Langvarig forelskelse i noen andre enn samboeren?

[AnonymBruker]

Hei! Jeg er i midten av 20-årene og har vært i et forhold i tre år og vi leier leilighet sammen. Samboeren min er verdens snilleste, han er trygg og god. Jeg har selv hatt en turbulent oppvekst, som nå har roet seg, så han er virkelig min trygge havn. Familien hans er verdens herligste og vi har et fint forhold. Hans familie er nær min familie og alle trives relativt godt sammen. 

Problemet er at jeg så lenge jeg kan huske har hatt sterke følelser for en kompis av meg (har vell vært ulykkelig forelsket i over 15 år). Det er følelser jeg har prøvd bli kvitt i overkant av 5 år. Da det aldri har skjedd noe mer en harmløs og veldig uskyldig flørting frem og tilbake. (Vet ikke om han tenker at det er noe flørting i det hele tatt). Vennene våres har alltid sett på oss som det gamle ekteparet der han terger og "trykker på knapper" og får meg småirritert. (Da irritert på en god måte om dere skjønner). Og de har aldri skjønt hvorfor vi ikke har vært kjærester. 

Da det aldri ble noe av og jeg flyttet for å studere, fant jeg meg en kjærest som er verdens snilleste, og vi hadde/har det fint sammen. Problemet er at hver gang jeg møter kompisen min som er ganske ofte i ferier osv, vil alle bein og celler i kroppen bare rope det ut. Hver gang vi er sammen har jeg en klump i magen, i halsen og hjertet som vokser hver gang jeg er med han. En vond klump, som er av redsel og feighet. Samboeren min kjenner denne kompisen min og vet vi har vært nær siden barndommen og sier ikke noe på om jeg er alene med han. Jeg hadde aldri gjort noe for å såre samboeren min. Men det kan da ikke være godt for noen at jeg har det vondt og føler det slik, at samboeren lever med å ikke vite at jeg ikke klarer å bli kvitt følelser for kompisen min og at kompisen min ikke vet. Jeg føler meg i tillegg ganske rotten for å ha disse følelsene men har virkelig prøvd alt for å bare slippe kompisen min. 

Kompisen min har aldri hatt kjæreste og jeg blir så sjalu inni meg at det verker om jeg hører at han har vært litt ekstra hyggelig mot en jente. Dette skremmer meg da jeg aldri har vært sjalu over noe før og er ekstremt lite sjalu. Er ikke sjalu om samboer snakker med jenter jeg kjenner eller ikke kjenner i det hele tatt.  

 

Anonymkode: db183...3cb

[AnonymBruker]

I tillegg snakken kompisen min sjeldent/aldri om følelser så er kanskje derfor jeg aldri har turt å si noe før. Da jeg har vært redd for at han bare ikke sier noe eller tuller det bort. 

Anonymkode: db183...3cb

[AnonymBruker]

Spør kompisen din om han har følelser Ford eg. Hvis ikke, då legger du ballen død. Hvis han har må du vurdere om det nåværende forholdet ditt er verdt å droppe til fordel forvent nytt ukjent. Selv om du kjenner han godt betyr det ikke at det blir bra å være kjæresten hans. Høres ITS om du har fått deg en hekt. 

Anonymkode: 0cdf7...073

[AnonymBruker]

Ingenting å bry seg om. Husk at disse "følelsene" bare er kjemiske reaksjoner oppi hjernen din. Enkleste sak i verden å overstyre.

Anonymkode: b1494...e84

[AnonymBruker]

Har vært i din situasjon, etter myyyye tenking ble jeg sammen med "han andre". Har det supert nå og angrer ikke et sekund. 

Anonymkode: 03dbd...844

[AnonymBruker]

Var i samme situasjon tidligere, endte med å bryte all kontakt med kompisen min. Det hender jeg savner de sommerfuglene i magen han ga, men jeg ville aldri valgt annerledes enn jeg gjorde.Her bør du være fair både med deg selv og samboeren din, og enten bryte ut eller bryte kontakten. 

Anonymkode: 55c10...43f