Ensom..

[AnonymBruker]

Jeg er kjempeheldig som har barna annenhver uke, og nå nylig har fått en ny kjæreste, etter brudd for noen år siden. 

Men, savner gode venner og jobber stadig for å bli kjent med nye. Er liksom ikke "god nok" til å bli en nær venn for noen, så er glad om noen bekjente overhode vil ta en kaffe med meg, men da må jeg ta initiativ. Når barna er hos faren og kjæresten er på jobb i flere uker er jeg mutters alene, har ingen å ringe til. Familie bor langt unna. Har rund dag til neste år men vet ikke hvem jeg skulle invitert, så reiser heller vekk da. 

Misunner de med rike sosiale liv som legger ut bilder av mange venner og reising på Instagram. Tenker de er heldige og at det aldri blir meg! 

Anonymkode: e2bd9...675

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er kjempeheldig som har barna annenhver uke, og nå nylig har fått en ny kjæreste, etter brudd for noen år siden. 

Men, savner gode venner og jobber stadig for å bli kjent med nye. Er liksom ikke "god nok" til å bli en nær venn for noen, så er glad om noen bekjente overhode vil ta en kaffe med meg, men da må jeg ta initiativ. Når barna er hos faren og kjæresten er på jobb i flere uker er jeg mutters alene, har ingen å ringe til. Familie bor langt unna. Har rund dag til neste år men vet ikke hvem jeg skulle invitert, så reiser heller vekk da. 

Misunner de med rike sosiale liv som legger ut bilder av mange venner og reising på Instagram. Tenker de er heldige og at det aldri blir meg! 

Anonymkode: e2bd9...675

Tar gjerne mot tips til hvordan en kan like å være alene. Jeg er egentlig sosialt anlagt og på de mest ensomme dagene snakker jeg nesten til meg selv *gæren*

Anonymkode: e2bd9...675

[AnonymBruker]

Kanskje du kunne funnet noen på KG?

https://forum.kvinneguiden.no/forum/13-finn-en-venn/

Anonymkode: d21a1...5d8

[AnonymBruker]

Har egentlig ikke noen tips til deg, men vil bare si at du ikke er alene  Jeg er gift og har 3 barn, men føler meg allikevel ensom. Jeg har ingen nære venninner. Vi som par har jo noen vi kan være sammen med, men det er kun som par. Ingen venninne jeg kan ta en kaffe med, eller som spør om jeg vil være med på noe. De gangene vi får til en kaffe eller lignende er det jeg som har tatt initiativ for n'te gang, og en eller annen endelig sier ja (skjer vel sånn ca hvert 5. år eller noe).Jeg har ingen som tenker på meg først når de skal ha med seg venninner på hyttetur, vil ha jentekveld, ta en kaffe osv... Men jeg har vel egentlig slått meg til ro med at jeg ikke er en "likandes" person, og derfor har det blitt slik. Blant annet på jobben får alle som har bursdag dekorert kontorene sine med ballonger, folk kommer innom og gratulerer, gjør noe "spik" på kontoret osv. I fjor fylte jeg rundt år på helg, da jeg kom på jobb på mandag, var det ikke en eneste en som sa "gratulerer med dagen som var", langt mindre hadde dekorert kontoret mitt med ballonger eller lignende. Og da kjenner jeg flere av de jeg jobber med såpass godt, at de visste godt at jeg hadde hatt bursdag... 

Anonymkode: 78aef...54d