Gå til innhold

1,5 år vil ikke ha nærhet


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Min lille skatt på 1,5 år har aldri vært noe glad i kos/nærhet eller trøst. 

Han utvikler seg helt normalt på alle andre områder. Er blid og sosial, veldig aktiv, prater og leker både alene og med oss. 

Men han vil aldri ha nærhet. Om han slår seg og gråter prøver han å dytte oss vekk når vi løfter opp og trøster. 

Han vil aldri kose eller slappe av på fanget. Om han har hatt mareritt eller er syk hjelper det ikke å legge han ved siden av i sengen. 

Han vrir seg unna. Vil ikke bli holdt eller noe. Gråter og vil bare vekk. 

Dette gjør fryktelig vondt i mammahjertet, og jeg føler aldri jeg er bra nok for barnet mitt siden jeg ikke får gitt han den tryggheten små barn trenger.. 

Vet ikke hvorfor jeg skriver dette.. er bare så trist og lei 😥

Anonymkode: 74016...64f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Min på litt over 1.5 år er også slik. Fekter og vil ikke holdes når han slår seg. Det kan jeg egentlig forstå, det gjør jo vondt, og de veit kanskje ikke helt hvorfor/er overrasket/frustrert/sint.

Han har aldri vært spesielt opptatt av å sitte i fanget og kose heller. Har ikke tid😅 Mest interessert i å farte rundt rett og slett 😊

Anonymkode: 784d3...b0b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Autisme? 

Anonymkode: 9398e...8ce

Det var da noget forhastet? 

Jeg har ei på 7 som ikke er noe tilhenger av kroppskontakt/kos. Da hun var halvåret sovnet hun overhodet ikke om hun lå i armkroken - hun ville ligge alene på mørkt rom for å sove, takk! Hun vil gjerne ha trøst om hun slår seg, men ikke holdes rundt. Kan sitte på fanget innimellom for en god prat, men ikke hvis hun er veldig lei seg i utgangspunktet - da vil hun ha litt avstand. 

Hun er oversensitiv i kroppen, av typen som kan få hysterisk anfall om sømmen på sokken ligger feil eller lappen på genseren kiler. Det virker som denne oversensitiviteten blir forsterket av sterke følelser, og fysisk kontakt dermed blir ubehagelig. Jeg tilbyr alltid å holde rundt, stryker henne litt i håret eller på ryggen, men hun får styre kontakten selv. Prate om det vonde kan fint gjøres på en armlengdes avstand. 

Og nei, hun er ikke på autismespekteret - det har vært utredet ifbm at hun har adhd.

Anonymkode: 4b90e...e87

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm. sånn var mi første helt til en manuellterapeut fikset nakken hennes da hun var 11 mnd. Han sa det kunne ta tid før hun lærte seg at å bli holdt var noe positivt etter å ha hatt vondt hele livet. Nå er hun 2,5 åg koser som bare det, men det tok noen måneder etter behandling før hun begynte å bli kosete ja. Kan han ha fysiske plager er min aller første tanke?

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det høres rart ut. Har dere jobbet aktivt med tilknytning? Hvordan har dere agert mtp samsoving, amming, ikke la barnet gråte alene, trygg base etc? Jeg tenker at det kan være knyttet enten til noe slikt, eller i retning autismespekteret. Kan selvsagt være noe annet også, men ville absolutt sjekket det nærmere. 

Anonymkode: 42746...a77

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg hadde vært utrolig bekymret hvis dette var mitt barn...

Anonymkode: cbab7...972

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt barn er sånn innimellom. Er ellers helt normal. Ofte har hun ikke tid til trøst, hun blir frustrert fordi hun har slått seg, ønsker ikke oppnerksomhet etc. Hun er litt over 2 år.

Kan legge til at hun er svært empatisk!

Anonymkode: 307a6...86f

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde vært utrolig bekymret hvis dette var mitt barn...

Anonymkode: cbab7...972

Dette hjalp nok TS.. 

Anonymkode: 62dc5...c6e

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Synes det høres rart ut. Har dere jobbet aktivt med tilknytning? Hvordan har dere agert mtp samsoving, amming, ikke la barnet gråte alene, trygg base etc? Jeg tenker at det kan være knyttet enten til noe slikt, eller i retning autismespekteret. Kan selvsagt være noe annet også, men ville absolutt sjekket det nærmere. 

Anonymkode: 42746...a77

Hva har samsoving og amming med dette å gjøre? 

Anonymkode: 62dc5...c6e

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt barn har hatt slike byger som varer noen dag. Om barnet mitt var så lite glad i nærhet som du beskriver hadde jeg vært meget bekymret.

Anonymkode: e8ad0...952

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ts her.

For det første har vi både samsovet, ammet, bysset og båret. Vi har vært til stede for han på absolutt alle måter. Han har også utrolig godt samspill med oss og andre, så autisme er det nok ikke. 

Han liker bare ikke nærhet og kos.

Han kan sitte å slappe av på fanget før leggetid noen ganger og vil ofte løftes opp og bæres rundt hvor han peker på ting og vil "prate". 

Jeg tror ikke det er noe galt med han. Jeg savner bare den kosen og nærheten mange andre opplever. Hvor barnet legger seg inntil når de er slitne eller syke, legger hoder på skulderen når de trøstes og ja.. generelt det samspillet der..

Var nok en del som misforsto innlegget.. som ble skrevet litt i hu og hast. 

Anonymkode: 74016...64f

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Sånn var min eldste og :) han er 4 år nå og mye mer kosete, men han er fortsatt ikke av typen som sitter lenge i fanget og koser! Men gir klem når vi henter i bhg f.eks eller ved legge tid eller når han slår seg. Men sitte og kose har han kun tid til hvis han er syk, sånn har det alltid vert. 

Anonymkode: 7f282...735

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 18.8.2018 den 9.03, AnonymBruker skrev:

Det var da noget forhastet? 

Jeg har ei på 7 som ikke er noe tilhenger av kroppskontakt/kos. Da hun var halvåret sovnet hun overhodet ikke om hun lå i armkroken - hun ville ligge alene på mørkt rom for å sove, takk! Hun vil gjerne ha trøst om hun slår seg, men ikke holdes rundt. Kan sitte på fanget innimellom for en god prat, men ikke hvis hun er veldig lei seg i utgangspunktet - da vil hun ha litt avstand. 

Hun er oversensitiv i kroppen, av typen som kan få hysterisk anfall om sømmen på sokken ligger feil eller lappen på genseren kiler. Det virker som denne oversensitiviteten blir forsterket av sterke følelser, og fysisk kontakt dermed blir ubehagelig. Jeg tilbyr alltid å holde rundt, stryker henne litt i håret eller på ryggen, men hun får styre kontakten selv. Prate om det vonde kan fint gjøres på en armlengdes avstand. 

Og nei, hun er ikke på autismespekteret - det har vært utredet ifbm at hun har adhd.

Anonymkode: 4b90e...e87

Her beskriver du flere symptomer som er forenlig med autisme. Jeg hadde bedt om ny utredning!

Anonymkode: 9398e...8ce

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Virker som du har en litt feil oppfatning av kos og nærhet som trygghet barn trenger. Barn trenger at man ser og respekterer følelsene og ønskene de har rundt egen kropp og egen autonomi. Hvis han opplever å bli "tvangskoset" er det noe som kan gjøre ham utrygg, rett og slett fordi hans autonomi rundt egen kropp ikke blir akseptert. Hadde han vært utrygg hadde han ikke dyttet dere bort, fordi han da ikke ville våget det. 

Han er en person med egne ønsker og preferanser. Han er ingen baby. Du overfører egne behov på ham. Høres ut som du oppdrar et barn som er trygt nok til å si ifra hvilke behov han har, og det er bra :)

Anonymkode: 1bf8a...ef2

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Vår gutt var sånn. Varte fra 1,5 år- nå. Han ble nettopp 4 år. Han vil kun kose på eget initiativ, altså når han selv setter seg på fanget eller spørr en av oss om vi vil ha en kos. Før fikk vi snikt oss til klemmer når han sov, nå får vi klemmer i situasjoner som han føler for å gi de (levering og henting i bhg, leggetid eller når han ellers har lyst).

Anonymkode: 0693e...20b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt barn var også sånn på den alderen, og er til dels sånn nå også når det raser. Ellers elsker barnet kos og pjusker gjerne under haka til mor og far. Å bli strøket på ryggen er det beste det vet. Er 3 år nå. Bare fortsett å gi nærhet og ta initiativ til det. Hvis barnet dytter deg unna, gir du det rom. Plutselig en dag vil du nok oppleve at barnet tar i mot kosen, og etterhvert vil selv ta initiativ til det🙂

Anonymkode: 3cf42...028

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Her beskriver du flere symptomer som er forenlig med autisme. Jeg hadde bedt om ny utredning!

Anonymkode: 9398e...8ce

Alle symptomene beskrevet er også forenlig med omsorgssvikt og adhd 😉 Ny utredning på autisme etter kum 1.5 år mener også ppt er bortkastet. 

Anonymkode: 4b90e...e87

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er alltid noe galt med barnet eller foreldrene har feilet med oppdragelsen (om man spør her inne) Alle skal settes i en bås om de faller litt utenfor «normalen» eller ikke er A4. Det burde ikke deles ut diagnoser på et forum og på hvilket grunnlag? Ett innlegg, lite bakgrunnsinfo,  ingen observasjon eller kartlegging av barnet og nærpersoner. Hold dere for gode til det.

Hilsen miljøarbeider som arbeider med unge mennesker i autismespekteret

Anonymkode: 9169d...7f5

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...