Sovebaby - tilfeldigheter eller flinke foreldre?

[Mopsi]

Begge mine er/var sovebabyer om nettene.. Jeg tror at å ha et avslappende forhold til babyens behov spiller en stor rolle.. Etter et par mnd inn i babyens behov og rutiner, så hadde vi et fast tidspunkt der vi skulle være i soverommet uansett om de var trøtte eller ei på kvelden.. 

Om det har noe å si så ammer/ammet jeg begge i søvn.. Den eldste frem til 22 mnd og den yngste ammer fortsatt (14 mnd)..

Knapt endringer ved de såkalte wonder weeks.. Det har så klart vært noen håpløse kvelder, men aldri vart lenger enn 2-3 kvelder..

Endret 20. august 2018 av Mopsi
Skrivefeil:)

[Ruthven]

Helt klart tilfeldig. Ei jeg kjenner har tvillinger: en rolig sovebaby og en med lakenskrekk (de er vel 12 nå og er fremdeles forskjellig). Trøstet meg veldig med det da eldste viste seg å ikke sove stort. Hun er 10 nå og sovner ikke lett, hun måtte slutte å sove på dagen lenge før hun ble to. Mellomste sov og sov, kunne sove 3-5 timer på dagen i bhg og fremdeles være trøtt klokken 19. Slukner lett nå og. Yngste sover godt på natta, men sover ikke så mye på dagen. Så tre helt forskjellige barn her.

 

 

[Hactar]

Man kan sikkert rote til en babys søvnmønster med å stresse dem opp og være helt blåst med tanke på rutiner, men man får ikke en urolig baby til å sove bare ved å være rolig selv, ha kveldsrutiner, bære i sjal og ha dempet belysning om kvelden, altså. Er ikke som om vi synes det er så rasende festlig å bære rundt på en hylende baby store deler av døgnet at vi ikke tar oss bryet med å prøve alt det opplagte, liksom.

På den positive siden, skrek våre fra seg som spedbarn, så trass har vi sett lite til. Men det er sikkert min fortjeneste, det da. Siden jeg aldri klikker i vinkel på butikken og sånn selv, klarer ungene å regulere følelsene sine også.

 

 

Endret 21. august 2018 av Hactar

[Vera Vinge]

Jeg svarer som andre her, at jeg tror det er en blanding, men mer tilfeldigheter enn foreldres innsats, hvertfall i babytiden. Mine tre barn har vært ganske ulike de første levemånedene. Første sov lite og svært avbrutt og hadde mye problemer med magen, men han sov mye bra etter at kolikken ga seg, bortsett fra ved sykdom.

Nr to hadde ingen fysiske plager og sov som bare det de første månedene. Men med ham slet vi mye mer mer søvnen over tid, faktisk helt til han var fire år var han våken så å si hver natt. Teorien min på det var at det begynte med mye sykdom og langvarig hoste i etterkant hver gang, noe som ga dårlig søvn og vi lot ham sove mye hos oss i slike perioder. Noe som igjen ga dårlige vaner som fortsatte etter at han sluttet å være så ofte syk, men da orket vi ikke å gjøre noe drastisk med det. Heldigvis sluttet han å komme inn til oss da vi fikk en ny baby i senga... Og minstemann sov nesten like dårlig som eldstemann de første ukene, men mye bedre etter at vi klippet tungen det og luftslukingen og magesmertene forsvant. Spent på å se fortsettelsen, men er ikke veldig godt vant med sovende barn... 

Og vi foreldre er rolige, vi har kveldsrutiner og alt det der, men det er ikke sånn at det alene alltid gjør susen. 

[Tanuki]

Hadde sovebaby, tror jeg? I hverfall om jeg sammenligner med babiene til andre i min omgangskrets. Han sov reglemessig fra han var nyfødt omtrent, alltid blid, lett å få til å sove, uten at vi stresset med rutiner, lot det komme naturlig. mener å huske at han sov natten igjennom fra han var ca. 8-9mnd. han har alltid vært glad i å sove. 

[AnonymBruker]

Noen foreldre tenker at det ikke er vits i å tenke på barnas søvnbehov i starten. Vet samboer tenkte at ungen sover jo uansett om vi farter litt rundt. Så jeg satte ned foten tidlig om at vi ikke farter rundt etter kl 18, da må en av oss legge junior. Han merket fort forskjellen på junior om hn sovnet kl 19 og da den ikke gjorde det. Tilslutt så sa jeg at siden jeg tar nattevåk og alt dagen etter bestemmer jeg at leggetiden er mellom 18 og 19. Jeg har også mest erfaring med barn, noe han har veldig lite av. 

Anonymkode: 59d80...8cc

[AnonymBruker]

Det er nok mye styrt av medfødt temperament, og om babyen har noen fysiske plager. En baby som er rolig og sover mye, og som har rolige og avballanserte foreldre, kan jo ha arvet lynnet og sovehjertet fra dem. Selvsagt kan foreldre som stresser veldig eller ikke responderer sensitivt på behovene til den babyen de har fått, få en mer urolig baby. Men som regel er ikke babyen urolig fordi foreldrene ikke er flinke. Det ser man jo også på at det er mange som har hatt både urolig baby og sovebaby.

Vi har en "sovebaby", og jeg antar hun ligner en del på mannen min. Han er en robust type, mens jeg hadde kollikk og reagerte på det meste som baby og barn. I tillegg gikk fødselen lett, ammingen har vært uproblematisk og hun har ingen plager eller sykdommer. Hun er lett å ta vare på for oss uerfarne førstegangsforeldre, så vi har flaks der, selv om jeg tror hun har det veldig trygt og godt hos oss også.

Anonymkode: d4ea8...bba

[AnonymBruker]

Vi har en trøtt type som ikke klarer å finne søvnen selv. Han sover veldig godt og mye om han får hjelp til å sovne på nøyaktig riktig tidspunkt, men utfordringen er at de tidspunktene ser ut til å variere med dagsformen.. Og på dagtid sover han egentlig bare på noen.. De som sier at man skal sove når babyen sover, de kan umulig ha hatt barn tenker egentlig jeg 🙈

Anonymkode: f414f...ec7

[AnonymBruker]

Tror det er tilfeldig for jeg har en som er 50/50. Sover kjempegodt og lenge om natten, men på dagtid må han bysse, rugges og stimuleres til søvn og våkner etter 30 min.

Anonymkode: 80cd0...30d

[BlendaSensitive]

Har en av hver.

Men den eldste så var vi unge og usikre, og dessverre ledet av Anna Wahlgren sin bok om barn, der hun bl.a foreslår skrikemetoden... Jeg tror, uten å vite, at dette skapte usikkert barn som ikke er trygg i senga. Men vanskelig å vite da barnet har ADD/ADHD problematik, flere tunge allergier og andre plager, siden babyalder, osv. Hva kommer først av høna og egget liksom.

Barn nummer to var vi på en helt annen måte samstemte (og vi selv trygge!!) og la ufattelig med tid på at barnet skulle være glad og fortrolig i senga og ved soverutiner. Dette barnet var svært vanskelig å sove på dagtid, men sove i senga var ingen problem. Vi jobbet aktivt med å gjøre barnet trygt. Idag er barnet 6 år, sover lenge på morgenen, sover av seg selv i senga siden 2,5-3 års alder. Og våkner aldri og aldri kommet inn i vår seng. 

Vi gjorde sånn:

I begynnelsen ammet og la hen. Så ammet jeg, og pappa la barnet, holdt først i fanget, for så gradvis etter som tryggheten kom legge barnet ned, holde hand på kroppen og vugge lett, så bare holde hen, så sitte ved siden av, så stå ved siden av sengen og på slutten stå utenfor døren og bare prate "ja vi er her og passer på deg".

----

Faste rutiner hadde vi med begge to. Mat (middag sent fordi barna sov bedre med middag enn lett kveldsmåltid), så tannpuss/stell, så leser den ene litt og den andre synger litt. Er bare en hjemme så får barnet velge bok eller synge.

 

Viktig: Legge barnet i tid!! Altfor ofte har jeg møtt foreldre som tror at det er lettere å legge barn sent, men sånn er det ikke. Man får bare kronisk trøtt barn med alt det medfølger. Mange blir forbauset av at vårt barn fortsatt sover 11-12 timer, men vi vet at sover hen mindre så er det bare enda vanskeligere å sove på kvelden.

Synes det er så merkelig med 4-5-6 åringer som ringer på døren klokken 19.30 og vil leke... Barna der er konstant hyper, skriker og bråker og foreldrene lurer på hvorfor....

 

https://nhi.no/familie/barn/nar-skal-barnet-legge-seg/

 

[AnonymBruker]

Vi har vel det man kan kalle en sovebaby. Fra babyen var 2 måneder så har hen sovet 11 timer i strekk om natta. Legger hen i nattpose i egen seng ca kl 21, og hen våkner opp mellom kl 7-8 på morgenen. Fra hen var nyfødt har innsovingen vært enkel, men frem til 2 måneder måtte jeg gjerne opp en eller to ganger for å amme. Kan ikke si at vi som foreldre gjør noe spesielt. Det er i alle fall helt tilfeldig at dette har blitt vår rutine, og det er nok tilfeldig at dette har fungert såpass bra helt siden nyfødtstadiet. 

Anonymkode: b595e...652

[AnonymBruker]

Vet ikke hva det er, jeg. Men vi har 3 barn som alle har sovet i egen seng på eget rom fra de var mellom 3 og 6 måneder gamle. Aldri hatt nattevåk eller barn i senga om natta. Kun mens jeg fortsatt ammet at de kunne bli liggende litt etter at vi var ferdige med ammingen. Vi har vært helt avslappet i forhold til dette, og har f. eks. aldri vekket et barn som sover på dagtid fordi "de kan sove for lenge så de ikke får sove til natta". Vi har bare latt de sove og lagt de til samme tid på kvelden allikevel. Samme når man går fra vintertid til sommertid og omvendt. Aldri laget noe stort nummer av det. Har barna hatt leggetid kl 19, så har de blitt lagt kl 19 etter ny tid fra første kveld. Aldri vært noe problem. Enten har vi vært heldige eller så har vi gjort noe riktig.

Anonymkode: 77ebd...1ad

[AnonymBruker]

Babyen min har sovet natten gjennom siden han var nyfødt (selvfølgelig med et par matpauser de første måneden, men han bare spiste så sov han videre). Kan ikke ta på meg æren for det 😛 Men hadde en mistanke om det, leste da jeg var gravid at babyene ofte hadde samme søvnrutine i magen som når de kom ut, og han sov alltid om natten i magen og 😂 Da han ble seks måneder sluttet han bare av seg selv med mat om natten og sov rundt. 

Søv dagtid derimot var et helvette. Da han var en måned var han våken fra 10—00:30. Fant ut i ettertid han hadde mpa og når det var ute av kroppen hans sov han gode lange dupper på dagtid og. Han har selv bare gått ned fra 3 til 2, så fra 2 til 1 lang dupp uten at vi har gjort noe, så jeg har vært heldig der. 

 

Anonymkode: 32e3e...37e

[AnonymBruker]

Jeg tror kanskje det er en god blanding av tilfeldig og at foreldrene ser sitt barns behov. Babyer er ulike og trenger kanskje ulike ting for å kunne sove, og noen babyer sover rett og slett ikke.

Her praktiserer vi samsoving. Det er blitt slik da det viste seg å være det som fungerte best fra starten. Som nyfødt roet babyen seg kun med kroppskontakt. Skulle vi kjørt babyen i egen seng så hadde vi hatt mye mer hyl og vræl. Til nå har vi ikke opplevd en eneste våkenatt, og jeg tror det er fordi vi sover slik som vi gjør.

 

Anonymkode: 7ac58...774

[FjellFrua]

Tilfeldig! 

Minste mi var sovebaby, aldri noe problem.

Da hun ble 4-5 år snudde det, og nå som hun er 9-10 år har vi enda våken netter.  

[AnonymBruker]

Vi har fem barn og nr 1,2 og 4 var typiske sovebabyer. Nr 3 og 5 var det mye styr med rundt sovingen, spesielt nr 5. Vi har prøvd å ha nøyaktig samme rutinen på alle, men det som funket på noen funket ikke på de andre. Nå skal det også sies at de er forskjellige i temperament og personlighet, de to som ikke sov så godt er mye mer følsomme enn søsknene, de har vokst opp til å bli mer dramatiske og kunstnerisk enn søsknene (ligner mer på meg) og de tre andre er mer rolige og praktisk anlagt som sin far.

Anonymkode: a7b82...4c6

[AnonymBruker]

Jeg har en teori om at det er litt genetisk selv om det sikkert finnes en masse unntak, men jeg ser at foreldre som selv var veldig stille da de var barn og fortsatt er slik i voksen alder gjerne får stille barn. Foreldre som var urolige som barn og fortsatt er litt mer bråkete og sånn som voksen får mer urolige barn. 

Om jeg og kjæresten får barn så skal jeg vedde på at det barnet aldri greier å være i ro 😂

Anonymkode: a5bad...0f7

[Vera Vinge]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en teori om at det er litt genetisk selv om det sikkert finnes en masse unntak, men jeg ser at foreldre som selv var veldig stille da de var barn og fortsatt er slik i voksen alder gjerne får stille barn. Foreldre som var urolige som barn og fortsatt er litt mer bråkete og sånn som voksen får mer urolige barn. 

Om jeg og kjæresten får barn så skal jeg vedde på at det barnet aldri greier å være i ro 😂

Anonymkode: a5bad...0f7

Jeg tror det er noe der, ja. Og så er det nok en del andre ting som arves, som fysiske plager. Både mannen min og jeg var urolige babyer, så ikke rart to av tre av våre barn har vært urolige nyfødte med mye magevondt. 

[AnonymBruker]

Med første barn var jeg overbevist om at det var våre gode rutiner som gjorde at vi hadde en baby som sov så godt, men etter baby nr. 2 og 3, har jeg blitt noe mer ydmyk :knegg:

Man kan gjøre mange lure ting for å skape gode rammer rundt søvn, men tror ikke det finnes noen trylletriks som fungerer på alle barn.

Anonymkode: d1918...096

[AnonymBruker]

Min første sov natta igjennom fra han var et par uker gammel og har fortsatt med det, bortsett fra noen perioder i 3-4 årsalderen.

Min andre sov natta igjennom fra hun var tre dager. Eneste grunnen til at hun ikke ikke sov de to første nettene var at sykepleierene mente at ungene MÅTTE ha mat to ganger på natta. Så jeg var nødt til å sette på vekkerklokke for å vekke min friske og sovende unge for å presse i henne mat. Natt nr tre sa jeg ifra at det er min unge og når hun er helt frisk og sover gjennom natta er det uaktuelt å fortsette å vekke henne.

Anonymkode: a006f...bc5