Syr du puter under armene på barna dine? Eller kjenner du andre som gjør det?

[AnonymBruker]

Har lest en del, og hørt mye, om at mange unge i dag får puter sydd under armene. De blir ikke stilt krav til. De lærer ikke å bli selvstendige. De tror alt kommer gratis og at alt blir servert om de legger seg ned. De møter ikke motgang, og går på en smell i ungdomsstiden når livet begynner å kreve noe av dem. De er ikke vant til å jobbe for resultater, men derimot til at veien blir kostet for dem. 

Er dette en reell problemstilling i samfunnet? Hvor mye motgang og krav burde man møte i barndommen for å ikke gå på en smell senere? 

(Personlig synes jeg det er deilig å ha fylt 20, være selvstendig og kunne bidra i samfunnet. Vil heller være voksen med ansvar, enn barn og ungdom). 

Anonymkode: 0a0b5...10d

[AnonymBruker]

Ja. Men de er ikke så gamle ennå. Jeg syr puter ved at jeg tilrettelegger for hva de tåler av skuffelser og nederlag. 

Men samtidig skal de oppleve litt nederlag og skuffelser. 

Eksempelvis får toåringen en gave på bursdagen til femåringen. Men bare den ene, med på å dempe skuffelsen, men barnet må oppleve bursdagsbarnet i fokus, blåse lys og få kort og mange gaver. 

Femåringen får sminke seg mens jeg gjør det. Med egne (tørre) koster og skrin som er likt mitt. Heller den freden enn sutring og roping uten. Men får blankt nei til å lakke negler, få leppestift eller alt det andre hun måtte ønske. Middelvei, takk. 

Jeg lar dem ha med alle myke leker de vil i senga. Så sant det er plass til barnet. 

De får ikke skrike seg til godis i butikken. Men jeg kan ofte lokke med frukt eller tegneserier for å avlede. Litt for egen del, litt for andre i butikkens del og litt for at barna skal lære at kos og belønning ikke kun kommer i form av vingummi og sjokolade. 

Jeg føler jeg ofte syr puter under armene på dem ved å sile ut hva jeg tror de mestrer eller ei. 

Samtidig lar jeg dem utfordre seg selv fysisk og mentalt hver dag - for det er jo jobben min at de skal vokse? 

At jeg er en helt annen mor enn min foreldregenerasjonen er svært sikkert. Der min mor jaget oss ut for å vaske hus, så leker jeg med barna og vasker når de sovner. 

Anonymkode: 88555...f17

[AnonymBruker]

Jeg er 20 år og mine foreldre har alltid gjort det. Har heldigvis klart å «løsrive» meg og er ganske selvstendig. Verre med mine eldre søsken som nesten trenger hjelp til å tørke seg bak.. 

Anonymkode: bbd68...fa4

[AnonymBruker]

Livet er hardt. Like greit å lære det litt fort. 

Anonymkode: 0a0b5...10d

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er 20 år og mine foreldre har alltid gjort det. Har heldigvis klart å «løsrive» meg og er ganske selvstendig. Verre med mine eldre søsken som nesten trenger hjelp til å tørke seg bak.. 

Anonymkode: bbd68...fa4

Sykt... Bra du har klart å løsrive deg! 

Anonymkode: 0a0b5...10d

[AnonymBruker]

ja desvere, Har allerede slitt  ut 7 symaskiner på all putesyingen  

Anonymkode: 1ed8b...55a

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sykt... Bra du har klart å løsrive deg! 

Anonymkode: 0a0b5...10d

Ja, og foreldrene mine snakker om hvor rart det er at jeg som er yngst er den mest selvstendige... synes ikke det er noe rart når arbeidsledige søsken på 25 bor hjemme og trenger hjelp til å re opp senga og lage seg mat 

Anonymkode: bbd68...fa4

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja. Men de er ikke så gamle ennå. Jeg syr puter ved at jeg tilrettelegger for hva de tåler av skuffelser og nederlag. 

Men samtidig skal de oppleve litt nederlag og skuffelser. 

Eksempelvis får toåringen en gave på bursdagen til femåringen. Men bare den ene, med på å dempe skuffelsen, men barnet må oppleve bursdagsbarnet i fokus, blåse lys og få kort og mange gaver. 

Femåringen får sminke seg mens jeg gjør det. Med egne (tørre) koster og skrin som er likt mitt. Heller den freden enn sutring og roping uten. Men får blankt nei til å lakke negler, få leppestift eller alt det andre hun måtte ønske. Middelvei, takk. 

Jeg lar dem ha med alle myke leker de vil i senga. Så sant det er plass til barnet. 

De får ikke skrike seg til godis i butikken. Men jeg kan ofte lokke med frukt eller tegneserier for å avlede. Litt for egen del, litt for andre i butikkens del og litt for at barna skal lære at kos og belønning ikke kun kommer i form av vingummi og sjokolade. 

Jeg føler jeg ofte syr puter under armene på dem ved å sile ut hva jeg tror de mestrer eller ei. 

Samtidig lar jeg dem utfordre seg selv fysisk og mentalt hver dag - for det er jo jobben min at de skal vokse? 

At jeg er en helt annen mor enn min foreldregenerasjonen er svært sikkert. Der min mor jaget oss ut for å vaske hus, så leker jeg med barna og vasker når de sovner. 

Anonymkode: 88555...f17

Dette synes jeg faktisk er ganske spesielt..! Hvorfor skal toåringen få gave på femåringens bursdag? Og hvor lenge har du tenkt til å fortsette med det? Hvorfor tror du ikke at en toåring takler at det er storesøskenets bursdag? Jeg har selv fire barn, alle med 2-3 års mellomrom. Når noen har bursdag, er det kun den personen, og ingen av de andre, som får gaver. Sånn har det alltid vært hjemme hos oss, og aldri har noe barn reagert på det, enten de har vært 1 år, 3 år eller 5 år. Det er da greit å lære først som sist at bursdagen er spesiell for DEN som har bursdag- og det skjønner barn faktisk veldig tidlig. Det er jo nettopp derfor de også opplever sin egen bursdag som veldig spesiell!

Anonymkode: fe25c...046

[Ulrikke]

Veldig lite, egentlig. Jeg har noen områder jeg bedriver litt service, disse er jeg veldig klar over og forteller barnet at hun egentlig fint kunne gjort det selv. Er jeg ikke tilstede gjør hun det også. 

Sorg, motgang, skuffelser osv har jeg ikke skånet henne for. Jeg har heller vært der sammen med henne når hun har trengt det for å hjelpe henne med følelsene. Trøbbel med venninner feks, tilfeller med andre foreldre som var umulige å snakke med. Hun har vokst enormt på det og vet at hun kommer seg gjennom ting selv om det kan føles håpløst der og da. 

For meg er det viktig at barna lærer å bli trygge på seg selv og egne avgjørelser. Jeg kan diskutere med dem i forkant, evt si hva jeg tror, og evt være der for dem og fange dem opp hvis de kræsjlander. Men hvis de aldri har opplevd motgang og utfordring før de er 20 tror jeg de får et mye større problem. 

Min putesying går helst på det praktiske, at jeg kan smøre en skive til henne om hun har litt dårlig tid, selv om hun selvfølgelig klarer det selv. Men å drive curling har jeg aldri gjort! Hun er 12 nå. Har håp om at hun skal klare seg fint selv om noen år! 😉

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, og foreldrene mine snakker om hvor rart det er at jeg som er yngst er den mest selvstendige... synes ikke det er noe rart når arbeidsledige søsken på 25 bor hjemme og trenger hjelp til å re opp senga og lage seg mat 

Anonymkode: bbd68...fa4

Klarer de ikke lage mat og re opp senga? Har de aldri hatt en jobb? Har de aldri flyttet ut? 

Anonymkode: 0a0b5...10d

[Jentadi]

Alle kjenner vi vel flere som syr puter under armene på ungene? Få av oss har lyst til å innrømme at vi gjør det selv...

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Klarer de ikke lage mat og re opp senga? Har de aldri hatt en jobb? Har de aldri flyttet ut? 

Anonymkode: 0a0b5...10d

Eldste fullførte ikke utdanning og flyttet hjem. 27 år og aldri hatt en eneste jobb.. Foreldrene våre gjør (utrolig nok) absolutt alt hjemme.. Klesvask, husvask, handling, matlaging etc. Synes det er helt sykt 

Anonymkode: bbd68...fa4

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Eldste fullførte ikke utdanning og flyttet hjem. 27 år og aldri hatt en eneste jobb.. Foreldrene våre gjør (utrolig nok) absolutt alt hjemme.. Klesvask, husvask, handling, matlaging etc. Synes det er helt sykt 

Anonymkode: bbd68...fa4

Ja, det er sykt. Er hun/han frisk? Har personen opplevd noe motgang i livet?

Anonymkode: 0a0b5...10d

[Lycka]

Her i huset er det fint lite putesying, men så har jeg også fått selvstendige, oppegående barn. Jeg stiller krav til de både hjemme og på skolen, og det er helt ok.

De har opplevd mer av sorg og skuffelser enn mange andre barn da de mistet sin pappa tidlig, så de er fullstendig klar over at verden og livet kan gå dem imot.

De vet at jeg elsker dem betingelsesløst, men det betyr ikke at jeg løser alle problemer for dem. 

 

[Gjest Jegskulleønskeat]

12 minutter siden, Lycka skrev:

Her i huset er det fint lite putesying, men så har jeg også fått selvstendige, oppegående barn. Jeg stiller krav til de både hjemme og på skolen, og det er helt ok.

De har opplevd mer av sorg og skuffelser enn mange andre barn da de mistet sin pappa tidlig, så de er fullstendig klar over at verden og livet kan gå dem imot.

De vet at jeg elsker dem betingelsesløst, men det betyr ikke at jeg løser alle problemer for dem. 

 

😰😰❤️

[atropos]

Jeg løser ingen problemer for barna mine, men jeg er der med kos og klem og masse kjærlighet når livet går dem imot. Men jeg fikser ikke problemene, det må de forsøke selv.

ser mange foreldre som har valgt en annen metode i forbindelse med jobben min, og det er stort sett den ene bjørnetjenesten etter den andre...🙄 (jeg jobber som lærer)

[AnonymBruker]

5 hours ago, AnonymBruker said:

 

Eksempelvis får toåringen en gave på bursdagen til femåringen. Men bare den ene, med på å dempe skuffelsen, men barnet må oppleve bursdagsbarnet i fokus, blåse lys og få kort og mange gaver. 

Anonymkode: 88555...f17

 

Dette barnet kommer til å oppleve mange skuffelser etterhvert som det blir eldre. og du ikke kan være der for å dempe skuffelsen. 

Anonymkode: 985f0...e22

[Hactar]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette synes jeg faktisk er ganske spesielt..! Hvorfor skal toåringen få gave på femåringens bursdag? Og hvor lenge har du tenkt til å fortsette med det? Hvorfor tror du ikke at en toåring takler at det er storesøskenets bursdag? Jeg har selv fire barn, alle med 2-3 års mellomrom. Når noen har bursdag, er det kun den personen, og ingen av de andre, som får gaver. Sånn har det alltid vært hjemme hos oss, og aldri har noe barn reagert på det, enten de har vært 1 år, 3 år eller 5 år. Det er da greit å lære først som sist at bursdagen er spesiell for DEN som har bursdag- og det skjønner barn faktisk veldig tidlig. Det er jo nettopp derfor de også opplever sin egen bursdag som veldig spesiell!

Anonymkode: fe25c...046

Jeg er enig med deg, selv om jeg hadde en toåring som reagerte og ble veldig lei seg over å ikke få gave i storebrors bursdag. Jeg tenker det er ganske naturlig at det kan komme en reaksjon selv om det alltid har vært sånn, men at det ikke er farlig å gjennomføre selv om barnet skulle bli lei seg. Toåringen her fikk masse forklaring og trøst, men ingen gave. Men den som da hadde skjønt systemet og var ekstra glad på treårsdagen, var jo han.

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja. Men de er ikke så gamle ennå. Jeg syr puter ved at jeg tilrettelegger for hva de tåler av skuffelser og nederlag. 

Men samtidig skal de oppleve litt nederlag og skuffelser. 

Eksempelvis får toåringen en gave på bursdagen til femåringen. Men bare den ene, med på å dempe skuffelsen, men barnet må oppleve bursdagsbarnet i fokus, blåse lys og få kort og mange gaver. 

Femåringen får sminke seg mens jeg gjør det. Med egne (tørre) koster og skrin som er likt mitt. Heller den freden enn sutring og roping uten. Men får blankt nei til å lakke negler, få leppestift eller alt det andre hun måtte ønske. Middelvei, takk. 

Jeg lar dem ha med alle myke leker de vil i senga. Så sant det er plass til barnet. 

De får ikke skrike seg til godis i butikken. Men jeg kan ofte lokke med frukt eller tegneserier for å avlede. Litt for egen del, litt for andre i butikkens del og litt for at barna skal lære at kos og belønning ikke kun kommer i form av vingummi og sjokolade. 

Jeg føler jeg ofte syr puter under armene på dem ved å sile ut hva jeg tror de mestrer eller ei. 

Samtidig lar jeg dem utfordre seg selv fysisk og mentalt hver dag - for det er jo jobben min at de skal vokse? 

At jeg er en helt annen mor enn min foreldregenerasjonen er svært sikkert. Der min mor jaget oss ut for å vaske hus, så leker jeg med barna og vasker når de sovner. 

Anonymkode: 88555...f17

Hvorfor ikke bare lære det først som sist at det er femåringen sin dag fullt og helt? Hvorfor ikke la de få prøve seg på ting istede for at du skal avgjøre hva de kan?

Har 3 barn selv, og her har de måttet være med å bidra. Ingenting kommer av seg selv, og de har måttet tåle de smellene de har gått på. Jeg har tørket tårer, trøstet og forklart, men aldri skjermet dem for livets realiteter. Opplever nok av ungdommer gjennom jobben som ikke takler å bli satt krav til eller det å måtte jobbe for å få lønn. Ofte opplever jeg også foreldre som unnskylder ungene eller prøver å ordne opp for de. Som arbeidsgiver gir jeg ungdommene en sjanse til å prøve og feiler de, så får de som oftest en sjanse eller to til, men når foreldrene kommer for å ordne opp eller unnskylde de...da er det som oftest kroken på døra! 

Anonymkode: b68d2...456

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja. Men de er ikke så gamle ennå. Jeg syr puter ved at jeg tilrettelegger for hva de tåler av skuffelser og nederlag. 

Men samtidig skal de oppleve litt nederlag og skuffelser. 

Eksempelvis får toåringen en gave på bursdagen til femåringen. Men bare den ene, med på å dempe skuffelsen, men barnet må oppleve bursdagsbarnet i fokus, blåse lys og få kort og mange gaver. 

Femåringen får sminke seg mens jeg gjør det. Med egne (tørre) koster og skrin som er likt mitt. Heller den freden enn sutring og roping uten. Men får blankt nei til å lakke negler, få leppestift eller alt det andre hun måtte ønske. Middelvei, takk. 

Jeg lar dem ha med alle myke leker de vil i senga. Så sant det er plass til barnet. 

De får ikke skrike seg til godis i butikken. Men jeg kan ofte lokke med frukt eller tegneserier for å avlede. Litt for egen del, litt for andre i butikkens del og litt for at barna skal lære at kos og belønning ikke kun kommer i form av vingummi og sjokolade. 

Jeg føler jeg ofte syr puter under armene på dem ved å sile ut hva jeg tror de mestrer eller ei. 

Samtidig lar jeg dem utfordre seg selv fysisk og mentalt hver dag - for det er jo jobben min at de skal vokse? 

At jeg er en helt annen mor enn min foreldregenerasjonen er svært sikkert. Der min mor jaget oss ut for å vaske hus, så leker jeg med barna og vasker når de sovner. 

Anonymkode: 88555...f17

Når sminkingen tror jeg du heller prøver å gjøre det enklere for deg selv ved å please barnet for å unngå sutring. 

Da blir det jo en belønning å gå i butikken. Man får noe hver gang, selv om det ikke er godteri.

Anonymkode: 37d4e...c9b