Når far ikke stiller opp for sin sønn..

[AnonymBruker]

Har en gutt på 5 år som jeg er 100% aleneforelder til. Fikk barn med hans far , uplanlagt, etter et forhold over ca 2 år som egentlig var relativt avslutta da jeg ble gravid. 3 mnd ut i graviditeten gjorde far det klart at han ikke ville ha barn med meg, jeg var da 35 år og klarte ikke ta abort etter hans ønske og da jeg var 3 mnd på vei kuttet far all kontakt med meg, vært aleineforelder fra da..

I fjor sommer når hans sønn var blitt 4 år, uten enda å ha fått møte eller ha noen kontakt med sin far gikk han endelig med på å treffe oss, i én time!

Min sønn spør meg nå mange spørsmål om sin pappa; elsker han meg osv..

Hva skal jeg si, og ikke si til min sønn?!

Noen råd og erfaringer med fedre som gir blaffen i sine barn?!

Har et håp om at det blir én time til de kan ses denne sommeren også..

 

Anonymkode: 0eafd...398

[AnonymBruker]

Det beste hadde vel vært hvis barnet ikke hadde møtt faren sin i fjor sommer. Eller at du ikke sa at det var faren hans. Men det er jo litt sent så jeg vet ikke. Hvis faren gir f i ungen bør du i alle fall ikke bygge opp noen forestilling om at faren kanskje kommer til å treffe han én time denne sommeren også

Anonymkode: e98a0...2b6

[AnonymBruker]

Jeg ville sagt at noen voksne rett og slett ikke er noe flinke til å være foreldre. Det har ingenting med barnet å gjøre, det er rett og slett sånn at faren hans ikke er noe flink til å være Pappa. Så hadde jeg fortalt at alle mennesker har noe de er flinke til, og noen ting de ikke er flinke til, og nevnt et eller annet som faren er flink til, dette både for å "normalisere" situasjonen, og for å ikke snakke direkte stygt om faren. 

Hvis du får far med på å treffe dere litt innimellom hadde jeg gjort det, men jeg hadde ikke fortalt gutten om det på forhånd, for jeg hadde ikke ønsket at han skulle gå å glede seg til noe som jeg ikke turde stole på at det ble noe av. Grunnen til at jeg ville møtt faren hvis mulig er at jeg tror det er bedre for gutten å vite, enn å gå rundt å lage seg sine egne fantasier om hvordan faren er.

Når det gjelder spørsmål fra gutten hadde jeg svart så ærlig som mulig. På spørsmål om faren elsker ham hadde jeg svart at jeg ikke vet, også hadde jeg lat på en liten løgn om at jeg tror nok han gjør det, men at han ikke er noe flink til å vise det. 

Anonymkode: 36ab6...242

[AnonymBruker]

Takk for gode svar!!

Prøver å være så ærlig som mulig uten å knuse min sønn selvfølelse!

Er like vondt for oss begge tror jeg..

Anonymkode: 0eafd...398

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ville sagt at noen voksne rett og slett ikke er noe flinke til å være foreldre. Det har ingenting med barnet å gjøre, det er rett og slett sånn at faren hans ikke er noe flink til å være Pappa. Så hadde jeg fortalt at alle mennesker har noe de er flinke til, og noen ting de ikke er flinke til, og nevnt et eller annet som faren er flink til, dette både for å "normalisere" situasjonen, og for å ikke snakke direkte stygt om faren. 

Hvis du får far med på å treffe dere litt innimellom hadde jeg gjort det, men jeg hadde ikke fortalt gutten om det på forhånd, for jeg hadde ikke ønsket at han skulle gå å glede seg til noe som jeg ikke turde stole på at det ble noe av. Grunnen til at jeg ville møtt faren hvis mulig er at jeg tror det er bedre for gutten å vite, enn å gå rundt å lage seg sine egne fantasier om hvordan faren er.

Når det gjelder spørsmål fra gutten hadde jeg svart så ærlig som mulig. På spørsmål om faren elsker ham hadde jeg svart at jeg ikke vet, også hadde jeg lat på en liten løgn om at jeg tror nok han gjør det, men at han ikke er noe flink til å vise det. 

Anonymkode: 36ab6...242

Meget godt svar til å være KG. Jeg er imponert.

Anonymkode: 6628b...044

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Meget godt svar til å være KG. Jeg er imponert.

Anonymkode: 6628b...044

Takk, det var snilt sagt!

Anonymkode: 36ab6...242

[Marina234]

Tøfft å være alene med barn.

Endret 23. juli 2018 av Marina234