Er psykologer noen sære typer?

[AnonymBruker]

Hva er din oppfatning? Sær må ikke bety dårlig eller lignende, men som i ganske spesiell.

Anonymkode: 8c41c...6bb

[Hoppetaujenta]

De må i alle fall være spesielt interessert i å sitte time ut og inn hver dag og høre på andre menneskers problemer,
så litt spesielle må de vel kunne sies å være.

[Grandiosaergreit]

43 minutter siden, Hoppetaujenta said:

De må i alle fall være spesielt interessert i å sitte time ut og inn hver dag og høre på andre menneskers problemer,
så litt spesielle må de vel kunne sies å være.

Enig. I tillegg til å ikke blir psykisk ødelagt av alt det forferdelige de dras inn i. Man skal jo lytte til personer som har opplevd det verste av det verste og som tviler på om livet er verdt å leve. 

Tror man må være uvanlig sterk psykisk for å ta på seg den rollen. All respekt til de som hjelper folk som er langt nede. 

Endret 17. august 2018 av Grandiosaergreit

[Gjest andysowhat]

2 hours ago, Grandiosaergreit said:

Enig. I tillegg til å ikke blir psykisk ødelagt av alt det forferdelige de dras inn i. Man skal jo lytte til personer som har opplevd det verste av det verste og som tviler på om livet er verdt å leve. 

Tror man må være uvanlig sterk psykisk for å ta på seg den rollen. All respekt til de som hjelper folk som er langt nede. 

Hmm... Jeg kan ikke si at jeg eller andre mennesker som har psykologi bakgrunn er så sterke. Men de som gjør det bra generelt er de som søker etter et bedre liv og bruker diskusjon som verktøy. 

Selv om du hører noe vondt så må det ikke være tungt. Selv en tungdepresjon kan være en god livslekse i medlidenhet. Selvmord kan gi innsikt i hva helvette er, og kan absolutt være med å styrke en persons fremtidige ambisjoner om å oppnå det motsatte. Til og med En av Norges beste skuespillere sliter med 3-6 angstanfall dagelig, og klarer å bruke den som en del av egen innlevelse i sine roller på scenen.

 

Det å ha en utømmelig tro på at du kan bruke det du sliter med til noe positivt. Vel, det holder deg frisk gjennom det meste :)))) eller være en litt kald vitenskapsfyr som stapper diagnoser på deg i øst og vest fungerer også. Fordi de lytter egentlig ikke på hva du sier... :)))

Endret 17. august 2018 av andysowhat

[Gjest Stella Rose]

3 timer siden, Hoppetaujenta skrev:

De må i alle fall være spesielt interessert i å sitte time ut og inn hver dag og høre på andre menneskers problemer,
så litt spesielle må de vel kunne sies å være.

Hmmm, syns det er interessant jeg, man lærer jo mye hva som foregår i hjernen til folk både på godt og vondt. Jeg kan bare for "gøy" lese om alle mulige psykiske lidelser og forstyrrelser....men så er jeg vel noe sær da 😉

[AnonymBruker]

Jepp. Alle sammen. De er prikk like. De er faktisk kloner av hverandre. Det der med at psykologi er et studie er en myte nemlig. 

Anonymkode: 7fbca...b9e

[AnonymBruker]

54 minutter siden, Grandiosaergreit said:

Enig. I tillegg til å ikke blir psykisk ødelagt av alt det forferdelige de dras inn i. Man skal jo lytte til personer som har opplevd det verste av det verste og som tviler på om livet er verdt å leve. 

Tror man må være uvanlig sterk psykisk for å ta på seg den rollen. All respekt til de som hjelper folk som er langt nede. 

Det kan også være snakk om det stikk motsatte. At man bruker pasientene gi seg selv bedre selvfølelse ved å "hjelpe". Altså egoistiske motiver. All stigmatiseringen av personer de angivelig skal hjelpe tyder på sårede egoer når kaller pasienter for behandlingsresistente, oppmerksomhetssyke, vanskelige, osv...

Anonymkode: c5254...60a

[AnonymBruker]

Ja jeg har møtt mange som er noen underlige skruer. Jeg regner med at de bare gjenspeiler befolkningen. Siste psykolog jeg gikk til likte ikke å håndhilse, jeg syntes det var veldig underlig og litt flaut, spesielt i møter med Nav

jeg vet om folk som har utdannet seg til psykologer for å løse knuter i eget liv. Da håper jeg ikke de har store problemer i utgangspunktet. Det vil slå tilbake på pasientene og kan føre til at de ikke får noen god hjelp  

Hvorfor er opptatt av å være så hemmelighetsfulle rundt eget liv? Jeg forventer på ingen måte noen stor rapport om livet deres  men jeg føler at avstanden blir så veldig stor når terapeuten ikke gir noe av seg selv eller kommer med personlige utsagn

Går nå til en psykiatrisk sykepleier som kan være personlig, uten å bli privat.  Har erfaring at den terapeutgruppen er mer menneskelige. Bare at en terapeut kan si « jeg tror også at jeg hadde blitt veldig lei meg om noen sa det til meg» hjelper absolutt når en arbeider med tøffe saker.

 

Anonymkode: 1473f...fb3

[Gjest hind]

38 minutter siden, Stella Rose said:

Hmmm, syns det er interessant jeg, man lærer jo mye hva som foregår i hjernen til folk både på godt og vondt. Jeg kan bare for "gøy" lese om alle mulige psykiske lidelser og forstyrrelser....men så er jeg vel noe sær da 😉

Det kan jeg også, men det er langt enklere enn å forholde seg til levende mennesker med de samme lidelsene og forstyrrelsene og alt det innebærer. Det er trygt, behagelig og mildt sagt mindre krevende å bare lese om det. 

[AnonymBruker]

Alle psykologene jeg har møtt har vært helt normale A4 mennesker. Jeg synes de er litt sexy og skremmende på samme tid 

Anonymkode: 9a577...12b

[AnonymBruker]

Pappa er psykolog, må sette av noen timer når vi prater i telefon, for å si det sånn 

Anonymkode: 9e878...53e

[AnonymBruker]

På 17.8.2018 den 18.53, AnonymBruker skrev:

Ja jeg har møtt mange som er noen underlige skruer. Jeg regner med at de bare gjenspeiler befolkningen. Siste psykolog jeg gikk til likte ikke å håndhilse, jeg syntes det var veldig underlig og litt flaut, spesielt i møter med Nav

jeg vet om folk som har utdannet seg til psykologer for å løse knuter i eget liv. Da håper jeg ikke de har store problemer i utgangspunktet. Det vil slå tilbake på pasientene og kan føre til at de ikke får noen god hjelp  

Hvorfor er opptatt av å være så hemmelighetsfulle rundt eget liv? Jeg forventer på ingen måte noen stor rapport om livet deres  men jeg føler at avstanden blir så veldig stor når terapeuten ikke gir noe av seg selv eller kommer med personlige utsagn

Går nå til en psykiatrisk sykepleier som kan være personlig, uten å bli privat.  Har erfaring at den terapeutgruppen er mer menneskelige. Bare at en terapeut kan si « jeg tror også at jeg hadde blitt veldig lei meg om noen sa det til meg» hjelper absolutt når en arbeider med tøffe saker.

 

Anonymkode: 1473f...fb3

Jeg har gått til to psykologer. En dame og en mann. Damen var veldig ok. Hun var rolig og kunne godt si at hun kjente seg igjen i ting eller at temaet var noe mange slet med. Mannen, o holy crap. Det fantes ikke kroppsspråk eller ansiktsmimikk, ei heller noe som helst tilbakemelding ala «det hadde ikke jeg heller likt». Gikk i penklær penere enn kongen.  Jeg ble rett og slett helt utpsyka av å gå der. Klarte ikke hente ut om noe av det jeg sa eller reagerte på var normalt eller ikke. 

Anonymkode: 866f2...2fa

[AnonymBruker]

Jeg har gått til noen forskjellige, og kjenner noen forskjellige. Noen av de er rare, noen ikke så rare - omtrent som alle oss andre.  

Anonymkode: e2f8e...fed

[AnonymBruker]

På 17.8.2018 den 18.38, AnonymBruker skrev:

Det kan også være snakk om det stikk motsatte. At man bruker pasientene gi seg selv bedre selvfølelse ved å "hjelpe". Altså egoistiske motiver. All stigmatiseringen av personer de angivelig skal hjelpe tyder på sårede egoer når kaller pasienter for behandlingsresistente, oppmerksomhetssyke, vanskelige, osv...

Anonymkode: c5254...60a

Da kan man jo undres på hva lekfolk kaller disse som av psykiatrien blir stemplet som behandlingsresistente. Disse folka må jo være jævlig slitsomme for familie, partner og venner. Det er enkelte pasienter som ikke ønsker å bli friske, blant annet fordi det er tryggest å forbli i offerrollen og eksternalisere alle sine vansker over på omgivelsene. Hva med de pasientene som kaller behandlerne sine for udugelige, kunnskapsløse og uten empati? Enda man sitter der time ut og time inn og virkelig gjør alt man kan for å hjelpe pasienten, inkludert å sette grenser og utfordre innenfor det som er rimelig. 

Emosjonelt ustabil PF og narsissistisk sårbare pasienter er ikke en enkelt pasientgruppe. Ære være psykologer og psykiatere som holder ut. Kanskje burde flere av disse heller gitt mer slipp på pasientene, og brukt kreftene sine på de som ønsker hjelp men som blir stående på ventelister eller bli avvist fordi borderlinerne tar opp all tiden til fagfolka.

Anonymkode: 152f2...e72

[AnonymBruker]

Ja. Jeg er sykepleier(jobbet 8 år på psyk) og mannen er fastlege. Vi er begge enige i at de er tunge og trege å snakke med. De virker som om de trenger hjelp selv egentlig.

Anonymkode: 53b61...78e

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja. Jeg er sykepleier(jobbet 8 år på psyk) og mannen er fastlege. Vi er begge enige i at de er tunge og trege å snakke med. De virker som om de trenger hjelp selv egentlig.

Anonymkode: 53b61...78e

Fælt så dømmende dere er da.

Anonymkode: 8d1fc...483

[AnonymBruker]

Har gått til 2 psykologer, menn begge to. Og vil si de virket ut som 2 flotte, smarte menn, med empati, de var begge gift og hadde barn.

Anonymkode: 8d1fc...483

[AnonymBruker]

Onkelen min er psykolog, og jeg kjenner han jo bare privat. Tror han er ett av de hyggeligste, snilleste og mest tålmodige menneskene jeg kjenner. Aldri oppfattet han som sær på noen måte. Aner ikke hvordan han oppfattes på jobb. 

Anonymkode: e77b4...090

[AnonymBruker]

Folk ELSKER å holde liv i myter om at psykologer er rare, sære, gærne selv, prøver å finne en måte å hjelpe seg selv på og annet tull. De er faktisk som alle andre mennesker. 

Og så kan man jo spørre hvorfor folk absolutt vil tro på at de er sånn. 

Anonymkode: 013df...0f5

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fælt så dømmende dere er da.

Anonymkode: 8d1fc...483

Dømmende? Det er da ikke dømmende når man jobber med folk i flere mnd og år. Da kjenner man folk. Synsing er dømmende.

Anonymkode: 53b61...78e