Helt ærlig. Er det noen som liker å trene?

[AnonymBruker]

Liker organisert idrett og spinning. Ellers sykler jeg mye utendørs. 

Anonymkode: e5a14...416

[Eneri]

Jeg kommer nok aldri til å elske trening, men håper å oppnå mer entusiasme enn jeg har nå... Egentrening  med litt styrke på studio har jeg nå fått i rytme med en gang pr uke. Ikke mye, men tenker øke etterhvert til 2-3 ganger når endel andre vaner har falt på plass. Liker ikke gruppetimer. Greit å ha innetrening, for da feiger jeg ikke ut pga været. Prøver å fokusere på at jeg blir bedre i rygg og nakke/skuldre av treningen, og etter trening+dusj føles det bra! Gåturer er ok, men jeg hater å jogge. Øver opp tålmodighet og mestring der, men det er en laaang vei å gå... 

Jeg forsøker å kjenne etter hvor godt trening og mer hverdagsaktivitet gjør:mer energi, bedre konsentrasjon og nattesøvn, bedre humør osv. I perioder jeg har fått treningen inn i en jevn rytme, har jeg følt meg rastløs uten trening. Håper å komme dit snaaart!! 

[^^Belle^^]

Jeg ELSKER å trene. Så det går absolutt an! Trikset som hjalp for meg var å finne noe jeg faktisk syntes var gøy (spinning og kondis-gruppetimer). Da kom alt det andre av seg selv. 

Jeg var dog på HIIT-trening i går, og det var tortur. Jeg elsket ikke å trene så mye midt i ørtiførti burpees for å si det mildt.  Men følelsen etterpå er det som får meg til å pushe gjennom når jeg gjør noe jeg ikke synes er gøy akkurat der og da.

[AnonymBruker]

Hvorfor skal man på død og liv like det, da? Selv Jakob Ingebrigtsen har sagt at han aldri hadde villet holde på med løping for gøy dersom han ikke var toppidretsutøver. Går an å gjennomføre noe som er bra for kroppen uten å elske hvert sekund av det. 

 

Anonymkode: a0e07...220

[AnonymBruker]

På 13.8.2018 den 21.39, applestories skrev:

Jeg skulle ønske jeg var en av de som likte å gå i fjellet. Jeg har gått mye i fjellet og liker det jo når jeg er kommet opp de verste bakkene, men nå er det lenge siden sist. For du må jo slite deg opp bakkene i et par timer før du får noe glede av turen. Jeg skulle gått timevis på fjellene om noen kunne teletransportere meg opp dit.

Men folk rundt meg elsker det, alle bakkene, å klatre på fjelltopper er det beste som finnes, de klarer ikke mer enn noen dager uten en trimtur (og de mener det virkelig).

Tenk så fantastisk å elske noe som er så godt for deg, både for kropp og sjel!

Har det på akkurat samme måte! Og føler meg faktisk trist som ikke finner glede i oppoverbakker. Har en samboer som er besatt av fjellturer, og jeg biter tenna sammen hver gang han vil ha meg med (noe som ikke er sjelden).

Det samme gjelder langrenn. Hadde det bare vært bakkefritt (både oppover og nedover...). Og løping er det bare å glemme.

Jeg elsker spinning da, så holder meg mye til det. Man kan ikke like alt, men det er supert å like noe. Jeg trodde jeg hatet trening etter å ha blitt traumatisert av alle gymtimene på skolen, men fant ut i godt voksen alder at trening på egne premisser er gøy.

Anonymkode: 642fd...845

[Inwe]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor skal man på død og liv like det, da? Selv Jakob Ingebrigtsen har sagt at han aldri hadde villet holde på med løping for gøy dersom han ikke var toppidretsutøver. Går an å gjennomføre noe som er bra for kroppen uten å elske hvert sekund av det. 

 

Anonymkode: a0e07...220

Det er forskjell på å like og å elske. Hadde trening vært like forferdelig kjedelig for meg i dag som det var i starten hadde jeg gitt opp for lengst. Man må ikke på død og liv like eller elsker det, men å ikke mislike det er en fordel om man skal klare å fortsette. 

Veldig glad jeg i dag oppriktig elsker å trene, selv på de dagene der sofaen frister mest får jeg godfølelsen på trening. 

[Eun]

Jeg elsker trening! Eller, mer korrekt, jeg elsker det jeg trener. Altså løping, mobilitetstrening og styrketrening med diverse hjelpemidler (manualer, kettlebell, ball, stang osv).

Jeg liker å kunne spise mer med god samvittighet. Liker følelsen av mestring når jeg kan løpe i alt slags terreng uten problemer, eller når jeg kan gå på Preikestolen uten å bli andpusten, eller når jeg kan løfte tunge ting over hodet på jobb eller hjemme mens folk får hakeslipp (er det et ord?) fordi jeg er bitteliten, men likevel sterk. Liker å føle at jeg har full kontroll på panikkangsten fordi jeg bruker tid på trening.

Jeg liker også SELVE treningen. Det er gøy å bevege på seg, å utfordre seg selv, å løfte, tøye, bruke kroppen til det den er skapt for.

Men det betyr ikke at det alltid er like lett å komme seg på trening/ut på løpetur. Som med alt annet her i verden så går det opp og ned 😊 Det er vel kanskje det de kaller for balanse.

[prettylittlemisfit]

Vet ikke om det kalles å trene, men å gå på høge fjelltopper på 1000 moh og høyere er helt fantastisk. Selv om det tar over 3 timer å gå opp. 

Sykkelturer er også veldig deilig!

Trener lite styrke, gjorde det mer før..

[AnonymBruker]

Jeg er sjeldent motivert, men jeg liker ikke den negative effekten av å droppe trening på kropp og psyke.

Jeg får mer vondt, og blir mer nedstemt.

Og så liker jeg på et vis styrketrening, selv om jeg ikke har det behagelig der og da. Etter barn ble også trening alenetid. 

Anonymkode: cbabc...189

[Viljaa]

Selve treningen kan være både tung og lett alt etter dagsform og motivasjon "der og da". Noen ganger er det sykt deilig og jeg kommer inn i en "rytme" hvor det nærmest går av seg selv, mens andre ganger føles det som å svømme i motstrøm. 

Etter trening er det derimot kjempedeilig. Får en nesten euforisk følelse hvis jeg har trent hard, føler meg mer opplagt resten av dagen samtidig som jeg sover som en stein om natta.  

Pleier av og til å "grue" meg litt til trening, men trøster med med at jeg aldri angrer etterpå, selv ikke de dagene hvor treningsøkten føles tung.

[AnonymBruker]

Hatet trening før. Virkelig hatet det, ble helt deprimert av tanken på å trene. 

Men så gikk jeg opp i vekt og følte meg ufyselig, så jeg tvang meg selv til å begynne å trene og legge om kosten, trener nå egentlig hver dag, bortsett fra lørdag og søndag. Både styrke og kondisjon. Nå elsker jeg det, kan ikke leve uten det. Og nå har jeg vært syk i en mnd og ikke kunne trent, og jeg hater det, jeg verker etter å kunne begynne å trene igjen. Gleder meg skikkelig til det, for nå føler jeg meg bare som en dass og humøret deretter. 

Anonymkode: 54c63...fdb