Gå til innhold

Er mange menn i Norge sure fordi kvinner er likestilt?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

7 minutter siden, RoH said:

Kvinner fikk stemmerett fordi norske menn mente de skulle ha dette,

Noen menn mente dette, men motstanden blandt menn flest var veldig stor og ganske så stygg til tider. Det var sterke kvinner (som hadde kjempet for dette i lang tid) og noen flotte menn, som sto på barrikadene for å få dette til.

Du ville bli opplyst. Her kan du bli det:

https://www.nrk.no/dokumentar/kampen-for-kvinners-stemmerett-1.10858554

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

23 minutter siden, hocane skrev:

Synes likestilling er flott. Men er dobbelmoralen jeg ikke liker.

Ideen om at menn fortsatt skal betale på første date eller nå ren er ute og spiser generelt til tross for at kvinnen tjener like mye eller mer er totalt forkastelig og alle burde ta avstand fra det.

Men da slutter dere å spandere da?

Hvis dama ikke liker det så dropp henne og gå for de som ikke er på den måten.

Jeg vet du kribler etter å skrive "men de fleste damer er sånn", men vi vet begge at i Norge anno 2018 så er det ikke tilfelle.😌

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er bare mannlige egenskaper som foretrekkes i arbeidslivet. Kvinner må tilpasse seg menns krav. Jeg synes ikke det er likestilling.

Anonymkode: f356d...ba3

Det er det vel ikke?

Man må ha sosial kompetanse for å jobbe med kunder. Kvinner er flinkere til å knytte bånd med andre mennesker,bedre på sosiale antenner fronten og flinkere til å prate slik at ting blir mer "vennskapelig" og ikke bare komme med konkrete tall og prosenter i en statistikk.

Man må ha omsorg for å jobbe med mennesker. Kvinner er flinkere til å vise omsorg for andre og å hjelpe mennesker rundt seg.

Det trengs en god blanding fra begge sider for at arbeidslivet skal fungere bra.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, stan skrev:

Det som irriterer meg er at alt skal gjøres til en kjønnskamp. Det er en selvfølge at kjønnene skal være likestilt og ha like rettigheter. 

Men det betyr ikke at kjønnene er like eller bør bli det. 

Kjønnene er ikke like og bør ikke bli det, men mye av det vi ilegger kjønnene av egenskaper er som regel ikke forenelig med hvert enkelt individ.

Derfor er det utrolig bra at vi trer ut av kjønnsidentitetsrollene og lar hvert enkelt individ utvikle egne ferdigheter og egenskaper mest mulig fristilt fra kjønnsrolleforventninger. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

37 minutter siden, hocane skrev:

Synes likestilling er flott. Men er dobbelmoralen jeg ikke liker.

Ideen om at menn fortsatt skal betale på første date eller nå ren er ute og spiser generelt til tross for at kvinnen tjener like mye eller mer er totalt forkastelig og alle burde ta avstand fra det.

DEt har ingenting med likestilling å gjøre, men selve kurtiseringen. Det ligger i naturen. Menn liker å jakte og kurtisere/oppvarte, men du er kanskje ikke der. 

Anonymkode: f356d...ba3

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, veggteppe skrev:

Kjønnene er ikke like og bør ikke bli det, men mye av det vi ilegger kjønnene av egenskaper er som regel ikke forenelig med hvert enkelt individ.

Derfor er det utrolig bra at vi trer ut av kjønnsidentitetsrollene og lar hvert enkelt individ utvikle egne ferdigheter og egenskaper mest mulig fristilt fra kjønnsrolleforventninger. 

Nei det er ikke forenelig med hvert eneste individ, men det finnes jo helt klart generelle forskjeller. Og det kan ikke være galt i å si at "Menn er sterkere fysisk enn kvinner" man snakker generelt, men vet at det finnes kvinner som kan banke menn.

Det å derimot si at "kvinner liker å vaske" er feilslått. Vi liker ikke vaskingen og ryddingen i seg selv (igjen,generelt,det finnes kvinner som elsker å vaske) det vi liker er å ha det rent og pent rundt oss. Dette stammer fra langt tilbake og er dermed en biologisk forskjell. Kvinners oppgave i hjemmet var å være "homekeeper". Mannen var kanskje overhode, men kvinner hadde full oversikt over hus og hjem. Dette også feks hvis vi drar tilbake til vikingtiden der "sjefskona" hadde fullt ansvar for hele gården inkludert familie,dyr,treller og diverse imens mennene var på månedslange tokt. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

1 time siden, veggteppe skrev:

Kvinner kjempet også selv for å få stemmerett. Det blir som å si at hvite ga farvede sin frihet. Så storsinnet av de hvite liksom, og heldige farvede mennesker som helt uten egen innsats fikk friheten sin dumpet i fanget 🙄

for å fortsette parallellen: etter segregering ble opphevet var det lovlig for farvede å gå på «all white» skoler. Var de likestilte da og fullstendig fri? Den første farvede studenten hadde jo «rettigheter» som tilsa at hun fikk gå på skole. Men hun ble (som et farvet mørkt barn på første skoledag) - kastet stein etter. Av sine hvit medstudenter.

og før du spør «hvorfor snakker du om rase, ikke kjønn», så er det fordi det er den samme prosessen med kvinner. Stemmerett ga dem fortsatt ikke økonomisk, kulturell eller sosial mulighet til å utdanne seg på lik linje som menn. Til å være økonomisk uavhengig på lik linje som menn.

Mange av de første kvinnene i «mannsyrker» og som inntok «mannsroller» ble nok møtt med den samme avsky som Ruby Nell Brigdes Hall, på første skoledag.

For ikke å snakke om kvinner med barn utenfor ekteskap osv.

«Lilestilling» i ordets rette forstand tar mange tiår å bygge opp, etter den «lovlige» rettigheten er implementert.

Norske kvinner idag er nok stort sett godt likestilt med menn, selv om vi fortsatt har helt andre sosiale forventninger til oss enn menn (ta vare på barn, familie, døende/syke, pleie de «myke» verdiene, sørge for at jul/påske/bursdager osv osv tradisjoner generelt blir videreført. Som igjen ofte er forklaringen på kvinners store sykefravær, men likevel ikke særlig mye snakket om..) - så ja, håper du ble litt mer opplyst nå, om dette var fullstendig ukjent for deg. 

TS: nei menn stort sett idag synes likestilling er fint, men de menn som har store «issues» med kvinner (kvinnehatere/«mannlige samfunnstapere») kommer ofte hit på KG for å spy ut oppgulpet og bitterheten sin. KG er en magnet for slike menn. Endelig kan de pøse ut sin avsky mot kvinner, til kvinner. Disse er ikke representativ for menn generelt da, heldigvis. 

 

Likhet mellom den gemene hop og overklassen oppsto mer eller mindre som en direkte følge av den franske revolusjonen og de strømninger som kom av denne. Ludvik Holberg var vel en av de første som tok disse tankene om likhet til Norge. 

Jeg er litt usikker på hva slags kamp du ser for deg at kvinnesakskvinnen gjennomførte for å få innpass i de politiske miljøene som vedtok lovene som ga dem stemmerett. Mulig de jobbet med å spre informasjon, men som sagt hvite menn plantet ideen og sørget for at dette kom gjennom statsapperatet allerede før kvinnene hadde rukket å organisere seg nevneverdig.  

Jeg er til og med så freidig at jeg påstår at de samme hvite mennene avskaffet slaveriet i USA ja, jeg til og med påstå at de gikk til krig mot andre hvite menn for å få avskaffet slaveriet i USA om det er det landet du tenker på.  

Jeg ser svært få norske menn som ikke mener at kvinner skal behandles likeverdig, dette opplevde nok heller ikke mine besteforeldre som et problem, det var i alle fall ikke høyt på agendaen. 

 

Endret av RoH
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, SunnivaOslo skrev:

Vi har hatt stemmerett siden 1913, etter 30 års kamp av diverse kvinnebevegelser.

Tja, dette stemmer nok ikke helt med virkeligheten, men er jo skolelærdom. Om du ser på antall stemmeberettigede var det først i 1900 at vi virkelig kan si at menn hadde full rett til å stemme i Norge, før dette lå det en rekke klausuler på hvem som kunne stemme, allerede i 1909 hadde 270 000 kvinner stemmerett.  

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, AnonymBruker said:

DEt har ingenting med likestilling å gjøre, men selve kurtiseringen. Det ligger i naturen. Menn liker å jakte og kurtisere/oppvarte, men du er kanskje ikke der. 

Anonymkode: f356d...ba3

Åja selvsagt, når det er noe som gir en distinkt fordel for kvinner så handler det selvsagt ikke om likestilling, men kurtisering, og det er bare slik det er fordi det ligger i folks natur, men når det kommer til feks lederstilling der mange flere menn heller vil ofre tid med familien og fritid for å jobbe 14 timer om dagen kontra kvinner så er dette unaturlig og patriatisk der onde menn trykker ned kvinner slik at man må ha kvotering. Dere feminister er lik dere selv :roll:

Anonymkode: bc33c...843

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 minutter siden, RoH skrev:

 

Likhet mellom den gemene hop og overklassen oppsto mer eller mindre som en direkte følge av den franske revolusjonen og de strømninger som kom av denne. Ludvik Holberg var vel en av de første som tok disse tankene om likhet til Norge. 

Jeg er litt usikker på hva slags kamp du ser for deg at kvinnesakskvinnen gjennomførte for å få innpass i de politiske miljøene som vedtok lovene som ga dem stemmerett. Mulig de jobbet med å spre informasjon, men som sagt hvite menn plantet ideen og sørget for at dette kom gjennom statsapperatet allerede før kvinnene hadde rukket å organisere seg nevneverdig.  

Jeg er til og med så freidig at jeg påstår at de samme hvite mennene avskaffet slaveriet i USA ja, jeg til og med påstå at de gikk til krig mot andre hvite menn for å få avskaffet slaveriet i USA om det er det landet du tenker på.  

Jeg ser svært få norske menn som ikke mener at kvinner skal behandles likeverdig, dette opplevde nok heller ikke mine besteforeldre som et problem, det var i alle fall ikke høyt på agendaen. 

 

https://snl.no/kvinnebevegelsens_historie.  

Den moderne kvinnebevegelsen har røtter helt tilbake til 1400-tallet, da en litterær debatt om kvinner og kjønn satte i gang. I denne «querelle des femmes» (krangel om kvinnene) deltok også skrivende kvinner, men alltid bare som enkeltpersoner.

I 1850-årene begynte kvinner i Storbritannia og USA å danne egne, varige organisasjoner. Disse ble til en sosial bevegelse som arbeidet for kvinners interesser og rettigheter. En slik bevegelse var noe nytt i historien. Den sprang ut fra opplysningstidensvekt på individets rettigheter, og hang sammen med fremveksten av et mer liberalt og demokratisk, moderne industrisamfunn.

I løpet av perioden mellom 1870 og århundreskiftet 1900 spredte kvinnebevegelsen seg til mange land. Den fikk stor betydning både sosialt, kulturelt og politisk. Kvinnebevegelsen var med på å forandre kvinners oppfatning av seg selv og sine muligheter, førte dem inn i politikken, og var med på å endre samfunnet i kvinners favør.

Kvinnene krevde i utgangspunktet utdanning for jenter og unge kvinner, et lovverk som kunne sikre deres rettigheter innenfor ekteskapet, bedre lønn og adgang til flere typer arbeid for ugifte kvinner. Fra 1880-årene av ble spørsmål om prostitusjon og sedelighet et viktig tema. Krav om politiske rettigheter kom tidlig i Storbritannia og USA, men ikke før i 1880–1890-årene i de fleste andre land. Da overtok stemmerettskampen som den viktigste agendaen.

Den industrielle revolusjon spredte seg i andre halvdel av 1800-tallet til store deler av Europa. Kvinner hadde arbeidet i fabrikkene fra starten av, ofte under stor motstand fra mannlige arbeidere. Først i 1880-årene begynte de fleste fagforeninger å ta imot kvinnelige medlemmer.

Samtidig, og i tilknytning til dette, oppsto en sosialistiskkvinneorganisering. Mens kvinnerettsbevegelsen gikk inn for kvinners rettigheter, hadde de sosialistiske kvinnene hele arbeiderklassens frigjøring som mål – både kvinner og menn. Høyere lønn, bedre arbeidsforhold og bedre forhold for arbeiderfamiliene var viktige krav. Størst rolle for den sosialistiske kvinnebevegelsen spilte det tyske sosialdemokratiske partiet, som hadde en ledende rolle også innenfor den internasjonale sosialismen.

Forholdet mellom den borgerlige og den sosialistiske kvinnebevegelsen kunne variere fra god til meget anspent. En sak som skapte mye debatt og store motsetninger, var diskusjonen om innføring av særbeskyttelse av kvinner i industrien. Kampen ble særlig hard i forbindelse med forslag om forbud mot nattarbeid. Et forbud kunne sees som en nødvendig beskyttelse av en svak gruppe arbeidere, eller som et forsøk på å ta fra kvinner retten til selv å velge arbeid.

Diskusjonen gikk ofte på kryss og tvers av klasse og kjønn, men skapte likevel i mange land et skarpt skille mellom den borgerlige (ikke-sosialistiske) og den sosialistiske kvinnebevegelsen.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, SunnivaOslo skrev:

Nei det er ikke forenelig med hvert eneste individ, men det finnes jo helt klart generelle forskjeller. Og det kan ikke være galt i å si at "Menn er sterkere fysisk enn kvinner" man snakker generelt, men vet at det finnes kvinner som kan banke menn.

Det å derimot si at "kvinner liker å vaske" er feilslått. Vi liker ikke vaskingen og ryddingen i seg selv (igjen,generelt,det finnes kvinner som elsker å vaske) det vi liker er å ha det rent og pent rundt oss. Dette stammer fra langt tilbake og er dermed en biologisk forskjell. Kvinners oppgave i hjemmet var å være "homekeeper". Mannen var kanskje overhode, men kvinner hadde full oversikt over hus og hjem. Dette også feks hvis vi drar tilbake til vikingtiden der "sjefskona" hadde fullt ansvar for hele gården inkludert familie,dyr,treller og diverse imens mennene var på månedslange tokt. 

Jeg er selvfølgelig enig i at det er fysiologiske og psykologiske forskjeller. Menn er sterkere og det har blant annet blitt påvist at de er bedre til å identifisere hvor lyder kommer fra («rom-retningssans» tror jeg det er) Kvinner er visstnok bedre på multitasking.

visse forskjeller vil det jo alltid være mellom kvinner og menn (spesielt de fysiske) men, mennesket som individ består av flere faktorer enn kun biologi. Vi snakker om «arv og miljø». Jeg har nok mer til felles med en typisk afghansk mann, enn en kvinne, om jeg skulle sammenligne livet mitt med en av dem. Fordi miljøet legger til rette for at jeg kan handle mer fritt fra kjønnsrolleforventningene, og dermed leve et liv som er mer «stereotypisk» for en mann, enn en tradisjonell typisk stereotypisk kvinne. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, SunnivaOslo skrev:

Men da slutter dere å spandere da?

Hvis dama ikke liker det så dropp henne og gå for de som ikke er på den måten.

Jeg vet du kribler etter å skrive "men de fleste damer er sånn", men vi vet begge at i Norge anno 2018 så er det ikke tilfelle.😌

Støttes, om det irriterer bare la være. 

 

14 minutter siden, veggteppe skrev:

https://snl.no/kvinnebevegelsens_historie.  

Den moderne kvinnebevegelsen har røtter helt tilbake til 1400-tallet, da en litterær debatt om kvinner og kjønn satte i gang. I denne «querelle des femmes» (krangel om kvinnene) deltok også skrivende kvinner, men alltid bare som enkeltpersoner.

I 1850-årene begynte kvinner i Storbritannia og USA å danne egne, varige organisasjoner. Disse ble til en sosial bevegelse som arbeidet for kvinners interesser og rettigheter. En slik bevegelse var noe nytt i historien. Den sprang ut fra opplysningstidensvekt på individets rettigheter, og hang sammen med fremveksten av et mer liberalt og demokratisk, moderne industrisamfunn.

I løpet av perioden mellom 1870 og århundreskiftet 1900 spredte kvinnebevegelsen seg til mange land. Den fikk stor betydning både sosialt, kulturelt og politisk. Kvinnebevegelsen var med på å forandre kvinners oppfatning av seg selv og sine muligheter, førte dem inn i politikken, og var med på å endre samfunnet i kvinners favør.

Kvinnene krevde i utgangspunktet utdanning for jenter og unge kvinner, et lovverk som kunne sikre deres rettigheter innenfor ekteskapet, bedre lønn og adgang til flere typer arbeid for ugifte kvinner. Fra 1880-årene av ble spørsmål om prostitusjon og sedelighet et viktig tema. Krav om politiske rettigheter kom tidlig i Storbritannia og USA, men ikke før i 1880–1890-årene i de fleste andre land. Da overtok stemmerettskampen som den viktigste agendaen.

Den industrielle revolusjon spredte seg i andre halvdel av 1800-tallet til store deler av Europa. Kvinner hadde arbeidet i fabrikkene fra starten av, ofte under stor motstand fra mannlige arbeidere. Først i 1880-årene begynte de fleste fagforeninger å ta imot kvinnelige medlemmer.

Samtidig, og i tilknytning til dette, oppsto en sosialistiskkvinneorganisering. Mens kvinnerettsbevegelsen gikk inn for kvinners rettigheter, hadde de sosialistiske kvinnene hele arbeiderklassens frigjøring som mål – både kvinner og menn. Høyere lønn, bedre arbeidsforhold og bedre forhold for arbeiderfamiliene var viktige krav. Størst rolle for den sosialistiske kvinnebevegelsen spilte det tyske sosialdemokratiske partiet, som hadde en ledende rolle også innenfor den internasjonale sosialismen.

Forholdet mellom den borgerlige og den sosialistiske kvinnebevegelsen kunne variere fra god til meget anspent. En sak som skapte mye debatt og store motsetninger, var diskusjonen om innføring av særbeskyttelse av kvinner i industrien. Kampen ble særlig hard i forbindelse med forslag om forbud mot nattarbeid. Et forbud kunne sees som en nødvendig beskyttelse av en svak gruppe arbeidere, eller som et forsøk på å ta fra kvinner retten til selv å velge arbeid.

Diskusjonen gikk ofte på kryss og tvers av klasse og kjønn, men skapte likevel i mange land et skarpt skille mellom den borgerlige (ikke-sosialistiske) og den sosialistiske kvinnebevegelsen.

???? 

Hva gjorde de for å få innpass?? Hva gjorde de for at stortinget skulle endre grunnloven slik at kvinner skulle få stemmerett. Om du ser på tidslinjen ser du at det ikke på noen som helst måte ville vært mulig for Norge å vedta full likestilling på dette feltet fortere. Da måtte du i så tilfelle hoppet over adelens motvilje mot å dele ut stemmerett. Om du er av den oppfatning at den gjennomsnittlige mann skal holdes ansvarlig for "kongedømmets og overklassens" styre bør du ta rev i seila. Norge var en av de første landene i verden som vedtok likestilling, til tross for at vi lå under Sverige i union og dermed sterk innflytelse av deres lovverk.  

 

Endret av RoH
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Åja selvsagt, når det er noe som gir en distinkt fordel for kvinner så handler det selvsagt ikke om likestilling, men kurtisering, og det er bare slik det er fordi det ligger i folks natur, men når det kommer til feks lederstilling der mange flere menn heller vil ofre tid med familien og fritid for å jobbe 14 timer om dagen kontra kvinner så er dette unaturlig og patriatisk der onde menn trykker ned kvinner slik at man må ha kvotering. Dere feminister er lik dere selv :roll:

Anonymkode: bc33c...843

Har jeg sagt noe om det? Nei.

Slutt å fantaser. Det er ingen kvinner som har sagt at menn med lederstillinger ikke skal få jobbe mindre. Hvis jeg forsto den knotete setningen din rett. Herregud.

Anonymkode: f356d...ba3

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

20 minutter siden, RoH skrev:

Tja, dette stemmer nok ikke helt med virkeligheten, men er jo skolelærdom. Om du ser på antall stemmeberettigede var det først i 1900 at vi virkelig kan si at menn hadde full rett til å stemme i Norge, før dette lå det en rekke klausuler på hvem som kunne stemme, allerede i 1909 hadde 270 000 kvinner stemmerett.  

Kvinner fikk alminnelige stemmerett ved lokalvalg 1902 og menn fikk alminnelig stemmerett i 1898.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, SunnivaOslo skrev:

Vi har hatt stemmerett siden 1913, etter 30 års kamp av diverse kvinnebevegelser.

Så kvinner kjempet for stemmerett før menn hadde fått det? Så det var særrettigheter dere ville ha på den tiden også altså?

Anonymkode: 616c9...393

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, veggteppe skrev:

Jeg er selvfølgelig enig i at det er fysiologiske og psykologiske forskjeller. Menn er sterkere og det har blant annet blitt påvist at de er bedre til å identifisere hvor lyder kommer fra («rom-retningssans» tror jeg det er) Kvinner er visstnok bedre på multitasking.

visse forskjeller vil det jo alltid være mellom kvinner og menn (spesielt de fysiske) men, mennesket som individ består av flere faktorer enn kun biologi. Vi snakker om «arv og miljø». Jeg har nok mer til felles med en typisk afghansk mann, enn en kvinne, om jeg skulle sammenligne livet mitt med en av dem. Fordi miljøet legger til rette for at jeg kan handle mer fritt fra kjønnsrolleforventningene, og dermed leve et liv som er mer «stereotypisk» for en mann, enn en tradisjonell typisk stereotypisk kvinne. 

Hvordan i alle dager ville du hatt mer til felles med en mann fra Afghanistan? Kulturen og oppvekstvilkårene er ikke forenelig med vår kultur og oppvekstvilkår. Så nei, du vil ikke ha mer til felles med en mann fra Afghanistan dersom du er født og oppvokst i Norge.

Menn er ikke alltid sterkere enn kvinner. 

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

21 minutter siden, RoH skrev:

Tja, dette stemmer nok ikke helt med virkeligheten, men er jo skolelærdom. Om du ser på antall stemmeberettigede var det først i 1900 at vi virkelig kan si at menn hadde full rett til å stemme i Norge, før dette lå det en rekke klausuler på hvem som kunne stemme, allerede i 1909 hadde 270 000 kvinner stemmerett.  

Når kvinner fikk stemmerett i norge stemte de mot alkohol. At kvinner idag ivrer for kvinnelig stemmerett samtidig som de elsker alkohol er jo bare et hån mot fortidens kvinner. 

Alt er jo bare tull. Kvinner stemte allerede i 1850-tallet om hvorvidt alkohol skulle være tillatt eller forbudt i byer, 50 år før menn fikk alminnelig stemmerett.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det om likestilling kan vi ta en annen gang, for der er jeg ikke enig.

Men om sure menn. Ja.
Blant annet er det ikke uvanlig blant menn å føle seg berettiget, men å ikke ha fått det man føler seg berettiget til, fordi kvinner har muligheter. Du ser det i de typene som "på femtitallet var kvinnene hjemme og passet barna og da...." da bruker de det som unnskyldning for ikke å ha gjort karriere: det var kvinner som gjorde karriere i stedet. Det er like dumt som å si at "Jeg skulle egentlig blitt statsminister og bestemme over landet [da hadde alt blitt bra], men så kom Gro Harlem Brundtland og... h_ GHB, h_ Ap."

Likestillinga er for disse bare en unnskyldning for ikke å ha fått seg til å gjøre noe ut av livet sitt.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

30 minutter siden, RoH skrev:

Tja, dette stemmer nok ikke helt med virkeligheten, men er jo skolelærdom. Om du ser på antall stemmeberettigede var det først i 1900 at vi virkelig kan si at menn hadde full rett til å stemme i Norge, før dette lå det en rekke klausuler på hvem som kunne stemme, allerede i 1909 hadde 270 000 kvinner stemmerett.  

I Norge fikk vi allmenn stemmerett for kvinner og menn i 1913. De første hemmelige valgene, der folk kunne stemme anonymt, var i 1885.

I grunnloven, 1814: borgere som skulle ha stemmerett måtte ha fylt 25 år innen valget ble holdt, måtte ha opphold i landet og ha bodd i Norge i minst 5 år. Dette gjaldt for embetsmenn, selveiende bønder, de som eide jord/mark ol. Alle hadde med andre ord ikke stemmerett. 

Endret av Snaskesnusken
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 hours ago, AnonymBruker said:

Er mange menn i Norge sure fordi kvinner er likestilt?

Nei, det tror jeg ikke.

Anonymkode: a8637...259

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...