Besteforeldre som ikke leker

[AnonymBruker]

Hva synes dere at besteforeldre som ikke leker eller snakker med barnebarna sine i barnehagealder kan forvente av hengivenhet ?

Her er en av bestemødre veldig sår og kommenterer stadig at barnebarnet på tre ikke er kjærlig nok. Samtidig sitter hun bare på telefon eller prater voksenprat når de møtes. 

Er slitsomt med guilttrippingen, tror guttungen kommer til å fange opp snart.

 

jeg mener voksne har ansvar for å skape relasjon, og vi foreldre gjør alt vi kan for å legge til rette for det. Nå er jeg bare lei.

 

Anonymkode: 42e14...236

[ViljaH]

Du får si det til henne da.

Du høster hva du sår vettu, gamlemor, kanskje du skulle ta med pjokken å lage vaffler sammen?

[AnonymBruker]

11 hours ago, AnonymBruker said:

Hva synes dere at besteforeldre som ikke leker eller snakker med barnebarna sine i barnehagealder kan forvente av hengivenhet ?

Her er en av bestemødre veldig sår og kommenterer stadig at barnebarnet på tre ikke er kjærlig nok. Samtidig sitter hun bare på telefon eller prater voksenprat når de møtes. 

Er slitsomt med guilttrippingen, tror guttungen kommer til å fange opp snart.

 

jeg mener voksne har ansvar for å skape relasjon, og vi foreldre gjør alt vi kan for å legge til rette for det. Nå er jeg bare lei.

 

Anonymkode: 42e14...236

Vi har det litt slik med en av besteforeldrene til vårt barn. Nå skal det sies at vedkommende besteforelder er syk, med en sykdom man ikke kan bli frisk av. Besteforeldren klarer likevel å gjøre rede for seg selv, og å komme seg fra a til å. Klager gjerne til andre slektninger på at vedkommende ikke har så mye kontakt med oss som før, MEN man har sannelig ansvar selv også for å holde en relasjon vedlike. Ved en tur til en fornøyelsespark i sommer måtte jeg, som barnets mor, pushe litt på for at besteforelderen i det hele tatt skulle gidde å bruke tid med barnet i en av disse attraksjonene! Og ringer denne forelderen min meg ever, for å spørre hvordan det går med oss?? Nei!! Da har man bare godt av å seile litt i sin egen sjø..

Anonymkode: c04ce...13e

[Atea]

Enkelte har kanskje ikke helse til å krype på gulvet, spille fotball og være så aktiv - uten at de sier noe for å ikke klage? Smerter i korsryggen, et vondt kne, ikke alltid morsomt å klage heller. Men lese og leke på sofaen, tegne og male kan de vel uten å anstrenge seg? Ringer telefonen tar jeg bare korte samtaler hvis jeg hører at det ringer.

Merker selv at det er slitsomt av og til å holde følge med barnebarn, men da tar vi pauser og innrømmer at vi bytter på å stå i mål når vi spiller fotball. Noen dager er formen "der nede", deltar likevel, helst som keeper, andre ganger er det helt ok å løpe rundt på en bane og prøve å takle med en som både er rask og god i fotball, mye bedre enn meg. Heldigvis har jeg spilt på damelag tidligere og kan spille, og kan reglene, og vi har det gøy. 

Er ikke for at barn skal føle seg presset til å gi en klem. Her varierer det, sist fikk jeg klem, gangen før det tror jeg ikke jeg fikk klem når jeg skulle dra. Men sånn er det, og jeg er for at barn skal ha sin intimsone i fred. Det er ikke kun jeg som opplever å ikke få klem, også svigerfamilien opplever det samme. Men ingen klager. Det er helt greit. 

Kanskje legge litt mer til rette for tegning og aktiviteter de kan gjøre sammen og håpe på at besteforeldrene tar et hint? 

Endret 18. august 2018 av Atea

[AnonymBruker]

Vi har generasjonsskille mellom besteforeldrene til vår barn. 

Ene settet vil gjerne ha besøk, bilder og være der barna er. Men de vil helst se på dem og prate litt med dem og mest om dem. Barna er forventet å leke selv, og styre seg selv med en og annen replikk til veiledning.

Det andre settet er i snitt 15 år yngre enn det første og er mer sittende på gulvet med nesa ned i Lego eller duplo enn på sofaen, møter barna i deres egen høyde og prater med dem - ikke om dem. 

Det er tydelig å se generasjonsskillet, og like tydelig hva barna foretrekker. 

Anonymkode: bc4ad...999

[AnonymBruker]

Problemet er at "de gamle vet best" tror de, har prøvd å sagt til min mor at det kanskje er på tide å legge bort duplo klossene, da alle barna er i skolealder

Anonymkode: e658c...fc6

[AnonymBruker]

Kanskje dere foreldre må prøve å tilrettelegge litt? Det er ikke sikkert at besteforeldrene vet hva barna deres liker. 

Anonymkode: 48fb7...2ce

[AnonymBruker]

Ts her

takk for gode tips.

 

her er det ikke helse som står i veien. At de ikke «leker» eller prater med barna er en ting, er bare så lei av klagingen. Sier rett ut foran barnet «nei nei, ikke noe klem til bestemor» «ble skuffa nå, at det bare var bestemor.» «kjenner meg ikke igjen du» osv.

og neste timen tilbringes fem minutter med å ta bilde sammen ungen og 55min med å legge ut på Facebook og følge med på likes.

Anonymkode: 42e14...236

[AnonymBruker]

Opplever det samme med barnet mitt. Hun er litt over ett år og veldig sjenert mot mennesker hun ikke kjenner så godt. Hennes bestemor er en veldig søt dame, dessverre er hun blitt syk, så hun orker veldig lite. Men hun prøver ikke bli "kjent" med barnet en gang, ikke et smil, ikke noe prat,.ingenting. Barnet mitt føler seg ikke trygg på folk så lett, kun de som anstrenger seg litt for å få henne til å le.. Så virker hun skuffet når barnet ikke vil gi henne klem. Hun presterer til og med å klage når barnet mitt sutrer og vil til meg, eller trenger min hjelp til å komme ned stuetrappen. 

Samtidig har jeg forståelse. Hun er blitt deprimert pga sykdommen, som er veldig alvorlig. Hun har lite glede i ting, og smiler ikke til andre folk heller. Jeg har vært deprimert selv, og det er ikke lett. Jeg skal ikke klandre henne for denne mindre pedagogiske oppførselen mot et barn. 

Det eneste jeg kan gjøre er å være der sjøl for barnet mitt. Når barnet mitt prøver å søke kontakt med henne og hun ikke svarer, så kan jeg svare osv.. 

Anonymkode: 81e13...1d2

[Veneke]

Skal ikke besteforeldrene fortelle barna eventyr?

[Pupperulla]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts her

takk for gode tips.

 

her er det ikke helse som står i veien. At de ikke «leker» eller prater med barna er en ting, er bare så lei av klagingen. Sier rett ut foran barnet «nei nei, ikke noe klem til bestemor» «ble skuffa nå, at det bare var bestemor.» «kjenner meg ikke igjen du» osv.

og neste timen tilbringes fem minutter med å ta bilde sammen ungen og 55min med å legge ut på Facebook og følge med på likes.

Anonymkode: 42e14...236

Det er jo så galt på så mange nivåer! 

Be bestemor legge bort Tlf og være tilstede når hun er på besøk/har besøk! Fy fader så irriterende når folk ikke Klarer legge bort tlf🤬

[hjertesukka]

11 minutter siden, Veneke skrev:

Skal ikke besteforeldrene fortelle barna eventyr?

Helt enig. - Du selv kan jo styre det litt ved å si at i dag skal vi lese og dramatisere Bukkene Bruse. 

[FluffyJuggernaut]

Syns du skal være ærlig med henne neste gang hun klager. Hun har ingen problemer med å dele sin misnøye, så hvorfor skal ikke du kunne fortelle henne hvorfor det er slik.

Unger skal ikke tvinges til å gi klemmer til folk de ikke føler seg komfortabel med, selv om det er bestemor. Klemmer gjør man seg fortjent til. Om det å ikke sitte på gulvet å leke ikke er noe kun ønsker å gjøre, så kunne hun jo lest en bok eller vist litt tegnefilm på mobiltelefonen. Ønsker hun hengivenhet så må hun jo prøve å bli kjent med barnebarnet sitt, slik at barnebarnet gleder seg til å få henne på besøk.

[Atea]

38 minutter siden, AnonymBruker said:

Ts her

takk for gode tips.

 

her er det ikke helse som står i veien. At de ikke «leker» eller prater med barna er en ting, er bare så lei av klagingen. Sier rett ut foran barnet «nei nei, ikke noe klem til bestemor» «ble skuffa nå, at det bare var bestemor.» «kjenner meg ikke igjen du» osv.

og neste timen tilbringes fem minutter med å ta bilde sammen ungen og 55min med å legge ut på Facebook og følge med på likes.

Anonymkode: 42e14...236

Da hadde jeg blitt fly forbanna og sagt fra til bestemor i en rolig og behersket tone. Måtte korrigere min egen mor når jeg hadde småbarn, hun fikk ikke komme med upsykologiske utspill. Heldigvis hørte hun på meg. 

26 minutter siden, AnonymBruker said:

Opplever det samme med barnet mitt. Hun er litt over ett år og veldig sjenert mot mennesker hun ikke kjenner så godt. Hennes bestemor er en veldig søt dame, dessverre er hun blitt syk, så hun orker veldig lite. Men hun prøver ikke bli "kjent" med barnet en gang, ikke et smil, ikke noe prat,.ingenting. Barnet mitt føler seg ikke trygg på folk så lett, kun de som anstrenger seg litt for å få henne til å le.. Så virker hun skuffet når barnet ikke vil gi henne klem. Hun presterer til og med å klage når barnet mitt sutrer og vil til meg, eller trenger min hjelp til å komme ned stuetrappen. 

Samtidig har jeg forståelse. Hun er blitt deprimert pga sykdommen, som er veldig alvorlig. Hun har lite glede i ting, og smiler ikke til andre folk heller. Jeg har vært deprimert selv, og det er ikke lett. Jeg skal ikke klandre henne for denne mindre pedagogiske oppførselen mot et barn. 

Det eneste jeg kan gjøre er å være der sjøl for barnet mitt. Når barnet mitt prøver å søke kontakt med henne og hun ikke svarer, så kan jeg svare osv.. 

Anonymkode: 81e13...1d2

Min ekssvigermor slet litt tror jeg, hun kunne virke kald og litt fraværende og av og til var det vanskelig å holde en voksensamtale i gang, ble bare overfladisk prat, oppfattet henne som veldig stiv (vestkantdame) som heller ikke lekte med barn, men i dag er hun en helt annen, og jeg oppfatter henne både som en varm og morsom person. Tror hun var skeptisk siden vi var så unge når jeg ble gravid. Hun var skilt, og tror kanskje hun tok skilsmissen hardt, samtidig var hun moderne og tok seg en utdannelse i godt voksen alder. Fra å være fin hjemmeværende frue ble overgangen stor for henne, men hun fikk ikke jobbe når hun var gift, sa mannen. 

Tror det er mye vi ikke vet om hverandre, det er så lett å dømme, men blir noen upsykologiske sier jeg rett ut hva jeg mener. Jeg hørte en som sa: Jeg er ingen leke-bestemor. Tenkte litt, det er ikke jeg heller, kan fint sitte og prate og lese hvis jeg er sliten. Man MÅ ikke løpe rundt og spille fotball som bestemødre. Selv om det er morsomt, men ikke like moro når jeg ikke får være keeper når det er sol og varmt ute, men da sier jeg pause, må drikke vann, det er varmt, pause ganske ofte. Jeg innrømmer at jeg elsker å spille fotball. Er også så egoistisk at jeg liker å få mål og ta ballen fra andre. Det er gøy, og barna lærer også at det å tape litt er greit. 

[AnonymBruker]

Jeg er helt sikkert ikke den mest lekne mormoren, men tror selv jeg er ganske flink med mine to barnebarn. Vi bruker kun pc hvis det er lekser for eldstemann som vi ikke vet svaret på. Ringer mobilen, så tar jeg den, men gir alltid beskjed at jeg er opptatt og kan ringe tilbake senere. TV brukes fra kl 1800 til barnetv er slutt for kvelden. Bruker NRK super. Vi baker, lager mat, lærer barna å skrelle grønnsaker og kutte opp grønnsaker mm. De har begge gode kniver og har lært å bruke kniv på riktig måte. Vi spiller mye kort og spill og selvfølgelig leste jeg mye for de før de leste selv. Vi har gjettekonkuranser og har brukt mye: Mitt skip er lastet med. Nå som begge går på skole, så pleier vi å finne et langt ord, eks veggseksjon, så må vi lage så mange ord vi klarer ved å bruke de bokstavene ordet inneholder. Er det godt og varmt, så har vi vannballongkrig. I tillegg er vi mye ute på lekeplasser eller på strandtur eller tur i skog og mark. Jeg virkelig hater puslespill, så det har jeg overlatt til foreldrene. Utover dette, så gjør jeg ikke så mye annet med de. Er barnevakt 1-2 ganger i året, men får heldigvis låne en og en eller begge samtidig stort sett hver gang jeg spør. De overnatter relativt ofte, et fotgjengerfelt så er de på skolen. Jeg føler meg som verdens heldigste mormor.
Blir kanskje værre for kommende besteforeldregenerasjon, når så mange i dag venter til de er nærmere 40 med å få barn. Da kan besteforeldre bli for "gamle" til å orke så mye.
Velger å være anonym på denne. 😀

Anonymkode: 5ef7c...076

[AnonymBruker]

Mine foreldre er likedan. Jeg har egentlig bare gitt opp, og tenker bare at det er de som taper på det i lengden når barna bare vil besøke farmor og farfar.  

Anonymkode: a97f9...93a

[AnonymBruker]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva synes dere at besteforeldre som ikke leker eller snakker med barnebarna sine i barnehagealder kan forvente av hengivenhet ?

Her er en av bestemødre veldig sår og kommenterer stadig at barnebarnet på tre ikke er kjærlig nok. Samtidig sitter hun bare på telefon eller prater voksenprat når de møtes. 

Er slitsomt med guilttrippingen, tror guttungen kommer til å fange opp snart.

 

jeg mener voksne har ansvar for å skape relasjon, og vi foreldre gjør alt vi kan for å legge til rette for det. Nå er jeg bare lei.

 

Anonymkode: 42e14...236

Jeg er mormor, men jeg liker ikke å leke med barn. Det har jeg aldri likt. Jeg liker ikke å sitte på gulvet og late som jeg er interessert i noe jeg ikke liker i det hele tatt. Og jeg liker ikke å sitte i sandkassa.

Får likevel god kontakt med barn, og vil heller ta dem med på noe begge parter har glede av enn å late som jeg liker å leke. 

Før i tida ble ikke barn lekt med av voksne, men de fikk være med på det som foregikk i hjemmet, sånn som baking, vasking, stell av dyr osv. Jeg husker ikke at mine foreldre eller besteforeldre lekte med oss. Vi lekte jo selv. Også var vi med på det som skjedde ellers. Det lærte vi mye på, og det var gøy også!

 

Anonymkode: 556d2...67e

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg er mormor, men jeg liker ikke å leke med barn. Det har jeg aldri likt. Jeg liker ikke å sitte på gulvet og late som jeg er interessert i noe jeg ikke liker i det hele tatt. Og jeg liker ikke å sitte i sandkassa.

Får likevel god kontakt med barn, og vil heller ta dem med på noe begge parter har glede av enn å late som jeg liker å leke. 

Før i tida ble ikke barn lekt med av voksne, men de fikk være med på det som foregikk i hjemmet, sånn som baking, vasking, stell av dyr osv. Jeg husker ikke at mine foreldre eller besteforeldre lekte med oss. Vi lekte jo selv. Også var vi med på det som skjedde ellers. Det lærte vi mye på, og det var gøy også!

 

Anonymkode: 556d2...67e

Mine gamle foreldre passer barn ganske ofte, og de leker heller ikke noe særlig med dem. Men barna er med på baking av brød og kaker, planting av blomster, hagearbeid, plukking av bær og frukt. Barna elsker å være hos dem, kanskje fordi de tilbyr noe annet enn lek?

 

Anonymkode: 556d2...67e

[tussi680]

Jeg leker med barnebarna mine, men sier i fra når jeg ikke orker mer og må ha pause. Da leker dem sjøl, eller de setter seg på fanget og lurer på mye rart. Kanskje den bestemora du snakker om har opplevd å bli avvist som unge og at det kommer derfra? Ikke tør helt å leke, litt redd for å gjøre feil osv.

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi har generasjonsskille mellom besteforeldrene til vår barn. 

Ene settet vil gjerne ha besøk, bilder og være der barna er. Men de vil helst se på dem og prate litt med dem og mest om dem. Barna er forventet å leke selv, og styre seg selv med en og annen replikk til veiledning.

Det andre settet er i snitt 15 år yngre enn det første og er mer sittende på gulvet med nesa ned i Lego eller duplo enn på sofaen, møter barna i deres egen høyde og prater med dem - ikke om dem. 

Det er tydelig å se generasjonsskillet, og like tydelig hva barna foretrekker. 

Anonymkode: bc4ad...999

Opplever akkurat det samme hos oss, samme aldersforskjellen.

De eldste besteforeldrene kjøper ting og er glad for å se dem, men er nok for gamle for (gulv)lek, de yngre tar barna med på opplevelser, kjøper ikke så ofte ting og leker med barna på gulvet. 

Anonymkode: 6b8e7...c03