Jump to content
Sign in to follow this  
Revefrua

Revefruas Dagbok

Recommended Posts

Revefrua
Posted (edited)

17.mai ble en strålende feiring, og vi koste oss masse alle sammen! Vi var ikke i leiligheten hos meg og samboer, vi fikk nemlig låne huset til mine foreldre som var bortreist. Enn så glad jeg er i leiligheten kjenner jeg på at vi må flytte inn i enebolig en dag. Det er jo så mye enklere å få samlet mange på et større område, naturlig nok. Også er det stor stas og god stemning med hage. 

Nå er det bare finpuss igjen på masteroppgaven, og jeg kikket tilbake på versjonen jeg hadde i februar. Jeg blir altså fremdeles dårlig av å lese den oppgaven jeg hadde da, selv om alt har rettet seg opp nå. Jeg kan ikke riktig skjønne at jeg har klart å karre meg opp igjen, og orket å rette opp i alt sammen. Jeg har skrevet og skrevet og skrevet, og deretter revidert den opp og i mente. Jeg tror det er ganske godt at man ikke kjenner til hvor mye arbeid det er før man starter å rette opp, da er jeg bombesikker på at jeg hadde kastet hele oppgaven ut av vinduet som var min opprinnelige plan i februar 😂

Jeg har hatt utrolig mye å tenke på den siste tiden, som jeg ikke har delt her på dagboken. Nå kjenner jeg at jeg trenger å få utløp for tankene mine. Jeg og samboer har lenge snakket om å få barn, så når han fikk seg ny jobb og jeg hadde kommet meg opp fra hullet jeg hadde gravd meg ned i etter masterkrasjen, så gikk ting fremover for oss. Vi begynte å se at mulighetene for å begynne prøvingen lå til rette for oss. Dermed begynte vi tidligere enn planlagt, i den tro om at det ikke ville sitte en spire på første forsøk. Men jaggu kom ikke den spiren allikevel, og den 1.april testet jeg positivt. Vi skulle få en liten baby i desember. Det var en stor lykke, og vi kunne ikke tro at vi hadde vært så heldige. Ukene gikk og vi begynte å glede oss. Vi så for oss alle de hyggelige senarioene ved å dele det med familie og venner. Ikke minst ville det bli utrolig koselig med en liten julebaby. Så kom jeg til uke 10, og gledet meg over at jeg nærmet meg de magiske 12 ukene som skulle gjøre situasjonen sikrere. Jeg stod opp og gikk på badet og møtte synet av blod. Flere tanker surret rundt i hodet mitt. Kunne det være en spontanabort? Det kan jo være normalt å blø litt i et svangerskap? Jeg forsøkte å ta det rolig og tenke rasjonelt. Dersom det var en spontanabort, så var ikke barnet levedyktig og da måtte det gå som det gikk. Likevel hadde jeg et lite håp om at det bare var en ufarlig blødning. Jeg bestilte legetime, og før jeg rakk å komme dit hadde jeg blødd mye. Jeg forberedte meg på dårlige nyheter fra legen. Sjokket ble stort da han sa han ikke så noe på skjermen under ultralyden. Han så bare grums. Dermed konstaterte han MA. Jeg bestemte meg for å jobbe meg rasjonelt igjennom aborten. Heller nå enn f.eks måned syv, åtte, ni... men det ble tyngre enn jeg trodde. Nå er det to uker siden aborten, og jeg kjenner at jeg har fått jobbet meg igjennom den. Det var en vond opplevelse, men vi satser på at neste spire sitter ❤️ 

Edited by Revefrua

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

Revefrua
Posted (edited)

Hadde svært vonde magesmerter mandagskveld, og ble bekymret for at det hadde noe med aborten å gjøre. Dermed ble det en tur på legevakten for å finne ut hva som var problemet. Jeg fikk time hos gynekolog dagen etter. Etter den timen ble jeg innlagt da de fant ut at graviditeten hadde foregått i venstre eggleder. Det hadde blitt en infeksjon, så egglederen måtte fjernes. Det ble så mye på en gang, og så mange spørsmål som surret rundt i hodet mitt etter den beskjeden. Heldigvis fikk jeg god informasjon, og beskjed om at det ikke ville være noe problem å få barn i fremtiden. 

Nå sitter jeg hjemme og er nyoperert og øm. Babyplanene er satt på vent etter samtale og rådgiving med lege. Dette har vært et tungt år, og jeg håper jeg har tatt min støyt og at det vil gå lettere framover. Nå trenger jeg snart å få ferie og lette på arbeidsmengden fra skole og jobb. 

Edited by Revefrua

Share this post


Link to post
Share on other sites
Revefrua

Masteroppgaven er levert inn, og jeg kan nesten ikke tro at det er sant. Oppgaven jeg har jobbet så lenge med er over, og jeg kan bruke tiden min på alt annet. Det føles helt merkelig og herlig på engang. For en lærerik opplevelse, men jeg er glad den er over. Nå er det bare å krysse fingrene for ønsket resultat. Likevel får jeg være fornøyd så lenge jeg står, for denne oppgaven holdt jo på å gå rett ut av vinduet et øyeblikk. Jeg er glad jeg fullførte, ellers hadde denne tiden vært kjip og vond nå. Spesielt etter å ha gjennomgått en exu. 

Det er så kjedelig å tenke på at det ble utfallet av å ønske seg og forsøke på familieforøkelse. Operasjon, smerter og prøvenekt. Håper jeg kommer meg så fort som mulig. 

Men tilbake til mer positive saker. Jeg har fått meg 100% jobb, og gleder meg så mye til å starte opp til høsten. Opplever det som en kjempefin arbeidsplass, og gleder meg til å han en jobb hvor jeg er tilstede mer en et par ganger i uka. 

Nå skal jeg slappe av og nyte alt som går bra i livet, hvilket er mange ting. Så er jeg klar for å ta fatt på neste uke 😍

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Svar på dette emnet

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Vi setter stor pris på at du deltar i debatten. Unngå personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Husk at du selv er ansvarlig for alt du skriver på nett. Takk for at du bidrar! Her finner du reglene.

Sign in to follow this  

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...