Hvorfor prøver man i det uendelige?

[AnonymBruker]

Det er så enkelt...

Å tenke at de med kroniske sykdommer bare kan ta seg sammen når man er frisk selv

Å vite hvordan de med dårlig råd skal få til sparing, samtidig som en selv tjener 600.000 i året

Å vite hvordan en overvektig skal bli slank når en selv har vært tynn hele livet

Det er så enkelt å løse andres problemer! Og jo mindre man vet om den aktuelle vansken, jo lettere! Du kan jo BARE...

Anonymkode: df96a...8d2

[Gjest BethD]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er så enkelt...

Å tenke at de med kroniske sykdommer bare kan ta seg sammen når man er frisk selv

Å vite hvordan de med dårlig råd skal få til sparing, samtidig som en selv tjener 600.000 i året

Å vite hvordan en overvektig skal bli slank når en selv har vært tynn hele livet

Det er så enkelt å løse andres problemer! Og jo mindre man vet om den aktuelle vansken, jo lettere! Du kan jo BARE...

Anonymkode: df96a...8d2

Om et svar på KG kunne vinne Nobels fredspris 

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette har jeg aldri skjønt. Folk som har tretten spontanaborter, gamle egg eller en mann med udugelig sperm. Hvorfor prøve i det uendelige? Finn på noe annet! Er du over 40, dropp det. Da vil du bli en for gammel mor uansett når det gjelder oppfølging. Selv etter at legen nærmest har knust alt håp, skal dette tværes på. Er det et hekt, når man ikke klarer å slutte å prøve og ikke klarer å være rasjonell?

Anonymkode: 3c3d5...f46

Dette kommer du aldri til å skjønne. 

Det er lett å sitte der med alt det de som sliter ønsker seg, og si «hvorfor gidder du egentlig?». 

Hvorfor gadd du å få barn? 

Hvorfor gidder du å bruke krefter på å himle med øynene over alle som jobber beinhardt for å innfri sitt høyeste ønske? Finn på noe annet!

Anonymkode: 99c91...376

[AnonymBruker]

På 5.8.2018 den 11.32, AnonymBruker skrev:

Nei jeg har barn, gikk på første forsøk begge gangene. Men når all medisinsk kunnskap tilsier at det ikke vil skje, da ville jeg brukt tiden min på andre ting. Nå er jeg feks 40 og hadde aldri giddet å mast med å få nr 3. Man kan oppleve mange andre ting i livet som ikke innebærer barn. 

Anonymkode: 3c3d5...f46

Du er såpass negativ til å få barn, at jeg ikke skjønner hvorfor du i det hele tatt har "orket" å skaffe deg kids.

Anonymkode: 29e74...de6

[AnonymBruker]

På 5.8.2018 den 12.07, AnonymBruker skrev:

Jeg elsker barna mine og ville aldri vært dem foruten. Men hadde jeg ikke klart å få noen, hadde jeg ikke blitt besatt av tanken heller. Og jeg ville aldri adoptert eller overtatt andres barn, kun mitt eget kjøtt og blod.

Anonymkode: 3c3d5...f46

Beklager men dette kan faktisk ikke du uttale deg om. De som allerede har fått barn lett, kan aldri forstå hvor jævli det er å ikke lykkes. Jeg er bare 28 år og sliter med å bli gravid pga cyster. Det er helt jævli.

Anonymkode: 29e74...de6

[AnonymBruker]

Jeg er sikker på at antall barnløse øker med antall befruktede barnløse. Ikke la driten spre seg!

Anonymkode: c1f7d...1b6

[AnonymBruker]

On 8/5/2018 at 11:32 AM, AnonymBruker said:

Nei jeg har barn, gikk på første forsøk begge gangene. Men når all medisinsk kunnskap tilsier at det ikke vil skje, da ville jeg brukt tiden min på andre ting. Nå er jeg feks 40 og hadde aldri giddet å mast med å få nr 3. Man kan oppleve mange andre ting i livet som ikke innebærer barn. 

Anonymkode: 3c3d5...f46

 

On 8/5/2018 at 11:47 AM, AnonymBruker said:

Jeg lurer oppriktig. Jeg forstår ikke at det skal gi så mye livskvalitet når det er som å spille Lotto og blir avhengighetsskapende. Er en grunn til at man samtidig blir lettere gravid når man stresser ned og slutter å prøve.

Anonymkode: 3c3d5...f46

Du viser veldig mangelfull psykologisk innsikt, ja, innsikt generelt. 

De fleste begynner prøvingen med en viss sannsynlighet for å lykkes. Mange vil nok tenke at de vil angre om de aldri prøvde. Forstår du det?

Når man har forsøkt noen ganger uten resultat, har man investert så mye tid, penger og følelser i prosessen og selv om sannsynligheten er gått ned, er den ikke null, og det blir lett å tenke «hva hvis gullegget kommer nå» og at man i alle fall kan gjøre et siste forsøk? Og at det kan gjenta seg noen fanger? Forstår du det?

Om du forstår de to punktene over, hva er et egentlig du lurer på? Hvis du ikke forstår det, kan jeg presentere deg for en sannhet du burde lært for lenge siden: Folk er forskjellige. Også forskjellig fra deg.

Mtp at Cecilie Skog, Kathrine Moholt, Vanessa Rudjord mfl ble mødre rundt og etter 40, og at de som før barn over 40 ofte er svært ressurssterke og lever lenger enn snittet, er det også på tide at du reviderer din oppfatning av kvinner over 40. Ville i alle fall heller hatt dem som mødre enn en intolerant og lite innsiktsfull tobarnsmor som henger på KG.

 

Anonymkode: bcabd...a7c

[AnonymBruker]

Du vet ikke hva ufrivillig barnløs er før du opplever det selv. Både venner og familie viste at vi slet, men forståelsen hos flere av dem var likevel fraværende. Forstod ikke at jeg var såret etter mislykket forsøk, og plasserte deres baby i armene mine når det kom på besøk. Det var sårt! 

Jeg og mannen prøvde i flere år. Ble det eneste som betydde noe. Legene sa til slutt at det så ut som at vi ikke kunne bli gravide. Vi klarte ikke å gi oss.

Har 2 fine barn nå! 

Anonymkode: a2e9a...5a5

[AnonymBruker]

På 5.8.2018 den 10.54, AnonymBruker skrev:

Dette har jeg aldri skjønt. Folk som har tretten spontanaborter, gamle egg eller en mann med udugelig sperm. Hvorfor prøve i det uendelige? Finn på noe annet! Er du over 40, dropp det. Da vil du bli en for gammel mor uansett når det gjelder oppfølging. Selv etter at legen nærmest har knust alt håp, skal dette tværes på. Er det et hekt, når man ikke klarer å slutte å prøve og ikke klarer å være rasjonell?

Anonymkode: 3c3d5...f46

Hvor gammel er du og hvilken livserfaring har du? Man vet nemlig en del mer etterhvert som man er ferdig med første, andre og tredje pubertetsalder, selv om man alt tidlig i livet mener man vet, kan og forstår alt i livet. I tollegg er alle andre teite, dumme og gjør feile vurderinger, før man selv har fått noen år på baken og ser at yngre mennesker er hva en selv har vært, hvis en klarer å se det da?

Mange prøver igjen og igjen fordi de har et iboende livsoppholdende håp om å formere seg og å oppleve det største i livet. Skjønt, mange slutter å prøve de har bare sex uten prevensjon, slik mange ungdommer også har. Forskjellen er bare at provosert abort ikke er aktuelt når man håper på å bli gravid og å få oppleve å føde ett barn.

Anonymkode: d40ee...405

[Edie]

Ryddet for personangrep og spekulasjoner.

Edie, adm.

[AnonymBruker]

Skjønner ikke at dere orker å svare TS. Idiotisk innlegg.

Anonymkode: 46662...834

[SPOCA]

Fordi ønsket om barn er sterkere enn noe annet? Det er min store drøm, og selvfølgelig prøver jeg alt for å nettopp få til det. Jeg er dog ikke 40, jeg er heldigvis fremdeles i begynnelsen av 30-årene, så mine sjanser er fremdeles gode.

[prettylittlemisfit]

Nå er jeg ikke nær 40 år, men kommer nok til å prøve så lenge jeg kan. Mista en gang pga exu. Ønsket er stort, da gir man aldri opp. 

[AnonymBruker]

På 5.8.2018 den 11.47, AnonymBruker skrev:

Jeg lurer oppriktig. Jeg forstår ikke at det skal gi så mye livskvalitet når det er som å spille Lotto og blir avhengighetsskapende. Er en grunn til at man samtidig blir lettere gravid når man stresser ned og slutter å prøve.

Anonymkode: 3c3d5...f46

Det stemmer ikke, selv om du har hørt mange (to?) Som sier at må  blir lettere gravid av å stresse ned å slutte å prøve. Man blir gravid av å ha samleie når man har eggløsning, med en sannsynlighet per samleie som varierer med en rekke faktorer - deriblant alder. Du setter deg videre til doms over hva som gjør folk lykkelige - og gir livskvalitet og impliserer at du har fasiten. Av den lite empatiske og rause tonen din som avslører at du ser verden fra ditt ståsted og antyder at andre der den fra andre ståsteder burde se den sånn som deg, tror jeg ikke du vil ha noe svar. Du vil opplyse de som prøver at du veit hva som er best for deres følelser. Jeg liker deg ikke. 

Anonymkode: ed805...1b8

[Hollymolly]

Dette er faktisk det dumeste innlegget jeg har lest. 

Nei jeg er ikke 40 og ja, bi prøver å få barn. Heldigvis for meg så traff jeg drømmemannen litt tidligere enn mine venninner. De som er 38 og er single. De ønsker seg barn og jeg vet at veldig mange av dem må prøve (hvis de er heldige å finne drømmemannen) i aldri av 40 år. 

Ikke sitt på din høye hest og diss kvinner som ikke har muligheten før de er 40 år. Vi lever i 2018, har de lyst til å få barn når de er 45 så la dem Do it. Det er Deres liv og det er de som bestemmer. Ikke sånne folk som sitter i kjellerne bak tastaturet og tror de kan gulpe opp hva som helst. 

Hva skjedde med å ha sympati for mennesker som har det kjipt, hva skjedde med å si fine ord? Hva er egentlig ditt problem? 

 

[AnonymBruker]

På 5.8.2018 den 14.14, AnonymBruker skrev:

Og ha dårlig livskvalitet i mellomtiden, med utallige skuffelser? Livet er NÅ.

Anonymkode: 3c3d5...f46

Tror du man automatisk får god livskvalitet om man slutter å prøve? Tror du det enorme ønske etter barn da bare blir borte? 

For de parene som ikke får det til, etter mange års prøving, vil alltid føle et savn. Et savn etter et barn som aldri ble til. Hvor god livskvalitet man får er forskjellig, kommer an på hva annet livet har å by på. Mange par går også fra hverandre pga den enorme påkjennelsen det er å være ufrivillig barnløs.

Det er vel få ting som er mer provoserende enn at en som ikke aner hvordan problemet føles, skal fortelle slitere når man skal slutte å prøve. Altså, har du i det hele tatt empati og ikke minst, sosial intelligens? 

Anonymkode: 6fa0e...ad4

[Gjest Fjolleri]

På 5.8.2018 den 11.47, AnonymBruker skrev:

Jeg lurer oppriktig. Jeg forstår ikke at det skal gi så mye livskvalitet når det er som å spille Lotto og blir avhengighetsskapende. Er en grunn til at man samtidig blir lettere gravid når man stresser ned og slutter å prøve.

Anonymkode: 3c3d5...f46

TROOOOOLL 🙄

Uansett da - i tilfelle noen faktisk lurer (temaet er jo interessant nok utover dusteinnleggene til trollet her): 

jeg skal innrømme at jeg, før jeg begynte å prøve selv, hadde tenkt at jeg ikke orket å påføre meg selv årevis med nærmest traumatiske opplevelser. Og jeg mener jo på en måte det ennå. Det beste er jo om man kan forsone seg med alt som skjer i livet, uansett nedtur. Leve i nuet, være takknemlig for alt man jo har og så videre. Men det er vel en grunn til at folk trenger å melde seg på yoga- og mindfullnesskurs, livet funker ikke helt sånn i praksis.  

Men uansett da: jeg tror grunnen til at folk prøver i det uendelige er fordi man jo har et visst fertilitetsvindu, og det er alltid en «tenk hvis at» kombinert med at man statistisk sett har en ganske god sjanse for å lykkes på etellerannet tidspunkt.

De færreste får tommelen fullstendig ned fra spesialister, og det finnes metoder som kan hjelpe selv de ganske vanskelige casene.

Så hører man jo om andre som har lykkes tilslutt, og da er det lettere å tenke «en periode til». 

Jeg tror nok mange gir opp rent psykisk, men om man ikke har barn og fortsatt er under 45 - og en fertilitetsspesialist sier at hverken kvinne eller mann er fullstendig infertil, så vil man jo gjerne prøve til vinduet er lukket eller til man overhodet ikke orker mer. 

Jeg tror alle som har barn etter eget bevisste ønske skjønner det.

Er man litt sånn «pulte på meg diverse  avkom litt sånn random på nach og har ikke empatiske antenner på plass til å se helt poenget med ungene mine», så skjønner jeg jo at forståelsen er minimal. 

Angpende 40 år og gi opp så har ei jeg kjenner fått sine 2 IVFbarn etter hennes fylte 42, og mannens fylte 50. Det tok tilsammen 8 forsøk og sikkert noen år med naturlig prøving uten hell, men nå er de 2 barnsforeldre. 

Endret 22. august 2018 av Fjolleri

[AnonymBruker]

Don’t feed the troll.

Anonymkode: 8ce48...698