Kjæresten min vil ikke at jeg skal studere???

[AnonymBruker]

Jeg er 24 år og har bachelor, men har kommet inn på master i Trondheim. Dvs. jeg skal studere i 2 år, så får jeg en mye bedre betalt jobb.

Problemet er at kjæresten min ikke liker at jeg skal studere. Han vil ikke snakke om det. Vi har ikke vært sammen lenge, 4 mnd, og for tre uker siden ba han om en pause. Pausen kom på grunnlag av at jeg fortalte han at jeg var veldig glad i han, og håpa på at vi skulle klare dette sammen.... Det ble visstnok for seriøst for han.

Disse tre ukene har vært jævlige. Han snakker med meg, men vil ikke møte meg. Jeg har fortalt han at jeg trenger en kjæreste som er der for meg, og som støtter meg - men han gjør jo ikke det! Jeg blir gal....! Jeg har sagt at det beste er å gå fra hverandre, men han vil ikke.
 

Jeg skjønner ingenting!!

Jeg flytter fra Østfold til Trondheim. Det er langt. Vi har allerede ett avstandsforhold.  Hva skal jeg gjøre??????

Anonymkode: ddfa5...543

[puppi]

Få for svarte han egoistiske trangsynte umodne dritten av «mann» ut av livet ditt kjappest mulig!!!

Faenmeg noe av det mest egoe som finnes, menn som ikke vil at dama skal investere i egen fremtid (som i utdanning), av en eller annen fjern sutregrunn.

Lykke til med studier! Mulig du kunne trengt en mann i livet ditt, men dette er definitivt ikke rette mannen! 

[AnonymBruker]

Du lar ikke en god utdannelse gå til spille for en fyr du hat datet i 4 mnd og som attpåtil ikke takler at du sier at du er glad i han. For en egofjomp. Gå på skole å kos deg, å dropp dødvekten du drar på, han er tydeligvis ikke klar for et forhold. 

Anonymkode: 7c9e1...d7e

[AnonymBruker]

Bare tenk deg om 20 år, og du ville sett tilbake til dette dilemmaet - hva tror du at du ville angret mest på? Å gå fra denne useriøse idioten å fått deg lengre opp på karriere-stigen, eller å bli for å missa den sjansen og garantert blitt dumpa etter en liten stund uansett? 

Ikke mye å lure på spør du meg

Anonymkode: cc7f1...b24

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har sagt at det beste er å gå fra hverandre, men han vil ikke.

Nei, altså hvis han ikke vil er det ikke mye du får gjort med det.

Bare legg utdanningsplanene på hylla. Hvis du oppfører deg og er en bra kjæreste så kanskje han endrer meninge en gang i femtiden og lar deg studere. Du får håpe på det beste.

Anonymkode: b56f5...9e5

[Gjest Springfjær]

Forstår ikke at dette er noe å tenke på engang. 

[Carrot]

Dette handler vel om hva du vil TS og ikke om hva han vil? 

 

[AnonymBruker]

TS:

Ja, jeg vet jo at utdanningen er viktigere. Jeg har ikke kjent han lenge, men syns det er vanskelig allikevel... 
Jeg har allerede fått meg jobb og bolig der, så jeg skal jo studere uansett! Men skjønner ikke hvorfor han skal sette seg på bakbeina og attpåtil be om en pause midt oppe i det her nå. Jeg flytter om 3 uker, og han viser ingen interesse av å møtes før jeg flytter. Hvorfor skal han så absolutt være i ett forhold med meg da? Han sier til og med at det blir for mye når jeg har sagt at jeg savner han også... 

Anonymkode: ddfa5...543

[Gjest Springfjær]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS:

Ja, jeg vet jo at utdanningen er viktigere. Jeg har ikke kjent han lenge, men syns det er vanskelig allikevel... 
Jeg har allerede fått meg jobb og bolig der, så jeg skal jo studere uansett! Men skjønner ikke hvorfor han skal sette seg på bakbeina og attpåtil be om en pause midt oppe i det her nå. Jeg flytter om 3 uker, og han viser ingen interesse av å møtes før jeg flytter. Hvorfor skal han så absolutt være i ett forhold med meg da? Han sier til og med at det blir for mye når jeg har sagt at jeg savner han også... 

Anonymkode: ddfa5...543

Hvorfor er du sammen med en sånn person? Dump han å gå videre er mitt råd. Sånne mennesker egner seg ikke i forhold 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Nei, altså hvis han ikke vil er det ikke mye du får gjort med det.

Bare legg utdanningsplanene på hylla. Hvis du oppfører deg og er en bra kjæreste så kanskje han endrer meninge en gang i femtiden og lar deg studere. Du får håpe på det beste.

Anonymkode: b56f5...9e5

Herregud, dummeste rådet jeg har hørt på lenge. Legge utdanningsplaner på hylla og oppføre seg???? OMG.  

Anonymkode: 69014...3fa

[Gjest Springfjær]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Herregud, dummeste rådet jeg har hørt på lenge. Legge utdanningsplaner på hylla og oppføre seg???? OMG.  

Anonymkode: 69014...3fa

Det var nok ment ironisk 

[AnonymBruker]

14 minutter siden, puppi skrev:

Få for svarte han egoistiske trangsynte umodne dritten av «mann» ut av livet ditt kjappest mulig!!!

Faenmeg noe av det mest egoe som finnes, menn som ikke vil at dama skal investere i egen fremtid (som i utdanning), av en eller annen fjern sutregrunn.

Lykke til med studier! Mulig du kunne trengt en mann i livet ditt, men dette er definitivt ikke rette mannen! 

Ja, tusen takk! Jeg vet det er det riktige å gjøre. Blir nok deilig å flytte vekk fra alt det her nå og bare begynne på nytt med fokus på meg selv igjen 

Anonymkode: ddfa5...543

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Springfjær said:

Det var nok ment ironisk 

Håper det. Men det finnes mange rare dyr i arken

Anonymkode: 69014...3fa

[Carrot]

Igjen TS, det viktigste spørsmålet du må stille deg er enkelt og greit hva du vil? 

Vil du ha en kjæreste so, etter 4 mnd setter seg og sitt over deg og ditt på en måte som ikke en gang innbyr til samtale?

[caline]

Han der virka ikke mye til en kjæreste, umoden og egoistisk. Han der er ikke noe å samle på, ts! Studer og kos deg

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Carrot skrev:

Igjen TS, det viktigste spørsmålet du må stille deg er enkelt og greit hva du vil? 

Vil du ha en kjæreste so, etter 4 mnd setter seg og sitt over deg og ditt på en måte som ikke en gang innbyr til samtale?

Nei, jeg vil jo ikke det. Det er vel heller det at jeg vil ha en kjæreste, men jeg skjønner jo at han ikke er den rette for meg...
Det er synd, men det er vel bare sånn livet er inntil man finner en som det klaffer veldig godt med.

Vi hadde det veldig bra sammen fram til en måned siden, da jeg fikk svar på at jeg kom inn på studiet. Jeg søkte om å få svar tidlig, da jeg allerede er i fast jobb. Og det gikk jo. Etter det ble han mer distansert, og når vi ikke var fysisk sammen, ble stemningen litt annerledes enn tidligere. Forholdet ble på en måte ødelagt da. Jeg prøvde å redde det litt ved å fortelle han at jeg liker han veldig godt, og at jeg håpet på en fremtid sammen med han. Jeg kunne jo ønske at han var villig til å offre seg litt for meg også. Men det er vel for mye å be om så tidlig i ett forhold.. Så det hele endte med en pause, der han skulle tenke over hva han ville. Denne pausen har ødelagt meg, siden jeg føler at han skyver meg vekk etter at jeg åpnet meg for han...

Og det rare er at han ikke vil gjøre det slutt, syns nå jeg da.. 

Anonymkode: ddfa5...543

[Carrot]

Ts, alle ønsker å dele livet med noen. Utfordringen vi alle møter er å ikke gi slipp på det som er vesentlig for ens egen lykke for å ha denne noen i livet sitt, og samtidig gi denne noen det de trenger for å være lykkelige - slik jeg ser det er det å snakke sammen den eneste måten å oppnå en balanse der begge parter i forholdet er lykkelige. 

Når en partner ikke snakker med deg skjer en av to ting enten vedkommende vet det selv eller ikke, de ønsker påvirke balansen til egen fordel ved å overkjøre den andre. Resultatet er at du starter tvile på deg selv, tviler på følelsene dine, det forvirrer deg, det skaper en ubalanse i ditt indre kompass for hva som er bra for deg - og det skaper en permanent ubalanse i forholdet, at dette skjer så tidlig som fire måneder inn forholdet sier noe om hvordan fremtiden din vil være om du lar han få lov. Jeg skjønner det er vanskelig, jeg vet det er vondt - og det er ikke lett å ta ansvar for egen lykke, aldri lett. 

Likevel er jeg glad for å lese at du kommer til å reise til Trondheim for å studere - jeg tror ikke du kommer til å angre, tvert imot! 

Lykke til med de neste to årene, det vil kanskje bli tøft men det vil definitivt bli verdt det!

[AnonymBruker]

Du må ikke drømme om å la ham diktere livet ditt. Ta det fra en som har vært der du er nå: Følg drømmene dine, studer og få noe ut av livet ditt. Jeg var så deprimert at jeg ga etter for press og nedrakking, og ga avkall på drømmene mine. Belønningen er at mannen jeg var dum nok til å gifte meg med, forteller løgner om meg til slekt og venner. Jeg har lenge hatt en mistanke om det, men nå har jeg bevis, og det er verre enn jeg trodde. 

Dump dødvekten, og kom deg vekk. 

Anonymkode: 484e1...d4c

[AnonymBruker]

45 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er 24 år og har bachelor, men har kommet inn på master i Trondheim. Dvs. jeg skal studere i 2 år, så får jeg en mye bedre betalt jobb.

Problemet er at kjæresten min ikke liker at jeg skal studere. Han vil ikke snakke om det. Vi har ikke vært sammen lenge, 4 mnd, og for tre uker siden ba han om en pause. Pausen kom på grunnlag av at jeg fortalte han at jeg var veldig glad i han, og håpa på at vi skulle klare dette sammen.... Det ble visstnok for seriøst for han.

Disse tre ukene har vært jævlige. Han snakker med meg, men vil ikke møte meg. Jeg har fortalt han at jeg trenger en kjæreste som er der for meg, og som støtter meg - men han gjør jo ikke det! Jeg blir gal....! Jeg har sagt at det beste er å gå fra hverandre, men han vil ikke.
 

Jeg skjønner ingenting!!

Jeg flytter fra Østfold til Trondheim. Det er langt. Vi har allerede ett avstandsforhold.  Hva skal jeg gjøre??????

Anonymkode: ddfa5...543

Men kjære deg, han her er ikke engang klar for å binde seg med noen. Ikke ofre fremtiden din for en umoden guttevalp som ham.

Anonymkode: 96090...825

[Elghund]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, jeg vil jo ikke det. Det er vel heller det at jeg vil ha en kjæreste, men jeg skjønner jo at han ikke er den rette for meg...
Det er synd, men det er vel bare sånn livet er inntil man finner en som det klaffer veldig godt med.

Vi hadde det veldig bra sammen fram til en måned siden, da jeg fikk svar på at jeg kom inn på studiet. Jeg søkte om å få svar tidlig, da jeg allerede er i fast jobb. Og det gikk jo. Etter det ble han mer distansert, og når vi ikke var fysisk sammen, ble stemningen litt annerledes enn tidligere. Forholdet ble på en måte ødelagt da. Jeg prøvde å redde det litt ved å fortelle han at jeg liker han veldig godt, og at jeg håpet på en fremtid sammen med han. Jeg kunne jo ønske at han var villig til å offre seg litt for meg også. Men det er vel for mye å be om så tidlig i ett forhold.. Så det hele endte med en pause, der han skulle tenke over hva han ville. Denne pausen har ødelagt meg, siden jeg føler at han skyver meg vekk etter at jeg åpnet meg for han...

Og det rare er at han ikke vil gjøre det slutt, syns nå jeg da.. 

Anonymkode: ddfa5...543

Det er bare uttrykk for hvor tvers igjennom egoistisk han er.  Han prioriterer den ørlille sjansen på å få deg til å bli igjen uten noen som helst garantier eller innrømmelser fra hans side, fremfor en god og verdig avslutning på forholdet.