Jeg er hjemmeværende og lurer på hva jeg kan finne på så mannen ikke går lei av meg

[AnonymBruker]

Jeg er ufør pga fysisk sykdom og har derfor en del begrensninger. Før i tiden brukte jeg dagene på jobb, sport, hobby, venner, sportskonkurranser og turer. Hadde også tre hunder som naturligvis tok mye av tiden min, men mannen min har aldri kjent meg når jeg var frisk. Når vi flyttet sammen fikk han seg nok et sjokk, han var selv hjemmeværende de første månedene pga mangel på jobb og forholdet mistet veldig fort gnisten. Nå er han i jobb og jeg prøver å pynte meg og ha maten klar når han kommer hjem, men uten noe press, han får velge selv om han vil spise sammen rundt kjøkkenbordet eller se tv med tallerkenen i fanget.  Men så stopper det liksom der da, å pynte meg og lage mat er det meste jeg kan bidra med i forholdet og jeg plages av mindreverdighetskomplekser. Jeg trenger å ha prosjekt(er) på gang for å føle fremgang i livet og tilfredshet over meg selv, trenger en hobby, sport, NOE LIV.

Men det har jeg ikke, så da spør jeg her inne, hva kan jeg finne på, på en vanlig hjemme-dag? Jeg rydder, bretter klær, sorterer. Jeg er ute på butikken 2 ganger i uka men resten av tiden er jeg kun hjemme. Surfer litt interiør, kanskje bestiller noen nye knagger til gangen på nettet som ingen legger merke til at er hengt opp tre uker senere. Det er så utrolig uinspirerende å komme hjem til ei som glor i veggen dag ut og inn og aldri kan fortelle noe nytt hun har lært, eller noe nytt hun har opplevd. Jeg er flink på å gi han alenetid og trekker meg opp på loftsstua(stuehems) men jeg savner å være den med mange baller i lufta og nye prosjekter og mål å prate om! Vi snakker ikke sammen lenger om hans dag på jobb heller, så det føles som at vi snart går lei av hverandre. Jeg vil gjerne bli en mer inspirerende og fristende dame, som syssler med fascinerende ting så han ikke føler at jeg er gørrkjedelig.. Men HVA?!
Tips til hjemmeaktiviteter/prosjekter , hobbyer hjemme og i nærområdet, som gjør at han kan bli stolt av meg også?

Anonymkode: 0d43f...45e

[Brimi]

Finnes det noe dagtilbud der du bor? Her jeg bor er det litt forskjellig å velge mellom. Hva med røde kors? Jobbe som frivillig? Brodering? Strikking? Forøvrig så tenker jeg at du må snakke med mannen din om dette. Spørre hvorfor dere ikke prater sammen lenger og om dere ikke kan finne på noe sammen. 

[AnonymBruker]

Jeg gikk fra å ha null fravær på jobb de siste 4 årene til å være hjemme i mammaperm og et år ekstra. Så jeg er heller ikke vant til så rolige omgivelser eller å bare gå hjemme. 

Hittil er baby under 6 måneder og med en så varm sommer har vi ikke gjort stort mer enn å være inne. Utover høsten blir det skogsturer på oss i enkle terreng. Jeg har begynt å hekle og strikke med gratis oppskrifter fra nett, handler billig garn på nett også. Så pusser jeg opp møbler fra gis bort på finn. Ellers har vi dyr som tiden går til, kanskje en hund kunne vært noe for deg?

Anonymkode: a4050...030

[AnonymBruker]

18 minutter siden, Brimi skrev:

Finnes det noe dagtilbud der du bor? Her jeg bor er det litt forskjellig å velge mellom. Hva med røde kors? Jobbe som frivillig? Brodering? Strikking? Forøvrig så tenker jeg at du må snakke med mannen din om dette. Spørre hvorfor dere ikke prater sammen lenger og om dere ikke kan finne på noe sammen. 

Det er Blå Kors i byen, jeg prøvde å engasjere meg der for en stund siden men det var så utrolig utrivelig med så mange triste skjebner. Brodering og strikking og sånn interesserer meg ikke, men det kan jo hende at interessen kommer etterhvert som jeg lærer. Jeg har faktisk vurdert strikkekurs, men klarer ikke se hvordan det skal være mer inspirerende og fascinerende for mannen å se meg sitte å strikke i stolen dag ut og dag inn.
Det jeg føler om meg selv og er redd andre skal føle, er at jeg er ubrukelig og ikke har noe liv, ikke finnes interessant på noe måte.

Det er fordi jeg er syk og vi flyttet sammen at vi ikke prater sammen lenger. Jeg er så mye rundt han at vi har ikke mer igjen å prate om, jeg opplever ikke noe nytt å skravle om, og han er ikke så snakkesalig av seg, snakker han om ting som har skjedd på jobb eller med kamerater så har jeg ingen respons til det enn "Ok" og "Jaha/Javel/Åhja" fordi jeg opplever ikke sånne ting selv og vet ikke hvordan man snakker om sånne ting.

Vi finner på ting sammen men det er veldig begrenset siden jeg er for det meste ganske syk. Ting som en dag på rallybanen eller travbanen krever dagsutflukter og er sjeldent jeg klarer. Ting som fjelltur eller go-cart kan man heller ikke gjøre hver dag.
 

Anonymkode: 0d43f...45e

[AnonymBruker]

Frivillig arbeid for en vedledig organisasjon. De trenger alltid folk og det er gøy når man blir engasjert

Anonymkode: 2b8bb...cb4

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg gikk fra å ha null fravær på jobb de siste 4 årene til å være hjemme i mammaperm og et år ekstra. Så jeg er heller ikke vant til så rolige omgivelser eller å bare gå hjemme. 

Hittil er baby under 6 måneder og med en så varm sommer har vi ikke gjort stort mer enn å være inne. Utover høsten blir det skogsturer på oss i enkle terreng. Jeg har begynt å hekle og strikke med gratis oppskrifter fra nett, handler billig garn på nett også. Så pusser jeg opp møbler fra gis bort på finn. Ellers har vi dyr som tiden går til, kanskje en hund kunne vært noe for deg?

Anonymkode: a4050...030

Ja det er en veldig vanskelig omstilling! Med baby har man hvertfall noe å syssle med Vi snakker også om barn, men jeg er redd for at jeg er for syk siden jeg har dager jeg slett ikke klarer annet enn å eksistere og holde ut kroppssmertene mine. Jeg tror barn ville vært veldig givende for forholdet, spesielt med den problematikken jeg kjenner at jeg ikke har noe å bidra med, vise, eller fascinere med i forholdet. Å være mamma er jo stort, og gir alltid noe nytt å prate om som babyen har gjort den dagen.

Hund er jeg for syk til, men å pusse opp møbler høres ut som noe jeg kan like! Vi har ikke garasje eller uteplass, men å dekke til en krok av stua burde jeg få lov til. Hvordan var du med hekling og strikking før du begynte? Hadde du interessen for det, eller begynte det som tidsfordriv? Hekler man for hekle, eller er det noe mål og mening med det?
Jeg savner så innmari mål og mening! Forholdet mitt er livet mitt for meg, jeg har ikke annet i livet, men vil ikke at partner skal gå lei i forholdet heller for uten han har jeg ingenting.

Anonymkode: 0d43f...45e

[AnonymBruker]

Hva gjorde du av hobbyer før du ble syk? Noe du kan engasjere deg i som ikke tar alt av krefter? Nettstudier? Trene ett lag? 

Anonymkode: d75ef...1c6

[AnonymBruker]

Finnes det en pasientforening for det du er ufør for, så kan det være enkelt sted å begynne å engasjere seg litt - om det er lite aktivitet, så er de fleste glade for folk som har lyst å sette i gang noe, og helt sikkert flere i samme situasjon som trør hjemme.

Finnes det ikke ei pasientforening, hva med en frivillighetssentral el.l? Hva med å ta kontakt og høre om du og dem kan sette i gang med noen faste åpne dager for andre i samme situasjon? F.eks gåturer eller kaffetreff, eller noe anna enkelt å bli med på.

Begge ideene gir den bonusen, at du selv kan evt. være med å sette i gang noe - og gir deg masse å snakke om, samtidig som du kan gjøre en faktisk forskjell for folk og være til nytte  

Har gjort begge deler selv, med stort hell. I tillegg, så begynte jeg å følge mer aktivt med på først lokalpolitikk - men også nasjonal. Der er jeg ikke med aktivt altså, det har jeg ikke helse til. Men å lese og til dels diskutere litt via nett, gir også mange tema å snakke om - og kjenner meg nærmere "det friske liv". Folk rundt meg vet at vi alltids kan diskutere dagsaktuelle saker.

Ellers kan dyrebeskyttelse, kattehus el.l være en ide? Vet kattehuset her stadig trenger frivillige som kan komme innom noen timer jevnlig, for å mate, rydde kattedoer og ikke minst kose med og sosialisere kattene. Noen steder vet jeg de trenger frivillige til å ta på seg kull med kattunger hjemme, til de blir leveringsklare - da er det innsats over en begrensa periode.

Biblioteket mange steder har behov for frivillige til å stikke innom ting som språkkafeer - hvor en drikker kaffe/te og snakker med nye nordmenn som øver seg på språk og kultur. Her pleier de ha å forberedt tema, omkring språklige feller, høytider ol. 

Røde kors er nevnt - de har litt ulik aktivitet rundt om, besøksvenner osv.

Har du helse nok til å gjøre et par små ærender sammen med andre? Da kan du melde deg til frivillighetssentralen også, mange eldre og syke som trenger hjelp med småting - som det offentlige ikke dekker. 

Anonymkode: 4c33e...fc7

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Frivillig arbeid for en vedledig organisasjon. De trenger alltid folk og det er gøy når man blir engasjert

Anonymkode: 2b8bb...cb4

Ja det er et godt og velment råd! Men som ufør har man ofte ikke arbeidskapasitet, for eksempel til skoleturneringer og loppemarkeder, eller annet organisasjonsarbeid må man sette seg opp på hele vakter, og det blir umulig for meg siden jeg aldri kan forutse formen på forhånd, kan for eksempel ikke vite det at tirsdag om to uker er jeg i form 6 timer så da kan jeg sette meg opp. Og ofte må jeg hjem etter bare en time eller to, så jeg har blitt vimsende mere rundt og vært i veien for folk enn å faktisk kunne bidra.

Anonymkode: 0d43f...45e

[AnonymBruker]

Og spennende artikler på nett om samfunnsspørsmål, vitenskap, natur o.l. bøker er også topp. Da får dere mye å prate om.

Sliter du med å bruke kroppen, så bruk hodet i stede 

Anonymkode: 2b8bb...cb4

[AnonymBruker]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

 

Jeg kjenner meg litt igjen. Jeg er ikke ufør, men jeg er bare ringevikar nå, frem til jeg får fast stilling etter jul... Har et lite nettverk, er mye hjemme..

Jeg er besøksvenn gjennom Røde kors. Jeg har tørket støvet av symaskina mi, og har planer om å begynne å sy klær.

Strikker litt, hekler og maler. Har også solgt et par malerier, det er gøy!

En venninne var sykemeldt lenge, men hun kom seg ut på turer og ble hekta på å ta naturbilder og legge ut på instagram. Hun har en god del følgere nå.

Men spørs jo hvilke aktiviteter som passer for deg da. Det er jo en grunn til at du er ufør. Det er ikke meningen at man skal ha tusen baller i lufta da. Men jeg skjønner at du vil gjøre noe, så dere får litt å snakke om. Dere kan jo finne på ting sammen når han ikke er på jobb og, da får man jo nye ting å snakke om!

Anonymkode: c0380...2d5

[AnonymBruker]

Har du en lidenskap (noe du elsker å gjøre og som gir deg mye)? Det kan være feks å spille et instrument, naturen og/ eller fotografering (disse to kan fint kombineres også), kanskje et fotokurs for å lære mer dersom foto er en lidenskap?.
Finn din lidenskap og bruk tid på den helst hver dag. Det kan også være fint for deg å dyrke en slik lidenskap sammen med andre som har samme lidenskap, gjennom en gruppe, kurs eller forening/ klubb.

Anonymkode: 48525...02b

[AnonymBruker]

Nå leste jeg mer enn første innlegget ditt.

Jeg ville snakket med mannen og hørt hva han mener og tenker. Det er jo viktig at han forstår/prøver å forstå og at han er støttende når formen din ikke er bra. Synes ikke du skal presse deg til å være "interessant/spennende".

Kjenner meg igjen og, vet at det ikke er så enkelt men..

Anonymkode: c0380...2d5

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ja det er et godt og velment råd! Men som ufør har man ofte ikke arbeidskapasitet, for eksempel til skoleturneringer og loppemarkeder, eller annet organisasjonsarbeid må man sette seg opp på hele vakter, og det blir umulig for meg siden jeg aldri kan forutse formen på forhånd, kan for eksempel ikke vite det at tirsdag om to uker er jeg i form 6 timer så da kan jeg sette meg opp. Og ofte må jeg hjem etter bare en time eller to, så jeg har blitt vimsende mere rundt og vært i veien for folk enn å faktisk kunne bidra.

Anonymkode: 0d43f...45e

Det er mange veldedige organisasjoner der ute, ikke alt er feltarbeid. 

Som ett eksempel så drifter jeg Facebook, webside og delegerer oppgaver for en dyrevernsorganisajon. Jeg bidrar også til innsamlinger. Alt foregår på nett, men storkoser meg forde! Og det er også sosialt da man ofte jobber i grupper, selv om det bare er på nett. Og av og til så  møtes vi utenom for vin eller annet sosialt. Veldig hyggelig.

Anonymkode: 2b8bb...cb4

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva gjorde du av hobbyer før du ble syk? Noe du kan engasjere deg i som ikke tar alt av krefter? Nettstudier? Trene ett lag? 

Anonymkode: d75ef...1c6

Jeg drev med idrett og hadde tre forskjellige sporter/hobbyer i uka med fem treninger og to fridager. Fridagene brukte jeg på å jogge et par timer i skogen eller feste.

Nettstudier er så dyrt, og selvom jeg kunne tenkt meg å foreksempel trent et lag så er jeg altfor sjenert til det. Jeg er ikke glad i oppmerksomhet og trives best alene eller med få venner. Vennene mine har barn og opptatt med det, og når de har barnefri skal de feste hardt, noe jeg ikke har helse til å bli med på lenger.

 

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har du en lidenskap (noe du elsker å gjøre og som gir deg mye)? Det kan være feks å spille et instrument, naturen og/ eller fotografering (disse to kan fint kombineres også), kanskje et fotokurs for å lære mer dersom foto er en lidenskap?.
Finn din lidenskap og bruk tid på den helst hver dag. Det kan også være fint for deg å dyrke en slik lidenskap sammen med andre som har samme lidenskap, gjennom en gruppe, kurs eller forening/ klubb.

Anonymkode: 48525...02b

Min lidenskap var de hobbyene jeg hadde som frisk, som desverre ikke lar seg gjøre etter jeg ble rammet av sykdom.

Anonymkode: 0d43f...45e

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja det er et godt og velment råd! Men som ufør har man ofte ikke arbeidskapasitet, for eksempel til skoleturneringer og loppemarkeder, eller annet organisasjonsarbeid må man sette seg opp på hele vakter, og det blir umulig for meg siden jeg aldri kan forutse formen på forhånd, kan for eksempel ikke vite det at tirsdag om to uker er jeg i form 6 timer så da kan jeg sette meg opp. Og ofte må jeg hjem etter bare en time eller to, så jeg har blitt vimsende mere rundt og vært i veien for folk enn å faktisk kunne bidra.

Anonymkode: 0d43f...45e

Nå tenker du kanskje mest organisert idrett el.l?

Det finnes da mange organisasjoner som ikke er som dette - de som driver med interessearbeid f.eks. Jeg har selv helseproblem av type som likner det du beskriver i praktisk begrensning. I pasientforening, så foregår det meste jeg gjør via nett faktisk - men selv om jeg sjelden møter folka jeg sammarbeider med fysisk, så har vi jo saker, strategier og arrangement osv som vi planlegger og snakker om

Anonymkode: 4c33e...fc7

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Finnes det en pasientforening for det du er ufør for, så kan det være enkelt sted å begynne å engasjere seg litt - om det er lite aktivitet, så er de fleste glade for folk som har lyst å sette i gang noe, og helt sikkert flere i samme situasjon som trør hjemme.

Finnes det ikke ei pasientforening, hva med en frivillighetssentral el.l? Hva med å ta kontakt og høre om du og dem kan sette i gang med noen faste åpne dager for andre i samme situasjon? F.eks gåturer eller kaffetreff, eller noe anna enkelt å bli med på.

Begge ideene gir den bonusen, at du selv kan evt. være med å sette i gang noe - og gir deg masse å snakke om, samtidig som du kan gjøre en faktisk forskjell for folk og være til nytte  

Har gjort begge deler selv, med stort hell. I tillegg, så begynte jeg å følge mer aktivt med på først lokalpolitikk - men også nasjonal. Der er jeg ikke med aktivt altså, det har jeg ikke helse til. Men å lese og til dels diskutere litt via nett, gir også mange tema å snakke om - og kjenner meg nærmere "det friske liv". Folk rundt meg vet at vi alltids kan diskutere dagsaktuelle saker.

Ellers kan dyrebeskyttelse, kattehus el.l være en ide? Vet kattehuset her stadig trenger frivillige som kan komme innom noen timer jevnlig, for å mate, rydde kattedoer og ikke minst kose med og sosialisere kattene. Noen steder vet jeg de trenger frivillige til å ta på seg kull med kattunger hjemme, til de blir leveringsklare - da er det innsats over en begrensa periode.

Biblioteket mange steder har behov for frivillige til å stikke innom ting som språkkafeer - hvor en drikker kaffe/te og snakker med nye nordmenn som øver seg på språk og kultur. Her pleier de ha å forberedt tema, omkring språklige feller, høytider ol. 

Røde kors er nevnt - de har litt ulik aktivitet rundt om, besøksvenner osv.

Har du helse nok til å gjøre et par små ærender sammen med andre? Da kan du melde deg til frivillighetssentralen også, mange eldre og syke som trenger hjelp med småting - som det offentlige ikke dekker. 

Anonymkode: 4c33e...fc7

Alt dette er egentlig ting jeg ikke har helse til. Jeg er veldig syk, og selvom jeg kommer meg til nærbutikken en dag eller to i uka, så er jeg ikke inne resten av uka fordi jeg liker det, men fordi jeg må.
Det er kanskje en gang i måneden jeg er i "såpass god form" at jeg hadde klart å være en halv dag på dyrebeskyttelsen, eller gjøre ærend for/med andre.
Funksjonsnivået mitt gjør det veldig problematisk å finne på ting å gjøre, for man blir jo gjerne rastløs selvom man er syk og vil helst gjøre noe kjempegivende og kjempespennende, men så er det bare ting som strikking som kroppen tillater at man gjør....

 

Anonymkode: 0d43f...45e

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg drev med idrett og hadde tre forskjellige sporter/hobbyer i uka med fem treninger og to fridager. Fridagene brukte jeg på å jogge et par timer i skogen eller feste.

Nettstudier er så dyrt, og selvom jeg kunne tenkt meg å foreksempel trent et lag så er jeg altfor sjenert til det. Jeg er ikke glad i oppmerksomhet og trives best alene eller med få venner. Vennene mine har barn og opptatt med det, og når de har barnefri skal de feste hardt, noe jeg ikke har helse til å bli med på lenger.

 

Min lidenskap var de hobbyene jeg hadde som frisk, som desverre ikke lar seg gjøre etter jeg ble rammet av sykdom.

Anonymkode: 0d43f...45e

Det er trist at det  ikke lar seg gjøre. Kan du finne andre lidenskaper? Hva hindrer deg i å dyrke de lidenskapene du hadde før? Finnes det hjelpemidler eller annen tilrettelegging som gjør deg i stand til å dyrke en eller flere av de lidenskapene du hadde før?

Anonymkode: 48525...02b

[AnonymBruker]

Jeg er 19 år og har nettopp blitt ferdig med et friår. I dette friåret gjorde jeg ingenting. Jeg jobba ikke, jeg reiste ikke, jeg var såvidt med venner. Jeg var hun som "kuttet ut" vennene når hun fikk kjæreste. Så da var jeg kun hjemme med han, som jobba og hadde hobbyer. Han ble etterhvert utrolig irritert over at jeg ikke gjorde noe, og det var som ødela hele forholdet. Mitt tips er å være mye medvenner. Og ikke alltid vær hjemme med middagen klar når han er ferdig på jobb. Finn på noe, og send en melding og si at du ikke kan lage middag i dag fordi du er opptatt med og gjøre det og det. Ikke vær hjemme hele tiden når han har kommer fra jobb. Lag middag også drar du ut av huset og finner på noe.

Anonymkode: af5c5...b51

[AnonymBruker]

Om du trives i skogen, men ikke har krefter til å gå langt, kan du  jo feks bruke elsykkel (for å spare på kreftene) eller gå kun korte turer?

Noen har også et lite batteridrevet kjøretøy fra hjelpemiddelsetralen, for å få spart  på kreftene når de er ute.

Anonymkode: 48525...02b