.

[DelvisPresley]

.

Mest lufting av tanker dette her..

Hører om så mange fedre som forlater barna sine og ikke vil ha kontakt, og jeg tenker så urettferdig det er at jeg ikke får den sjansen. Ville blitt en så bra pappa, som alltid ville vært der for dem, selv om jeg ikke er den som kan lære dem om alt mulig.

Endret 30. oktober 2019 av ...

[Prøver18]

Det er ganske tøft da! men det finnes noen for alle! mange som '' ikke har det på stell ''. Men jeg tenker helt ærlig talt at hvor jævla viktig er det? viktigste er å være glad for barnet og gi det omsorg og glede, + gode grenser. ikke om å gjøre å ha bra jobb, bil, eie alt mulig, ++++. så lenge du har råd til månedlige kostnader, så er jo det bra nok!

[AnonymBruker]

Det er en fin drøm å ha!

Du er fremdeles veldig ung, og ting kan plutselig falle på plass for deg🙂

Anonymkode: 0070f...d23

[AnonymBruker]

Du trenger å få opp selvtilliten din og jobbe med selvbilde. Begynne tenke at du er bra nok. Si det til deg selv i speilet hver dag, da er du på vei.

Så må du prøve å få ordnet utdannelsen din.

Så er siste steg; begynne å date. Opprett en profil på nettdating sider eller skaff en hobby. Møt noen damer. Vær seriøs, åpen, interessert og hyggelig, ikke gi opp om du får avslag, selv om det er tøft. Så er mye gjort. Jeg tror det finnes en for alle, også deg. Ha tro på det selv 😊 Så plutselig en dag, står du på sykehuset med en kone som føder og skal snart se ditt første barn.

Lykke til.

Anonymkode: 65a34...9dd

[AnonymBruker]

❤️ Håper og tror du møter ei kjempebra dame som vil det samme som deg. Du virker reflektert og som en fin fyr - er sikker på det finnes noen for deg. Ønsker deg lykke til! 😊

Anonymkode: 95bdb...8cd

[DelvisPresley]

.

 

Endret 30. oktober 2019 av ...

[AnonymBruker]

Det høres ut som om du er den mannlige utgaven av meg. Utenom at jeg er ett år yngre, nyutdannet og har fått fast jobb kunne jeg ha skrevet omtrent nøyaktig samme innlegget. Kjenner veldig på at noen ikke er single mer enn to uker av gangen før de har funnet en ny person de opplever gjensidig forelskelse med, mens jeg har vært forelsket sånn ca en og en halv gang i livet, og det var ikke gjensidig. Jeg er utrolig misunnelig på folk som forelsker seg lett! Nå begynner jeg nesten å gi opp tanken på at jeg skal møte den store kjærligheten, og sliter med å se for meg veien videre. Satse på barn alene, vente videre på den store kjærligheten eller lete etter et ok forhold selv om den overstrømmende, altoppslukende kjærligheten kanskje ikke er til stede? Føler at både å vente og å slå meg til ro med et ok forhold er skummelt, siden det faktisk er en utløpsdato på graviditetmulighetene og et bare ok forhold ikke helt har vært det jeg ser for meg. Sjansen for samlivsbrudd er vel gjerne også større. Mannen må nesten også være inneforstått med følelsene mine rundt det, noe annet hadde ikke vært riktig mot ham. Og finnes det en mann som er villig til å være i et slikt forhold? Jeg aner ikke. Har bestemt meg for å gi det til neste sommer i første omgang, og har jeg ikke møtt noen til dess tror jeg at jeg kommer til å undersøke mer om mulighetene til å få barn alene. 

Beklager at jeg ikke har gode råd til deg, men du er i hvert fall ikke alene om disse erfaringene og tankene. Håper det ordner seg for deg og at du får alt du ønsker deg!

Anonymkode: 6b7ac...51c