Til dere menn?

[AnonymBruker]

32 minutter siden, Vanlig fyr skrev:

Traff forresten en veldig flott kvinne for et par år tilbake, som var litt lik meg selv. Men det var en komplisert tid for meg så ble det ikke noe av bare et par dates, og jeg angrer virkelig på at jeg trakk meg unna. Har tenkt mye på henne i etterkant. 

Hva ligger i "for komplisert for meg"? 

Anonymkode: 89950...67e

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Opplever den der jeg og. Men når man opplever det så mange ganger så tror jeg man lengter mer etter å finne den rette og få en positiv opplevelse, til en forandring. Det gjelder hvertfall meg, og da kommer følelsene fortere også, kanskje litt for fort..

Ja, jeg vet jo at jeg er desperat, utålmodig og rastløs, på en måte, og merker at jeg trolig skaper forelskelsen i mitt hode også. Blir jo like jævla betatt hver gang, så begynner jeg å se tegn på at det er gjensidig, men så er det ikke det. Men er ganske desperat etter å komme over ei som jeg har vært forelsket i i over 4 år, men som jeg aldri kan få, og det skaper et ekstra jag etter å treffe noen også. 

Anonymkode: b334f...a64

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg vet jo at jeg er desperat, utålmodig og rastløs, på en måte, og merker at jeg trolig skaper forelskelsen i mitt hode også. Blir jo like jævla betatt hver gang, så begynner jeg å se tegn på at det er gjensidig, men så er det ikke det. Men er ganske desperat etter å komme over ei som jeg har vært forelsket i i over 4 år, men som jeg aldri kan få, og det skaper et ekstra jag etter å treffe noen også. 

Anonymkode: b334f...a64

Ja, kjenner meg igjen, og det er jævla plagsomt. For eneste jeg vil er å finne roen, og noen som føler noe gjensidig. Men ender som regel med at de skremmes vekk. Som jeg absolutt ikke vil at skal skje. Jeg takler avvisning veldig dårlig også, pga ting som skjedde i barndommen. Så det + mange avvisninger i voksen alder gjør at jeg altid går å er redd for at det kan gå til helvete når som helst, og da funker det jo ikke. Irriterende. Barndommen ødela mye for min del, har innsett det nå.

Har hatt kontakt med ei jente i 4 mnd da, men den samme frykten ligger der hele tida. Forferdelig slitsomt, og ødeleggende. Har vært en avstandsgreie det her, så ting har gått veldig sakte fremover. Og det sliter jeg med nå, for kjenner at jeg trenger å finne ut av om dette kan bli noe. Orker ikke tanken på å ha brukt 4 mnd på dette forgjeves liksom..

Anonymkode: 2db44...3a2

[Gjest Vanlig fyr]

15 minutter siden, AnonymBruker said:

Hva ligger i "for komplisert for meg"? 

Anonymkode: 89950...67e

 

Det var en krevende tid på jobben og det var alvorlig sykdom i nære relasjoner som krevde sitt. Når jeg tenker på det i ettertid ser jeg at jeg egentlig ikke hadde overskudd til andre enn meg selv. 

 

 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Vanlig fyr skrev:

 

Det var en krevende tid på jobben og det var alvorlig sykdom i nære relasjoner som krevde sitt. Når jeg tenker på det i ettertid ser jeg at jeg egentlig ikke hadde overskudd til andre enn meg selv. 

 

 

Men kommuniserte du dette til henne? Og hvorfor har du ikke tatt kontakt igjen?
Ser dette hos mannlige kamerater at de torpederer relasjoner når ting ikke klaffer fullstendig, og så ender opp med å angre. 

Anonymkode: 89950...67e

[Gjest Vanlig fyr]

Just now, AnonymBruker said:

Men kommuniserte du dette til henne? 

Anonymkode: 89950...67e

Nei.

 

Quote

Og hvorfor har du ikke tatt kontakt igjen?
 

Kan ikke ta kontakt etter snart 2 år, vil ikke virke som en stalker. Dessuten, kanskje hun tenker at jeg kastet bort sjansen når jeg hadde den. 

[Fiola von Queue]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette er jeg helt enig i (som kvinne). Mange kvinner er like mye slaver for sitt begjær som menn er men er flinke til å pakke det inn som om mannen de velger har problemer, og at det er der det hele ligger.

Anonymkode: 89950...67e

Dette er en grøssende god analyse! Får rene innsikts-orgasmen!

[Lee Jones]

I tennårene og kanskje noen ganger i begynnelsen av 20-årene. Men forelskelse er bare tull. Blir aldri gjengjeldt og kvinner vil alltid ha menn som er høye, eldre mer status, mer penger, osv. Det er nok mange menn som tar fort lærdom av det og derfor ikke forelsker seg.  

[Severin]

På 15.8.2018 den 14.06, frubaluba skrev:

Blir dere noen ganger forelsket? Hører veldig sjelden at det skjer. 

Jeg kan kun svare for meg selv, men jeg har vært skikkelig forelsket tre ganger. Jeg har vært utrolig betatt kanskje to ganger i tillegg til det. Med masse følelser, hjertesorg osv. De siste fem årene har jeg vært skikkelig forelsket to ganger, (der den ene forelskelsen er i full blomst akkurat nå), og jeg har vært veldig betatt av en annen kvinne på samme tid, (uten at det ble noe av den saken, så jeg sørget for å deprogrammere henne før det ble for ille).

Jeg er heller ikke typen som blir veldig lett forelsket. Tiltrukket, av personlighet og/eller utseende - selvsagt. Når jeg sier betatt, virker det hele mer usikkert, og slikt sørger jeg for å få en avklaring på før det blir en ekte forelskelse. Jeg er faktisk utrolig kresen, og har det veldig klart for meg både hva jeg liker og ikke liker, både når det gjelder personlighet og utseende. For å finne noen helt spesielle, det skjer sjeldent. Jeg tror ikke det har så mye med om man er mann eller kvinne - det har mer med hva slags type personlighet man har.

[matrobot]

Jeg snakker ikke på vegne av menn, men for min del føles det som jeg blir mindre og mindre forelsket for hvert forhold. Det var mye lettere å være forelsket eller ha crush da jeg var tenåring. Jeg stiller større krav og "styrer" mine følelser bedre idag. Om jeg noen gang blir forelsket igjen, vet jeg ikke. Tiden får vise  

[AnonymBruker]

På 15.8.2018 den 16.27, AnonymBruker skrev:

Opplever den der jeg og. Men når man opplever det så mange ganger så tror jeg man lengter mer etter å finne den rette og få en positiv opplevelse, til en forandring. Det gjelder hvertfall meg, og da kommer følelsene fortere også, kanskje litt for fort..

Anonymkode: 2db44...3a2

Skriver under på den her. Oppfatter meg selv som en ganske attraktiv person (gjennom tinder og annet sosialt) men følelsene mine kommer for fort og dama stikker. Alle damer jeg dater ser på meg som en som har null problemer med damene, men så fort jeg viser at jeg faktisk er litt på utkikk etter et forhold så trekker de seg unna. Evig kjærlighetssorg... Ligger kanskje noe i det å trives som singel før man finner noen. Lettere sagt enn gjort når man ønsker nærhet og dybde over bredde..

Anonymkode: 1da57...05d

[AnonymBruker]

Ja, det blir vi. For min del blir jeg betatt relativt ofte av personlighet, talent, kjemi osv. Forelsket.....vel, det har skjedd to-tre ganger i løpet av mitt liv. Forelskelse for meg sitter langt inne, men den siste kom nå relativt nylig og sitter vel enda litt i. Trodde egentlig jeg var ferdig med alt det der, men den gang ei. Pang sa det. Litt problematisk når man er i et laaaaangt og på alle måter et godt forhold, men jeg har lært meg å undertrykke det så det ikke sees eller merkes (håper jeg).

Dessverre gjør det like vondt som da jeg var 18, selv om jeg er blitt flinkere til å kontrollere det. Tror hun siste var den jeg egentlig alltid har lett etter, og vi visste/vet det begge to at dette var noe helt spesielt. Det betyr selvsagt ikke at jeg kaster livet mitt og livet til familien i søpla på grunn av hormoner. Så da går også dette inn i den lille, hemmelige plassen i hodet mitt forbeholdt de jeg aldri glemmer og som gjør at hjertet hopper over et slag når jeg ser de.

Men tross alt, på en måte godt å kjenne at "hjartet fortsatt kan slå", for en gammel mann ;-) Og så håper jeg det blir lenge til neste.

M40+

Anonymkode: 5c56a...1b6

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Skriver under på den her. Oppfatter meg selv som en ganske attraktiv person (gjennom tinder og annet sosialt) men følelsene mine kommer for fort og dama stikker. Alle damer jeg dater ser på meg som en som har null problemer med damene, men så fort jeg viser at jeg faktisk er litt på utkikk etter et forhold så trekker de seg unna. Evig kjærlighetssorg... Ligger kanskje noe i det å trives som singel før man finner noen. Lettere sagt enn gjort når man ønsker nærhet og dybde over bredde..

Anonymkode: 1da57...05d

Helt enig. Kjenner meg så jævlig godt igjen. Jeg som skrev det du siterte btw.

De venninnene mine har skjønner ikke hvorfor jeg har problemer med å finne noe. Men ja. Jeg har aldri vært i forhold faktisk, men har hatt så utrolig mange muligheter, men aldri gått veien. Så da blir man utolmodig da, jeg vil føle den gjensidige kjærligheten. Nærmer meg 30 og, så da kjennes stresset, og tankene om alt jeg har gått glipp av.

Gikk på en ny nedtur nå i dag. Men for første gang så ser jeg en mulighet for at det kan fikses, etter å ha snakket litt med henne  Men må legge vekk alle forhåpninger.

Anonymkode: 2db44...3a2