Hva med de som ikke vil jobbe?

[AnonymBruker]

50 minutter siden, AnonymBruker said:

Det kommer vel an på hvor man setter seg selv? Om en velger å gå på jobb og gråte ofte pga det eller velger å gi blaffen i moral og hente ut kroner fra staten?

Hvem av disse har det bra med seg selv mesteparten av livet?

Anonymkode: 4534b...121

Ingen av de. Høres kanskje idyllisk ut å gå på trygd når man hater å jobbe, men av andre mennesker blir du ansett som bunnslam, og det vil være vanskeligere å opprettholde sosiale kontakter. Hvor mange gode mennesker ønsker tilbringe tid med en snylter? Da har man bare mennesker som er like kjipe som en selv å være sammen. Alternativt kan man lyve for de gode vennene sine resten av livet. Tror ikke man blir lykkelig av det heller. 

Lykken kommer først og fremst innenfra. 

Anonymkode: ad176...933

[Jolene]

Vil man ikke bidra, burde man klare seg selv uten offentlig støtte.

[AnonymBruker]

27 minutter siden, Jolene skrev:

Vil man ikke bidra, burde man klare seg selv uten offentlig støtte.

Viljen er en ting, trivsel er noe annet. Må visst poengtere det ofte i tråden slik at ikke folk tror det er latsabber jeg snakker om

Anonymkode: 4534b...121

[AnonymBruker]

Ja til borgerlønn.

Anonymkode: d9b04...c4b

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Viljen er en ting, trivsel er noe annet. Må visst poengtere det ofte i tråden slik at ikke folk tror det er latsabber jeg snakker om

Anonymkode: 4534b...121

Trivsel og vilje henger sammen, for selv om man ikke stortrives på jobb må man holde ut. Det er der viljestyrke og evne til å fokusere på det jobben likevel gir deg, til tross for at man kanskje mistrives. De med viljestyrke greier å finne fokus på det som er positivt og holder ut, mens de viljesvake gir opp å jobbe. 

Anonymkode: c06db...cae

[AnonymBruker]

Mange som lurer til seg NAV støtte.

Er jo slik systemet er blitt etter mange år med altfor snille regler på NAV

Anonymkode: 06c84...e66

[AnonymBruker]

Jeg ønsker ikke å jobbe, selv om jeg er fullstendig kapabel til det. Jeg haddr ti år i arbeidslivet hvor jeg gjorde det bra og jobbet meg oppover til en lederstilling. Til slutt bestemte jeg meg for at livet er for kort (da et søsken gikk bort altfor ung). 

Nå jobber jeg i Norge i 3 måneder av året, da tar jeg på meg doble skift eller har to jobber for flest mulig timer (er lavtlønnet nå)  og lever i Indonesia resten av året. Jobber litt på siden som yogainstruktør, men den inntekten er minimal, den dekker kanskje drikkevannutgiftene mine eller noe sånt  

Anonymkode: a875f...9a1

[Gjest hind]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg ønsker ikke å jobbe, selv om jeg er fullstendig kapabel til det. Jeg haddr ti år i arbeidslivet hvor jeg gjorde det bra og jobbet meg oppover til en lederstilling. Til slutt bestemte jeg meg for at livet er for kort (da et søsken gikk bort altfor ung). 

Nå jobber jeg i Norge i 3 måneder av året, da tar jeg på meg doble skift eller har to jobber for flest mulig timer (er lavtlønnet nå)  og lever i Indonesia resten av året. Jobber litt på siden som yogainstruktør, men den inntekten er minimal, den dekker kanskje drikkevannutgiftene mine eller noe sånt  

Anonymkode: a875f...9a1

Ingenting i veien med å gjøre det på den måten. Du forsørger deg selv og ligger ikke samfunnet til last.

[AnonymBruker]

Ikke jobbe? Ja, hva skal du betale mat og tak over hodet med da? Skal du bli uteligger?

Ikke trivsel og utilpasshet, ja arbeidslivet er en utfordring for mange, alle har ikke personlighetstype sosial og blir den som får ansvaret for fest og morro i bedriften. Jobb er noe man går til fordi det er der man tjener penger til livets opphold. Så er det varierende grad av trivsel gjennom årene. Man jobber for å leve, man lever ikke for å jobbe vet du! Så da går man på jobb, for man trenger inntekt. Er man frisk, så er det slik samfunnet fungerer. 

Anonymkode: ee615...f2a

[Jolene]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Viljen er en ting, trivsel er noe annet. Må visst poengtere det ofte i tråden slik at ikke folk tror det er latsabber jeg snakker om

Anonymkode: 4534b...121

For å omformulere: Dersom man ikke bidrar inn til samfunnet, burde man ikke hatt rettighet til å få noe av samfunnet.

Trives man ikke i en jobb, kan man finne en annen jobb eller skape seg en jobb. Har man ingen gyldig grunn til å ikke jobbe, er man per definisjon en latsabb når man ikke bidrar med noe.

[Potetjinta]

Jeg har ikke særlig lyst til å jobbe, men dette er mye fordi jeg ikke brenner for jobben min. Jeg valgte feil studie. Men, er det ikke da mitt ansvar å finne en meningsfull jobb?  

[AnonymBruker]

9 timer siden, Jolene skrev:

For å omformulere: Dersom man ikke bidrar inn til samfunnet, burde man ikke hatt rettighet til å få noe av samfunnet.

Trives man ikke i en jobb, kan man finne en annen jobb eller skape seg en jobb. Har man ingen gyldig grunn til å ikke jobbe, er man per definisjon en latsabb når man ikke bidrar med noe.

Da blir jeg en av disse latsabbene om 2-3 mnd.

Jeg skal si opp jobben min uten å ha noe nytt å få til, ikke kan jeg starte noe for meg selv heller.

Jeg har jobbet i samme firma i 9 år og greier ikke mer. Jeg blir rett og slett dårlig ved tanken på å begynne i den jobben igjen. Jeg har 2-3 mnd igjen til jeg har vært sykmeldt 1 år. 

Jeg velger heller å bli en latsabb enn å la jobben min ødeleffe livet mitt enda mer.

Jeg har en helt enkel jobb, gode kolleger og jeg elsker selve arbeidsplassen, men klarer ikke å sette meg inn i endringer i lover og regler lenger.

Jeg har kroniske smerter, utmattelse og depresjon pga at jeg har tøyd strikken for langt og ikke lyttet til kroppen i disse årene.Jeg sliter voldsomt med indre stress, noe som ødelegger søvnen og konsentrasjonen min. Enkelte dager så lurer jeg nesten på hvem jeg selv er, så ille er det.

Jeg synes det er jævlig å være sykmeldt siden ikke noe av det jeg sliter med synes. Enda mer gruer jeg meg til å bli en naver, men jeg fortjener det. Jeg har jobbet i 30 år og i 20 av de har jeg hatt barn og husarbeid samtidig. Jeg føler jeg har gjort mitt og fortjener den hjelpen jeg kan få av nav til å komme meg videre og kanskje få ett godt liv igjen.

Anonymkode: 68739...b05

[AnonymBruker]

7 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg synes det er jævlig å være sykmeldt siden ikke noe av det jeg sliter med synes. Enda mer gruer jeg meg til å bli en naver, men jeg fortjener det. Jeg har jobbet i 30 år og i 20 av de har jeg hatt barn og husarbeid samtidig. Jeg føler jeg har gjort mitt og fortjener den hjelpen jeg kan få av nav til å komme meg videre og kanskje få ett godt liv igjen.

Anonymkode: 68739...b05

Men dette er jo virkelig ikke noe annet enn det alle andre kvinner gjør med barn og jobb gjør. Du har selvsagt rett til å få hjelp fra NAV (men alle kan få hjelp fra NAV), men NAV sitt mål er jo at du skal komme ut igjen i arbeid, og ikke at du skal bli ufør. 

Anonymkode: b6498...7c9

[Jolene]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Da blir jeg en av disse latsabbene om 2-3 mnd.

Jeg skal si opp jobben min uten å ha noe nytt å få til, ikke kan jeg starte noe for meg selv heller.

Jeg har jobbet i samme firma i 9 år og greier ikke mer. Jeg blir rett og slett dårlig ved tanken på å begynne i den jobben igjen. Jeg har 2-3 mnd igjen til jeg har vært sykmeldt 1 år. 

Jeg velger heller å bli en latsabb enn å la jobben min ødeleffe livet mitt enda mer.

Jeg har en helt enkel jobb, gode kolleger og jeg elsker selve arbeidsplassen, men klarer ikke å sette meg inn i endringer i lover og regler lenger.

Jeg har kroniske smerter, utmattelse og depresjon pga at jeg har tøyd strikken for langt og ikke lyttet til kroppen i disse årene.Jeg sliter voldsomt med indre stress, noe som ødelegger søvnen og konsentrasjonen min. Enkelte dager så lurer jeg nesten på hvem jeg selv er, så ille er det.

Jeg synes det er jævlig å være sykmeldt siden ikke noe av det jeg sliter med synes. Enda mer gruer jeg meg til å bli en naver, men jeg fortjener det. Jeg har jobbet i 30 år og i 20 av de har jeg hatt barn og husarbeid samtidig. Jeg føler jeg har gjort mitt og fortjener den hjelpen jeg kan få av nav til å komme meg videre og kanskje få ett godt liv igjen.

Anonymkode: 68739...b05

Det er også forskjell på å ikke ha en grunn til å ikke jobbe, kontra å ha en grunn. Du virker til å ha en grunn, ergo blir premisset annerledes. Derimot er det ikke positivt å se på det å bli en naver som noe bra. I en overgangsfase har jeg full forståelse for å henvende seg til nav, men ikke over tid. Da bør man finne ut hva man eventuelt kan jobbe med.

Til det uthevede: Detter er jo noe de aller fleste går gjennom, samt at barn er frivillig. Der mister du meg. Jeg har også jobb, husarbeid og kroniske smerter, men går på jobb likevel.

Endret 22. juli 2018 av Jolene

[AnonymBruker]

Svaret er enkelt, finne seg en partner som kan forsørge deg!

Anonymkode: 6f089...972

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Svaret er enkelt, finne seg en partner som kan forsørge deg!

Anonymkode: 6f089...972

I grenseland til prostitusjon

Anonymkode: 19993...86b

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men dette er jo virkelig ikke noe annet enn det alle andre kvinner gjør med barn og jobb gjør. Du har selvsagt rett til å få hjelp fra NAV (men alle kan få hjelp fra NAV), men NAV sitt mål er jo at du skal komme ut igjen i arbeid, og ikke at du skal bli ufør. 

Anonymkode: b6498...7c9

Jeg skal gå for ufør. Det er bare å ikke møte opp på arbeidet som nav tilbyr. Jeg er for syk til det. Etter å ha gjort dette gjentatte ganger så gir de nok opp og gir meg ufør. Først da kan jeg få ett fullverdig liv.

Anonymkode: 0d714...7ab

[Gjest Jegskulleønskeat]

Er man syk er jeg absolutt for trygdeordninger. Ikke alle har samme utgangspunkt! 

Men... om en person bare ikke ville jobbe, så vil jeg si at alt ikke er gøy her i livet. Man kan ikke forvente at andre skal forsørge en om man er helt frisk. Da må man heller bytte jobb om man ikke trives. 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Jegskulleønskeat skrev:

Er man syk er jeg absolutt for trygdeordninger. Ikke alle har samme utgangspunkt! 

Men... om en person bare ikke ville jobbe, så vil jeg si at alt ikke er gøy her i livet. Man kan ikke forvente at andre skal forsørge en om man er helt frisk. Da må man heller bytte jobb om man ikke trives. 

Det er fint lite som hinder en person fra å ha mest mulig gøy i livet, om de går inn for det. Jeg tror disse bryr seg fint lite om hva du og andre måtte mene.

Anonymkode: 4534b...121

[EvaLena]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skal gå for ufør. Det er bare å ikke møte opp på arbeidet som nav tilbyr. Jeg er for syk til det. Etter å ha gjort dette gjentatte ganger så gir de nok opp og gir meg ufør. Først da kan jeg få ett fullverdig liv.

Anonymkode: 0d714...7ab

Du vil nok få se en annen virkelighet, beklager at jeg knuser drømmen din