Gå til innhold

Ønsker ikke ta imot arv


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Gi det til en organisasjon som jobber for beskyttelse av barn, eller ta i mot og kos deg for «tort og svie». 

Evt. sett de på sparekonto eller i fond og gi de videre til dine egne barn dersom du en dag skulle få noen. 

Anonymkode: 7a24c...a92

Jeg vet at han har fått betalt for å la disse mennene komme hjem til han og være med meg.... jeg klarer ikke beholde dem. Jeg får det virkelig ikke til. 

Anonymkode: cffd9...8c5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har ingen kontakt med de (pappa og farfar og den slekten er svenske og bor i Sverige), og forstår ikke hvorfor jeg fikk dem. Usikker på om jeg skal «la de» andre få det, eller donere bort?

Anonymkode: cffd9...8c5

Det må du nesten kjenne på selv. Men å donere pengene til å hjelpe barn synes jeg er en god tanke. ❤️

Anonymkode: 5defb...1a2

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg tipper du fikk pengene fordi han innerst inne hadde dårlig samvittighet for det han har gjort mot deg. 

Anonymkode: 5defb...1a2

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva jeg ville gjort her avhenger jo litt av hvem som får pengene om du takker nei til arven.

Du har alltid lov til å takke nei til arv. Da går arven heller videre dine livsarvinger dersom du har noen, rett og slett som om du var død. Ellers går arven i utgangspunktet til den neste som etter loven skulle hatt den i utgangspunktet. Hvis det er et avskyelig drittmenneske som har stått i ledtog med din farfar ville jeg definitivt tatt arven og så heller gitt pengene til et godt formål. Hvis det derimot er et ålreit menneske ville jeg vurdert å la den passere videre til vedkommende, selv om jeg selvfølgelig ikke vil klandre noen for å gi millioner til veldedighet heller. Det får du avgjøre selv.

Men det er først når det ikke er noen arvinger etter loven at arven heller går til staten. Grensen går ved søskenbarn, eller "to hakk bort" som en slags halvpresis tommelfingerregel. Egne barn, egne barnebarn (og oldebarn, tippeoldebarn etc.), egne søsken (og deres barn, barnebarn etc.), egne foreldre, egne besteforeldre, onkler/tanter og søskenbarn til avdøde har arverett. Finnes ingen slike går arven til statskassen. Dvs., at barn av farfars søskenbarn eller farfars tremenninger, for eksempel, ikke har arverett. Ikke at det er så mange som bare har én slektning innenfor disse rammene, men det skjer jo.

Det er du som arver dette, så du bestemmer helt selv hva du gjør med det. Jeg bare tror at det for meg personlig ville hatt litt å si hvem de alternativt gikk til dersom jeg takket nei til arven. Men du kan helt fint ta imot arven og så gi bort så mye eller lite du vil av den. Den er dine penger. Jeg forstår at pengene føler helt jævlige for deg, altså, men sånn juridisk er de like mye dine som andre penger du har og kan disponeres på samme måten, siden du først spør om du kan gi dem bort.

Og all mulig sympati til deg for det jævlige du har vært gjennom. Virkelig. Jeg har ingen verdens idé om hvordan (eller om) jeg ville taklet noe sånt, så med denne arven gjør du selvfølgelig nøyaktig det som føles minst jævlig for deg. Og riktig lykke til videre med livet.

Anonymkode: 11be9...369

  • Liker 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hva jeg ville gjort her avhenger jo litt av hvem som får pengene om du takker nei til arven.

Du har alltid lov til å takke nei til arv. Da går arven heller videre dine livsarvinger dersom du har noen, rett og slett som om du var død. Ellers går arven i utgangspunktet til den neste som etter loven skulle hatt den i utgangspunktet. Hvis det er et avskyelig drittmenneske som har stått i ledtog med din farfar ville jeg definitivt tatt arven og så heller gitt pengene til et godt formål. Hvis det derimot er et ålreit menneske ville jeg vurdert å la den passere videre til vedkommende, selv om jeg selvfølgelig ikke vil klandre noen for å gi millioner til veldedighet heller. Det får du avgjøre selv.

Men det er først når det ikke er noen arvinger etter loven at arven heller går til staten. Grensen går ved søskenbarn, eller "to hakk bort" som en slags halvpresis tommelfingerregel. Egne barn, egne barnebarn (og oldebarn, tippeoldebarn etc.), egne søsken (og deres barn, barnebarn etc.), egne foreldre, egne besteforeldre, onkler/tanter og søskenbarn til avdøde har arverett. Finnes ingen slike går arven til statskassen. Dvs., at barn av farfars søskenbarn eller farfars tremenninger, for eksempel, ikke har arverett. Ikke at det er så mange som bare har én slektning innenfor disse rammene, men det skjer jo.

Det er du som arver dette, så du bestemmer helt selv hva du gjør med det. Jeg bare tror at det for meg personlig ville hatt litt å si hvem de alternativt gikk til dersom jeg takket nei til arven. Men du kan helt fint ta imot arven og så gi bort så mye eller lite du vil av den. Den er dine penger. Jeg forstår at pengene føler helt jævlige for deg, altså, men sånn juridisk er de like mye dine som andre penger du har og kan disponeres på samme måten, siden du først spør om du kan gi dem bort.

Og all mulig sympati til deg for det jævlige du har vært gjennom. Virkelig. Jeg har ingen verdens idé om hvordan (eller om) jeg ville taklet noe sånt, så med denne arven gjør du selvfølgelig nøyaktig det som føles minst jævlig for deg. Og riktig lykke til videre med livet.

Anonymkode: 11be9...369

Takk for godt svar!!

Kanskje jeg skal bruke litt tid.. jeg har barn, men jeg ønsker ikke gi ungene de skitne pengene. Samtidig er penger penger, og jeg prøver å være realistisk. Jeg bare VET at pengene hans er så møkkete!! Ikke bare historien med meg, men andre ting også. Det føles absurd å bruke sånne penger til noe fornuftig. Må virkelig kjenne på den en stund...

Anonymkode: cffd9...8c5

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du gjør hva du vil og har fått gode svar på hva du kan gjøre i denne tråden. 

Så jeg svarer hva jeg tror jeg ville gjort. Jeg sier tror, fordi jeg er ikke naiv nok til å tro at jeg i det minste grann klarer å forstå hvordan denne beskjeden fikk deg til å føle, og hvordan du har hatt det som barn. Ikke det grann. 

Men sittende i mine sko, og skitne penger. Jeg ville gitt en del til Stine-Sofies stiftelse. Og en del til Epcat Norge (evt Sverige). Så ville jeg tatt en del hver til barnas kontoer, og ikke sagt noe til dem om hvor pengene kommer fra. Enkelte bører skal man bære for sine barn, og dette jade jeg skånet mine for å vite, så de ikke får samme aversjon mot sparepengene. 

Om pengene på barnas konto hadde jeg tenkt som følger: ekstra penger kan kjøpe barnet en tryggere og nyere bil enn de ellers ville kjøpt som første bil. Kanskje en bolig i et tryggere område eller nyere bygg enn det de ellers ville. Det vil jo rente seg og er det snakk om endel, så kan det også utgjøre endel. 

Også hadde jeg forsøkt å ikke følt meg skitten og betalt fri. Jeg hadde fortsatt å mislike og aldri tilgitt. Jeg hadde ikke sett på arven som hans bot og bedring. Mannen er stein dau, om han ville lindre samvittighet eller om han ville gni det inn ved at du skulle føle deg betalt og prostituert på toppen av alt - så følte han det slik når han ordnet papirene. Jeg tror ikke på liv etter døden så jeg tror ikke du klarer å straffe ham ved å la være å ta i mot. Du klarer ikke å heve hodet høyere ved å si nei - for det finnes ingen å si nei til.

Han så kanskje for seg at dette skulle gi deg spillerom økonomisk, penger å kose deg for, ekstra ferie, ny bil, shopping... Derfor tror jeg den beste måten å spytte ham i ansiktet på er å sørge for at hver eneste krone går til å beskytte barn, jobbe mot det han utsatte deg for, samt trygge dine barns sikkerhet. Ikke for dét, mannen er fortsatt stein dau og han ser ikke resultatet uansett hva du gjør. Men på den måten vet du at han ikke "vant". Han vant ikke at han kunne kjøpe deg lykke. Han vant ikke at han kunne betale deg personlig. 

Han tapte, og du kan styre tapet hans i barns favør. 

Jeg skrev litt rotete, men det er litt emosjonelt bare å forsøke å forestille seg denne problemstillingen din. 

Jeg er veldig lei meg for at du har opplevd dette. 

 

  • Liker 17
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Takk for godt svar!!

Kanskje jeg skal bruke litt tid.. jeg har barn, men jeg ønsker ikke gi ungene de skitne pengene. Samtidig er penger penger, og jeg prøver å være realistisk. Jeg bare VET at pengene hans er så møkkete!! Ikke bare historien med meg, men andre ting også. Det føles absurd å bruke sånne penger til noe fornuftig. Må virkelig kjenne på den en stund...

Anonymkode: cffd9...8c5

Bare hyggelig!

Ja, det forstår jeg. Dette er en situasjon jeg ikke har noen verdens forutsetninger for å ane hva man tenker og føler i, så om pengene er for møkkete for deg til at du kan ta dem imot er det ikke noe noen av oss andre skal mene noen verdens ting om. Jeg bare tenkte å svare på det rent juridiske. Umiddelbart, når du har egne barn, hørtes vel det mest naturlige ut å ta imot arven som vanlig og så gi pengene til et godt formål. Å gi avkall på arven vil kunne bli en litt upraktisk prosess når du har livsarvinger selv med selvstendige rettigheter et stykke på vei i den forstand at de står i køen på eget grunnlag de også uten (antagelig?) å være gamle nok til å gjøre seg de samme tankene og refleksjonene rundt dette som du kan. 

Nå skal jeg ikke reklamere altfor mye for eget fagfelt her, selv om jeg overhodet ikke jobber med dette selv (bare samme utdannelsen i bånn), men en mulighet er jo selvfølgelig også å ta en prat med en advokat om rett fremgangsmåte for å oppnå resultat x eller y. Det koster litt penger, men et par timer der er antagelig en dråpe i havet sett opp mot arvens størrelse, og det kan kanskje være en liten trygghet i å få hjelp med det formelle så du får akkurat den fordelingen og dirigeringen av arven du til slutt ønsker. Men det er selvfølgelig hverken det første eller viktigste nå, nå får du bare kjenne etter på hva du er mest komfortabel (eller minst ukomfortabel) med. Alle svar er lov, og du må med denne arven bare gjøre akkurat det som gir deg minst vond smak i munnen i fremtiden, enten det innebærer å sende den rett videre eller ta imot og så gi alt, noe eller ingenting til barn eller veldedighet. Kan ikke annet enn å ønske lykke til igjen. Du virker reflektert og oppegående og kommer sikkert til en løsning som gavner noen som fortjener det, være seg deg, dine barn og/eller andre som har vært gjennom noe så vondt. Og faen ta han jævelen som nå heldigvis ikke får gjort noen noe vondt mer, selv om han ikke fikk som fortjent.

Anonymkode: 11be9...369

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner at dette er vanskelig, men tenk deg litt om før du gir avkall på de. Kanskje kan du se på de som en voldsoffererstatning.

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det er såpass mye at det vil bli en god del renteinntekter på det iløpet av noen få år, så tror jeg at jeg hadde latt pengene stå på konto og rente seg inntil en viss sum. Disse ville jeg så fordelt på barna. Det er rene penger.

Så ville jeg fordelt pengene på 3-4 grupper. Til Sofie Stiftelsen eller lignende, til forskning, til krisesenter, til hjelpesentre i fattige land som gir barn trygghet og utdanning. 

Jeg ville ikke gitt til noe som kan gi en daglig påminnelse om at det er gjort med skitne penger, feks i lokalmiljøet. 

Ville ikke gitt pengene til de andre arvingene, men brukt det slik han burde ha brukt livet sitt til, til noe bra.

Anonymkode: a9219...308

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å investere dem i feks bolig, kan du på den måten føle at du "vasker" pengene? Jeg skjønner godt at du tenker og føler som du gjør, samtidig tror jeg at jeg hadde tatt imot og vasket dem. Gud veit du fortjener det. 

Anonymkode: dabe8...c4a

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ta de imot og fordel de til barna dine om ikke annet. De pengene kommer godt med den dagen de skal kjøpe seg bolig. 

Jeg tror dette var en mann som døde med dårlig samvittighet og det fortjente han, men du og barna fortjener pengene for tort og svi.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Mannisinbestealder skrev:

Skjønner at dette er vanskelig, men tenk deg litt om før du gir avkall på de. Kanskje kan du se på de som en voldsoffererstatning.

Enig. Dette kan sikre deg og barna dine i fremtiden, det har du fortjent etter alt du har vært igjennom. Husk at endel av pengene er fra farmoren din også, egentlig. Jeg hadde nok også gitt endel til Stine-Sofies, i tillegg. 

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ta den? Helt serr liksom!!!

Anonymkode: e82b6...e3c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

13 timer siden, Nina1975 skrev:

Ville gitt de til stine sofies stiftelse eller til barnekreftforskning, og om du klarer det, fortell de andre barnebarna om hva slags helvete krapylet lot deg gjennomgå❤️ Er sikker på at de ikke hadde motsatt seg donasjon.

Stine Sofie stiftelsen er et godt valg ! 

Anonymkode: 57f8e...02f

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for godt svar!!

Kanskje jeg skal bruke litt tid.. jeg har barn, men jeg ønsker ikke gi ungene de skitne pengene. Samtidig er penger penger, og jeg prøver å være realistisk. Jeg bare VET at pengene hans er så møkkete!! Ikke bare historien med meg, men andre ting også. Det føles absurd å bruke sånne penger til noe fornuftig. Må virkelig kjenne på den en stund...

Anonymkode: cffd9...8c5

TS, jeg har opplevd seksuelt misbruk og jeg hadde definitivt tatt imot pengene og brukt dem godt. På den måten kan du gjøre godt for andre i en vond hverdag. Jeg hadde ikke latt de gå til noen andre, fordi da er du garnatert at det ikke kommre noe godt ut av pengene - og noe bra bør komme fra vondt.. Din smerte kan ikke kjøpes, dine minner og opplevelser blir ikke borte - men du kan bruke det du har vært gjennom til å hjelpe andre nå som du har penger til det.

Anonymkode: e6285...026

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Frelsesarmeen ville jeg gitt til. Veldig trist og jeg skjønner deg godt Ts. 

Anonymkode: 9d02f...30f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Frelsesarmeen ville jeg gitt til.

Anonymkode: 9d02f...30f

Nei, fy faen!

Anonymkode: 51e26...321

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du må godta en arv, akkurat som du kan frasi deg en arv. Er det da ikke flere arvinger får staten pengene. Godtar du arven å gir den bort så har du jo da arvet.

Anonymkode: 9f3c0...722

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor gammel er du ts? Om du er ung (20-årene) ville jeg ventet litt med å gi dem bort. Voksenlivet kan være ganske hardt. Klarer du å jobbe 100% og ta utdanning per idag? Hva om du ikke klarer stå i arbeidslivet og må leve på et minimum? Eller hva om du blir syk og ufør? Penger kan sikre deg en bolig og sikre deg et normalt liv. Det kan føles som om økonomien din vil ordne seg med årene, men det er ikke alltid gitt. 

Om du har veldig dårlig økonomi om 10 år kunne de pengene være gull verdt, spesielt om du selv skal ha barn en dag. 

Jeg tenker at selv om han var en fæl person, så er dette "digitale" penger på bankkontoen, det er ikke pengesedler han har tatt i. De kan også brukes til at du og evt dine barn får et godt liv, de kan brukes til noe godt. Hvorfor skulle det være mer "rent" at en organisasjon får og bruker dem, enn at du gjør det? Er ikke det viktigste at de gjør godt i verden, selv om det er for deg og sikre livet ditt? Du kan også se på det som en erstatning for alt han har påført deg, pengeerstatning man ofte får når overgriperen blir dømt. 

Anonymkode: cf777...626

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...