Hen er lei, lei seg og orker ikke mer...

[AnonymBruker]

Vi har vært prøvere i fem år, men det er åtte år siden første graviditet som endte i MA - det har vært mange siden den gang.. I utgangspunktet når vi møttes var jeg veldig tydelig på at siden jeg hadde to barn var ikke flere barn på listen over planer for fremtiden - og jeg understreket det flere ganger, jeg tok det tydelig opp når han fridde, jeg gjentok det ofte i året mellom frieri og bryllup og etterhvert som jeg så at det likevel var en belastning for han gikk jeg med på å forsøke. Det har vært vanskelig - regner ikke med jeg trenger beskrive for dere hva det innebærer å se positiv test, for så 8 - 12 uker etterpå leve med påkjenningen av en MA / SA

Problemet er at nå er han lei, lei seg og jeg ser at han har problemer med barnløsheten, med meg, med oss - med seg, vi vet ikke hvorfor vi ikke lykkes ut over at alder er en faktor selvsagt. Legene finner ikke noe galt, vi blir gravide - det går galt. Igjen og igjen, jeg er også sliten, jeg er lei meg, jeg har skyldfølelse for at ikke kroppen min beholder fosteret, jeg føler meg mislykket.. og når jeg nå kjenner på at han innser at om han hadde valgt en annen ville han kanskje vært far, at forholdet er i en krise - så lurer jeg på om jeg skal avslutte et ellers godt forhold for å gi han muligheten til å finne lykken med noen som kan gi han barn...?

Anonymkode: 8601e...de8

[AnonymBruker]

Det ville vært utrolig dårlig gjort av deg å gjøre det slutt pga dette. 

Her slet vi med barn pga mannen. Hadde han gjort det slutt pga det hadde det vært et dobbelt svik. Dette er noe han eventuelt må avgjøre selv.

Jeg ville vurdert eggdonasjon hvis jeg var dere.

Anonymkode: 33a1f...1e2

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det ville vært utrolig dårlig gjort av deg å gjøre det slutt pga dette. 

Her slet vi med barn pga mannen. Hadde han gjort det slutt pga det hadde det vært et dobbelt svik. Dette er noe han eventuelt må avgjøre selv.

Jeg ville vurdert eggdonasjon hvis jeg var dere.

Anonymkode: 33a1f...1e2

Jeg har egg, jeg blir gravid men mister - igjen og igjen (jeg har to barn fra før)

- de finner ikke noe "feil" hos noen av oss, jeg tenker mye på at siden barn er så viktig for han vil det å bryte forholdet gi han muligheten til å få barn med noen andre..

Anonymkode: 8601e...de8

[Carrot]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det ville vært utrolig dårlig gjort av deg å gjøre det slutt pga dette. 

Anonymkode: 33a1f...1e2

Hvordan er det dårlig av TS å ville gi mannen mulighet til å få barn andre steder om han ønsker det siden hun ser at dette er så viktig for ham? Jeg følger ikke helt tanken din her så fint om du kan utdype.

[AnonymBruker]

Er ikke det å avslutte forholdet noe man finner ut sammen? Blir litt merkelig dramatisk og umodent med: Jeg elsker deg, men tvinger deg til å gå, om du vil eller ei, for å finne lykken. Det har jeg bestemt i ensom majestet. 

Bedre å snakke sammen om ting...

Anonymkode: 3718c...40a

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er ikke det å avslutte forholdet noe man finner ut sammen? Blir litt merkelig dramatisk og umodent med: Jeg elsker deg, men tvinger deg til å gå, om du vil eller ei, for å finne lykken. Det har jeg bestemt i ensom majestet. 

Bedre å snakke sammen om ting...

Anonymkode: 3718c...40a

Nei, jeg åpner for at han kan få oppfylt et ønske som tydeligvis vokser seg så sterkt over tid at det overskygger alt annet og påvirker hverdagen vår i står grad siden det alltid ligger der, hver gang han lengselsfult ser på en gravid kvinne, hver gang onkelungene kommer, eller naboungene ringer på - ser hvor han elsker å leke med den, hvor flink han er - hvor mye han egnasjerer seg i mine barn selv om de er tenåringer nå og nesten voksne. Jeg ser at for han er dette vondt og vanskelig og det plager han - det er ikke fordi JEG har bestemt, det er fordi HAN TRENGER noe jeg tydeligvis ikke kan gi han.

Anonymkode: 8601e...de8

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, jeg åpner for at han kan få oppfylt et ønske som tydeligvis vokser seg så sterkt over tid at det overskygger alt annet og påvirker hverdagen vår i står grad siden det alltid ligger der, hver gang han lengselsfult ser på en gravid kvinne, hver gang onkelungene kommer, eller naboungene ringer på - ser hvor han elsker å leke med den, hvor flink han er - hvor mye han egnasjerer seg i mine barn selv om de er tenåringer nå og nesten voksne. Jeg ser at for han er dette vondt og vanskelig og det plager han - det er ikke fordi JEG har bestemt, det er fordi HAN TRENGER noe jeg tydeligvis ikke kan gi han.

Anonymkode: 8601e...de8

Hva med adopsjon eller fosterbarn?

Anonymkode: 4755b...26d

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva med adopsjon eller fosterbarn?

Anonymkode: 4755b...26d

Han er veldig klart på at han ikke er positiv til adopsjon, samtidig oppfyller vi ikke kravene mtp alder, fosterhjem er ikke noe alternativ med alt som ligger i det.

Anonymkode: 8601e...de8

[AnonymBruker]

2 hours ago, Carrot said:

Hvordan er det dårlig av TS å ville gi mannen mulighet til å få barn andre steder om han ønsker det siden hun ser at dette er så viktig for ham? Jeg følger ikke helt tanken din her så fint om du kan utdype.

Hvorfor skal hun ta det valget for mannen?  Enhver må da få velge om man ønsker å satse på et forhold eller ikke.

Hvis man velger å bli hos en partner, selv om det betyr ingen barn, så er det et tegn  på sterk kjærlighet. Gode og onde dager etc.

Hvis den andre da skal være martyr og ofte seg er det som å bli spyttet i ansiktet. Hvorfor vet hi bedre enn mannen hva han bør gjøre?

Anonymkode: 33a1f...1e2

[Carrot]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor skal hun ta det valget for mannen?  Enhver må da få velge om man ønsker å satse på et forhold eller ikke.

Hvis man velger å bli hos en partner, selv om det betyr ingen barn, så er det et tegn  på sterk kjærlighet. Gode og onde dager etc.

Hvis den andre da skal være martyr og ofte seg er det som å bli spyttet i ansiktet. Hvorfor vet hi bedre enn mannen hva han bør gjøre?

Anonymkode: 33a1f...1e2

Leste du hva TS skrev? Hun tar ikke valget for han, hun tar det for sin egen del fordi hun ser at det å ikke få barn er viktig for han og hun ønsker han muligheten..

Er det mulig du lar egne følelser farge svarene dine?

[Carrot]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hva med adopsjon eller fosterbarn?

Anonymkode: 4755b...26d

Som fosterhjem kan jeg skrive under på at det ikke alltid er en dans på roser og det er overhode ikke som å ha egne barn.

Adopsjon blir noe annet, men likevel ikke det samme - jeg har forståelse for at det slett ikke er et reelt valg for alle. Samtidig tror jeg det er for "lett" å foreslå disse alternativene til noen som sliter med ufrivillig barnløsnhet og se det som et utelukkende positivt innspill. Legger man i tillegg til "det er så mange barn som trenger et hjem" og drar emosjonskortet i tillegg blir det ekstra ille syns jeg. Spesielt i en tråd som denne.

[AnonymBruker]

49 minutter siden, Carrot said:

Leste du hva TS skrev? Hun tar ikke valget for han, hun tar det for sin egen del fordi hun ser at det å ikke få barn er viktig for han og hun ønsker han muligheten..

Er det mulig du lar egne følelser farge svarene dine?

Jeg har lest. Og jeg forstår ikke hvorfor hi skal velge for han. Hvis han ønsker å gjøre det slutt og få fra henne, så er det legitimt. At hun velger for han er jo bare merkelig. Han er jo mest sannsynlig ikke enig i at brudd er bedre, all den tid han blir hos hi.

Og selvfølgelig blir jeg påvirket av egne følelser. Det blir vi alle. Er tror du at du er helt objektiv her? Høres ikke slik ut i sitt siste innlegg om adopsjon.. 

Anonymkode: 33a1f...1e2

[Carrot]

50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har lest. Og jeg forstår ikke hvorfor hi skal velge for han. Hvis han ønsker å gjøre det slutt og få fra henne, så er det legitimt. At hun velger for han er jo bare merkelig. Han er jo mest sannsynlig ikke enig i at brudd er bedre, all den tid han blir hos hi.

Og selvfølgelig blir jeg påvirket av egne følelser. Det blir vi alle. Er tror du at du er helt objektiv her? Høres ikke slik ut i sitt siste innlegg om adopsjon.. 

Anonymkode: 33a1f...1e2

Jeg mener jeg er 100% objektiv i tråden, både fordi jeg forholder meg til det som skrives, ikke tillegger noen meninger eller lar egne personlige meninger påvirke hvordan jeg ser TS og fordi jeg ikke er barnløs og derfor ikke relaterer meg til problemet ut over det TS skriver - hun ser han er lei seg, basert på ditt første svar om han velger henne bort er han en dritt som legger ekstra sten til byrden og om hun velger avslutte er hun en dritt - i følge din logikk kan ingen av dem unngå annet enn å fortsette et forhold hvor det å opplever gjentatt sa/ma som en belastning?

Når det gjelder forslaget om adopsjon sier jeg at jeg har forståelse for andres syn - hvordan det er å ikke være objektiv skjønner jeg virkelig ikke?

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Carrot said:

Jeg mener jeg er 100% objektiv i tråden, både fordi jeg forholder meg til det som skrives, ikke tillegger noen meninger eller lar egne personlige meninger påvirke hvordan jeg ser TS og fordi jeg ikke er barnløs og derfor ikke relaterer meg til problemet ut over det TS skriver - hun ser han er lei seg, basert på ditt første svar om han velger henne bort er han en dritt som legger ekstra sten til byrden og om hun velger avslutte er hun en dritt - i følge din logikk kan ingen av dem unngå annet enn å fortsette et forhold hvor det å opplever gjentatt sa/ma som en belastning?

Når det gjelder forslaget om adopsjon sier jeg at jeg har forståelse for andres syn - hvordan det er å ikke være objektiv skjønner jeg virkelig ikke?

Ja du er 100% objektiv. Så alle burde  høre på deg. Det nytter ikke å diskutere når det er ditt premiss.

Anonymkode: 33a1f...1e2

[AnonymBruker]

Surrogat?

 

Anonymkode: 4f698...354

[AnonymBruker]

2 timer siden, Carrot skrev:

 

Adopsjon blir noe annet, men likevel ikke det samme - jeg har forståelse for at det slett ikke er et reelt valg for alle. Samtidig tror jeg det er for "lett" å foreslå disse alternativene til noen som sliter med ufrivillig barnløsnhet og se det som et utelukkende positivt innspill. Legger man i tillegg til "det er så mange barn som trenger et hjem" og drar emosjonskortet i tillegg blir det ekstra ille syns jeg. Spesielt i en tråd som denne.

Som adoptivforelder skjønner jeg dette, men mener likevel at flere (ikke alle) nok burde tenke mer på dette som en mulighet. Mannen i TS' tilfelle har et sterkt ønske om å bli pappa. Hvis det er det som er hovedsaken for ham, så er faktisk adopsjon en mulighet til å oppfylle dette ønsket når kroppen ikke spiller på lag og forholdet lider under gjentatte mislykkede forsøk og aborter. Igjen, det passer ikke for alle, og ikke alle oppfyller kravene heller. Men for oss som har gått igjennom prosessen er det underlig å se at flere faktisk velger løsninger i juridisk/etisk gråsone, risikerer samlivsbrudd eller sliter seg igjennom årevis med tunge forsøk før man egentlig har vurdert adopsjon som alternativ og satt seg inn i prosessen. Sett hva som gjelder av krav og ventetider, for eksempel, mange tror og synser mye uten å egentlig ha fakta på bordet. Dette er generelt og ikke ment som noe stikk til TS, men siden brukeren over dro fram en mer generell problemstilling.

Vi har både biologiske barn og adoptivbarn (slet lenge med å få en lillebror/lillesøster) og kan med hånden på hjertet si at emosjonelt er det overhodet ingen forskjell. Om noe følte mannen seg mer delaktig i adopsjonen, siden vi som foreldre var likeverdige fra første stund. Er det noen som ble pappa der og da, så var det ham! Det er ingen som sier at løsningen for TS og mannen er adopsjon, kanskje det er helt feil for dem, men det bør i hvert fall drøftes som en reell mulighet hvis det er slik at hele forholdet er i fare. Så vet man i alle fall at hver stein er snudd.

Anonymkode: afbf6...5fb

[AnonymBruker]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Surrogat?

 

Anonymkode: 4f698...354

hvordan fungerer det i et land hvor surrogati ikke er lov?

Anonymkode: 8601e...de8

[Carrot]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja du er 100% objektiv. Så alle burde  høre på deg. Det nytter ikke å diskutere når det er ditt premiss.

Anonymkode: 33a1f...1e2

oi, ja for det var jo et godt argument for en diskusjon..  jeg var ikke den som bastant skrev at TS tok feil..

[AnonymBruker]

Først og fremst. Det er ikke du som feiler. Det er genene deres. Det som skjer når kroppen mister gang på gang med et slikt mønster du beskriver er at det finnes en genfeil som gjør at embryoet/fosteret ikke overlever forbi en viss uke. Dette kan jeg dessverre mye om. Vi fikk først det etter utredning og testing i USA. 

Du skal ikke gå fra han og med det ta valget for han. Dette er ene og alene hans valg. Mulig han kan få barn med andre, mulig genfeilen er slik at han ikke kan få barn med noen. Uansett er det hans valg å ta, ikke ditt. Jeg ble så utrolig forbanna når mannen prøvde å ta dette valget for meg, umyndiggjøre meg på den måten, var barn viktigere enn forholdet ville jeg gått selv. 

Og selvfølgelig er dette en krisesituasjon for ethvert forhold. Det beste valget jeg noen gang har tatt var å sette strek. Det var da vi begynte å leve igjen. Vi hadde det godt, vi fant tilbake til hverandre, og alle de vonde følelsene forsvant. Så ta et valg, mulig det er donasjon, mulig adopsjon, mulig det er å leve livet uten felles barn. Men sett en strek for det dere holder på med nå, dere har prøvd, det fungerte ikke. 

 

 

Anonymkode: ff73e...82c

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Først og fremst. Det er ikke du som feiler. Det er genene deres. Det som skjer når kroppen mister gang på gang med et slikt mønster du beskriver er at det finnes en genfeil som gjør at embryoet/fosteret ikke overlever forbi en viss uke. Dette kan jeg dessverre mye om. Vi fikk først det etter utredning og testing i USA. 

Du skal ikke gå fra han og med det ta valget for han. Dette er ene og alene hans valg. Mulig han kan få barn med andre, mulig genfeilen er slik at han ikke kan få barn med noen. Uansett er det hans valg å ta, ikke ditt. Jeg ble så utrolig forbanna når mannen prøvde å ta dette valget for meg, umyndiggjøre meg på den måten, var barn viktigere enn forholdet ville jeg gått selv. 

Og selvfølgelig er dette en krisesituasjon for ethvert forhold. Det beste valget jeg noen gang har tatt var å sette strek. Det var da vi begynte å leve igjen. Vi hadde det godt, vi fant tilbake til hverandre, og alle de vonde følelsene forsvant. Så ta et valg, mulig det er donasjon, mulig adopsjon, mulig det er å leve livet uten felles barn. Men sett en strek for det dere holder på med nå, dere har prøvd, det fungerte ikke. 

 

 

Anonymkode: ff73e...82c

Vi har kommet til et punkt hvor vi ikke klarer snakke sammen slik som før fordi vi er så redde for å såre den andre, også på emner som ikke går på barn. Det plager han så mye det går ut over søvnen, han finner andre ting som er "feil" som at jeg ikke har samme interesser som han - noe som i starten var sjarmerende fordi han fikk drive med sine ting mens jeg hadde mine - jeg liker fjellet, han liker sjø og fiske for eksempel. Nå er det et problem at jeg blir sjøsyk og aldri kan bli med for eksempel. Han liker nedoverski, jeg liker bortoverski - før var det slik at vi gjorde hver vår greie med den av ungene som ville bli med og hadde familie dager i mellom, nå er det jeg som aldri er med i bakken (selv om han aldri er med i sporet) det er småting som blir såre og vonde, og siden vi blir gravid er det utenkelig for han at det kanskje er hans gener som er grunnlaget for at vi mister.. 
Jeg elsker han jeg vil han skal være lykkelig - men jeg klarer ikke selv om jeg prøver, og det å se han slik er vondt.
Vi kan ikke velge donasjon, det er ikke lov i norge - vi har ikke muligheter til å reise ut av landet for å få hjelp, og adopsjon har en aldersgrense på 45 år og en av oss er nå over denne.. Slik han ser det er mulighetene liksom borte etter nesten åtte år med prøving, de siste fem som "prøvere" i systemet.. 

Anonymkode: 8601e...de8