Angst, uvirkelighetsfølelse og vanskeligheter med å tenke klart

[AnonymBruker]

Det føles ut som at jeg ikke er tilstede i kroppen, det føles ut som at alt rundt meg er uvirkelig. Jeg har vanskeligheter med å tenke klart. Jeg greier sjeldent å følge med i filmer, jeg greier sjeldent å konsentrere meg når jeg leser. Det er ikke alltid jeg får med meg hva folk sier. Hjernen min er helt blank, så når folk prater til meg, så er det ikke alltid jeg vet hva jeg skal si tilbake. Da svarer jeg bare veldig kort. Jeg greier liksom ikke å komme på noe å si når jeg ikke greier å tenke klart. Jeg har det ikke på denne måten hele tiden, men i perioder. Jeg må legge til at jeg har slitt med angst hele livet, og at angsten er ekstra ille nå om dagen. Jeg går til psykolog, og synes det hjelper litt. Vurderer å begynne på medisiner, men er ikke helt sikker enda. Noen som har vært borti lignende? Er det angsten som gjør at jeg føler meg helt ute av kontroll? Tusen takk for svar! (:

Anonymkode: e753e...877

[Consider me..]

Jeg har det helt likt! Er et kjempeproblem. Høres ut som om du også dissosierer en del. Jeg snakket med psykiater om det og det at jeg ofte får tåkehjerne (blir helt blank) når der er noe "skummelt" som skjer (feks møte kjente på butikken), og at dette kan være en slags forsvarsmekanisme..

[AnonymBruker]

Du beskriver nå på en prikk hvordan jeg har det når jeg er dypt deprimert og er lammet av angst. Sistnevnte er som regel et resultat av depresjonen og ikke omvendt. Det er som om noen fyller hodet mitt med bomull og stålull mot min vilje, samtidig som hjernen opererer i slow motion. Det mener jeg så bokstavelig som i at jeg faktisk oppfatter at verden går saktere. 

Når jeg er langt nede tenker jeg også på at jeg er svært lite intelligent og mange andre idiotiske tanker. Det skal sies at jeg har en bachelor i rettsvitenskap, så veldig dum kan jeg neppe være. Men jeg mener bestemt at når det står på som verst, så er IQen min vesentlig redusert, for jeg har da en kjemisk ubalanse i kroppen og hjernen som også påvirker blodtilførselen. Tenk over det: All angst er arv fra da vi alle var steinaldermennesker. Det er fight or flight (or freeze)-instinktet som er overaktivt. Både fight, flight or freeze trigger den samme fysiske responsen i kroppen din, som er å prioritere blod vekk fra hjernen og til de store muskelgruppene. Du kjenner dette kanskje igjen som prikking i fingrene eller en generell nummenhet i fingertuppene samtidig som du er enda mer nummen i hjernen og bena føles nesten sprengte. 

Om dette er dissosiering har jeg ingen forutsetninger for å uttale meg om.  

Anonymkode: 1b1fa...f36

[luckystrikee]

Depersonalisering/derealisjon 

[AnonymBruker]

Går du i noe behandling? Hvis ikke oppsøker du psykolog, enten privat eller gjennom henvisning fra fastlege.

Det du forteller om her kan komme av flere ting, og også være flere ting. Det beste vil være at du snakker om dette med en behandler, som vil hjelpe deg å nøste opp i det og gjøre deg "hel" igjen.

Anonymkode: 77704...9cc

[AnonymBruker]

Jeg har ptsd og jeg opplever dette ganske så mye. Det er noe av det verste med diagnosen min. Jeg kan også si og gjøre ting jeg ikke helt husker etterpå. Spesielt si. Men også feks handle noe klær spontant og etterpå kunne jeg like gjerne ha glemt posen i en butikk, for jeg husker ikke tingene så godt at jeg hadde savnet dem. 

Jeg synes det er forferdelig når hjernen ikke jobber godt nok for å kunne føre en ordentlig samtale med noen, eller når jeg ikke klarer å henge med på et brettspill fordi hjernen ikke helt forstår det som skjer. Selvsagt føler jeg meg direkte dum. Det er også kjedelig at jeg leser mange nyhetssaker, leser Aftenposten Innsikt etc, men alt blir bare glemt etterpå, så jeg fremstår like uvitende som før jeg brukte energi på å lese det. 

Jeg vet at jeg blir slik hvis jeg ubevisst jobber hardt med å holde vanskelige følelser borte eller hvis noe rundt meg trigger meg. Det er dog veldig vanskelig å vite hva som trigger. Men altså veldig ofte går jeg rundt i denne tilstanden. Iblant merker jeg det underveis, iblant ser jeg det ikke tydelig før etterpå. Jeg har vel dog blitt flinkere til å merke det mens jeg er i boblen. 

Jeg har lært noen teknikker for å komme litt ut av det, men glemmer selvsagt å øve og dermed vet jeg faktisk enda ikke om de er til hjelp for meg når det gjelder. 

Anonymkode: a3835...3a5

[AnonymBruker]

Høres ut som du dissosierer. Jeg har Dissosiativ Lidelse, og det er helt likt for meg. Får du noen form for terapi eller hjelp? Tror du trenger det.

Anonymkode: 6e497...998