Jeg spiser avhengig av følelser. Hjelp:(

[AnonymBruker]

Hei. Jeg har et usunt forhold til mat. Jeg spiser avhengig av hvordan jeg føler meg. I går slukte jeg en Haagen Dasz i løpet av 20 minutter fordi jeg var "lei meg". Jeg trøkte i meg 2 berlinerboller med vaniljekrem 1 time tidligere fordi jeg var "i godt humør". Det er som oftest glade følelser at jeg spiser, men..Jeg velger alltid usunne alternativer til tross for at jeg liker sunn mat og snacks som nøtter og dadler. Jeg er normalvektig/tynn for øyeblikket, men jeg er redd det kan gå i en gal retning og jeg ønsker å ta grep før det er for sent. Hva kan jeg gjøre?

Anonymkode: 50592...fbe

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen. Er også normalvektig, så tenker at det ikke er så farlig. Mitt triks er at vi handler alt vi trenger på kolonial.no, så jeg er aldri i matbutikken omtrent. Kjøper ikke inn usunne ting og har i huset. Så blir det hvertfall mindre spontane «måltider»..

Anonymkode: fc7b4...cee

[AnonymBruker]

Skal forsøke å være litt hobbypsykolog nå:P Enig i at man bør unngå å ha slikt i hus for å gjøre det mest mulig vanskelig for seg selv. Når det er sagt så er jo spørsmålet hvorfor du spiser når du opplever følelser. Hvordan har dine følelser blitt respondert på i barndommen?

Anonymkode: 40000...580

[AnonymBruker]

Jeg løser sånt ved å ha frukt og grønnsaker i hus, men ikke noe dritt. Et annet triks er å pusse tenner, fordi man har ikke lyst til å spise noe, da man har tannkrem smak i munnen. 

Anonymkode: 42934...a46

[AnonymBruker]

På 11.9.2018 den 10.58, AnonymBruker skrev:

Hei. Jeg har et usunt forhold til mat. Jeg spiser avhengig av hvordan jeg føler meg. I går slukte jeg en Haagen Dasz i løpet av 20 minutter fordi jeg var "lei meg". Jeg trøkte i meg 2 berlinerboller med vaniljekrem 1 time tidligere fordi jeg var "i godt humør". Det er som oftest glade følelser at jeg spiser, men..Jeg velger alltid usunne alternativer til tross for at jeg liker sunn mat og snacks som nøtter og dadler. Jeg er normalvektig/tynn for øyeblikket, men jeg er redd det kan gå i en gal retning og jeg ønsker å ta grep før det er for sent. Hva kan jeg gjøre?

Anonymkode: 50592...fbe

 

På 11.9.2018 den 19.00, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner meg igjen. Er også normalvektig, så tenker at det ikke er så farlig. Mitt triks er at vi handler alt vi trenger på kolonial.no, så jeg er aldri i matbutikken omtrent. Kjøper ikke inn usunne ting og har i huset. Så blir det hvertfall mindre spontane «måltider»..

Anonymkode: fc7b4...cee

Spiseforstyrrelse/spiseforstyrret adferd handler IKKE om vekt 

Anonymkode: 8d83b...908

[AnonymBruker]

På 14.9.2018 den 2.14, AnonymBruker skrev:

Skal forsøke å være litt hobbypsykolog nå:P Enig i at man bør unngå å ha slikt i hus for å gjøre det mest mulig vanskelig for seg selv. Når det er sagt så er jo spørsmålet hvorfor du spiser når du opplever følelser. Hvordan har dine følelser blitt respondert på i barndommen?

Anonymkode: 40000...580

Da burde jeg kaste alt som er enkelt å trøkke i seg.. nøtter, frukt, sjokolade.. ingenting frister så lite som å måtte smøre seg en brødskive eller tilberede mat.. 

Vet egentlig ikke hvorfor jeg gjør det. Foreldrene mine har aldri tabubelagt følelser, men ofte følte jeg at jeg aldri ble tatt på alvor, så jeg eksploderte ofte. Kranglet mye med mamma fordi hun var like eksplosiv som meg. 

Anonymkode: 50592...fbe

[AnonymBruker]

Jeg sliter også med spising. Men ikke pga følelser. Jeg har bare lyst på mat hele tiden. Tenker på mat hele tiden. Stress. 

Slanket vekk 20 kg. Fremdeles lyst på mat hele tiden. Redd for å bli tykk igjen. Skikkelig spise forstyrrelser elns. 

Anonymkode: ba228...af2

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Da burde jeg kaste alt som er enkelt å trøkke i seg.. nøtter, frukt, sjokolade.. ingenting frister så lite som å måtte smøre seg en brødskive eller tilberede mat.. 

Vet egentlig ikke hvorfor jeg gjør det. Foreldrene mine har aldri tabubelagt følelser, men ofte følte jeg at jeg aldri ble tatt på alvor, så jeg eksploderte ofte. Kranglet mye med mamma fordi hun var like eksplosiv som meg. 

Anonymkode: 50592...fbe

Om du føler du ikke ble tatt på alvor, og det som voksen ikke er like akseptabelt å bli veldig sint, så kanskje det er noe slikt du døyver? Et lært forbud å uttrykke veldig sterke følelser? (og ikke nødvendigvis bare sinne) Men som noen som ventet aaaalt for lenge med å be om hjelp(for noe annet riktignok); snakk med legen om det er mulig å få henvisning til psykolog, oppsøk et lavterskeltilbud(mange større kommuner har slike)

Anonymkode: 40000...580