Hva med de som ikke vil jobbe?

[boblevann]

De som ikke vil jobbe, kan bare la være. Men, de får klare seg selv! Det er rett og rimelig. Ingen tvinger noen til å jobbe, men de fleste ønsker en inntekt - og da må man jobbe. Staten skal ikke koste de som ikke gidder å delta i arbeidslivet. Finner du en måte som gjør at du kan leve fint uten inntekt, så versågod!  

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han er glad han slipper å jobbe, men han er ikke glad for konsekvensene av valget.

Som 30-åring hadde han ingenting å stå opp for,for han snudde døgnet.  Når han var klar for å sosialisere var vennene, som var i full jobb, og gjerne med barn, klare for senga, og da ble han sur for at ingen gadd være sammen med ham.  Han hadde kjærester i begynnelsen, men han ville ikke kompromisse med noe,, de ble lei av å forsørge ham, og alle forholdene tok slutt.  Det ble et veldig ensomt liv.

 

Det er et gammelt ordtak som sier "vår forsiktig med hva du ønsker deg, det kan gå i oppfyllelse", det har han lært på den hardeste måten.

Anonymkode: ba94c...78c

Akkurat det handlet vel mer om at han valgte å bo hjemme. Det er nok neppe attraktivt for de fleste når man kommer ut i tredveårene. Når man har tjent opp tre mill, så kunne man gjort seg nesten helt eller helt gjeldfri og bare tatt en liten deltidsjobb. Eller investert en del av pengene og levd på det, kanskje i kombinasjon med en liten deltidsjobb.

Man robber seg selv for mange opplevelser hvis man velger å bo sammen med foreldrene hele livet. Og siden han er 60, så regner jeg med han vet at foreldrene sannsynligvis begynner å bli ganske gamle og kanskje ikke har så mange år igjen? Når de går bort, vil han tvinges til å ta ansvar for seg selv, noe som kan være en hard lærdom hvis man aldri har lært å leve for seg selv. 

Anonymkode: c06db...cae

[AnonymBruker]

2 minutter siden, boblevann skrev:

De som ikke vil jobbe, kan bare la være. Men, de får klare seg selv! Det er rett og rimelig. Ingen tvinger noen til å jobbe, men de fleste ønsker en inntekt - og da må man jobbe. Staten skal ikke koste de som ikke gidder å delta i arbeidslivet. Finner du en måte som gjør at du kan leve fint uten inntekt, så versågod!  

Joda, men jeg sikter ikke til de som ikke gidder. De er late. Jeg sikter til de som ikke trives i jobb. Som har prøvd mye, men som en annen her inne sier, ikke trives i arbeidslivet.

Anonymkode: 4534b...121

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Joda, så lenge man ikke betaler noen form for skatt/avgift av investeringer eller jobb, så belaster man samfunnet. Helsetjenester, skole/utdanning, politi, forsvar, infrastruktur mm. Dette er ting som folk i andre land må betale selv gjennom egne forsikringer, og jeg tror det er mange som ikke har bodd i utlandet som hadde fått øynene opp for hvor mye vi egentlig tar for gitt her på berget. Men i realiteten betales disse tingene av de som er i jobb og/eller som betaler skatt og avgifter av investeringer. 

Anonymkode: c06db...cae

Med formue betaler han i det minste litt skatt, hvor mye vet jeg ikke, men han klager i allefall på baksmellen han får hvert eneste år, og avgifter betaler han på lik linje med alle oss andre når han kjøper en vare eller tjeneste, men i det store og hele har du rett.

Anonymkode: ba94c...78c

[boblevann]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Joda, men jeg sikter ikke til de som ikke gidder. De er late. Jeg sikter til de som ikke trives i jobb. Som har prøvd mye, men som en annen her inne sier, ikke trives i arbeidslivet.

Anonymkode: 4534b...121

Og min kommentar står som den er. Trenger man penger, må man jobbe. Og om du ikke ønsker, får du enten finne en annen inntektskilde eller finne en alternativ livsstil. Staten skal ikke sponse de som bare ikke vil jobbe. 

[Capt. Obvious]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Med formue betaler han i det minste litt skatt, hvor mye vet jeg ikke, men han klager i allefall på baksmellen han får hvert eneste år, og avgifter betaler han på lik linje med alle oss andre når han kjøper en vare eller tjeneste, men i det store og hele har du rett.

Anonymkode: ba94c...78c

Jada, men formuesskatten er ikke veldig stor i forhold til det som betales av f. eks. skatt på utbytte av investeringer eller skatt på arbeid. 

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner to i den kategorien. Han ene surret rundt på diverse årsstudium til støtten fra lånekassen var brukt opp, uten å ha tatt noe særlig nyttig eller gjort noe som kunne gi han jobb. Gadd ikke gjøre en innsats for å få jobb heller, tok ett og annet kort engasjement på max 2-3 mnd, men ingen innsats for å få skikkelig jobb. Levde på sosialstønad + bostøtte i nesten 20 år! Så jada, det er på høy tid at folk blir fratatt slike stønader etter en stund så de må bo på gata om de ikke gjør en innsats selv. Etter 20 år fikk han en syksdom som gjorde han ute av stand til å jobbe og får nå ufør på minstesats. Sykdommen hadde han nok fått uansett, men dersom han hadde giddet å jobbe først hadde han hatt bedre inntekt og bedre boforhold enn det han har i dag, så det er et spark i rævva fra karma. Han andre har en kronisk sykdom mange har og lever helt fint med i hverdagen, men han ville heller ikke jobbe. Fått sponset utdanning fra nav på aap, men har med viten og vilje gjort det så dårlig på intervju at ingen vil ansette ham. Så etter to år der han dro alt han kunne ut av sykdommen og faket hvor dårlig han var fikk han ufør. Skryter selv av hvor lett det er å lure nav til å slippe å jobbe. Fine folk ja.  

Anonymkode: ad552...3ee

Så begge disse lever ut drømmen om ikke å jobbe? Den ene har mindre enn han kunne hatt, mens den andre er mer enn fornøyd?

Anonymkode: 4534b...121

[AnonymBruker]

3 minutter siden, boblevann skrev:

Og min kommentar står som den er. Trenger man penger, må man jobbe. Og om du ikke ønsker, får du enten finne en annen inntektskilde eller finne en alternativ livsstil. Staten skal ikke sponse de som bare ikke vil jobbe. 

Igjen, jeg snakker ikke om de som ikke vil. Jeg snakker om de som ikke trives i jobb. Blir deprimerte og føler seg utilpass med det.

Anonymkode: 4534b...121

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Akkurat det handlet vel mer om at han valgte å bo hjemme. Det er nok neppe attraktivt for de fleste når man kommer ut i tredveårene. Når man har tjent opp tre mill, så kunne man gjort seg nesten helt eller helt gjeldfri og bare tatt en liten deltidsjobb. Eller investert en del av pengene og levd på det, kanskje i kombinasjon med en liten deltidsjobb.

Man robber seg selv for mange opplevelser hvis man velger å bo sammen med foreldrene hele livet. Og siden han er 60, så regner jeg med han vet at foreldrene sannsynligvis begynner å bli ganske gamle og kanskje ikke har så mange år igjen? Når de går bort, vil han tvinges til å ta ansvar for seg selv, noe som kan være en hard lærdom hvis man aldri har lært å leve for seg selv. 

Anonymkode: c06db...cae

Når 3 millioner skulle vare i 30-40 år, frem til han ble pensjonist, han absolutt ikke ville jobbe, og kjærestene ikke ville betale for bolig alene, hadde han ikke annet valg enn å bo hjemme.

Og jeg er enig med deg, han kunne valgt å ha en deltidsjobb og nedbetalt bolig, men det var ikke det han valgte.  Han valgte å stå helt utenfor arbeidslivet, og sosial mistrivsel ble konsekvensen.

Anonymkode: ba94c...78c

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Igjen, jeg snakker ikke om de som ikke vil. Jeg snakker om de som ikke trives i jobb. Blir deprimerte og føler seg utilpass med det.

Anonymkode: 4534b...121

Blir de mindre deprimerte av å ikke ha råd til tak over hodet og mat på bordet, eller er det da et bedre alternativ å holde ut i en jobb 7,5 timer om dagen og ha det greit økonomisk sett? 

Selv hater jeg jobben min pga. udugelig leder og diskriminering på arbeidsplassen. Jeg må likevel holde ut til jeg får meg en annen jobb, ellers har jeg verken råd til å bo eller til å fø familien min. 

Dersom noen tror alle som jobber fulltid gjør det fordi de syntes det er så artig så må de rett og slett tro om igjen. 

Anonymkode: d8a5e...39b

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Igjen, jeg snakker ikke om de som ikke vil. Jeg snakker om de som ikke trives i jobb. Blir deprimerte og føler seg utilpass med det.

Anonymkode: 4534b...121

Jeg hater å jobbe. Gråter meg ofte i søvn fordi jeg vet at jeg må på jobb dag etter dag i flere tiår til, men jeg er da nødt til å jobbe for det. En kan da virkelig ikke forvente at andre skal forsørge en?

Anonymkode: 59de6...f3c

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Blir de mindre deprimerte av å ikke ha råd til tak over hodet og mat på bordet, eller er det da et bedre alternativ å holde ut i en jobb 7,5 timer om dagen og ha det greit økonomisk sett? 

Selv hater jeg jobben min pga. udugelig leder og diskriminering på arbeidsplassen. Jeg må likevel holde ut til jeg får meg en annen jobb, ellers har jeg verken råd til å bo eller til å fø familien min. 

Dersom noen tror alle som jobber fulltid gjør det fordi de syntes det er så artig så må de rett og slett tro om igjen. 

Anonymkode: d8a5e...39b

Dette vil være svært individuelt, men mange er ikke så ivrige på hvordan de bor. De liker det minimalistisk og om de kan oppnå det ved å klare seg fint på lite penger skjønner jeg jo hvordan de tenker. Vinn-vinn for de.

Anonymkode: 4534b...121

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Når 3 millioner skulle vare i 30-40 år, frem til han ble pensjonist, han absolutt ikke ville jobbe, og kjærestene ikke ville betale for bolig alene, hadde han ikke annet valg enn å bo hjemme.

Og jeg er enig med deg, han kunne valgt å ha en deltidsjobb og nedbetalt bolig, men det var ikke det han valgte.  Han valgte å stå helt utenfor arbeidslivet, og sosial mistrivsel ble konsekvensen.

Anonymkode: ba94c...78c

Bodde han rett og slett på gutterommet da?

Anonymkode: 4534b...121

[Gjest hind]

12 minutter siden, AnonymBruker said:

Joda, men jeg sikter ikke til de som ikke gidder. De er late. Jeg sikter til de som ikke trives i jobb. Som har prøvd mye, men som en annen her inne sier, ikke trives i arbeidslivet.

Anonymkode: 4534b...121

Hvis man har prøvd mye men ikke har passet inn eller trivdes et eneste sted bør man se på muligheten for å skape sin egen arbeidsplass, og tenke nøye over hva som egentlig er problemet. Trives man ikke med selve arbeidet, takler man ikke å ha overordnede, er det for lite frihet og ingen mulighet til å styre dagen sin selv, er det slitsomt å jobbe sammen med andre, eller er det noe annet som gjør at det ikke fungerer. Hvis man finner ut av de tingene er det lettere å se hva som må til for at man skal trives med jobben. Finnes det ikke en sånn arbeidsplass kan man kanskje skape den selv.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hater å jobbe. Gråter meg ofte i søvn fordi jeg vet at jeg må på jobb dag etter dag i flere tiår til, men jeg er da nødt til å jobbe for det. En kan da virkelig ikke forvente at andre skal forsørge en?

Anonymkode: 59de6...f3c

Det kommer vel an på hvor man setter seg selv? Om en velger å gå på jobb og gråte ofte pga det eller velger å gi blaffen i moral og hente ut kroner fra staten?

Hvem av disse har det bra med seg selv mesteparten av livet?

Anonymkode: 4534b...121

[AnonymBruker]

1 minutt siden, hind skrev:

Hvis man har prøvd mye men ikke har passet inn eller trivdes et eneste sted bør man se på muligheten for å skape sin egen arbeidsplass, og tenke nøye over hva som egentlig er problemet. Trives man ikke med selve arbeidet, takler man ikke å ha overordnede, er det for lite frihet og ingen mulighet til å styre dagen sin selv, er det slitsomt å jobbe sammen med andre, eller er det noe annet som gjør at det ikke fungerer. Hvis man finner ut av de tingene er det lettere å se hva som må til for at man skal trives med jobben. Finnes det ikke en sånn arbeidsplass kan man kanskje skape den selv.

Godt poeng. Men man må vel da ha guts og midler til å kunne prøve ut forskjellige ting. Om man er sær tar det vel kanskje årevis før man finner ut av det. Er man i tillegg opptatt av frihet, gir man vel opp før en finner det ut, tenker jeg.

Anonymkode: 4534b...121

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Når 3 millioner skulle vare i 30-40 år, frem til han ble pensjonist, han absolutt ikke ville jobbe, og kjærestene ikke ville betale for bolig alene, hadde han ikke annet valg enn å bo hjemme.

Og jeg er enig med deg, han kunne valgt å ha en deltidsjobb og nedbetalt bolig, men det var ikke det han valgte.  Han valgte å stå helt utenfor arbeidslivet, og sosial mistrivsel ble konsekvensen.

Anonymkode: ba94c...78c

Tenker at det kan ha vært noe sykdom inne i bildet, som kanskje ikke er så synlig utad. Når man har tjent tre mill. og likevel velger å bo hjemme, så tenker jeg at det kan ha vært noe annet inne i bildet. Han hadde jo trengt å jobbe minimalt om han hadde vært smart rundt investeringer. Satset på noe innen finans eller lignende, der han kunne tilegnet seg kunnskapen til å skape en 10-15% avkastning med litt risikovilje (Ja, noen fond kan gi deg såpass med avkastning hvis man er villig til å ta litt risiko).

Men får jo håpe han greier å skape seg et liv når  foreldrene går bort da. Når han har kommet over sorgen, så har han selv ikke ubegrenset med tid igjen, men han har fortsatt muligheten til å gjøre litt ut av livet om han tenker smart rundt arv/hvor han vil bo videre. 

 

Anonymkode: c06db...cae

[Gjest hind]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Godt poeng. Men man må vel da ha guts og midler til å kunne prøve ut forskjellige ting. Om man er sær tar det vel kanskje årevis før man finner ut av det. Er man i tillegg opptatt av frihet, gir man vel opp før en finner det ut, tenker jeg.

Anonymkode: 4534b...121

Man kan jo spare opp midler mens man tenker. Og hvis det er frihet man lengter etter er det dessverre stor risiko for at man ender opp som en av de minst frie hvis man ikke jobber og får inn penger på noe vis.

[AnonymBruker]

14 minutter siden, hind skrev:

Man kan jo spare opp midler mens man tenker. Og hvis det er frihet man lengter etter er det dessverre stor risiko for at man ender opp som en av de minst frie hvis man ikke jobber og får inn penger på noe vis.

Jo, men frihet kan også være å slippe å bruke 80000 timer av livet sitt på noe man ikke liker. I tillegg kommer skoler og kurs.

Anonymkode: 4534b...121

[Gjest hind]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Jo, men frihet kan også være å slippe å bruke 80000 timer av livet sitt på noe man ikke liker. I tillegg kommer skoler og kurs.

Anonymkode: 4534b...121

Ja værsågod, bare si opp og lev av knapper og glansbilder hvis det er det du vil. Jeg er en av de som synes at penger og status gir frihet, jeg da