Føler sorg for ikke å gifte meg før barn

[AnonymBruker]

Ja, jeg føler faktisk det. Føler også det er idiotisk å føle det slik jeg gjør. 

Barnet er høyt ønsket og vi har gått gjennom flere runder med IVF for å få dette til. Gleden er stor og jeg føler meg så heldig ❤️ 

Andre venner av meg som har slitt med barneønske har blitt skikkelig lei seg og fått sorgfølelser når andre har annonsert sin graviditet. Det har ikke jeg. Jeg får den følelsen når andre annonserer forlovelse.. Hvor teit er ikke det?! 

Jeg og kjæresten har vert sammen i 10 år. Vi har det fantastisk sammen og jeg føler meg så heldig som har fått meg en slik mann i livet. Vi er gode på kommunikasjon og er åpne med hverandre. 

Men han vil ikke gifte seg.. Før vi fikk positiv test nevnte han at han hadde kanskje ombestemt seg, men han ville ikke føle seg presset til giftemål. Dette er jeg jo selvsagt helt enig i. Skal man gifte seg er der fordi man har lyst. Jeg snakker ikke mye om giftemål tro det eller ei. Han liker ikke å snakke om det og det respekterer jeg. 

Men nå.. Positiv test i hånden, hjertet svulmer av glede og kjærlighet, så blir alt ødelagt av den snikende sorgfølelsen at jeg ikke har en mann som faktisk vil gifte seg med meg.. Tåpelig? JA!! 

Det føles rett og slett som at jeg har mistet det jeg drømte om da jeg var liten, det jeg alltid har drømt om.. Jeg har ikke lyst på stort bryllup. Men bare det å ha ring på fingen og vite at jeg fant en mann som elsker meg så høyt at han aldri vil miste meg, at han vil bære en ring for å vise at han har funnet damen i sitt liv. Jeg er lei meg, såret og føler jeg har sviktet meg selv. Jeg skulle aldri ha barn før jeg fant en som ville gifte seg med meg. 

Så føler jeg meg så utrolig tåpelig som legger SÅ mye i dette giftegreiene.. 

Er det egentlig noen der ute som har eller som føler det samme som meg? Er det noe jeg kan gjøre for å få bort de fæle følelsene? De ødelegger jo alt for meg

Hilsen Trine

Anonymkode: 6183b...0bc

[AnonymBruker]

Ingen som føler det som meg eller som har noen råd?

- Trine

Anonymkode: 6183b...0bc

[AnonymBruker]

Tja, jeg er heller ikke gift, men har heller ikke følt noe særlig behov for å gifte meg. Det jeg dog var sikker på var at dersom jeg en gang skulle ha barn skulle jeg være gift først. Jeg skulle ikke ende opp med en mann som ville ha barn men ikke gifte seg med meg først! 

Nå har jeg to barn men fortsatt ingen ring på fingeren... Den biologisk klokka tikket jo, og da jeg var godt over 30 og fortsatt ikke hadde fått noe frieri så hadde jeg rett og slett ikke tid til å vente lenger. Og nå føler jeg at hele greia med å gifte seg er «ødelagt», for vi har jo alt barn og hus og hele greia. Drømmen om å stå hvit og rødmende brud og sammmen drømme om livet vi skulle ha sammen har gått i vasken. For i praksis er vi jo alt gift, vi mangler bare papiret og ringen. Og et giftermål virker poengløst nå. Så ja, jeg skjønner litt hvordan du føler det. 

Anonymkode: c0f52...076

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tja, jeg er heller ikke gift, men har heller ikke følt noe særlig behov for å gifte meg. Det jeg dog var sikker på var at dersom jeg en gang skulle ha barn skulle jeg være gift først. Jeg skulle ikke ende opp med en mann som ville ha barn men ikke gifte seg med meg først! 

Nå har jeg to barn men fortsatt ingen ring på fingeren... Den biologisk klokka tikket jo, og da jeg var godt over 30 og fortsatt ikke hadde fått noe frieri så hadde jeg rett og slett ikke tid til å vente lenger. Og nå føler jeg at hele greia med å gifte seg er «ødelagt», for vi har jo alt barn og hus og hele greia. Drømmen om å stå hvit og rødmende brud og sammmen drømme om livet vi skulle ha sammen har gått i vasken. For i praksis er vi jo alt gift, vi mangler bare papiret og ringen. Og et giftermål virker poengløst nå. Så ja, jeg skjønner litt hvordan du føler det. 

Anonymkode: c0f52...076

Ja det er sånn det er.. Det er blitt "ødelagt". Får aldri kjenne på følelsen av å være elsket såpass høyt at han frir til meg, følelsen av å få ringen på fingeren, følelsen av å skrive under papirer, følelsen av å være i lykkerus med mannen jeg elsker over alt og følelsen av å kunne si mannen min og ikke kjæresten eller samboer..

-Trine

Anonymkode: 6183b...0bc

[AnonymBruker]

Jeg tror hormonene dine løper litt løpsk også, ikke så unormalt når man er gravid 

Anonymkode: 25efb...98c

[AnonymBruker]

Men tenkte du ikke dette før du ble gravid? Hvis ikke, regner jeg med at det bare er hormonene.

Anonymkode: 7d209...848

[Hårstrikk79]

Skjønner meg ikke på folk som vil ha barn, men ikke gifte seg. Å få barn er jo et enormt større ansvar og forpliktelse enn å gifte seg. Selv, så hadde jeg aldri villet ha barn med en mann som nekter å gifte seg. 

[#frøken]

Jeg giftet meg for to måneder siden, fin og liten seremoni som jeg selvsagt satte pris på. MEN papiret jeg har signert med min mann som er av størst betydning er lånepapirer og overtakelsespapirer i forbindelse med huskjøp... og det gjorde vi før vi var gift, vielsen var bare en formalitet som måtte gjøres og en god unnskyldning for å pynte seg.... 

[AnonymBruker]

Jo jeg tenkte på dette før vi planla å bli foreldre. Jeg har fortalt han hva jeg føler men jeg kan ikke snakke mye om dette for jeg vil ikke mase meg til et ekteskap. 

Jeg har begynt å gråte når venner av oss har forlovet seg, og jeg gråter ikke ofte. Så gråter jeg for jeg gråter over dette.. 

Det jeg kom fram til før vi begynte å prøve å få barn var at jeg elsker kjæresten så høyt, vi har det så bra og jeg vil heller leve uten ekteskap en å miste min kjære. 

Hans syn på giftemål er at det er at han kjenner så få som fortsatt er gifte etter mange års ekteskap. Han vil ikke skilles fra meg hvis det noen gang skulle skje. Han vil vise alle at man kan holde sammen for alltid uten å være gift. 

Anonymkode: 6183b...0bc

[AnonymBruker]

^

-Trine

Anonymkode: 6183b...0bc

[AnonymBruker]

6 minutter siden, #frøken skrev:

Jeg giftet meg for to måneder siden, fin og liten seremoni som jeg selvsagt satte pris på. MEN papiret jeg har signert med min mann som er av størst betydning er lånepapirer og overtakelsespapirer i forbindelse med huskjøp... og det gjorde vi før vi var gift, vielsen var bare en formalitet som måtte gjøres og en god unnskyldning for å pynte seg.... 

Vi har hus vi eier 50/50 av. 

Men jeg skjønner hva du prøver å poengtere det er bare det at jeg føler jeg svikter meg selv. Jeg trenger ikke bryllup, bare en enkel ring og følelsen av å være min manns kone.

-Trine

Anonymkode: 6183b...0bc

[AnonymBruker]

Ja det er teit. Barn betyr alt(om man ønsker barn) og gifte-tull betyr ikke en dritt. Det er på vei ut, så det er ingenting å sørge over. Forhåpentligvis får man forpliktelser via barn i fremtiden og ekteskap utgår.

Anonymkode: 828e3...c05

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi har hus vi eier 50/50 av. 

Men jeg skjønner hva du prøver å poengtere det er bare det at jeg føler jeg svikter meg selv. Jeg trenger ikke bryllup, bare en enkel ring og følelsen av å være min manns kone.

-Trine

Anonymkode: 6183b...0bc

Det er det du har fått innprentet som barn. Det er ikke slik det er i dag

Anonymkode: 828e3...c05

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det er det du har fått innprentet som barn. Det er ikke slik det er i dag

Anonymkode: 828e3...c05

Men er det ikke det lille ekstra? At du også yter det lille ekstra for det er en kjip jobb å skille seg? 

Og hvis det er "ut" å gifte seg, hadde det ikke vert godt for ungen å vite at mamma og pappa elsket hverandre såpass FØR hen kom til verden at de giftet seg, selv om det ikke er så mange som gjorde det den gangen? 

-Trine

Anonymkode: 6183b...0bc

[#frøken]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi har hus vi eier 50/50 av. 

Men jeg skjønner hva du prøver å poengtere det er bare det at jeg føler jeg svikter meg selv. Jeg trenger ikke bryllup, bare en enkel ring og følelsen av å være min manns kone.

-Trine

Anonymkode: 6183b...0bc

Men da har du fått de viktigste papirene i orden.😀👍 og barn er snart på vei, gratulerer med det🎉🎉🎉 jeg har en gammel tante som aldri ble gift med "sin", de var sammen til han døde rundt 70 år. De hadde vært sammen siden de var i sine tidlige 20-år. Da har man valgt hverandre gjennom et langt liv... spør du meg👌Fokuser på det positive.. 

[#frøken]

Og det beste er at ifølge skikk og bruk, kan dere som ugifte alltid ha hverandre til bords i selskap🍾 

[Måbarefåsiat...]

Jeg synes ikke det er teit og tåpelig det du føler. Du kan få føle hva du vil. Mulig det er hormoner, uansett er det følelsene dine og de skal du få ha. Jeg har ikke noe råd til deg. Å tvinge ham til ekteskap, er neppe lurt. Men kanskje han vil kjenne det annerledes når den lille kommer. Jeg har vært samboer. Det er annerledes å være gift. Uansett hva kynikerne sier. 

Gratulerer med den lille i magen. Det er stort 😄

[Ella1]

At dere har vært sammen i 10 år og venter barn sammen er jo en mye større bekreftelse enn en ring på fingeren på at det er ekte kjærlighet. Har dere i tillegg samboerkontrakt så burde jo det holde. Den ordningen har fungert fint her i huset i snart 17 år.

Sier ikke at du skal fortrenge ønsket om giftemål, men ville bare gi deg en annen vinkling på situasjonen. Man er ikke mindre glad i hverandre selv om man ikke er gift.

[Joppeline]

Skjønner ilke at folk tør å bygge et helt liv sammen utennå gifte seg. Ja, det er mulig å dekke en del av det juridiske med samboerkontrakter, men hva skjer den dagen den ene dør og en ikke har rett til å sitte i uskifte og arv feks? 

Man må jo ikke verken lage fest eller pynte seg om man ikke vil. Kan ha juridisk vielse på kommunehus (eller hvor det er flyttet til nå) og leve som vanlig. 

Ser ingen gode argumenter for å ikke gifte seg om en har barn og huslån sammen allerede.. 

[NO haters please]

Du ønsker deg ikke et ekteskap, men et brylllup

På tide å vokse opp