Å være sammen med en med barn

[AnonymBruker]

Jeg (dame 45) ble sammen med en mann som har barn fra tidligere. Barna er 6 og 7 år gamle og han har de annenhver helg + ferier og litt "alt ettersom". Altså ikke 50/50. Jeg har ingen barn, og skal ikke ha barn.

Vi har ansett hverandre som kjærester siden i begynnelsen av mai (datet en stund før det). Alt er bra og vi er forelsket og snakkes på telefonen nesten daglig. 

Vi har bestemt at jeg skal møte barna i relativt nær fremtid (sommer/tidlig høst), men det er ingen hast for noen av oss sånn sett.

Nå har han barna hele ferien sin i juli. Vi møttes helgen før barna kom og skal på en liten 3 dagers tur sammen i slutten av august.

Det jeg begynner å kjenne litt på er at det jo er ganske lenge å ikke møtes på 4 uker. Vi bor 40 min fra hverandre så det er ikke så langt at en ikke kan møtes en kveld. Jeg forstår godt at barna kommer først og at han gjerne vil være sammen med de i ferien. Ingen problemer med det. Men samtidig er jo barna såpass unge at de er i seng mellom kl 20 - 21 så jeg tenker at det kanskje ikke er for mye å forvente at en kanskje kunne ha møttes et par ganger i løpet av disse fire ukene? Eller er jeg helt på jordet og veldig kravstor?

Jeg forstår at man er sliten med små barn. Jeg forstår at han vil være med de i ferien. Jeg forstår (og har ingen problemer med å ikke møte barna enda). Dette er kanskje noe av utfordringen min... Nemlig at jeg føler jeg forstår meg på så mye og mangt når det gjelder han og barna, men samtidig føler at vårt forhold ikke blir ivaretatt så godt som jeg kunne ønske. Dessuten er det ferie og han er jo ikke på jobb, men de er hjemme og gjør "ingenting" (altså er i feriemodus).
Jeg har selv ikke noen planer i ferien og er hjemme og tilgjengelig nesten hele tiden. Jeg har forsåvidt ingen fritidsproblemer, men i en nyforelsket-fase vil det jo være godt og hyggelig å møtes med ikke alt for stort mellomrom.

Vi har pratet om dette og han sier han savner meg. Noe jeg egentlig ikke er i tvil om, siden det er han som initierer mye av kontakten vi har. Har ingen grunn til å tro noe annet. Men vil være forsiktig med å "mase" og "kreve" noe.

Hva er deres tanker? Hvor mye er det greit å si i fra om og "kreve" på egne vegne? Er det forventet at den som ikke har barn skal vente på initiativ fra den som har det og ikke har noen "bestemmelsesrett" (ikke helt riktig ordvalg, men i mangel av bedre ord bruker jeg det). 



 

Anonymkode: 794fa...27f

[AnonymBruker]

Litt rart å ikke møtes på så lang tid ja, og rart han har barna 4 uker i strekk? 

I starten av vårt forhold så besøkte jeg min samboer på kvelden noen ganger etter at barna var lagt, selv om det var lenger reisevei enn dere har. Gikk fint det 😊

Anonymkode: 4b4f5...c6b

[AnonymBruker]

Og hvorfor være forsiktig med «kreve» noe? Vi som er i damer i 40-åra vet jo hva vi vil? Si hva du mener til han! 

Anonymkode: 4b4f5...c6b

[AnonymBruker]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og hvorfor være forsiktig med «kreve» noe? Vi som er i damer i 40-åra vet jo hva vi vil? Si hva du mener til han! 

Anonymkode: 4b4f5...c6b

Hehe joda sant det , men vil være litt forsiktig med å "mase" for mye. Innerst inne tenker jeg vel at det er lov av meg å forvente dette, men i sommermodus henges det litt her inne så tenkte å høre litt andre synspunkter. Takk for svar 

Anonymkode: 794fa...27f

[Kontorotta]

Vel, med datter på 8 år, så er ikke hun i seng like tidlig som ellers når i ferien. Klokka kan gjerne bli 22... og har blitt senere enn det og om vi er sammen med andre.

Dere er også relativt ferske kjærester, og siden du ikke har truffet barna enda, så kan det jo være like greit og ikke møtes nå. Neste år vil ting mest sannsynlig stille seg annerledes.

Hadde jeg vært deg, hadde jeg fylt dagene mine med ferie og gode opplevelser. Vært med venner, reist, bada, nytt late sommerkvelder. Kost meg med samtaler dere har på telefon. 

Jeg synes heller ikke du skal selge deg inn med at du er fleksibel med tanke på å møtes. Jeg var i hans ståsted. Hadde barn og jobbet turnus, slik at det var ikke så ofte jeg hadde muligheten til å date. Hadde en date som var tilgjengelig når jeg ønsket å treffes, om enn bare for et par timer. Det passet ikke meg. 

Når det gjelder å mase/kreve, så er det jo riktig som andre sier, at man er voksen og kan komme med sine ønsker. Men kanskje litt sent å komme med disse ønskene midt i ferien, kanskje heller komme med dem i forkant neste gang?

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Kontorotta skrev:

Vel, med datter på 8 år, så er ikke hun i seng like tidlig som ellers når i ferien. Klokka kan gjerne bli 22... og har blitt senere enn det og om vi er sammen med andre.

Dere er også relativt ferske kjærester, og siden du ikke har truffet barna enda, så kan det jo være like greit og ikke møtes nå. Neste år vil ting mest sannsynlig stille seg annerledes.

Hadde jeg vært deg, hadde jeg fylt dagene mine med ferie og gode opplevelser. Vært med venner, reist, bada, nytt late sommerkvelder. Kost meg med samtaler dere har på telefon. 

Jeg synes heller ikke du skal selge deg inn med at du er fleksibel med tanke på å møtes. Jeg var i hans ståsted. Hadde barn og jobbet turnus, slik at det var ikke så ofte jeg hadde muligheten til å date. Hadde en date som var tilgjengelig når jeg ønsket å treffes, om enn bare for et par timer. Det passet ikke meg. 

Når det gjelder å mase/kreve, så er det jo riktig som andre sier, at man er voksen og kan komme med sine ønsker. Men kanskje litt sent å komme med disse ønskene midt i ferien, kanskje heller komme med dem i forkant neste gang?

Hans barn er i seng senest kl. 21. Og som sagt har jeg ingen fritidsproblemer, men et ønske om å møtes i løpet av sommeren. Jeg tok det opp før ferien også og han var enig. Men det har altså ikke skjedd noe i forhold til dette. Det er derfor jeg lufter min lille frustrasjon.
Jeg er normalt ikke veldig fleksibel til å møtes og når ferien er over jobber jeg flest helger. Dette vet han. Men jeg er ikke i tvil om at han har lyst å møtes, jeg bare undres litt over mangel på initiativet til det.

TS

Anonymkode: 794fa...27f

[Kontorotta]

Alle er vi forskjellige. Det kan hende han er sliten når kvelden kommer. Når våkner barna? 

Om dere ble enige om å møtes i løpet av ferien, så er det jo vanskelig for oss å svare på hvorfor han ikke har tatt initiativ til dette. Det er egentlig noe du må spørre ham om. Og det er helt greit å gjøre.

Ser jeg tilbake på tiden hvor jeg var alene med barna mine, så hadde jeg tider hvor jeg hadde behov for noen timer alene på kveldene. I tillegg er det ikke sikkert han ønsker at du skal kjøre i 40 min til ham, være der noen få timer, for så å kjøre tilbake i 40 min. Kanskje han ser på det som litt stress, litt upraktisk, kanskje litt synd på deg som må kjøre langt for så lite. Kanskje barna sover urolig. Kanskje huset ser bomba ut og han ikke orker rydde for å få besøk. 😉

 

[Meadow]

Han er vel kanskje sliten? Joda, det er ferie, men med to barn går det sikkert i hundre hele dagen. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Kontorotta skrev:

Alle er vi forskjellige. Det kan hende han er sliten når kvelden kommer. Når våkner barna? 

Om dere ble enige om å møtes i løpet av ferien, så er det jo vanskelig for oss å svare på hvorfor han ikke har tatt initiativ til dette. Det er egentlig noe du må spørre ham om. Og det er helt greit å gjøre.

Ser jeg tilbake på tiden hvor jeg var alene med barna mine, så hadde jeg tider hvor jeg hadde behov for noen timer alene på kveldene. I tillegg er det ikke sikkert han ønsker at du skal kjøre i 40 min til ham, være der noen få timer, for så å kjøre tilbake i 40 min. Kanskje han ser på det som litt stress, litt upraktisk, kanskje litt synd på deg som må kjøre langt for så lite. Kanskje barna sover urolig. Kanskje huset ser bomba ut og han ikke orker rydde for å få besøk. 😉

 

Joda alle de mulighetene er til stede, selvom jeg vet at det ikke er avstanden som er problemet siden dette er kort for oss begge i forhold til hvordan vi bor og normalt kjører. Barna står opp på egenhånd og han må ikke opp spesielt tidlig.

Selv tenker jeg at det kan være litt mangel på vilje/interesse kanskje? Selv om det ikke fremstår som det når vi snakkes. Og i og med at dette jo er relativt nytt så vil man gjerne tibringe litt tid sammen nettopp fordi man er forelsket. 

Jeg var ikke i utgangspunktet på "utkikk" etter en mann med så unge barn, men gir det absolutt gjerne en sjanse siden mannen er verdt det og jeg ikke har noe i mot barn i det hele tatt. Situasjonen er litt uvant for meg (dette vet han og vi har snakket om det), så derfor kansje jeg lurer litt på hva som er "normalen"/"forventet" i forhold til dette. I et forhold skal jo ting gå begge veier, men dersom den ene har barn og den andre ikke, er det naturlig synes jeg at den uten er litt mer fleksibel. Samtidig er det greit å legge lista for seg selv om hva som er greit og ikke også.

TS

Anonymkode: 794fa...27f

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Meadow skrev:

Han er vel kanskje sliten? Joda, det er ferie, men med to barn går det sikkert i hundre hele dagen. 

Betyr det at de som er foreldre rett og slett ikke har overskudd kanskje til å date i det hele tatt da kanskje? Det er litt sånn jeg tenker også. Kanskje han har tatt seg vann over hodet. 

Anonymkode: 794fa...27f

[AnonymBruker]

To barn på 6 og 7, det blir mye ofring for deg fremover. Dette er jo bare forsmaken. Det hadde jeg aldri orket, igjen. Been there, done that.

Anonymkode: 00ed0...dcd

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

To barn på 6 og 7, det blir mye ofring for deg fremover. Dette er jo bare forsmaken. Det hadde jeg aldri orket, igjen. Been there, done that.

Anonymkode: 00ed0...dcd

Deg og det. Vi er heldigvis forskjellige 

TS

Anonymkode: 794fa...27f

[Kontorotta]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Joda alle de mulighetene er til stede, selvom jeg vet at det ikke er avstanden som er problemet siden dette er kort for oss begge i forhold til hvordan vi bor og normalt kjører. Barna står opp på egenhånd og han må ikke opp spesielt tidlig.

Selv tenker jeg at det kan være litt mangel på vilje/interesse kanskje? Selv om det ikke fremstår som det når vi snakkes. Og i og med at dette jo er relativt nytt så vil man gjerne tibringe litt tid sammen nettopp fordi man er forelsket. 

Jeg var ikke i utgangspunktet på "utkikk" etter en mann med så unge barn, men gir det absolutt gjerne en sjanse siden mannen er verdt det og jeg ikke har noe i mot barn i det hele tatt. Situasjonen er litt uvant for meg (dette vet han og vi har snakket om det), så derfor kansje jeg lurer litt på hva som er "normalen"/"forventet" i forhold til dette. I et forhold skal jo ting gå begge veier, men dersom den ene har barn og den andre ikke, er det naturlig synes jeg at den uten er litt mer fleksibel. Samtidig er det greit å legge lista for seg selv om hva som er greit og ikke også.

TS

Anonymkode: 794fa...27f

Vi er jo alle forskjellige. Og jeg er kanskje litt sær. 

Jeg var i et avstands forhold i nesten 3 år før vi flyttet sammen. Det passet meg utmerket. Da møttes vi sånn ca hver femte uke. Det var for meg helt perfekt. Jeg kunne være alenemamma og konsentrere meg om bare barna i fire uker, og jeg kunne være bare kjæreste i ei uke. Dette fungerte for meg mye bedre enn når jeg måtte finne tidspunkt hvor jeg kunne treffe eventuell date for møte. Dermed er kanskje jeg ikke helt den rette til å svare på hva som er normalt/forventet. 

Samtidig har nok juli mnd vært planlagt for ham og ungene lang tid i forveien. På samme måte som andre kanskje planlegger fire ukers ferie sammen med venner. Man dropper jo ikke reisen fordi man har fått seg kjæreste to-tre mnd tidligere. Da nyter man opplevelsene på hver sine kanter og gleder seg til å treffes etterpå. 

Men jeg ser jo her inne at mange forventer mye mer tidlig i forhold, så det kan hende jeg er den rare. :-)

[AnonymBruker]

17 minutter siden, Kontorotta skrev:

Alle er vi forskjellige. Det kan hende han er sliten når kvelden kommer. Når våkner barna? 

Om dere ble enige om å møtes i løpet av ferien, så er det jo vanskelig for oss å svare på hvorfor han ikke har tatt initiativ til dette. Det er egentlig noe du må spørre ham om. Og det er helt greit å gjøre.

Ser jeg tilbake på tiden hvor jeg var alene med barna mine, så hadde jeg tider hvor jeg hadde behov for noen timer alene på kveldene. I tillegg er det ikke sikkert han ønsker at du skal kjøre i 40 min til ham, være der noen få timer, for så å kjøre tilbake i 40 min. Kanskje han ser på det som litt stress, litt upraktisk, kanskje litt synd på deg som må kjøre langt for så lite. Kanskje barna sover urolig. Kanskje huset ser bomba ut og han ikke orker rydde for å få besøk. 😉

 

Med alle de unnskyldningene der så er det like greit å være singel. 

Vil man treffes så får man det til 😊

Anonymkode: 4b4f5...c6b

[Kontorotta]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Med alle de unnskyldningene der så er det like greit å være singel. 

Vil man treffes så får man det til 😊

Anonymkode: 4b4f5...c6b

Kanskje derfor jeg som regel tok på meg joggeskoene etter tredje date da jeg var singel. Bedre å stikke før det ble for alvorlig. 😉

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Kontorotta skrev:

Vi er jo alle forskjellige. Og jeg er kanskje litt sær. 

Jeg var i et avstands forhold i nesten 3 år før vi flyttet sammen. Det passet meg utmerket. Da møttes vi sånn ca hver femte uke. Det var for meg helt perfekt. Jeg kunne være alenemamma og konsentrere meg om bare barna i fire uker, og jeg kunne være bare kjæreste i ei uke. Dette fungerte for meg mye bedre enn når jeg måtte finne tidspunkt hvor jeg kunne treffe eventuell date for møte. Dermed er kanskje jeg ikke helt den rette til å svare på hva som er normalt/forventet. 

Samtidig har nok juli mnd vært planlagt for ham og ungene lang tid i forveien. På samme måte som andre kanskje planlegger fire ukers ferie sammen med venner. Man dropper jo ikke reisen fordi man har fått seg kjæreste to-tre mnd tidligere. Da nyter man opplevelsene på hver sine kanter og gleder seg til å treffes etterpå. 

Men jeg ser jo her inne at mange forventer mye mer tidlig i forhold, så det kan hende jeg er den rare. :-)

Ja vi er alle ulike mht forvetninger og ønsker. Jeg er heller ikke en som må sees hver uke. Men 1 - 2 ganger i løpet av en hel måned i starten av et forhold synes jeg ikke er merkelig.

Det de hadde planlagt i ferien er over og de er som sagt bare hjemme hver eneste dag. Jeg får bilder av barn som leker, går tur og bader. Det er altså ingen planer som må endres overhode. Foreldrene bor like ved så jeg tenkte kanskje det kunne være lov for en far å gå ut et par timer en kveld for å treffes på restaurant eller noe etter at barna har lagt seg.

Anonymkode: 794fa...27f

[Kontorotta]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja vi er alle ulike mht forvetninger og ønsker. Jeg er heller ikke en som må sees hver uke. Men 1 - 2 ganger i løpet av en hel måned i starten av et forhold synes jeg ikke er merkelig.

Det de hadde planlagt i ferien er over og de er som sagt bare hjemme hver eneste dag. Jeg får bilder av barn som leker, går tur og bader. Det er altså ingen planer som må endres overhode. Foreldrene bor like ved så jeg tenkte kanskje det kunne være lov for en far å gå ut et par timer en kveld for å treffes på restaurant eller noe etter at barna har lagt seg.

Anonymkode: 794fa...27f

Du kan jo hoppe i det og rett og slett invitere ham på en eller annen restaurant for eksempel. Spørre om ikke besteforeldrene kan sitte barnevakt noen timer? Da blir han nødt til å svare direkte på invitasjonen og om det ikke passer, er det jo greit å spørre om hvorfor, slik at dere eventuelt kan gå ut og spise en annen dag. 

[AnonymBruker]

Han jeg dater har to barn på 2 og seks år. Har datet i åtte måneder, og han har ingen problemer med å møtes etter at barna har lagt seg. Så vi ses vær kveld når barna er lagt. Folk er vel forskjellige, men ikke et treff på fire uker syns jeg blir rart. En kveld kunne han fått til.

Anonymkode: 5de37...262

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Litt rart å ikke møtes på så lang tid ja, og rart han har barna 4 uker i strekk? 

I starten av vårt forhold så besøkte jeg min samboer på kvelden noen ganger etter at barna var lagt, selv om det var lenger reisevei enn dere har. Gikk fint det 😊

Anonymkode: 4b4f5...c6b

Hvorfor er det rart å ha barna 4 uker i strekk? Du vet at skolen har 8 ukers ferie? Hva tenker du da, 2 uker til far og mor må ordne 6 uker slik at far får tid med kjæresten?

Anonymkode: d3842...f8e

[AnonymBruker]

12 minutter siden, Kontorotta skrev:

Du kan jo hoppe i det og rett og slett invitere ham på en eller annen restaurant for eksempel. Spørre om ikke besteforeldrene kan sitte barnevakt noen timer? Da blir han nødt til å svare direkte på invitasjonen og om det ikke passer, er det jo greit å spørre om hvorfor, slik at dere eventuelt kan gå ut og spise en annen dag. 

Ja kanskje jeg bare skal gjøre det.

Anonymkode: 794fa...27f