Jeg fortjener ikke kjærlighet fordi jeg er uten utdannelse, er mindre kjekk, har lite å by på og er introvert?

[AnonymBruker]

Ingen som har sagt noe om å fortjene eller ei. Men du må kunne tilby noe, og det er alle i stand til.

Jeg er kvinne, utdannet, dannet, logisk, rasjonell, finner løsninger og stiller opp for de jeg er glad i. Jeg kan lage all mat fra bunnen og gjør det de fleste dager i uken, lage egne klær, skru opp møbler, holde styr på økonomi, holder huden sunn og frisk, trener og leser godt for å fylle på med informasjon og stadig bli klokere. Hva skal jeg med en mann som ikke kan noe? Siden jeg gjør alt dette selv, så ønsker jeg godt selskap, en god samtalepartner som henger med, som vet hva jeg prater om når jeg snakker om pedagogikk, samfunn eller psykologi. En som hopper opp om det er noe det trengs hjelp til, og ikke slasker foran pcen og stønner høyt fordi han faktisk må gjøre noe. 

Trenger ikke en utdannet mann, men en nysgjerrig og reflektert mann. Trenger ikke en vakker mann, men en velstelt mann som lukter godt og kler seg anstendig. Trenger ikke en slank mann, men en som er aktiv og har overskudd. Trenger forsåvidt ikke en mann med jobb, men en som kan ta ansvar og holde huset oppegående sammen med meg, og at hanner positiv og alltid prøver sitt beste i stedet for å synes synd på seg selv og grave seg ned i kjelleren.

Anonymkode: fb5a6...24f

[Ulla Ullsokk]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er det slik at livet bare kan bli bra hvis man er det samfunnet forventer? Suksessfull, ser bra ut og er utadvendt og sosial? Er det bare da man kan dra en partner som mann, og få muligheten til å oppleve kjærlighet og få barn?

Det er jo rett og slett grusomt å være noe annet enn samfunnsidealet.

Anonymkode: 65306...4df

Selvsagt er det ikke sånn! Det er personligheten som er viktigst, damer flest er IKKE golddiggers! Men du må jo være ute blant folk, med mindre du treffer noen på nett, som jo er like vanlig.

 

[Gjest Mass]

Det er jo ikke det at man ikke har utdannelse i seg selv som trekker ned, men at det i bunn kan virke som at man da ikke har noen ambisjoner i livet..? 

[AnonymBruker]

Se på alle mennesker som er i forhold, det er da både uføre, butikk medarbeidere osv, som er i forhold, tykke, tynne, skalla, hårete, høye, lave osv. Men noe må man jo ha og tilby, og man må jo selv jobbe for å finne noen. Og kanskje ha realistiske forventninger.

For 10 år siden, jobbet og studerte jeg, var slank, veltrent og frisk. Jeg er og relativt pen, dermed var det en god del menn jeg kunne velge blant. Så for 4 år siden ble jeg svært syk, dessverre en av sykdommene har gått kraftig ut over ansiktet mitt, og jeg har lagt på meg, og ikke minst jeg er syk, og jobber ikke nå. Jeg kommer ikke til å bli frisk, men jobber mot å bli bedre, så jeg kan leve ett best mulig liv. Nå sliter jeg med å finne noen, utvalget er mye mindre. Og sånn er det bare. 

Anonymkode: 476f5...fcd

[Gjest Minesveiper]

14 hours ago, AnonymBruker said:

Er det slik at livet bare kan bli bra hvis man er det samfunnet forventer? Suksessfull, ser bra ut og er utadvendt og sosial? Er det bare da man kan dra en partner som mann, og få muligheten til å oppleve kjærlighet og få barn?

Det er jo rett og slett grusomt å være noe annet enn samfunnsidealet.

Anonymkode: 65306...4df

Nei, men det blir selvfølgelig vanskeligere å få en dame. Det at du har utdanning er ikke et så stort problem som du selv tror. Hvis du sjekker statistikken på ssb, så ser du at flertallet av alle kvinner i alle aldersintervall over 16 år ikke har høyere utdanning. Det er heller ikke uvanlig at kvinner med høyere utdanning blir sammen med menn med lavere utdanning i det moderne samfunn hvor det ikke er store lønnsforskjeller. 

Det største problemet ditt er egentlig at du ikke er sosial. For menn vil et bra utseende gjøre at man i større grad kan benytte seg av datingapper og nettdaing. Hvis man ikke er kjekk blir dette vanskeligere, og man er dermed mer eller mindre nødt til å være sosial for å møte kvinner. Det er her dette med å være introvert kommer inn og spiller en rolle. Det er ikke nødvendigvis negativt å være introvert i seg selv, det er mer konsekvensene av det å være introvert som er problemet. Her er karakteristikken til en introvert person: "En person som sjelden tar kontakt med andre, er sky i sosiale sammenhenger, har oppmerksomheten rettet mot sine indre opplevelser og gjerne foretrekker ensomme aktiviteter kalles introvert". Problemet er at disse adferdsmønstrene funker svært dårlig i et samfunn, og i en kjønnsdynamikk hvor man som mann er er avhengig av å være frempå og sosial for å komme i kontakt med kvinner. En introvert person vil ha større vanskeligheter med å gjøre de tingene som gjør at man faktisk møter damer (være sosial og frempå). Det er der problemet først og fremst ligger, ikke hvordan den introverte mannen fremstår når han først møter en kvinne. Jeg er introvert selv, og de fleste damer jeg møter tror sikkert at jeg er utadvent fordi jeg viser veldig få tegn på at jeg er introvert. Jeg har grei selvtillit, klarer å snakke for meg selv osv. De begynner først å reagere når jeg ikke gidder å være med å feste til klokken 03.00 på natten, prioriterer eksamen og skole foran diverse aktiviteter osv. 

Jeg forstår frustrasjonen godt. Kunne gjerne tenkt meg 50/50 deling av initiativbyrden osv, men det kommer aldri til å skje. Bedre å fokusere på tingene man kan gjøre noe med, og det er å være sosial, lære seg å ta initiativ til kvinner osv. Du kan alltids skaffe deg et fagbrev eller noe. Bit tennene sammen og gjør det som skal til. Ellers taper du konkurransen.

Endret 12. august 2018 av Minesveiper

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er det slik at livet bare kan bli bra hvis man er det samfunnet forventer? Suksessfull, ser bra ut og er utadvendt og sosial? Er det bare da man kan dra en partner som mann, og få muligheten til å oppleve kjærlighet og få barn?

Det er jo rett og slett grusomt å være noe annet enn samfunnsidealet.

Anonymkode: 65306...4df

Se deg rundt. Er det bare pene, suksessfulle menn som har familie og barn? Jeg jobber i barnehage, og ser mange familieferie med ordinært utseende og lavtlønnsjobb eller trygd. 

Anonymkode: 14af1...194

[AnonymBruker]

Selvmedlidenhet, offerrollen, selvrettferdig. 

 

Oppsummer folk på kg greit. 

Anonymkode: 406da...cc9

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Selvmedlidenhet, offerrollen, selvrettferdig. 

 

Oppsummer folk på kg greit. 

Anonymkode: 406da...cc9

Du glemte de som generaliserer.. 

Anonymkode: ff431...eb3

[BiancaWhite]

12 timer siden, frubaluba skrev:

Det eneste man kan endre er seg selv, og av og til må man bare slutte å synes synd på seg selv og lære å bli glad i seg selv og aksepetere hvem man er og gjøre det beste ut av det, og er det ikke bra nok, så får man prøve å endre seg og bli den man har lyst til å være. 

Det som du bør slutte med først er å syte i sosiale medier, for det er skikkelig turn off. 

Og, og, og 

[AnonymBruker]

Vil bare komme med en tilleggskommentar her som har slått meg mange ganger på datemarkedet: Når det gjelder det med utdannelse er det veldig stor forskjell på menn og kvinner. En kvinne uten utdannelse kan skaffe en mann på minuttet uten problemer. Men en mann med lav eller ingen utdannelse vil slite mye mer med å få en kvinne til å ville ha et forhold med han. Og motsatt: En kvinne med høy utdannelse har absolutt ingen fordeler i forhold til å finne en mann. Men en mann med høy utdannelse kan med garanti finne en dame nærmest uten å blunke. Merkelig, men sånn er det. Her lever kjønnsrollene hvertfall i beste velgående.

Anonymkode: d6e6b...a20

[Svartfugl]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er det slik at livet bare kan bli bra hvis man er det samfunnet forventer? Suksessfull, ser bra ut og er utadvendt og sosial? Er det bare da man kan dra en partner som mann, og få muligheten til å oppleve kjærlighet og få barn?

Det er jo rett og slett grusomt å være noe annet enn samfunnsidealet.

Anonymkode: 65306...4df

Alle må ha noe å tilby en kjæreste. For noen kan det være så "lite" som en elsker og samtalepartner, mens andre ønsker en med suksess på alle kanter. Ingen går inn i et forhold hvis livet alene er bedre for dem, derfor må en ny partner tilføre noe. En ting er sikkert, man får verken venner, suksess eller glede av å sitte hjemme og synes synd på seg selv. Innimellom kan det være greit, men i lengden er det nok nedbrytende.