Hvor mye kontakt med ex er greit?

[Ironically_me]

Barna får bli 'kontaktflaten', men budbringere, det er de ikke! Har en følelse av at spesiellt kvinnene i nytt forhold, ikke ønsker det skal være kontakt med ex. (jada, jada, egen erfaring - ) 

[AnonymBruker]

3 timer siden, Brunello skrev:

Mener du helt seriøst at en person skal ha klart definerte grenser for hva han/hun skal snakke med andre om. At man skilles / bryrter et forhold betyr ikke at man ikke kjenner hverandre mer eller ikke har felles minner om annet enn barna. De fleste har ikke interesse av å ha mye kontakt med ekser de ikke har barn med, men når det er barn inne i bildet, er man i en livslag relasjon som må opprettholdes selv om man ikke er kjærester lenger. Da er det naturlig å snakke om annet enn barna. Personlig vil jeg foretrekke at en eventuell samboer/ektefelle med barn fra tidligre forhold er på talefot med sin eks og har en grei relasjon til vedkommende. Jeg vil fakgisk gå så langt som at jeg mener det ideelle er at jeg også skulle ha en ok relasjon til vedkommende. Ikke bestevenner, men at vi er på talefot og kan ha det ok sammen. Man oppdrar faktisk barn sammen, og da er det greit å snakke om litt andre ting enn absolutt bare det mest nødvendige.

Jeg observerer at det tidvis ligger tråder her om at samboer/mann har hemmelig kontakt med eksen. Ikke veldig rart dersom man får grenser for hva man skal snakke om.

Ja selvfølgelig.  Det har ingen ting med å være hyggelig/høflig mot hverandre og gjøre, og det sa jeg heller ikke noe om da det ikke var tema.  Bare fordi man har barn og en fortid sammen MÅ man ikke være venner og dele ting som før.  Det betyr ikke at man ikke er snill og grei mot hverandre eller har bra samarbeid og gjøre.  

Anonymkode: 907a6...30c

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har et godt forhold til min eks, og vi har kontakt om barna, men driver ikke og ringer eller tekster om alt mulig annet. Det føles ikke naturlig, når begge er i et nytt forhold. Eksen min skal få lov til å ha et trygt samliv med nydama, uten at jeg "skjuler meg i buskene" hele tiden og uten at det popper opp meldinger og snaps fra meg på telefonen hans hver kveld.

Så ja, jeg synes det går ei grense. Man gikk fra hverandre for en grunn, og hvis nye forhold skal kunne fungere, så må man gi hverandre space. 

Anonymkode: e7f97...d31

Helt riktig 

Anonymkode: 907a6...30c

[AnonymBruker]

Jeg synes det avhenger litt av forholdene rundt. Har selv vært i en situasjon der barnemor ikke har vært over typen, da synes jeg barnefar skal begrense trivielt snakk. I tillegg spørs det imo hvordan barnemor behandler den nye kjæresten også. Synes ikke barnefar skal gi så mye «ekstra» om barnemor ikke respekterer at han er i ett nytt forhold. 

Anonymkode: d94a4...b33

[Sariou]

Jeg hadde i hvert fall ikke akseptert noen begrensninger på hva om eller hvor mye jeg kunne snakke med faren til barnet mitt. 

[Leonetta]

Jeg opplever i hvertfall i mitt forhold at en telefonsamtale mellom far (min samboer) og eks som i utgangspunktet skulle handle om barnet sklir ut til å handle om jobb, helse, felles kjente og familie. Dette er telefonsamtaler som finner sted flere ganger i uka.  Syns jeg det er okei? Nei, men har innfunnet meg med at det er og blir sånn. Og nei, jeg anser meg ikke for å være en sjalu person. 

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja selvfølgelig.  Det har ingen ting med å være hyggelig/høflig mot hverandre og gjøre, og det sa jeg heller ikke noe om da det ikke var tema.  Bare fordi man har barn og en fortid sammen MÅ man ikke være venner og dele ting som før.  Det betyr ikke at man ikke er snill og grei mot hverandre eller har bra samarbeid og gjøre.  

Anonymkode: 907a6...30c

Veldig enig👍🏻 

Anonymkode: e243d...b60

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Leonetta skrev:

Jeg opplever i hvertfall i mitt forhold at en telefonsamtale mellom far (min samboer) og eks som i utgangspunktet skulle handle om barnet sklir ut til å handle om jobb, helse, felles kjente og familie. Dette er telefonsamtaler som finner sted flere ganger i uka.  Syns jeg det er okei? Nei, men har innfunnet meg med at det er og blir sånn. Og nei, jeg anser meg ikke for å være en sjalu person. 

Hadde jeg ikke godtatt rett og slett. 

Anonymkode: e243d...b60

[AnonymBruker]

Hver gang jeg leser slike tråder kjenner jeg at jeg ikke ønsker noe nytt forhold på noen år enda, jeg responderer ekstremt dårlig på at noen andre skal styre mitt forhold til noen som helst. Jeg har et godt forhold til begge mine barns fedre og jeg ønsker ingen begrensninger på hva jeg kan snakke med dem om utover normale normer som man forstår av seg selv. Vi låner ting av hverandre om det trengs, og gjør hverandre tjenester om det faller seg slik. Etter mine barn er de mine nærmeste, de er de eneste som har det samme forholdet til barna som meg og jeg ønsker dem bare det beste; har de det bra har ungene det bra. Deres meninger er også de eneste jeg bryr meg om i tillegg til ungenes fordi de skal kunne stole på at jeg er en pålitelig medforelder. Jeg ønsker meg en kjæreste som er trygg nok til å tåle et slikt forhold og som gjerne har det samme med sin eks. Når det er sagt vil jeg selvfølgelig ikke insistere på at ting fortsetter som det alltid har gjort om de får nye kjærester som har et problem med det, da backer jeg unna.

Vi initierer aldri kontakt om det ikke har med ungene å gjøre, men som en nevnte så sklir det jo ofte litt ut til å bli prat om andre ting også. Vi snakker aldri om ev. nye forhold (far til den eldste hender nevner det, vi har mer et bror/søsterforhold etter så mange år), dating ol., jeg vet ikke engang om faren til min yngste har hatt noen forhold etter at det ble slutt annet enn at de ikke har involvert ungene for da ville jeg sannsynligvis ha hørt om det. Det hender vi inviterer den andre med om det foregår noe spesielt, men det blir mindre av det etter hvert som tiden går naturlig nok (vært slutt i fire år). Vi har et helt avklart forhold, aldri vært noe frem og tilbake etter at det ble slutt. Frem til i fjor dro vi på ferie sammen, men jeg ser jo at det kan skremme vekk ev. nye partnere (for hans del, jeg bryr meg ærlig talt ikke om jeg forblir singel) så jeg unngikk å legge opp til felles feriering i år. Felles julaften og 17. mai opprettholder jeg til det ev. blir et problem for noen.

Anonymkode: af5b9...8f9

[Sariou]

1 time siden, Leonetta skrev:

Jeg opplever i hvertfall i mitt forhold at en telefonsamtale mellom far (min samboer) og eks som i utgangspunktet skulle handle om barnet sklir ut til å handle om jobb, helse, felles kjente og familie. Dette er telefonsamtaler som finner sted flere ganger i uka.  Syns jeg det er okei? Nei, men har innfunnet meg med at det er og blir sånn. Og nei, jeg anser meg ikke for å være en sjalu person. 

Hvorfor er det ikke greit? Det er jo ikke truende for deg på noen måte at de snakker om disse tingene, såfremt partneren din ikke er utleverende. Er det ikke mer dumt når to som har levd sammen over tid, har mange felles referanser og også har felles barn som tvinger frem en relasjon, skal behandle hverandre som bekjente uten noe felles bare fordi den ene har ny partner?

[AnonymBruker]

1 time siden, Sariou skrev:

Jeg hadde i hvert fall ikke akseptert noen begrensninger på hva om eller hvor mye jeg kunne snakke med faren til barnet mitt. 

Kanskje ikke klar for en ny partner enda om du har så mye behov for å prate med eksen?

Anonymkode: e243d...b60

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hver gang jeg leser slike tråder kjenner jeg at jeg ikke ønsker noe nytt forhold på noen år enda, jeg responderer ekstremt dårlig på at noen andre skal styre mitt forhold til noen som helst. Jeg har et godt forhold til begge mine barns fedre og jeg ønsker ingen begrensninger på hva jeg kan snakke med dem om utover normale normer som man forstår av seg selv. Vi låner ting av hverandre om det trengs, og gjør hverandre tjenester om det faller seg slik. Etter mine barn er de mine nærmeste, de er de eneste som har det samme forholdet til barna som meg og jeg ønsker dem bare det beste; har de det bra har ungene det bra. Deres meninger er også de eneste jeg bryr meg om i tillegg til ungenes fordi de skal kunne stole på at jeg er en pålitelig medforelder. Jeg ønsker meg en kjæreste som er trygg nok til å tåle et slikt forhold og som gjerne har det samme med sin eks. Når det er sagt vil jeg selvfølgelig ikke insistere på at ting fortsetter som det alltid har gjort om de får nye kjærester som har et problem med det, da backer jeg unna.

Vi initierer aldri kontakt om det ikke har med ungene å gjøre, men som en nevnte så sklir det jo ofte litt ut til å bli prat om andre ting også. Vi snakker aldri om ev. nye forhold (far til den eldste hender nevner det, vi har mer et bror/søsterforhold etter så mange år), dating ol., jeg vet ikke engang om faren til min yngste har hatt noen forhold etter at det ble slutt annet enn at de ikke har involvert ungene for da ville jeg sannsynligvis ha hørt om det. Det hender vi inviterer den andre med om det foregår noe spesielt, men det blir mindre av det etter hvert som tiden går naturlig nok (vært slutt i fire år). Vi har et helt avklart forhold, aldri vært noe frem og tilbake etter at det ble slutt. Frem til i fjor dro vi på ferie sammen, men jeg ser jo at det kan skremme vekk ev. nye partnere (for hans del, jeg bryr meg ærlig talt ikke om jeg forblir singel) så jeg unngikk å legge opp til felles feriering i år. Felles julaften og 17. mai opprettholder jeg til det ev. blir et problem for noen.

Anonymkode: af5b9...8f9

For meg så høres dette veldig krampaktig ut. Det har jo ikke noe med at en evt partner skal styre livet ditt, men at som kjæreste og partner så tar man hensyn til ny-kjæresten. 

Anonymkode: e243d...b60

[AnonymBruker]

Jeg skjønner bare ikke hvorfor det behovet er der lengre. De er ex'er og KUN foreldre til samme barn! Ikke noe annet.

Anonymkode: 53d38...935

[Sariou]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje ikke klar for en ny partner enda om du har så mye behov for å prate med eksen?

Anonymkode: e243d...b60

Jeg har et veldig godt, nært og velfungerende forhold til min samboer, så det er nok lite sannsynlig. Heldigvis er han enig i at det beste for barnet mitt er at jeg kan bevare en vennskapelig relasjon til eksen min. Hvis han ikke hadde forstått det, hadde han aldri blitt samboeren min.

[AnonymBruker]

40 minutter siden, Sariou skrev:

Jeg har et veldig godt, nært og velfungerende forhold til min samboer, så det er nok lite sannsynlig. Heldigvis er han enig i at det beste for barnet mitt er at jeg kan bevare en vennskapelig relasjon til eksen min. Hvis han ikke hadde forstått det, hadde han aldri blitt samboeren min.

Jeg har også en god tone med eksen min, men utover barna har jeg ingen behov for kontakt. 

Og jeg tar mer hensyn til min nye partner enn min eks. 

Anonymkode: e243d...b60

[AnonymBruker]

45 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner bare ikke hvorfor det behovet er der lengre. De er ex'er og KUN foreldre til samme barn! Ikke noe annet.

Anonymkode: 53d38...935

Enig. Og sånn har både jeg og min nye partner det med våre ekser. 

Anonymkode: e243d...b60

[AnonymBruker]

Om man skal sette seg ned å furte over spørsmål om å låne skiboks eller bilkjøp, så burde man kanskje heller gå noen runder med seg selv... 
 

Anonymkode: 0289d...f1a

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Om man skal sette seg ned å furte over spørsmål om å låne skiboks eller bilkjøp, så burde man kanskje heller gå noen runder med seg selv... 
 

Anonymkode: 0289d...f1a

Dette er ikke noe ekser trenger å ordne opp i. Vi har da nok med vårt om vi ikke skal hjelpe henne med alt praktisk. Samme motsatt, jeg ringer da ikke min eks om jeg trenger hjelp, selv om vi har aldri så god tone. Man er faktisk ikke et par lengre. 

Anonymkode: e243d...b60

[AnonymBruker]

Jeg har sånn kontakt med min eks, det er ingen kjærlighetsfølelser mellom oss overhodet, men vi kjenner hverandre naturligvis godt etter alle årene vi har vært sammen. Vi gir hverandre råd på kjærlighetsfronten osv. Min nye samboer er blitt kamerat med eksen min. Tenker at når jeg hører noen hater hverandre, så er de nok ikke helt ferdig med hverandre. Mitt råd er og være åpen om det til han, han skal jo så klart respektere dine følelser rundt dette. Hadde jeg følt at min samboer ble sjalu på eksen min ville jeg selvfølgelig tatt hensyn til han innenfor rimelighetens grenser.

Anonymkode: 65bb5...83c

[AnonymBruker]

På ‎18‎.‎08‎.‎2018 den 22.04, AnonymBruker skrev:

Altså. Når to stk går fra hverandre, og har 2 mindre barn sammen, så må man regne med noe kontakt frem og tilbake pga barna.

Men hvor går grensa? Hvilke tema er greit? Hva er "normalt"?

Har ei ex her nå som maser på kjæresten min om å låne skiboksen hans til ferietur f.eks. og om tips til hvilken ny bil hun skal kjøpe seg. Slike hverdagslige ting som de snakket om som par før i tiden, men som jeg tenker de ikke trenger nå lenger. Nå er det kun fokus på barna tenker jeg. Men.. hva tenker dere?

Anonymkode: 53d38...935

Dette er da ingen grunn til å reagere. Jeg har også av og til spurt min eks om råd til lignende ting, når det er ting jeg vet han har god peiling på. Og vi låner litt utstyr av hvernadre da dette er ting vi har fordelt ved bruddet, og det er ikke alt man nødvendigvis kjøper selv av ting man ikke bruker så ofte. Men uten å mase i tide og utide da. Når det gjelder ungene derimot er det i perioder mye som må avklares, så da kan det bli hyppig kontakt. Heldigvis har begge våres nye kjærester barn selv, så de vet hvordan det er og ville ikke tenkt tanken på å reagere på sånt.

Anonymkode: 9fd59...f4b