Nerver før løp - hjelp!

[AnonymBruker]

Jeg har meldt meg på mitt første skikkelige løp, halvmaraton om fire uker. Har gått fra ganske utrent til god form på under ett år, og har trent relativt regelmessig på denne tiden. Lengste jeg har løpt er 17 km, men tror nok det skal gå greit å løpe 21.

Problemet er at jeg legger så stort press på meg selv! Den magiske grensen er å klare det under 2 timer, men med et trøblete kne så har jeg ikke hatt så mange økter so jeg ville og formen er ikke helt der jeg vil den skal være. Løping er blitt et ork, og jeg kjenner allerede nervene på kroppen. 

Dere erfarne konkurransemennesker - hva kan jeg som nybegynner gjøre for å roe nervene og klare å ha det gøy? Jeg gjør jo bare dette for meg selv, ingen som kommer til å bry seg noe om tiden min, så skjønner ikke hvorfor jeg er så stressa.

Anonymkode: 9810f...df6

[AnonymBruker]

Første gang man løper halvmaraton anbefales det på det sterkeste at det eneste målet man har er å fullføre løpet. Det kan skje mye uforutsett, og spesielt på grunn av nerver. Jeg greide ikke spise den dagen jeg skulle løpe og jeg hadde skikkelig diare fordi jeg var så nervøs. I tillegg var det så mange mennesker at jeg måtte løpe i sikksakk hele veien som gjorde at distansen ble sånn 2,6 mil i stedet for 2,1. I tillegg begynte jeg alt for hardt som gjorde at jeg var kjørt etter 12 km. 

Så ikke ha så store forventninger, da blir du fort skuffet. Om du får en grei tid er det en bonus. 

Anonymkode: 42574...375

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Første gang man løper halvmaraton anbefales det på det sterkeste at det eneste målet man har er å fullføre løpet. Det kan skje mye uforutsett, og spesielt på grunn av nerver. Jeg greide ikke spise den dagen jeg skulle løpe og jeg hadde skikkelig diare fordi jeg var så nervøs. I tillegg var det så mange mennesker at jeg måtte løpe i sikksakk hele veien som gjorde at distansen ble sånn 2,6 mil i stedet for 2,1. I tillegg begynte jeg alt for hardt som gjorde at jeg var kjørt etter 12 km. 

Så ikke ha så store forventninger, da blir du fort skuffet. Om du får en grei tid er det en bonus. 

Anonymkode: 42574...375

Men starter man ikke puljevis så man vet at de andre man løper med også er i 2 timers sjiktet, si? Da har det jo ikke noe for seg å løpe forbi dem. 

Jeg har forventninger etter form. Selv om det er mitt første løp, så skjønner jeg ikke at jeg skal ha lavere forventninger enn det jeg vet jeg er i stand til. 

Anonymkode: 9810f...df6

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Men starter man ikke puljevis så man vet at de andre man løper med også er i 2 timers sjiktet, si? Da har det jo ikke noe for seg å løpe forbi dem. 

Jeg har forventninger etter form. Selv om det er mitt første løp, så skjønner jeg ikke at jeg skal ha lavere forventninger enn det jeg vet jeg er i stand til. 

Anonymkode: 9810f...df6

Mange løp har paceholders i puljer ja, men disse løper i samme tempo fra start til slutt. Man bør starte i et roligere tempo og øke tempoet. 

Saken er at å løpe når man trener er noe helt annet enn faktisk løp. Du vil skjønne hva jeg mener når du løper. Men det beste du kan gjøre for deg selv er å ikke forvente annet enn at du håper du vil fullføre og være glad om du får en god tid. I ditt neste løp når du har prøvd det så er det bedre å sette mål for seg selv. Du gjør lurt i å lytte til dette rådet. Det er også hva andre erfarne løpere anbefaler.

Lykke til med løpet.

Anonymkode: 42574...375

[AnonymBruker]

Mitt beste råd er å følge rådet om å åpne rolig. 21 km er langt, man har en tendens til å løpe over evne i starten på løp, og da blir 21 km enda lengre  

Ofte løper fartsholderne jevnt, men det skader ikke å snakke med dem. Noen legger også inn en rolig åpning, fordi man vet det er mye folk i starten, og øker etterhvert. Det får du bare vite hvis du spør  

Lykke til! Nyt liv og røre og folk, ikke bli stresset om det blir mye folk og vanskelig å løpe i det tempoet du har tenkt i starten, det løser seg tilslutt, og da er det dumt å ha brukt mye energi på å stresse og løpe sikksakk i begynnelsen. Og selv om folk starter i puljer etter forventet sluttid, kan folk ha over- og undervurdert egne evner, det blir mye køløping i begynnelsen osv. osv. Noen vil f.eks. også ha en negativ splitt, altså åpne sakte, øke inn, og dermed vil farten de løper i ikke bli likt, selv om resultatet til slutt kanskje blir det. 

Anonymkode: d3bfb...b6f

[AnonymBruker]

Takk for råd! Negativ splitt har alltid fungert for meg for å få de beste tidene, så jeg tror jeg skal prøve å holde igjen så mye som mulig i starten. Jeg løp et 5 km løp for mange år siden uten å ha noen ambisjoner, var bare med sammen med jobben, så begynte ganske langt bak. Likevel endte jeg med å ta forbi alle hordene og komme på en 3. plass (jentebølgen, så ikke seriøse løpere), så jeg vet at massene løser seg opp etter hvert.

Anonymkode: 9810f...df6

[AnonymBruker]

Immodium comp. 😛

Anonymkode: 92329...b48

[AnonymBruker]

Åpne rolig. Og det betyr å åpne så rolig at man føler seg dum i starten. Folk flest på ditt (og mitt) nivå freser avgårde i et tempo de ikke har prøvd på trening, puster som bikkjer i hetebølge og senker og stabiliserer tempoet etter 5-15 minutter. Da har det satt seg mye syre i bena som man kanskje ikke kjenner pga adrenalin, men som gjør at man blir en av de som går, halter og løper om hverandre siste kilometerne. Som nybegynner har du alt å vinne på å holde igjen i starten. Er løypa flat, kan du bruke pace eller snittfart som rettesnor. Du skal ha 5:43 min per km. Da kan du med fordel sørge for å løpe første km med rundt 6:10, andre km på 6:00, tredje på 5:50 og så stabilisere på 5:43ish. Og så øke og la det stå til uten å se på klokka med 3-5 km igjen. Er du i form til å løpe under 2 timer så løper du under 2 timer med den oppskriften 😀

Lykke til!

Anonymkode: 61cdd...832