Tiden etterpå når man er i fritt fall

[AnonymBruker]

For to mnd siden døde min beste venn fra barndommen og til i dag, jeg har i de siste ukene hatt mye kontakt med hennes enkemann på meldinger. Vi har sittet natten gjennom til tider fordi jeg har skjønt at han ikke er ok, noe min partner kjenner til og syns er helt greit. Jeg har en flott mann som jeg kan snakke med og få støtte hos og motsatt, kanskje derfor vi skjønner og jeg kjenner ekstra på at når jeg savner henne så mye som jeg gjør må det være uutholdelig for han.

Men så er det slike praktiske ting som også kommer inn, ting hun alltid ordnet - som økonomi, hushold, barn. Deres forhold har vært veldig tradisjonelt, han er MANN og hun er KVINNE - de trivdes med å ha det slik, det passet for dem. Men nå når hun er borte blir det vanskelig for ham. Han har aldri logget på nettbank, aldri betalt en regning, aldri gått på butikken uten handleliste, ikke vasket tøy uten å få vite hva og hvordan fordi han har jobbet med hagen, gården, båten, hytta...

Jeg og mannen snakket om det i går kveld etter at jeg hadde en times tid med meldinger frem og tilbake, hvor lett det er å falle inn i et mønster for forholdet og ikke tenke på at begge parter må være i stand til å ta vare på familien alene om nødvendig. Og hvor vanskelig der er å klare ordne de hverdagslige tingene når man sørger og har nok med å klare de enkle ting som å spise, sove - puste.

Er det noen her som har opplevd å miste partneren sin (med store barn i bildet) som har noen tips jeg kan ta med meg på veien for å kanskje klare gi noen gode råd setter jeg pris på om dere deler dem...

Anonymkode: 2b353...7c5