit i møte med det annet kjønn. Gutter som var sent ute med å interessere seg for jenter gikk glipp av leksen mange av oss andre lærte allerede tidlig i tenårne, nemlig at for snille gutter er turn-off og at du har mye mer sjans om du våger å vise dine rampete sider enn om du følger rådene fra mødre og tanter og oppfører deg som en gjennomført gentleman. 

Et annet forhold som jeg har pekt på i mangt et innlegg her på KG er at selv de av oss som har vært heldige og kan glede seg over god respons hos det annet kjønn, kan oppleve problemer når vi en sjelden gang virkelig forelsker oss. For kvinner finner ofte tonen med en mann som har denne uanstrengte sorgløse tilnærmingen du gjerne har når du står overfor en kvinne du synes er søt og pen og som du gjerne kan leke med, men som ikke betyr noe for deg, mens en forelsket mann aldri er fullt så uanstrengt, og derfor kan selv den mest populære mann få problemer når han står overfor en kvinne han virkelig er på knærne forelsket i.

Jeg har selv mer enn en gang opplevd å ha null sjans så lenge jeg var veldig forelsket - for så å erfare å få sjans på samme jente på et senere tidspunkt, når den verste forelskelsen har lagt seg. Det er en ulykksalig mekanisme i den kvinnelige psykologi at man i praksis bare vil ha det man må kjempe litt for; er mannen for lett å få (noe hun ubevisst forstår når hun merker at han er litt for forelsket) vil han miste noe av sin verdi, og hun vil ha problemer med å få følelser for ham. Det hjelper ikke engang at hun vet at mange av venninnene hennes er helt på knærne for ham, når han er for svak for henne greier hun ikke å få de rette følelsene. 

Jeg tror kvinner som sliter med å finne menn som vil binde seg ikke er uten sjans på menn som kunne bli en god og stabil livspartner, men konsekvent velger bort menn de har sjans på for mer enn sex eller midlertidige forhold av typen «til vi finner noe bedre». Dermed vil det bli til at man omgås menn man ikke har sjans på for mer enn sex eller uforpliktende fuck-friend- forhold, menn som gjerne bruker dette «at man ikke er klar for å binde seg» som en unnskyldning for ikke å såre, men treffer disse mennene en kvinne de virkelig blir forelsket i, kan det gloriøse ved singellivet være glemt på et blunk. 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Vel … jeg vet ikke jeg. Min bestefar fikk sitt første barn når han var 46 (bestemor 13 år yngre). I løpet av 10 år fikk de 5 barn.     Ingen av barna har noen fysiske eller psykiske skavanker.  Ingen av oss andre etterkommere heller. Rimelig ressurssterke og oppegående alle sammen. 

Så jeg tror mange av disse fastlåste holdningene rundt alder og barn er temmelig "opphausa".

Anonymkode: 192f1...d3f

Ja, og jeg kjenner flere med mødre som røyker under svangerskapet, som ikke ble skadet. Ergo er ikke røyking i svangerskapet skadelig. Ser du selv hvor dumt det blir med svogerforskning? 

Anonymkode: fafc0...b8d

[AnonymBruker]

1 time siden, Cuckold skrev:

Du påpeker at det er en god del kvinner som finner seg menn som er klar for å etablere seg i midten av 20-årene, så du har på et vis selv innrømmet at problemet ikke er at det ikke finnes en god del menn som er klar for å binde seg. Dermed er spørsmålet hva som gjør at andre kvinner finner slike menn, mens du og en del andre leter forgjeves. 

La meg lufte en mulig forklaring. Hva om langt flere menn enn du tror er klar for å binde seg bare de finner den rette? Minesveiper er inne på at det finnes en del menn som både er seriøse, hardt arbeidende og villig til å binde seg, men som ikke oppfattes som attraktive fordi de er hemmet og mangler selvtillit i møte med det annet kjønn. Gutter som var sent ute med å interessere seg for jenter gikk glipp av leksen mange av oss andre lærte allerede tidlig i tenårne, nemlig at for snille gutter er turn-off og at du har mye mer sjans om du våger å vise dine rampete sider enn om du følger rådene fra mødre og tanter og oppfører deg som en gjennomført gentleman. 

Et annet forhold som jeg har pekt på i mangt et innlegg her på KG er at selv de av oss som har vært heldige og kan glede seg over god respons hos det annet kjønn, kan oppleve problemer når vi en sjelden gang virkelig forelsker oss. For kvinner finner ofte tonen med en mann som har denne uanstrengte sorgløse tilnærmingen du gjerne har når du står overfor en kvinne du synes er søt og pen og som du gjerne kan leke med, men som ikke betyr noe for deg, mens en forelsket mann aldri er fullt så uanstrengt, og derfor kan selv den mest populære mann få problemer når han står overfor en kvinne han virkelig er på knærne forelsket i.

Jeg har selv mer enn en gang opplevd å ha null sjans så lenge jeg var veldig forelsket - for så å erfare å få sjans på samme jente på et senere tidspunkt, når den verste forelskelsen har lagt seg. Det er en ulykksalig mekanisme i den kvinnelige psykologi at man i praksis bare vil ha det man må kjempe litt for; er mannen for lett å få (noe hun ubevisst forstår når hun merker at han er litt for forelsket) vil han miste noe av sin verdi, og hun vil ha problemer med å få følelser for ham. Det hjelper ikke engang at hun vet at mange av venninnene hennes er helt på knærne for ham, når han er for svak for henne greier hun ikke å få de rette følelsene. 

Jeg tror kvinner som sliter med å finne menn som vil binde seg ikke er uten sjans på menn som kunne bli en god og stabil livspartner, men konsekvent velger bort menn de har sjans på for mer enn sex eller midlertidige forhold av typen «til vi finner noe bedre». Dermed vil det bli til at man omgås menn man ikke har sjans på for mer enn sex eller uforpliktende fuck-friend- forhold, menn som gjerne bruker dette «at man ikke er klar for å binde seg» som en unnskyldning for ikke å såre, men treffer disse mennene en kvinne de virkelig blir forelsket i, kan det gloriøse ved singellivet være glemt på et blunk. 

Jeg ser at du har for vane å gjenta dette på KG og på tross av at jeg vet man ikke kan generalisere på grunnlag at noen enkelttilfeller i min egen omgangskrets, har jeg lyst til å meddele dette: 

Kvinner som ikke for etablert seg, enten ved at de er for kresne eller velges vekk, lever ikke livet i et eneste stor kuk-karusell. Vi ligger faktisk ikke rundt, har ikke flertallige partnere og "omgås" ikke menn som er for gode for oss. Hva med oss? 

 

Anonymkode: 8f162...acb

[AnonymBruker]

1 time siden, Cuckold skrev:

Du påpeker at det er en god del kvinner som finner seg menn som er klar for å etablere seg i midten av 20-årene, så du har på et vis selv innrømmet at problemet ikke er at det ikke finnes en god del menn som er klar for å binde seg. Dermed er spørsmålet hva som gjør at andre kvinner finner slike menn, mens du og en del andre leter forgjeves. 

La meg lufte en mulig forklaring. Hva om langt flere menn enn du tror er klar for å binde seg bare de finner den rette? Minesveiper er inne på at det finnes en del menn som både er seriøse, hardt arbeidende og villig til å binde seg, men som ikke oppfattes som attraktive fordi de er hemmet og mangler selvtillit i møte med det annet kjønn. Gutter som var sent ute med å interessere seg for jenter gikk glipp av leksen mange av oss andre lærte allerede tidlig i tenårne, nemlig at for snille gutter er turn-off og at du har mye mer sjans om du våger å vise dine rampete sider enn om du følger rådene fra mødre og tanter og oppfører deg som en gjennomført gentleman. 

Et annet forhold som jeg har pekt på i mangt et innlegg her på KG er at selv de av oss som har vært heldige og kan glede seg over god respons hos det annet kjønn, kan oppleve problemer når vi en sjelden gang virkelig forelsker oss. For kvinner finner ofte tonen med en mann som har denne uanstrengte sorgløse tilnærmingen du gjerne har når du står overfor en kvinne du synes er søt og pen og som du gjerne kan leke med, men som ikke betyr noe for deg, mens en forelsket mann aldri er fullt så uanstrengt, og derfor kan selv den mest populære mann få problemer når han står overfor en kvinne han virkelig er på knærne forelsket i.

Jeg har selv mer enn en gang opplevd å ha null sjans så lenge jeg var veldig forelsket - for så å erfare å få sjans på samme jente på et senere tidspunkt, når den verste forelskelsen har lagt seg. Det er en ulykksalig mekanisme i den kvinnelige psykologi at man i praksis bare vil ha det man må kjempe litt for; er mannen for lett å få (noe hun ubevisst forstår når hun merker at han er litt for forelsket) vil han miste noe av sin verdi, og hun vil ha problemer med å få følelser for ham. Det hjelper ikke engang at hun vet at mange av venninnene hennes er helt på knærne for ham, når han er for svak for henne greier hun ikke å få de rette følelsene. 

Jeg tror kvinner som sliter med å finne menn som vil binde seg ikke er uten sjans på menn som kunne bli en god og stabil livspartner, men konsekvent velger bort menn de har sjans på for mer enn sex eller midlertidige forhold av typen «til vi finner noe bedre». Dermed vil det bli til at man omgås menn man ikke har sjans på for mer enn sex eller uforpliktende fuck-friend- forhold, menn som gjerne bruker dette «at man ikke er klar for å binde seg» som en unnskyldning for ikke å såre, men treffer disse mennene en kvinne de virkelig blir forelsket i, kan det gloriøse ved singellivet være glemt på et blunk. 

Men forskning viser jo at denne teorien din ikke stemmer.  Det er i stor grad menn selv som enten velger bort, eller utsetter og venter for lenge med å føle seg klare for barn - til det er for sent.

Det er heller ingen direkte følge av at de finner kvinnen i sitt liv - og det å ønske og bli klar for å bli far. Som er det egentlige hovedproblemet i tråden her. Selv kvinner i gode og stabile parforhold, blir gående og vente i årevis på at mannen skal føle det er på tide å få barn - bare begynn å legg merke til, hvor mange tråder det er her på KG, om kvinner som nærmest må mase på partneren barn. En forteller ikke gutter om biologiske klokker, og risiko for også gutta ved å bli eldre far - så menn har ikke samme bevissthet om at det ikke finnes uendelig med tid for å starte den familien han ønsker. Dette er det på tide vi begynner å snakke med gutta våre om.

Mennene er ikke bare passive tilskuere til den utviklingen jeg har skissert. En som har forsket på temaene forhold og barn, hadde blant annet intervjuet en rekke menn om deres tanker og ønsker omkring etablering og familie. Satt på spissen viste hennes resultater at mange såkalte arbeiderklassemenn heller vil være single og se på fotball enn å påta seg de forpliktelsene det å få barn fører med seg. Mange menn i ulike sosioøkonomiske klasser holdt fram karriere og fritidsinteresser som noe som har prioritet i ung voksen alder. Forskeren mente også at de bedrede vilkårene for å få barn i Norge primært oppleves som et gode for kvinner.

Anonymkode: fc695...fd1

[Cuckold]

25 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg ser at du har for vane å gjenta dette på KG og på tross av at jeg vet man ikke kan generalisere på grunnlag at noen enkelttilfeller i min egen omgangskrets, har jeg lyst til å meddele dette: 

Kvinner som ikke for etablert seg, enten ved at de er for kresne eller velges vekk, lever ikke livet i et eneste stor kuk-karusell. Vi ligger faktisk ikke rundt, har ikke flertallige partnere og "omgås" ikke menn som er for gode for oss. Hva med oss? 

 

Anonymkode: 8f162...acb

Tror du misforstår hvis du tolker det som at kvinner jeg her snakker om må ha mange seksualpartnere. Legg merke til at jeg også skriver eller midlertidige forhold av typen «til vi finner noe bedre». Det handler altså ikke bare om one night stands, men om kvinner som stort sett omgås menn som ikke er altfor forelsket i dem. Disse mennene vil lett ty til forklaringen «at man ikke er klar for å binde seg», at en mann sier dette er et dårlig tegn, det betyr ikke nødvendigvis at han ikke er klar til å binde seg på dette tidspunkt i livet, men at han ikke har truffet den som gjør at han har lyst til å binde seg. 

Endret 13. september 2018 av Cuckold

[AnonymBruker]

Går menn rundt og er så urolige altså? 

Anonymkode: e86a6...2ba

[Cuckold]

18 minutter siden, AnonymBruker said:

Men forskning viser jo at denne teorien din ikke stemmer.  Det er i stor grad menn selv som enten velger bort, eller utsetter og venter for lenge med å føle seg klare for barn - til det er for sent.

Det er heller ingen direkte følge av at de finner kvinnen i sitt liv - og det å ønske og bli klar for å bli far. Som er det egentlige hovedproblemet i tråden her. Selv kvinner i gode og stabile parforhold, blir gående og vente i årevis på at mannen skal føle det er på tide å få barn - bare begynn å legg merke til, hvor mange tråder det er her på KG, om kvinner som nærmest må mase på partneren barn. En forteller ikke gutter om biologiske klokker, og risiko for også gutta ved å bli eldre far - så menn har ikke samme bevissthet om at det ikke finnes uendelig med tid for å starte den familien han ønsker. Dette er det på tide vi begynner å snakke med gutta våre om.

Mennene er ikke bare passive tilskuere til den utviklingen jeg har skissert. En som har forsket på temaene forhold og barn, hadde blant annet intervjuet en rekke menn om deres tanker og ønsker omkring etablering og familie. Satt på spissen viste hennes resultater at mange såkalte arbeiderklassemenn heller vil være single og se på fotball enn å påta seg de forpliktelsene det å få barn fører med seg. Mange menn i ulike sosioøkonomiske klasser holdt fram karriere og fritidsinteresser som noe som har prioritet i ung voksen alder. Forskeren mente også at de bedrede vilkårene for å få barn i Norge primært oppleves som et gode for kvinner.

Anonymkode: fc695...fd1

Det er nok litt forhastet å påstå. For det første kan man ikke bare uten videre godta at svar man får er fullstendig utfyllende for hvilke begrunnelser som faktisk ligger bak livsvalg. Både menn og kvinner vil kunne ønske å føle at de selv har styring på livet, så i den grad mangel på sjans på de man virkelig er forelsket i bidrar er det ikke nødvendigvis noe som vil dyttes frem i en slik undersøkelse. Det er ikke engang sikkert at dette er et alternativ forskeren har nevnt for de spurte. 

For det andre er det fornuftig å forholde seg noe mer forsiktig og ikke dra for bastante konklusjoner av en enkelt forskningsrapport. Ulike undersøkelser kan vise betydelige variasjoner, og det er derfor ofte store metaanalyser kan være verdifulle. Men i forhold til denne konkrete problematikken vil det nok være vanskelig å komme forbi usikkerheten om hvorvidt svarene faktisk fanger opp momenter som tilkjennegir mangel på styring over eget liv, at du i et av dine viktigste livsvalg på et vis er prisgitt andre mennesker. 

Endret 13. september 2018 av Cuckold

[AnonymBruker]

Kan dette være en del av problemstillingen til TS?

Jeg er fra en liten øy i midt-Norge. De lokale damene er dratt til storbyene for å ta seg utdanning og kom aldri tilbake. Så nå er det asiatiske damer i annenhvert hus på hele øya og alle er fornøyde. Mannfolka er sammen med arbeidsomme og trofaste damer som også har venninner de kan snakke med. Damene har fått rolige og voksne menn som tar godt vare på dem med en indre justis som fanger opp misbruk. 

Det som er litt pussig er når de lokale damene er hjemme på ferie snakker de ned de asiatiske damene. I tillegg er de sure fordi de i storbyen “kun“ finner partyløver og useriøse menn. 

Anonymkode: 8b71b...579

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker said:

Kan dette være en del av problemstillingen til TS?

Jeg er fra en liten øy i midt-Norge. De lokale damene er dratt til storbyene for å ta seg utdanning og kom aldri tilbake. Så nå er det asiatiske damer i annenhvert hus på hele øya og alle er fornøyde. Mannfolka er sammen med arbeidsomme og trofaste damer som også har venninner de kan snakke med. Damene har fått rolige og voksne menn som tar godt vare på dem med en indre justis som fanger opp misbruk. 

Det som er litt pussig er når de lokale damene er hjemme på ferie snakker de ned de asiatiske damene. I tillegg er de sure fordi de i storbyen “kun“ finner partyløver og useriøse menn. 

Anonymkode: 8b71b...579

Bra for disse mennene, da. Selv synes jeg det er creepy å hente kvinner fra fattige land, som like så gjerne ville vært sammen med en som hun ville vært sammen med en hvilken som helst annen privilegert, hvit mann. Alt for å slippe livet i slummen.

Anonymkode: fa2ac...b15

[RoH]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Et annet moment, selv om jeg ikke veit hvor representativ denne bloggeren er, men om det er endel menn som gjør som han - og aktivt velger vekk kvinner som har barn fra før.

http://brk.blogg.no/1519696921_det_menn_ikke_snakker_om.html

Samtidig som for kvinner er menn som har barn fra før (og tar ansvar for dem) særlig attraktive.

https://www.psykiskhelse.no/bladet/2016/resirkulering-av-menn

Da vil det jo oppstå selvforsterkende effekter, der menn som ikke ønsker å bli far for andres barn stadig får færre kvinner å velge mellom - samtidig dess lenger han venter med å få barn gjør seg stadig mer uattraktiv for kvinner, som heller velger en som har barn fra før.

Mennene er ikke bare passive tilskuere til den utviklingen jeg har skissert. En som har forsket på temaene forhold og barn, hadde blant annet intervjuet en rekke menn om deres tanker og ønsker omkring etablering og familie. Satt på spissen viste hennes resultater at mange såkalte arbeiderklassemenn heller vil være single og se på fotball enn å påta seg de forpliktelsene det å få barn fører med seg. Mange menn i ulike sosioøkonomiske klasser holdt fram karriere og fritidsinteresser som noe som har prioritet i ung voksen alder. Forskeren mente også at de bedrede vilkårene for å få barn i Norge primært oppleves som et gode for kvinner.

Anonymkode: fc695...fd1

Tja om det kan kalles forskning å bekrefte egne fordommer. Jeg mener forskning snarere handler om å avkrefte hypoteser. Pr.d.d. er det greit å forholde seg til SSB, til tross for de er temmelig selektive i sin informasjon. Her slås det fast at menn 76 kullet ligger opp mot 30%, kvinner 12%. Dette er en forskjell som er signifikant og ikke kan forklares med meonly eller fotball og potetegullforskning 

Endret 13. september 2018 av RoH

[RoH]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Bra for disse mennene, da. Selv synes jeg det er creepy å hente kvinner fra fattige land, som like så gjerne ville vært sammen med en som hun ville vært sammen med en hvilken som helst annen privilegert, hvit mann. Alt for å slippe livet i slummen.

Anonymkode: fa2ac...b15

Ja hvordan ser kjønnssammensetningen ut på innvandrermarkedet totalt sett sa du??? 1/8 i kvinners favør eller noe der omkring, jeg kan garantere at jeg hadde vært temmelig mer positiv til innvandring om det hadde rakla inn 10-15 000 kvinnfolk i verpesyk alder i året, men det er vel en fullstendig fremmed tanke for kvinner at dette kjønnskmarkedet er totalt skjevt i kvinners favør?? Å har vært det siden 70 tallet?? 

[Zikkzakk]

3 timer siden, Cuckold skrev:

Du påpeker at det er en god del kvinner som finner seg menn som er klar for å etablere seg i midten av 20-årene, så du har på et vis selv innrømmet at problemet ikke er at det ikke finnes en god del menn som er klar for å binde seg. Dermed er spørsmålet hva som gjør at andre kvinner finner slike menn, mens du og en del andre leter forgjeves. 

La meg lufte en mulig forklaring. Hva om langt flere menn enn du tror er klar for å binde seg bare de finner den rette? Minesveiper er inne på at det finnes en del menn som både er seriøse, hardt arbeidende og villig til å binde seg, men som ikke oppfattes som attraktive fordi de er hemmet og mangler selvtillit i møte med det annet kjønn. Gutter som var sent ute med å interessere seg for jenter gikk glipp av leksen mange av oss andre lærte allerede tidlig i tenårne, nemlig at for snille gutter er turn-off og at du har mye mer sjans om du våger å vise dine rampete sider enn om du følger rådene fra mødre og tanter og oppfører deg som en gjennomført gentleman. 

Et annet forhold som jeg har pekt på i mangt et innlegg her på KG er at selv de av oss som har vært heldige og kan glede seg over god respons hos det annet kjønn, kan oppleve problemer når vi en sjelden gang virkelig forelsker oss. For kvinner finner ofte tonen med en mann som har denne uanstrengte sorgløse tilnærmingen du gjerne har når du står overfor en kvinne du synes er søt og pen og som du gjerne kan leke med, men som ikke betyr noe for deg, mens en forelsket mann aldri er fullt så uanstrengt, og derfor kan selv den mest populære mann få problemer når han står overfor en kvinne han virkelig er på knærne forelsket i.

Jeg har selv mer enn en gang opplevd å ha null sjans så lenge jeg var veldig forelsket - for så å erfare å få sjans på samme jente på et senere tidspunkt, når den verste forelskelsen har lagt seg. Det er en ulykksalig mekanisme i den kvinnelige psykologi at man i praksis bare vil ha det man må kjempe litt for; er mannen for lett å få (noe hun ubevisst forstår når hun merker at han er litt for forelsket) vil han miste noe av sin verdi, og hun vil ha problemer med å få følelser for ham. Det hjelper ikke engang at hun vet at mange av venninnene hennes er helt på knærne for ham, når han er for svak for henne greier hun ikke å få de rette følelsene. 

Jeg tror kvinner som sliter med å finne menn som vil binde seg ikke er uten sjans på menn som kunne bli en god og stabil livspartner, men konsekvent velger bort menn de har sjans på for mer enn sex eller midlertidige forhold av typen «til vi finner noe bedre». Dermed vil det bli til at man omgås menn man ikke har sjans på for mer enn sex eller uforpliktende fuck-friend- forhold, menn som gjerne bruker dette «at man ikke er klar for å binde seg» som en unnskyldning for ikke å såre, men treffer disse mennene en kvinne de virkelig blir forelsket i, kan det gloriøse ved singellivet være glemt på et blunk. 

Hallo, du må ta ting med en klype salt. At jeg har lett forgjeves er vel å ta litt hardt i. Jeg har bare truffet en mann siden mitt forrige forhold som var et samboerforhold (og nei, det var ikke om ulikt syn om når å få barn som var grunnen til at det ble slutt, men at vi var sammen fra veldig ung alder og egentlig vokste fra hverandre).

Det er synd du har opplevd det du har gjort, men da vil jeg si at du har vært et offer for umodne kvinner. Jeg har ingen problemer med menn som bare er snille og gode ihvertfall. 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Kan dette være en del av problemstillingen til TS?

Jeg er fra en liten øy i midt-Norge. De lokale damene er dratt til storbyene for å ta seg utdanning og kom aldri tilbake. Så nå er det asiatiske damer i annenhvert hus på hele øya og alle er fornøyde. Mannfolka er sammen med arbeidsomme og trofaste damer som også har venninner de kan snakke med. Damene har fått rolige og voksne menn som tar godt vare på dem med en indre justis som fanger opp misbruk. 

Det som er litt pussig er når de lokale damene er hjemme på ferie snakker de ned de asiatiske damene. I tillegg er de sure fordi de i storbyen “kun“ finner partyløver og useriøse menn. 

Anonymkode: 8b71b...579

Nope

Anonymkode: 56d6b...b48

[Zikkzakk]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Nope

Anonymkode: 56d6b...b48

Oi. Kom borti AB-knapp her

[AnonymBruker]

12 minutter siden, Zikkzakk skrev:

Hallo, du må ta ting med en klype salt. At jeg har lett forgjeves er vel å ta litt hardt i. Jeg har bare truffet en mann siden mitt forrige forhold som var et samboerforhold (og nei, det var ikke om ulikt syn om når å få barn som var grunnen til at det ble slutt, men at vi var sammen fra veldig ung alder og egentlig vokste fra hverandre).

Det er synd du har opplevd det du har gjort, men da vil jeg si at du har vært et offer for umodne kvinner. Jeg har ingen problemer med menn som bare er snille og gode ihvertfall. 

Ofte kan nok svaret været enklere enn man tror, en del av oss ønsker rett og slett ikke å etablere oss i tradisjonell forstand. Livet har mange andre muligheter man må benytte, noe man bør også: Norge har en langt tøffere tid i vente med tanke på arbeidsmarked og kommende konflikter som følge av det. 

Anonymkode: 976dd...82e

[Cuckold]

21 minutter siden, Zikkzakk said:

Hallo, du må ta ting med en klype salt. At jeg har lett forgjeves er vel å ta litt hardt i. Jeg har bare truffet en mann siden mitt forrige forhold som var et samboerforhold (og nei, det var ikke om ulikt syn om når å få barn som var grunnen til at det ble slutt, men at vi var sammen fra veldig ung alder og egentlig vokste fra hverandre).

Det er synd du har opplevd det du har gjort, men da vil jeg si at du har vært et offer for umodne kvinner. Jeg har ingen problemer med menn som bare er snille og gode ihvertfall. 

Tror du må ha lest litt for kjapt her. Det jeg snakker om kan jo ikke reduseres til en personlig historie, det jeg snakker om er forholdet mellom menn og kvinner generelt. Noen menn sliter slik Minesveiper forteller. Det er ofte menn som var litt sent ute med å interessere seg for jenter og som derfor ikke har forstått at kvinner  ikke nødvendigvis ønsker at gutter skal være så snille og pertentlige som mødre og tanter gir uttrykk for. Derfor bommer de.

Men de snille og sjenerte guttene er jo bare tema for ett avsnitt i innlegget, og det er jo heller ikke det vesentligste. Mitt poeng er at kvinner som finner at menn aldri vil binde seg stort sett velger bort menn som vil binde seg, og når de velges bort er det ikke nødvendigvis fordi de er sjenerte, men fordi disse kvinnene gjør det vanskelig for seg selv og stort sett bare involverer seg med menn som forholder seg til dem på den lette og uanstrengte måten som er naturlig når vi ikke har sterke følelser. 

Endret 13. september 2018 av Cuckold

[AnonymBruker]

Tulledebatt. Kvinner får ta de som er tilgjengelige og la de som vil feste og pule rundt styre på med sitt.

Anonymkode: 08ddc...ccc

[AnonymBruker]

24 minutter siden, RoH skrev:

Tja om det kan kalles forskning å bekrefte egne fordommer. Jeg mener forskning snarere handler om å avkrefte hypoteser. Pr.d.d. er det greit å forholde seg til SSB, til tross for de er temmelig selektive i sin informasjon. Her slås det fast at menn 76 kullet ligger opp mot 30%, kvinner 12%. Dette er en forskjell som er signifikant og ikke kan forklares med meonly eller fotball og potetegullforskning 

Nope - det var en hypotese fra min side, om noe som også kunne være et problem - om noen menn aktivt velger bort kvinner med barn, mens menn med barn er ekstra attraktive for kvinner - kobla med et faktisk forskningsfunn, hvor jeg selv sa at jeg vet ikke om det var riktig eller ei, for hele gruppen.

Selvsagt er det en sammensatt årsak bak de tallene. For det første - det er 5-10 % som oppgir at de ikke ønsker å få barn, noe høyere for menn, så la oss si opp mot 10 % går bort der. Da sitter vi igjen med en +/- 20 % menn som kanskje har lyst på barn?


Andelen barnløse er på en generasjon økt fra 9 til 15 prosent blant 45 år gamle kvinner og fra 14 til 25 prosent blant menn på samme alder. Det er langt flere enn de 5 til 10 prosentene som oppgir at de ikke ønsker å få barn. 

Så har vi 3-5 % homofile, hvor det fremdeles ikke er særlig utbredt å få barn, selv om noen gjør det. Ca 1,5 % er aseksuelle. Da har vi igjen 13,5 - 15, 5 %. 

Så er det nok noen menn som blir bevisst valgt bort, dessverre - men sånn har det jo alltid vært? Har alltid vært gamle ungkarer på bygda, de litt beskjedne, eller litt rare. Hvor mange har jeg ikke tall på, men ser ingen logisk grunn til at det skal ha økt noe voldsomt.

Dessuten, om en regner sammen frivillig barnløse, homofile og aseksuelle - så kommer en opp i ca samme prosenttall som antall menn uten barn for en generasjon siden. 

Så vi står da igjen med, at sannsynligvis kommer den største økningen pga endel menn selv utsetter det å få barn så lenge, at det plutselig er blitt for sent - for dem også. Dette er derimot ikke synsing, men er understøtte av flere undersøkelser og forskning - og det mener jeg ærlig talt er et folkehelseproblem, som det er på tida at bi begynner å snakke med de unge gutta våre om. 

Det er ikke bare kvinner som kan komme til å utsette å få barn så lenge at de ikke rekker å bli mødre - det samme skjer faktisk med gutta våre. En har fått det så godt, og har så mange muligheter i livet, at det som før i verden var det viktigste, blir sett på noe som kan vente - til siden en gang. 

– Av ulike grunner fører utsettelser til at flere ikke får barn uten at de egentlig har tatt den beslutningen. At jobben betyr mye, svarer både de med høy og lav utdannelse, og mange tenker seg at de skal jobbe veldig mye en stund, og så få barn, sier Lie.

Anonymkode: fc695...fd1