Han er en perfekt match for meg, men jeg er ikke forelsket

[AnonymBruker]

Jeg har truffet en fyr som er helt herlig personlighetvis, han gjør alt for meg, alt han kan for at jeg skal falle for han. Vi har samme yrke og bachelor utdannet, han har fast jobb, livet på stell, utrolig snill, søt og herlig. Men jeg er ikke forelsket. Han har sagt han vil vente på meg, gjøre alt han kan for at jeg skal like han sånn. Hvorfor faller jeg ikke for han? Utseendemessig er han helt grei, jeg syntes han er søt, ikke spesielt kjekk, litt lubben, men han ser så snill og søt ut. Istede er jeg håpløst forelsket i en fyr som viser meg oppmerksomhet kun på hans prinsipper, ikke fast jobb, ikke utdanning, men utrolig kjekk, tatoveringer overalt, sjarmerende på en bad boy måte, men behandler meg egentlig litt dårlig og har en tendens til å dra selvtilliten min litt ned selvom jeg vet han bare kødder hele tiden... Hvorfor kan jeg ikke falle for den søte, snille fyren som behandler meg som en dronning?

Anonymkode: 28a66...496

[AnonymBruker]

Du er forelsket i en annen mann. Høres ut som du er emosjonelt utilgjengelig. Det du må gjøre er å komme deg over mannen som du er forelsket i, og det kan for mange ta en del måneder. Om du ser for deg et forhold med nr 1 og du er tiltrukket av han (som er en viktig faktor) så er sjansene der at følelsene kan komme med tid og stunder. Og bare for at det er sagt så kan tiltrekning også komme etterhvert. Da jeg først møtte mannen min så var jeg ikke tiltrukket av han i det hele tatt og kunne ALDRI se for meg et forhold med han. Vi var sammen som venner i noen måneder og jeg falt for han litt etter litt. 

Forelskelse er egentlig ikke noe hokus-pokus. 

Denne summerer det opp ganske greit:

https://curiosity.com/topics/the-11-factors-involved-in-falling-in-love-according-to-a-psychologist-curiosity/

Anonymkode: b8343...bf5

[CamillaCollett]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har truffet en fyr som er helt herlig personlighetvis, han gjør alt for meg, alt han kan for at jeg skal falle for han. Vi har samme yrke og bachelor utdannet, han har fast jobb, livet på stell, utrolig snill, søt og herlig. Men jeg er ikke forelsket. Han har sagt han vil vente på meg, gjøre alt han kan for at jeg skal like han sånn. Hvorfor faller jeg ikke for han? Utseendemessig er han helt grei, jeg syntes han er søt, ikke spesielt kjekk, litt lubben, men han ser så snill og søt ut. Istede er jeg håpløst forelsket i en fyr som viser meg oppmerksomhet kun på hans prinsipper, ikke fast jobb, ikke utdanning, men utrolig kjekk, tatoveringer overalt, sjarmerende på en bad boy måte, men behandler meg egentlig litt dårlig og har en tendens til å dra selvtilliten min litt ned selvom jeg vet han bare kødder hele tiden... Hvorfor kan jeg ikke falle for den søte, snille fyren som behandler meg som en dronning?

Anonymkode: 28a66...496

Jeg synes ikke det høres det minste rart ut at du ikke blir betatt. Fyren høres strålende ut (som venn), men han ligger jo for føttene dine. Han overtilpasser seg situasjonen.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har truffet en fyr som er helt herlig personlighetvis, han gjør alt for meg, alt han kan for at jeg skal falle for han. Vi har samme yrke og bachelor utdannet, han har fast jobb, livet på stell, utrolig snill, søt og herlig. Men jeg er ikke forelsket. Han har sagt han vil vente på meg, gjøre alt han kan for at jeg skal like han sånn. Hvorfor faller jeg ikke for han? Utseendemessig er han helt grei, jeg syntes han er søt, ikke spesielt kjekk, litt lubben, men han ser så snill og søt ut. Istede er jeg håpløst forelsket i en fyr som viser meg oppmerksomhet kun på hans prinsipper, ikke fast jobb, ikke utdanning, men utrolig kjekk, tatoveringer overalt, sjarmerende på en bad boy måte, men behandler meg egentlig litt dårlig og har en tendens til å dra selvtilliten min litt ned selvom jeg vet han bare kødder hele tiden... Hvorfor kan jeg ikke falle for den søte, snille fyren som behandler meg som en dronning?

Anonymkode: 28a66...496

Du bekrefter så jævla mye klisjeer. Du er forelsket i han som behandler deg dårlig. Kvinner er enkle. De faller for han som behandler de dårlig. Mens han som er snill sånn egentlig får ingen interesse. 

Derfor tør jeg aldri gå for de jeg er betatt av. Fordi jeg tenker at de har noe ved seg som får alle interesserte.. Og at det egentlig ikke er mulig å forelske seg fornuftig. Jævla kjedelig egentlig..at det er så enkelt. Jeg blir lei meg så fort jeg forelsker meg. 

Anonymkode: 64e9c...fba

[AnonymBruker]

Bump

Anonymkode: 28a66...496

[AnonymBruker]

Du må titte på hvilket forhold du har til faren din.

Anonymkode: ebdd5...dda

[AnonymBruker]

Da jeg traff min mann (A), var jeg sammen med en sånn bad boy (B). Og jeg syntes A var en hyggelig type, men ikke min type for  si det sånn, han gikk rett i vennefella (jeg var jo faktisk opptatt da). 1 mnd senere var jeg dumpet av B, den utro drittsekken, og søkte en uforpliktende rebound og litt bekreftelse hos A. 

Rotet litt med ham, han var akkurat så snill og god som jeg trengte, og fikk selvtilliten min opp av grøfta. Etter noen uker satt vi og så en film, og så fikk jeg en sånn seriøs åpenbaring. A ville kunne gjøre meg lykkelig resten av livet, han var jo egentlig drømmemannen med stor D! 😍 

Han ticket nemlig alle boksene for min perfekte partner, vi delte verdier, fremtidsønsker, han hadde alle egenskapene jeg så etter unntatt to: han var ikke utseendemessig idealet mitt, og han behandlet meg ikke som søppel. 😂 

Heldigvis lyttet jeg til fornuften, og satset på A. Og det som i utgangspunktet nesten var en rasjonell vurdering, er femten år etter en nydelig kjærlighetshistorie, vi er gift, har barn, jeg lever drømmelivet mitt, og jeg blir mer og mer forelsket i ham for hver dag som går. 😍❤️ Nå synes jeg han er dritkjekk, han kler å bli eldre, og mitt syn på ham preges av at jeg vet hvilken nydelig person han er. ❤️

Å satse på ham, selv om lidenskapen ikke var der i begynnelsen, er det beste jeg har gjort. Helt overbevist om at livet mitt ville sugd om jeg hadde fortsatt i samme destruktive spor og endt opp med en av de akk så kjekke bad boysene. 

Anonymkode: 6df03...414

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Da jeg traff min mann (A), var jeg sammen med en sånn bad boy (B). Og jeg syntes A var en hyggelig type, men ikke min type for  si det sånn, han gikk rett i vennefella (jeg var jo faktisk opptatt da). 1 mnd senere var jeg dumpet av B, den utro drittsekken, og søkte en uforpliktende rebound og litt bekreftelse hos A. 

Rotet litt med ham, han var akkurat så snill og god som jeg trengte, og fikk selvtilliten min opp av grøfta. Etter noen uker satt vi og så en film, og så fikk jeg en sånn seriøs åpenbaring. A ville kunne gjøre meg lykkelig resten av livet, han var jo egentlig drømmemannen med stor D! 😍 

Han ticket nemlig alle boksene for min perfekte partner, vi delte verdier, fremtidsønsker, han hadde alle egenskapene jeg så etter unntatt to: han var ikke utseendemessig idealet mitt, og han behandlet meg ikke som søppel. 😂 

Heldigvis lyttet jeg til fornuften, og satset på A. Og det som i utgangspunktet nesten var en rasjonell vurdering, er femten år etter en nydelig kjærlighetshistorie, vi er gift, har barn, jeg lever drømmelivet mitt, og jeg blir mer og mer forelsket i ham for hver dag som går. 😍❤️ Nå synes jeg han er dritkjekk, han kler å bli eldre, og mitt syn på ham preges av at jeg vet hvilken nydelig person han er. ❤️

Å satse på ham, selv om lidenskapen ikke var der i begynnelsen, er det beste jeg har gjort. Helt overbevist om at livet mitt ville sugd om jeg hadde fortsatt i samme destruktive spor og endt opp med en av de akk så kjekke bad boysene. 

Anonymkode: 6df03...414

Åh dette made my day!!! Står i startgropen i samme type setting!! Nettopp fått åpenbaringen men stritter imot haha!!!

Anonymkode: 35972...7d5

[AnonymBruker]

En venninne av meg var omtrent i samme situasjon. Vi fikk faktisk ikke treffe fyren, for jeg tror nesten hun skammet seg litt over ham i starten. "Han er ikke en slik jeg pleier å falle for, men han er utrolig snill", var det vi fikk vite. 

Hun lot det likevel få modne og vokse, og for noen år siden feiret vi bryllup. Kjærlighetsbryllup! 

Han er en fantastisk fin fyr, som vi andre også har falt for. I sammenligning med dem hun pleide å falle for er han i en langt høyere klasse. En flott ektemann, og en flott far! En alle liker og respekterer. 

Kjærlighet kan ikke tvinges frem, men av og til tror jeg man må bestemme seg for å la det vokse frem. Åpne opp for det. Velge å la gode kvaliteter veie tyngre enn umiddelbar tiltrekning. For på sikt er definitivt gode kvaliteter viktigere. 

Selv valgte jeg ikke like klokt, jeg valgte den umiddelbare tiltrekning, og det er ikke noe tvil om hvem av oss som har det beste og antagelig varige ekteskapet. Hvem av oss som har det best, og som nå har de beste følelsene for sin ektemann. Det er ikke meg! 

Anonymkode: 03def...c31

[AnonymBruker]

Herregud, hvorfor denne invasjonen av debattanter som skal skryte av arrangerte ekteskap?

Musliminvasjon på KG?

Anonymkode: 9a150...5f7