Gå til innhold

Spørsmål til menn


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

1 time siden, AnonymBruker skrev:

SoMe vet jeg ikke hva er engang, men jeg er aktiv på sosiale medier.

Ah, jeg glemmer at det er kanskje bare arbeidsplassen min som bruker denne forkortelsen, men det står for sosiale medier. Er du venn med mange gutter på sosiale medier? Er det noen av dem du er interessert i? Kanskje en venninne kan hjelpe deg med å spleise dere ;)  

En annen ting - er du lett å prate med eller må menn «jobbe» for å få deg til å fortelle noe? Personlig er jeg også introvert, men jeg øver på å bli bedre til å spørre/snakke med andre. Antar at det er viktig om man skal date noen :) 

50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du bør være forsiktig med å ta i mot råd eller synspunkter fra menn her på KG. Ikke akkurat kremen av menn som henger her inne.

Huff, jeg føler meg truffet, hehe. Jeg er her for å lære mer om kvinner, familie- og samliv generelt (det finnes vel ikke sånne manneforum) :) 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

15 minutter siden, Xcase33 skrev:

Alt er vanskelig hvis du\dere bare er kresne nok. Statistisk sett så er det flere single menn enn det er kvinner ihvertfall. 

Vi mannfolk kan ikke være kresne da det ikke er nok kvinner å velge blant som er ledige i de aller fleste tilfellene. Så da er det bare en part som er litt for kresne tror jeg...og det er kvinnfolkene :)

Kanhende. For meg, som er på den andre siden av gjerdet, opplever jeg menn som de kresne. Det er liksom bare perfekt som er bra nok, i allefall for et forhold. Og som tidligere skrevet, halvparten av mine venninner er også evig single, så vi er en del kvinner også som blir valgt vekk. Hvorfor menn velger oss vekk, vet jeg ikke. Dersom du har rett, nemlig at de ikke er kresne, blir det enda vanskeligere å forstå. Hva er galt med oss? 

Anonymkode: a4781...446

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Kanhende. For meg, som er på den andre siden av gjerdet, opplever jeg menn som de kresne. Det er liksom bare perfekt som er bra nok, i allefall for et forhold. Og som tidligere skrevet, halvparten av mine venninner er også evig single, så vi er en del kvinner også som blir valgt vekk. Hvorfor menn velger oss vekk, vet jeg ikke. Dersom du har rett, nemlig at de ikke er kresne, blir det enda vanskeligere å forstå. Hva er galt med oss? 

Anonymkode: a4781...446

Mange menn (sikkert dem av lavere standard) ville heller vært i forhold med ei kvinne enn bodd alene. Det er nok mot dem gruppen dere er mest kresne. Så er det naturlig at mannfolk av høy standard er kresne fordi de har råd til det. Men det gjelder bare en liten gruppe menn ...hvis dere ser menn i et større perspektiv som potensielle partnere så har dere ingen problem med å få kjæreste. MEN som sagt ...da må deres krav senkes ganske betraktelig. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, matrobot skrev:

Ah, jeg glemmer at det er kanskje bare arbeidsplassen min som bruker denne forkortelsen, men det står for sosiale medier. Er du venn med mange gutter på sosiale medier? Er det noen av dem du er interessert i? Kanskje en venninne kan hjelpe deg med å spleise dere ;)  

En annen ting - er du lett å prate med eller må menn «jobbe» for å få deg til å fortelle noe? Personlig er jeg også introvert, men jeg øver på å bli bedre til å spørre/snakke med andre. Antar at det er viktig om man skal date noen :) 

Huff, jeg føler meg truffet, hehe. Jeg er her for å lære mer om kvinner, familie- og samliv generelt (det finnes vel ikke sånne manneforum) :) 

Haha, my bad. Ja, jeg har facebook og instagram. Har som sagt prøvd nettdating men det fungerte ikke for meg. Jeg har få guttevenner da de ikke er på de arenaene jeg har vært så langt, men de er der. Ikke mange av de er single lengre. Jeg vet ikke av single menn i min omgangskrets, så jeg må nok finne noen utenfor og på egen hånd :)

Jeg kan være vanskelig å snakke med, dessverre, men det er noe jeg jobber med. Jeg syns selv det er vanskelig og holde liv i et samtale, finne på noe å snakke om, "gi" den andre parten noe å tenke på osv. Jeg blir faktisk sliten av det. Å snakke fag, politikk, historie osv syns jeg er noe helt annet. Følelser liker jeg ikke snakke om i det heletatt :(

Du, jeg setter pris på synspunktene dine uansett hvor du er i livet. Tusen takk :)

Anonymkode: a4781...446

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Xcase33 skrev:

Mange menn (sikkert dem av lavere standard) ville heller vært i forhold med ei kvinne enn bodd alene. Det er nok mot dem gruppen dere er mest kresne. Så er det naturlig at mannfolk av høy standard er kresne fordi de har råd til det. Men det gjelder bare en liten gruppe menn ...hvis dere ser menn i et større perspektiv som potensielle partnere så har dere ingen problem med å få kjæreste. MEN som sagt ...da må deres krav senkes ganske betraktelig. 

Er du sikker på dette? En del av mennene jeg har prøvd meg på er langvarig single, og om jeg ikke tar helt feil, er de det ennå. De vil altså heller være alene enn å være sammen med meg. 

Du har rett i at det finnes menn der ute som ikke er aktuelle for meg og som jeg avviser. Ingen, så vidt jeg vet, er helt uten preferanser. 

Anonymkode: a4781...446

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Overrasket

Dersom du har lyst på kjærste og nettflørting ikke fungerer for deg, så må du nesten bare forsøke noe annet og litt radikalt. Du har ikke blitt avvist av "alle menn", du har bare blitt avvist av et lite utvalg menn på nettflørtesider, som er noe helt annet.

Det er vanskelig å si noe mer om hva du kan gjøre annerledes basert på den lille informasjonen du har gitt, men dersom du tror alle finner den store kjærligheten ved å sitte i godstol'n og gjemme seg bak en dataskjerm så tar du feil. Kom deg ut, ta noen sjanser, lev livet. 

Endret av Overrasket
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Er du sikker på dette? En del av mennene jeg har prøvd meg på er langvarig single, og om jeg ikke tar helt feil, er de det ennå. De vil altså heller være alene enn å være sammen med meg. 

Du har rett i at det finnes menn der ute som ikke er aktuelle for meg og som jeg avviser. Ingen, så vidt jeg vet, er helt uten preferanser. 

Anonymkode: a4781...446

De er langvarig single fordi de er initiativløse ...og skal du få dame så må du virkelig stå på og ta masse initiativ ..fordi kvinner tar sjeldent første steget. Samtidig som de nok er veldig ute av trening i å ta noen små subtile hint. Derfor så oppfatter du dem som ikke interesserte mens de i realiteten aldri har fått noe budskap om interesse og oppfattet det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kan være vanskelig å snakke med, dessverre, men det er noe jeg jobber med. Jeg syns selv det er vanskelig og holde liv i et samtale, finne på noe å snakke om, "gi" den andre parten noe å tenke på osv. Jeg blir faktisk sliten av det. Å snakke fag, politikk, historie osv syns jeg er noe helt annet. Følelser liker jeg ikke snakke om i det heletatt :(

Hehe, du høres ut som meg. Blir også sliten av å tenke på nye samtaleemne. Jeg tror du trenger en slags «wingmann» - altså, prøv å få en av dine utdavendte venninner til å hjelpe deg ute i byen. Helst en venninne som har kjæreste fra før, så kan hun hjelpe deg med gutter. Hun kan prate om positive ting om deg foran gutter. Når hun ene er opptatt, vil guttene ha øyne på deg :)
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, matrobot skrev:

Hehe, du høres ut som meg. Blir også sliten av å tenke på nye samtaleemne. Jeg tror du trenger en slags «wingmann» - altså, prøv å få en av dine utdavendte venninner til å hjelpe deg ute i byen. Helst en venninne som har kjæreste fra før, så kan hun hjelpe deg med gutter. Hun kan prate om positive ting om deg foran gutter. Når hun ene er opptatt, vil guttene ha øyne på deg :)
 

Jeg kjenner stoltheten i meg reiser seg. Jeg ville ikke likt å være det siste alternativet...hvis en mann likte venninnen min mye bedre så ville han vært helt uaktuell for meg.

Anonymkode: 7c508...006

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan det være at du ikke signaliserer åpenhet for flørt og romantikk? Det er ofte subtile hint som skal til. Holde blikket til noen litt lenger enn vanlig og smile, ha et åpent kroppsspråk, sitte ute på kafé uten å stirre på telefonen, se seg mer rundt og på andre. 

Hvis du snakker med noen, hold øyekontakt, speil kroppsspråket deres, nikk og kom med anerkjennende småord når de forteller om noe, kanskje legg en hånd på skulderen til vedkommende, le, smil. For eksempel... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner stoltheten i meg reiser seg. Jeg ville ikke likt å være det siste alternativet...hvis en mann likte venninnen min mye bedre så ville han vært helt uaktuell for meg.

Nei, det var ikke det jeg mente. Jeg mente at hun kunne fungere som en "sosialfører" - altså, hun kan komme opp med samtaleemne, så kan du være med i samtalen ;) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Overrasket
17 minutter siden, matrobot said:

Hehe, du høres ut som meg. Blir også sliten av å tenke på nye samtaleemne. Jeg tror du trenger en slags «wingmann» - altså, prøv å få en av dine utdavendte venninner til å hjelpe deg ute i byen. Helst en venninne som har kjæreste fra før, så kan hun hjelpe deg med gutter. Hun kan prate om positive ting om deg foran gutter. Når hun ene er opptatt, vil guttene ha øyne på deg :)
 

Det er et godt forslag, faktisk. Enda bedre dersom TS har en mannlig, platonisk venn som kan ta den jobben. Den mannlige vennen slår av en prat med andre menn på byen, finner ut om de er single og heterofile, og plutselig dukker den single venninnen opp i samtalen. Jeg har selv gjort det for kvinnelige venner, og det er en rimelig effektiv metode. 

Endret av Overrasket
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Overrasket skrev:

Det er et godt forslag, faktisk. Enda bedre dersom TS har en mannlig, platonisk venn som kan ta den jobben. Den mannlige vennen slår av en prat med andre menn på byen finner ut om de er single og heterofile, og plutselig dukker den single venninnen opp i samtalen. Jeg har selv gjort det for kvinnelige venner, og det er en rimelig effektiv metode. 

Ah, tenkte ikke på det. Det er en bedre plan, ja. Kanskje jeg må få en jentevenn til å hjelpe meg :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Overrasket
4 minutter siden, matrobot said:

Ah, tenkte ikke på det. Det er en bedre plan, ja. Kanskje jeg må få en jentevenn til å hjelpe meg :) 

Gjør det! :edie:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Minesveiper
3 hours ago, AnonymBruker said:

Hei menn

Jeg er en voksen dame som ikke lykkes med dating, i det heletatt. Jeg lyktes ikke med dating da jeg var ung og jeg lykkes ikke nå som jeg er voksen. Jeg har ingen barn, er litt sjenert/innadvendt, godhjertet, glad i å lage mat, feminin, lager ikke drama, er smart og pen (får jeg høre). Likevel har jeg aldri noe på gang med menn. De ser meg ikke, tar ikke kontakt og viser ingen initiativ til å bli kjent med meg. Når jeg tar kontakt med de blir jeg som regel avvist. Dette har gjort at jeg har blitt "evig singel" - alle i min omgangskrets syns det er fryktelig rart, men ingen vil stille opp. Så da fortsetter bare denne onde sirkelen. Jeg har klødd meg mye i hodet og lurt på hva jeg kan gjøre for å bryte denne sirkelen men klarer ikke å knekke koden. 

Som følge av dette har jeg lyst til å spørre menn: Hva er det som gjør at en jente/kvinne aldri er aktuell? Når er det greit at damer forkastes og at ingen bryr seg? Hvilke forhold/trekk/egenskaper gjør en kvinne verdiløs? 

Jeg spør fordi jeg ikke klarer å se meg selv og mitt "mønster" utenfra og prøver å finne en løsning på det, slik at også jeg kan få et tilnærmet "normalt" liv. 

Anonymkode: a4781...446

Litt ironisk at du beskriver realiteten til ganske mange menn. Når man er i en posisjon hvor du må ta initiativ til det motsatte kjønn er jo man på mange måter "at their mercy". Det er de man tar initiativ til som bestemmer om det blir en samtale og videre kontakt. I mange tilfeller vil man bli avvist, og da er det litt viktig å ha riktig tankesett. Går du bort til en fyr på byn, og han avviser deg, ødelegger du kvelden din om du begynner å tenke negative ting som: "Jeg er verdiløs, ingen vil ha meg osv". Hvis du istedenfor tenker: "Han kjenner meg ikke, og vet egentlig ikke hva an avviser", så er det lettere å håndtere avvisningen. Dette tankesettet bør man bruke på alle arenaer, også på nettdating eller tinder. Poenget er at når man ikke blir for påvirket av avvisninger, er det mye lettere å forsette å prøve. Når få tar initiativ til en slik som det er for de fleste menn for eksempel, så er man på en måte avhengig av å forsette å ta initiativ siden man ikke vil møte noen om man er passiv. En stor del av gamet handler nettopp derfor om å takle avvisninger fordi dersom man ikke gjør det, vil man slutte å prøve, og da taper man uansett. 

Når det kommer til selve initiativet, og det å si hei, er jeg for en ganske normal tilnærming. Dvs, i begynnelsen er jeg mest opptatt av å virke normal og oppegående samtidig som jeg prøver å ha grei øyekontakt og god energi. Like barn leker best, og jeg liker damer som tar initiativ på samme måte. Jeg synes det er noe usexy med damer som prøver å gjøre for mye ut av seg. Da har man på en måte ikke tro på at man bare kan være normal, og at det er godt nok. Noe som kanskje er relevant for deg ts siden du har blitt avvist noen ganger, er at du signaliserer at du trenger at initiativet du tar virker. Hvis du baserer din egen verdi på om initiativene lykkes eller ikke så er sjansen for at du gjør det stor. Jeg har hatt noen damer som har vært veldig interessert, og som har signalisert at de trenger at initiativet de har tatt virker. Problemet med det er at det skaper et ubehagelig press når man ikke er på "samme sted" som de rent følelsesmessig. Det man ønsker å signalisere er at man er nysgjerrig, og interessert i personen, men at man ikke trenger at initiativet "virker". Da skaper man ikke noe unødvendig press hos den man tar initiativ til, og man kan ha en mer "bekymringsløs" interaksjon hvor begge bare koser seg og har det hyggelig. Det er mye lettere at ting utvikler seg til noe når det er utgangspunktet. Etter hvert kan man begynne å flørte litt, gjøre noen lettere berøringer og kanskje vise mer lekne sider. Dette med å flørte, og å lese signaler osv er noe man bare må lære seg ved prøving og feiling ts.

Endret av Minesveiper
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg har tatt kontakt med en del, flere enn 10 vil jeg si. Alle fra nettdating. Blant disse har jeg møtt 6 stk. 

Anonymkode: a4781...446

Hvor gammel er du? Hvor mange år har du vært like aktiv på nettdating og har du hatt kjæreste før, i så fall når?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

1 time siden, Overrasket skrev:

Dersom du har lyst på kjærste og nettflørting ikke fungerer for deg, så må du nesten bare forsøke noe annet og litt radikalt. Du har ikke blitt avvist av "alle menn", du har bare blitt avvist av et lite utvalg menn på nettflørtesider, som er noe helt annet.

Det er vanskelig å si noe mer om hva du kan gjøre annerledes basert på den lille informasjonen du har gitt, men dersom du tror alle finner den store kjærligheten ved å sitte i godstol'n og gjemme seg bak en dataskjerm så tar du feil. Kom deg ut, ta noen sjanser, lev livet. 

Du har selvsagt helt rett. Å møte noen fra nett var et slikt forsøk, men jeg innser det ikke var nok. Jeg tror ikke jeg forstår helt hvor jeg skal møte menn lengre, eller få de interessert i et forhold. Med meg. Jeg erkjenner også at jeg har en jobb å gjøre selv, men syns det er rart at menn ikke tar initiativ også. Du vet, det er to stk om et forhold tross alt :)

1 time siden, Xcase33 skrev:

De er langvarig single fordi de er initiativløse ...og skal du få dame så må du virkelig stå på og ta masse initiativ ..fordi kvinner tar sjeldent første steget. Samtidig som de nok er veldig ute av trening i å ta noen små subtile hint. Derfor så oppfatter du dem som ikke interesserte mens de i realiteten aldri har fått noe budskap om interesse og oppfattet det. 

Enig, men hvorfor tar de ikke initiativ ovenfor meg? Og hvorfor avviser de når jeg viser interesse? 

1 time siden, matrobot skrev:

Hehe, du høres ut som meg. Blir også sliten av å tenke på nye samtaleemne. Jeg tror du trenger en slags «wingmann» - altså, prøv å få en av dine utdavendte venninner til å hjelpe deg ute i byen. Helst en venninne som har kjæreste fra før, så kan hun hjelpe deg med gutter. Hun kan prate om positive ting om deg foran gutter. Når hun ene er opptatt, vil guttene ha øyne på deg :)
 

Mine venninner er egentlig ganske like som meg. De som er i forhold forteller de ikke begriper en døyt av dagens datingmarked og de single sier de samme :) Jeg må nok gjøre jobben selv. Dessuten, vi er ikke mye ute på byen lengre. 

53 minutter siden, Skriblerinna skrev:

Kan det være at du ikke signaliserer åpenhet for flørt og romantikk? Det er ofte subtile hint som skal til. Holde blikket til noen litt lenger enn vanlig og smile, ha et åpent kroppsspråk, sitte ute på kafé uten å stirre på telefonen, se seg mer rundt og på andre. 

Hvis du snakker med noen, hold øyekontakt, speil kroppsspråket deres, nikk og kom med anerkjennende småord når de forteller om noe, kanskje legg en hånd på skulderen til vedkommende, le, smil. For eksempel... 

Kanskje. Jeg vet jeg er innadvendt og sikkert litt "lukket". Men jeg er vel ikke den eneste som er slik? Forøvrig liker jeg å gå på kafe alene men har aldri opplevd å komme i snakk med andre enn de ansatte.. Tror ikke det er så vanlig at menn sitter alene på kafe med ei god bok heller? 

Takk for svar - jeg tar de med meg videre ❤️

Anonymkode: a4781...446

Lenke til kommentar
Del på andre sider

39 minutter siden, Minesveiper skrev:

Litt ironisk at du beskriver realiteten til ganske mange menn. Når man er i en posisjon hvor du må ta initiativ til det motsatte kjønn er jo man på mange måter "at their mercy". Det er de man tar initiativ til som bestemmer om det blir en samtale og videre kontakt. I mange tilfeller vil man bli avvist, og da er det litt viktig å ha riktig tankesett. Går du bort til en fyr på byn, og han avviser deg, ødelegger du kvelden din om du begynner å tenke negative ting som: "Jeg er verdiløs, ingen vil ha meg osv". Hvis du istedenfor tenker: "Han kjenner meg ikke, og vet egentlig ikke hva an avviser", så er det lettere å håndtere avvisningen. Dette tankesettet bør man bruke på alle arenaer, også på nettdating eller tinder. Poenget er at når man ikke blir for påvirket av avvisninger, er det mye lettere å forsette å prøve. Når få tar initiativ til en slik som det er for de fleste menn for eksempel, så er man på en måte avhengig av å forsette å ta initiativ siden man ikke vil møte noen om man er passiv. En stor del av gamet handler nettopp derfor om å takle avvisninger fordi dersom man ikke gjør det, vil man slutte å prøve, og da taper man uansett. 

Når det kommer til selve initiativet, og det å si hei, er jeg for en ganske normal tilnærming. Dvs, i begynnelsen er jeg mest opptatt av å virke normal og oppegående samtidig som jeg prøver å ha grei øyekontakt og god energi. Like barn leker best, og jeg liker damer som tar initiativ på samme måte. Jeg synes det er noe usexy med damer som prøver å gjøre for mye ut av seg. Da har man på en måte ikke tro på at man bare kan være normal, og at det er godt nok. Noe som kanskje er relevant for deg ts siden du har blitt avvist noen ganger, er at du signaliserer at du trenger at initiativet du tar virker. Hvis du baserer din egen verdi på om initiativene lykkes eller ikke så er sjansen for at du gjør det stor. Jeg har hatt noen damer som har vært veldig interessert, og som har signalisert at de trenger at initiativet de har tatt virker. Problemet med det er at det skaper et ubehagelig press når man ikke er på "samme sted" som de rent følelsesmessig. Det man ønsker å signalisere er at man er nysgjerrig, og interessert i personen, men at man ikke trenger at initiativet "virker". Da skaper man ikke noe unødvendig press hos den man tar initiativ til, og man kan ha en mer "bekymringsløs" interaksjon hvor begge bare koser seg og har det hyggelig. Det er mye lettere at ting utvikler seg til noe når det er utgangspunktet. Etter hvert kan man begynne å flørte litt, gjøre noen lettere berøringer og kanskje vise mer lekne sider. Dette med å flørte, og å lese signaler osv er noe man bare må lære seg ved prøving og feiling ts.

En del menn ser ikke ut til å forstå at også kvinner kan falle utenom dating- og forholdsmarkedet og det er nok derfor du er overrasket - fordi det er nettopp det som har skjedd meg. Når det er sagt er jeg enig i mye av det du skriver, men akkurat når det gjelder motgang/avvisning har det toppet seg litt for meg i det siste. Jeg føler meg ikke bra av det hele. Hvordan skal man takle dett? Jeg er ikke engang en veldig følsom person, men menn er virkelig vanskelige å involvere seg med. Jeg tror kanskje jeg har vært "redd" menn en stund på grunn av dette og gitt litt opp. Eller så er jeg i ferd med å gi opp nå. 

Du skriver at man ikke skal skape noe press om at relasjonen skal ende i et forhold og at man bare skal kose seg og nyte hverandres selskap (?). Det er her det krøller seg til for meg. For det første blir jeg ikke kjent med menn og for det andre har jeg ikke de sosiale egenskapene til å lese "spillet". Jeg har blitt lurt og løyet til av menn tidligere og jeg ønsker ikke å gå gjennom dette engang til. Derfor tror jeg ikke jeg passer til den fremgangsmåten du foreslår. Dessverre, for jeg ser ikke bort i fra at du har rett. 

7 minutter siden, Skolebolle skrev:

Hvor gammel er du? Hvor mange år har du vært like aktiv på nettdating og har du hatt kjæreste før, i så fall når?

Jeg er 37. Jeg har vært aktiv i perioder på nettdating siden jeg var 30. Jeg har vært singel siden jeg var 22. 

Anonymkode: a4781...446

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner meg litt igjen TS, men man må bare jobbe videre. Min utfordring er nok at jeg egentlig ikke tar nok initiativ, siden et forhold i bunn og grunn ikke er det viktigste for et godt liv videre for min del. Kan gjerne ønske en kvinne inn i livet hvis vi passer sammen, men jeg orker ikke den krampaktige Tinder-dating kulturen vi har i 2018. Det var mye som var bedre før, og datingverdenen var bedre for min del ;) 

 

Anonymkode: 2581c...027

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Kjenner meg litt igjen TS, men man må bare jobbe videre. Min utfordring er nok at jeg egentlig ikke tar nok initiativ, siden et forhold i bunn og grunn ikke er det viktigste for et godt liv videre for min del. Kan gjerne ønske en kvinne inn i livet hvis vi passer sammen, men jeg orker ikke den krampaktige Tinder-dating kulturen vi har i 2018. Det var mye som var bedre før, og datingverdenen var bedre for min del ;) 

 

Anonymkode: 2581c...027

Jeg passer heller ikke inn i tinder-universet - virkelig ikke haha. Takk for oppmuntring og lykke til videre du også ❤️

Anonymkode: a4781...446

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...