Til dere menn?

[frubaluba]

Blir dere noen ganger forelsket? Hører veldig sjelden at det skjer. 

[Gjest Overrasket]

I alle dager ... 

[frubaluba]

Joda, jeg vet jo at det skjer da... Men i disse dating-app tider, så hører jeg nesten bare om usikkerhet, at de ikke vil committe, leke rundt osv... Så derfor begynner jeg å miste trua på at de kan/har lyst til å forelske seg.

Men mulig det er meg det er noe galt med ja, at de bare ikke blir forelsket i meg...

[Gjest padawan]

Gud og hvermansen er ikke den rette for deg så det er et stykke mellom hver person som forelsker seg i deg.

[AnonymBruker]

Jeg støtter spørsmålet og forstår godt at du lurer TS.

Det har blitt ekstra ille etter tinder osv dukket opp!

Anonymkode: fe1b6...963

[AnonymBruker]

Njæ. Kan bli betatt, men forelsket har jeg ikke vært siden tidlig i 20-årene. Har fått et mer pragmatisk forhold til sånt etter hvert. 

Anonymkode: d6870...c9f

[AnonymBruker]

Forelska var jeg som trettenåring. Kanskje jeg følte litt på det med en jente jeg ikke fikk da jeg var 18-19. Etter det har jeg ikke hatt følelser for noen dame som kan sammenlignes med det jeg følte på den tiden. Til gjengjeld tenker jeg klart, vet hva jeg vil ha og har på den måten funnet en dame jeg har likt godt fra første stund, men som jeg gradvis har elsket mer og mer og som jeg nå har sterkere følelser for enn jeg visste var mulig. Men forelskelse er det ikke, i hvert fall ikke forelskelse slik jeg lærte det og kjenne i tenårene.

Bra spørsmål forresten.

Anonymkode: 3854c...7b5

[Isambard]

1 time siden, frubaluba skrev:

Blir dere noen ganger forelsket? Hører veldig sjelden at det skjer. 

Ja.

[AnonymBruker]

Jeg pleide å bli veldig lett betatt og forelsket, men jenter bare ignorer menn som faktisk liker dem fordi man liksom blir for "tilgjengelig". Jenter vil ha det de ikke kan få. Forelsket= for mye investering i dama= dama mister attraksjonen - catch 22.

De mennene som kan få damer/vet hvordan være attraktive de vil jo selvsagt pule rundt,bare fordi de kan, men det fører til at mange av damene blir sittende med den følelsen TS har.

Sannheten er at for hver 1 player så er det 9 menn som blir forelsket i deg bare du åpner munnen, MEN MEN MEN - det er ikke de mennene du vil HA !!

Anonymkode: 6ad3c...dac

[VET]

Det kan jeg ikke tillate meg.

[AnonymBruker]

Jeg har lurt på det samme (er dame), og er enig i at det har blitt verre etter at tinder kom. Det som jeg stusser på er at menn i alderen 30-40 år viser så liten driv og interesse for å etablere seg, skaffe barn etc. Det har satt meg litt ut, må jeg innrømme, at jeg sannsynligvis kommer til å leve alene på grunn av menns prioriteringer til fordel av kompiser, dataspill, porno og tinder. Flere som tenker det samme? 

I mine venninners forhold er det også svært ofte slik at å få mannen til å innse at de skal bli fedre er en "kamp". De vil liksom ikke bli voksne. Sier ikke at kvinner er bedre eller mer modne, men de har som regel lyst på barn og tvinges til å gi slipp på tenåringslivet sitt tidligere. 

Anonymkode: ec610...0d6

[Gjest Minesveiper]

19 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har lurt på det samme (er dame), og er enig i at det har blitt verre etter at tinder kom. Det som jeg stusser på er at menn i alderen 30-40 år viser så liten driv og interesse for å etablere seg, skaffe barn etc. Det har satt meg litt ut, må jeg innrømme, at jeg sannsynligvis kommer til å leve alene på grunn av menns prioriteringer til fordel av kompiser, dataspill, porno og tinder. Flere som tenker det samme? 

Anonymkode: ec610...0d6

Tror litt av problemet her er at mennene som er attraktive, og som ønsker å etablere seg, få barn osv allerede er tatt. Mennene som er igjen er kanskje ikke attraktive nok, og eller mennene er attraktive, men de vil ikke etablere seg.

19 minutter siden, AnonymBruker said:

I mine venninners forhold er det også svært ofte slik at å få mannen til å innse at de skal bli fedre er en "kamp". De vil liksom ikke bli voksne. Sier ikke at kvinner er bedre eller mer modne, men de har som regel lyst på barn og tvinges til å gi slipp på tenåringslivet sitt tidligere. 

Anonymkode: ec610...0d6

Dette har jeg også sett mye av, og du kan godt si at problemet er guttene/mennene, men det har like mye med kvinners preferanser å gjøre. Hadde man valgt en voksen gutt/mann i utgangspunktet hadde ikke dette vært et problem, men jeg ser veldig ofte at kvinner i tyveårene først og fremst velger attraktive menn. Om de er vokse eller ikke kommer i andre rekke. 

Endret 15. august 2018 av Minesveiper

[Gjest HerrBæsjerumpehull]

28 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har lurt på det samme (er dame), og er enig i at det har blitt verre etter at tinder kom. Det som jeg stusser på er at menn i alderen 30-40 år viser så liten driv og interesse for å etablere seg, skaffe barn etc. Det har satt meg litt ut, må jeg innrømme, at jeg sannsynligvis kommer til å leve alene på grunn av menns prioriteringer til fordel av kompiser, dataspill, porno og tinder. Flere som tenker det samme? 

I mine venninners forhold er det også svært ofte slik at å få mannen til å innse at de skal bli fedre er en "kamp". De vil liksom ikke bli voksne. Sier ikke at kvinner er bedre eller mer modne, men de har som regel lyst på barn og tvinges til å gi slipp på tenåringslivet sitt tidligere. 

Anonymkode: ec610...0d6

Tror det er akkurat det der som ofte er problemet for mannens del. Det er ikke nødvendigvis det at man har så mye imot det å få barn i seg selv, men når dama samtidig mener at dette innebærer å bli så innmari besteborgerlig, A4 og "voksen", er det ikke rart at mange menn mister lysten på å få barn med henne. Det er fullt mulig å skjøtte sitt ansvar som forelder uten å måtte bli en dott av den grunn. Menn er generelt ikke så hysteriske som det kvinner er, og det gjelder også i synet på hvordan man skal være som forelder. Og det er klart at når man merker at dama ønsker å suge ut all din livsgnist som en del av det å få barn, så blir det jo ikke akkurat så fristende å få barn heller.

Endret 15. august 2018 av HerrBæsjerumpehull

[AnonymBruker]

2 hours ago, frubaluba said:

Blir dere noen ganger forelsket?

Jeg blir forelsket eller betatt relativt ofte, siden det aldri er gjensidig, så jeg føler at jeg lever i konstant kjærlighetssorg. 

M/40

Anonymkode: b334f...a64

[AnonymBruker]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Forelska var jeg som trettenåring. Kanskje jeg følte litt på det med en jente jeg ikke fikk da jeg var 18-19. Etter det har jeg ikke hatt følelser for noen dame som kan sammenlignes med det jeg følte på den tiden. Til gjengjeld tenker jeg klart, vet hva jeg vil ha og har på den måten funnet en dame jeg har likt godt fra første stund, men som jeg gradvis har elsket mer og mer og som jeg nå har sterkere følelser for enn jeg visste var mulig. Men forelskelse er det ikke, i hvert fall ikke forelskelse slik jeg lærte det og kjenne i tenårene.

Bra spørsmål forresten.

Anonymkode: 3854c...7b5

Men hvorfor bruker du definisjonen du brukte i tenårene? Livet er jo helt annerledes som voksen enn det var som barn og under utvikling.

Det virker helt underlig å sette "standarden" i en alder der man er uferdig. ALLE har sterkere forelskelser som tenåring, nettopp fordi de er uerfarne og hormonelle. Jeg måler ikke mine følelser mot de jeg hadde da, rett og slett fordi det var en annen situasjon. 

Anonymkode: 89950...67e

[AnonymBruker]

16 minutter siden, Minesveiper skrev:

Dette har jeg også sett mye av, og du kan godt si at problemet er guttene/mennene, men det har like mye med kvinners preferanser å gjøre. Hadde man valgt en voksen gutt/mann i utgangspunktet hadde ikke dette vært et problem, men jeg ser veldig ofte at kvinner i tyveårene først og fremst velger attraktive menn. Om de er vokse eller ikke kommer i andre rekke. 

Dette er jeg helt enig i (som kvinne). Mange kvinner er like mye slaver for sitt begjær som menn er men er flinke til å pakke det inn som om mannen de velger har problemer, og at det er der det hele ligger.

Jeg dater en mann som er ti år eldre enn meg selv og nok sliter med å vokse opp, ikke mtp. karriere o.l., men litt med eksistensiell angst og voksesmerter. Men jeg er litt lik selv, og vil heller ikke ha et A4-liv, og da tenker jeg det er en grei sak. 

Anonymkode: 89950...67e

[AnonymBruker]

Selvfølgelig gjør vi det. Hvis man føler man er så usikker på dette at man er nødt til å spørre, om enn aldri så retorisk, er man jo kanskje inne på en forklaring på problemene man har i datingverdenen også. Da har man jo definitivt lett på feil sted eller valgt seg feil folk, tatt i betraktning at de aller fleste både menn og kvinner er ganske seriøse og ålreite folk.

Anonymkode: 1b882...753

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg blir forelsket eller betatt relativt ofte, siden det aldri er gjensidig, så jeg føler at jeg lever i konstant kjærlighetssorg. 

M/40

Anonymkode: b334f...a64

Opplever den der jeg og. Men når man opplever det så mange ganger så tror jeg man lengter mer etter å finne den rette og få en positiv opplevelse, til en forandring. Det gjelder hvertfall meg, og da kommer følelsene fortere også, kanskje litt for fort..

Anonymkode: 2db44...3a2

[AnonymBruker]

22 minutter siden, Minesveiper skrev:

Tror litt av problemet her er at mennene som er attraktive, og som ønsker å etablere seg, få barn osv allerede er tatt. Mennene som er igjen er kanskje ikke attraktive nok, og eller mennene er attraktive, men de vil ikke etablere seg.

Dette har jeg også sett mye av, og du kan godt si at problemet er guttene/mennene, men det har like mye med kvinners preferanser å gjøre. Hadde man valgt en voksen gutt/mann i utgangspunktet hadde ikke dette vært et problem, men jeg ser veldig ofte at kvinner i tyveårene først og fremst velger attraktive menn. Om de er vokse eller ikke kommer i andre rekke. 

De aller mest attraktive er tatt, har fått barn og skilt lag med damen sin. Disse er nå å finne på markedet sammen med "rest-mennene" og de som ikke vil. Jeg har er ikke interessert i menn med barn heller bunnsjiktet av menn og sitter derfor igjen med de som ikke vil. Greit nok, men jeg stusser liksom litt over det likevel. Vil de virkelig være alene når de er 50-60-70år også? Virker så utrolig stusselig. 

Selvsagt kan jeg senke kravene men usunne (overvektige) menn med psykiske lidelser og lav iq appellerer ikke til noen. Det er jo en grunn til at de er "på bunns". 

16 minutter siden, HerrBæsjerumpehull skrev:

Tror det er akkurat det der som ofte er problemet for mannens del. Det er ikke nødvendigvis det at man har så mye imot det å få barn i seg selv, men når dama samtidig mener at dette innebærer å bli så innmari besteborgerlig, A4 og "voksen", er det ikke rart at mange menn mister lysten på å få barn med henne. Det er fullt mulig å skjøtte sitt ansvar som forelder uten å måtte bli en dott av den grunn. Menn er generelt ikke så hysteriske som det kvinner er, og det gjelder også i synet på hvordan man skal være som forelder. Og det er klart at når man merker at dama ønsker å suge ut all din livsgnist som en del av det å få barn, så blir det jo ikke akkurat så fristende å få barn heller.

Du skriver om å ha lyst til å få barn..men er det ikke en plikt? Altså, en jobb man gjør og så ofrer man komforten underveis? Kanskje ikke så festlig hele tiden, men slik er jo livet. Det er slik det er å være menneske, det krever sitt. Og det er litt denne innstillingen til livet jeg savner fra menn. De skal ikke ha ansvar eller forpliktelser og iallfall ikke motgang. De skal nyte livet, ligge rundt, drikke, feste, jobbe så lite som mulig etc. Det er her jeg mener det er noe veldig galt med menn av vår tid. 

Anonymkode: ec610...0d6

[Gjest HerrBæsjerumpehull]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Du skriver om å ha lyst til å få barn..men er det ikke en plikt? Altså, en jobb man gjør og så ofrer man komforten underveis? Kanskje ikke så festlig hele tiden, men slik er jo livet. Det er slik det er å være menneske, det krever sitt. Og det er litt denne innstillingen til livet jeg savner fra menn. De skal ikke ha ansvar eller forpliktelser og iallfall ikke motgang. De skal nyte livet, ligge rundt, drikke, feste, jobbe så lite som mulig etc. Det er her jeg mener det er noe veldig galt med menn av vår tid. 

Anonymkode: ec610...0d6

For meg er dette et litt særnorsk fenomen, dette fokuset på at alt skal være så perfekt og besteborgerlig bare fordi man er foreldre, at man skal slutte og leve og bare forvitre. Du skal selvfølgelig få mene at det er noe veldig galt med menn av vår tid, men menn av vår tid vil nok på samme måte si at det er noe galt med deg. Personlig tror jeg foreldre som setter seg selv først, og som ikke lar barna ta fra dem evnen til å nyte livet, også gjør en bedre jobb som foreldre, og er mer genuint glade i ungene sine, mer villige til å nyte kvalitetstid med dem. I de par jeg kjenner hvor dama er fra et annet land, er det som regel mye høyere under taket. De kan godt ta seg en fest mens ungene ligger og sover på loftet og den type ting. De har ikke den samme "frykten" for alt som kan bli oppfattet som galt av andre.

Endret 15. august 2018 av HerrBæsjerumpehull