Gå til innhold

Han vil ha barn... Det vil ikke jeg.


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Han fortjener å vite sannheten før han eventuelt kjøper hus og gifter seg med deg. Da har han muligheten til å trekke seg ut av forholdet og lete etter en kvinne med samme mål i livet som han har. Du fortjener også at ditt standpunkt blir respektert så du slipper et liv med mas, overtalelser og kanskje bebreidelser, og derfor er du nødt til å være ærlig og tydelig nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hvorfor der det ikke HAN som skal høre etter når TS sier at hun ikke vil ha barn? Det gjør han jo åpenbart ikke, likevel legger flere av de over her alt ansvar for å løse situasjonen på TS. Ut fra det HUN sier så har hun sagt ifra, men han avfeier det med at så snart ungen er der så vil alt bli bra. Har ikke han noe ansvar for faktisk å høre på hva hun sier?

Dersom han har et så sterkt ønske om barn, så må jo han ta konsekvensene av det. Første skritt er jo da å tro på det TS sier og ikke innbille seg at det vil endre seg. Neste skritt er jo for HAM å vurdere om dette er et forhold han likevel ønsker å satse på.

Sånn sett er det mye enklere for TS, hun ønsker at situasjonen forblir som den er (uten barn) og er fornøyd med det. Hvis han ikke er det, så er det da vel hans og ikke hennes ansvar å endre det! Ideelt sett så burde også han da være den som tar opp saken på en ordentlig måte, men igjen, det skjer vel ikke, fordi han egentlig ikke tror på TS eller respekterer hennes mening om saken.......

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, regine skrev:

Hvorfor der det ikke HAN som skal høre etter når TS sier at hun ikke vil ha barn? Det gjør han jo åpenbart ikke, likevel legger flere av de over her alt ansvar for å løse situasjonen på TS. Ut fra det HUN sier så har hun sagt ifra, men han avfeier det med at så snart ungen er der så vil alt bli bra. Har ikke han noe ansvar for faktisk å høre på hva hun sier?

Dersom han har et så sterkt ønske om barn, så må jo han ta konsekvensene av det. Første skritt er jo da å tro på det TS sier og ikke innbille seg at det vil endre seg. Neste skritt er jo for HAM å vurdere om dette er et forhold han likevel ønsker å satse på.

Sånn sett er det mye enklere for TS, hun ønsker at situasjonen forblir som den er (uten barn) og er fornøyd med det. Hvis han ikke er det, så er det da vel hans og ikke hennes ansvar å endre det! Ideelt sett så burde også han da være den som tar opp saken på en ordentlig måte, men igjen, det skjer vel ikke, fordi han egentlig ikke tror på TS eller respekterer hennes mening om saken.......

Vi kan kommunisere mot ts, vi kan ikke kommunisere mot typen hennes. Ergo må vi be henne forlate han.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg trodde også dette kanskje ville endre seg over tid etter hvert som jeg ble eldre... Nå er jeg 31 og føler fortsatt det samme :(

Det er trist, og jeg føler meg unormal. 

Anonymkode: f1a24...fde

Ikke føl deg unormal, alle mennesker er forskjellige og du er ærlig med deg delvis,noe man skal være.

Anonymkode: 5b3e9...944

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ikke føl deg unormal, alle mennesker er forskjellige og du er ærlig med deg delvis,noe man skal være.

Anonymkode: 5b3e9...944

Med deg selv.. 

Anonymkode: 5b3e9...944

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Snaskesnusken skrev:

Mannen lytter tydeligvis ikke etter når trådstarter prøver å snakke om dette. Han må jo lære seg å holde munn og lytte når hun prøver å snakke med ham. «Du vil få morsinstinkt når barnet blir født» ?? 

Men har TS sagt jeg vil aldri ha barn, eller har hun sagt jeg tror ikke jeg er klar for å få barn, jeg er usikker på om jeg passer som mor osv osv osv...? Det ene gir rom for hans svar det andre ikke.

Anonymkode: ac322...f7d

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

1 time siden, BearMama skrev:

Selvsagt kan det det. Noen forblir barneløse fordi de elsker partneren sin så høyt at de heller vil forbli barnløs enn å miste den de elsker. De vil kun ha barn med den personen eller ikke barn i det hele tatt.

Noen får barn fordi de vet at det er partnerens høyeste ønske. Og de ville aldri fått barn om det ikke var nettopp for det den de elsker vil bli dypt ulykkelig uten. 

For noen så vil det å få barn bli overraskende positivt, for noen helt ok og for andre et mareritt på jord. Man vet jo faktisk aldri helt før man er i situasjonen. Det er ikke få som har blitt overrasket over følelsene de sitter igjen med når de sitter med en baby.

Er nok av «rosaboble»drømmerne som innså at det absolutt ikke var idyllisk verken å få barn eller at det ga en lykkelig slutt på forholdet og mange som var litt «meh» til å få barn som aldri kunne vært lykkeligere enn når de fikk barn.

Til syvende og sist så må en kjenne etter dypt på hva en selv ønsker. Om en oppriktig absolutt ikke under noen omstendigheter vil ha barn og VET at det å få barn blir helt totalt feil så må man være ærlig med seg selv og ikke minst partner.

Om man bare er redd for hva som vil skje om en får barn og synes det er skummelt så er det faktisk en veldig naturlig følelse. De fleste synes det er skummelt og et sort valg som snur livet på hodet.

Og TS, de fleste synes andre sine barn er lite sjarmerende eller herlig :P 

Nei, et barn skal aldri være et kompromiss. Dersom en ikke ønsker seg barn skal en heller ikke sette barn til verden. Da går en videre og finner en partner som ønsker det samme. 

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Men har TS sagt jeg vil aldri ha barn, eller har hun sagt jeg tror ikke jeg er klar for å få barn, jeg er usikker på om jeg passer som mor osv osv osv...? Det ene gir rom for hans svar det andre ikke.

Anonymkode: ac322...f7d

Hun har sagt at hun har prøvd å ta det opp flere ganger men hans respons er den samme; Morsinstinktet kikker inn på fødestuen når barnet er født. Da er ikke akkurat mannen åpen for å lytte eller å snakke om det. Trådstarter må bare heve stemmen når han ikke evner å lukke opp ørene når hun vil prate om dette. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 minutter siden, Fluffe skrev:

Vi kan kommunisere mot ts, vi kan ikke kommunisere mot typen hennes. Ergo må vi be henne forlate han.

nei, det må vi faktisk ikke. Han må kommunisere med henne og respektere det hun sier, og på bakgrunn av det så må de bestemme hva de skal gjøre. Denne situasjonen er ikke hennes ansvar alene å løse, det må de som par gjøre sammen. Vi kan gi råd, men vi skal iallfall ikke bestemme at hun skal forlate ham! I mine øyne trenger hun heller ikke det, så fremt hun er tydelig på hva HUN vil. HAN må jo også ta ansvar for sine følelser og ønsker, og det kan han han når hun er tydelig. Men at hun skal måtte forlate ham fordi hun ikke vil ha barn er jo bare tull, hun ønsker jo å fortsette forholdet med ham. Det er jo evt han som vil ut, fordi han ønsker barn mer enn et forhold med henne (og det er helt legitimt), men det er det i såfall han selv som må ta ansvar for.

 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det at jeg aldri har ønsket meg barn, det vet han. Han vet det veldig godt, fordi jeg har sagt det under flere sammenhenger. Problemet er, som mange av dere har kommentert, at han nekter å tro på det. Hans mor var nemlig akkurat som meg, før hun fikk barn. Hun fikk også barn fordi hun ga etter presset fra andre rundt seg, sier han. Og på fødestua falt morsinstinktet naturlig inn og hun kunne ikke vært lykkeligere. 

Derfor tror han at dette er en fasit for alle frivillig barnløse kvinner. 

Og sta som han er, har det blitt vanskelig for meg å si annet enn "javel kanskje du har rett. Jeg skal tenke på det... Etter vi har forlovet oss...giftet oss... Kjøpt bolig.. Levd som ektepar noen år.... Først da får vi se". Og dette synes han er greit, sier han. Men det spørs jo da, når vi endelig er gift, har bolig og alt er på stell - hva skjer om jeg fortsatt føler like sterkt som jeg gjør nå, i forhold til å ikke ønske meg barn? 

Mange her ser jo ut til å mene at jeg er egoistisk om jeg ikke går fra ham før vi engang kommer til det punktet.. 

Anonymkode: f1a24...fde

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det at jeg aldri har ønsket meg barn, det vet han. Han vet det veldig godt, fordi jeg har sagt det under flere sammenhenger. Problemet er, som mange av dere har kommentert, at han nekter å tro på det. Hans mor var nemlig akkurat som meg, før hun fikk barn. Hun fikk også barn fordi hun ga etter presset fra andre rundt seg, sier han. Og på fødestua falt morsinstinktet naturlig inn og hun kunne ikke vært lykkeligere. 

Derfor tror han at dette er en fasit for alle frivillig barnløse kvinner. 

Og sta som han er, har det blitt vanskelig for meg å si annet enn "javel kanskje du har rett. Jeg skal tenke på det... Etter vi har forlovet oss...giftet oss... Kjøpt bolig.. Levd som ektepar noen år.... Først da får vi se". Og dette synes han er greit, sier han. Men det spørs jo da, når vi endelig er gift, har bolig og alt er på stell - hva skjer om jeg fortsatt føler like sterkt som jeg gjør nå, i forhold til å ikke ønske meg barn? 

Mange her ser jo ut til å mene at jeg er egoistisk om jeg ikke går fra ham før vi engang kommer til det punktet.. 

Anonymkode: f1a24...fde

Du må være tydeligere.

Si rett ut at du foreløpig ikke tror at du kommer til å ombestemme deg, OG at det ikke er aktuelt for deg å ta sjansen på å bli gravid og bare håpe at morslykken dukker opp. Den gjør ikke det for alle, og da er man stuck med en livssituasjon man ikke ønsket.

Du må si rett ut at han må gjøre sine livsvalg ut fra at det er stor sjanse for å ende opp som barnløs sammen med deg.

Du trenger ikke å avslutte forholdet om han likevel vil fortsette, men bør tenke over risikoen for egen del, om han vil avslutte forholdet senere når realitetene går opp for ham?

Vær tydelig hver gang temaet kommer opp, ikke alle de vage åpningene for at det blir som han vil.

  • Liker 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

58 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det at jeg aldri har ønsket meg barn, det vet han. Han vet det veldig godt, fordi jeg har sagt det under flere sammenhenger. Problemet er, som mange av dere har kommentert, at han nekter å tro på det. Hans mor var nemlig akkurat som meg, før hun fikk barn. Hun fikk også barn fordi hun ga etter presset fra andre rundt seg, sier han. Og på fødestua falt morsinstinktet naturlig inn og hun kunne ikke vært lykkeligere. 

Derfor tror han at dette er en fasit for alle frivillig barnløse kvinner. 

Og sta som han er, har det blitt vanskelig for meg å si annet enn "javel kanskje du har rett. Jeg skal tenke på det... Etter vi har forlovet oss...giftet oss... Kjøpt bolig.. Levd som ektepar noen år.... Først da får vi se". Og dette synes han er greit, sier han. Men det spørs jo da, når vi endelig er gift, har bolig og alt er på stell - hva skjer om jeg fortsatt føler like sterkt som jeg gjør nå, i forhold til å ikke ønske meg barn? 

Mange her ser jo ut til å mene at jeg er egoistisk om jeg ikke går fra ham før vi engang kommer til det punktet.. 

Anonymkode: f1a24...fde

Du får også mye støtte her inne, fokuser på det. 

Jeg kjenner at jeg blir irritert på denne mannens reaksjonsmønster. Han fremstår som en fjott da han innbiller seg at det er ok å presse en kvinne til å få barn. Han er egoistisk. 

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jævlig slemt av deg å frata han muligheten til å bli pappa når han vil ha barn. Barn er en enten eller situasjon, og ingen som vil ha barn skal bli fratatt den muligheten. Dump haN så han kan få barn med andre, så finner du deg en mann som ikke vil ha barn. Du MÅ slutte å føre han bak lyset sånn.

Anonymkode: 404c6...0f3

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er jævlig slemt av deg å frata han muligheten til å bli pappa når han vil ha barn. Barn er en enten eller situasjon, og ingen som vil ha barn skal bli fratatt den muligheten. Dump haN så han kan få barn med andre, så finner du deg en mann som ikke vil ha barn. Du MÅ slutte å føre han bak lyset sånn.

Anonymkode: 404c6...0f3

Det er han som må ta ansvar for å gå ut av forholdet om barn er viktigere for ham enn akkurat dette forholdet. Hun har selvsagt ikke større ansvar for hans livsvalg enn han selv har, og kan ikke vite bedre enn ham selv hva han skal sette høyest.

  • Liker 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 minutter siden, Biloba skrev:

Det er han som må ta ansvar for å gå ut av forholdet om barn er viktigere for ham enn akkurat dette forholdet. Hun har selvsagt ikke større ansvar for hans livsvalg enn han selv har, og kan ikke vite bedre enn ham selv hva han skal sette høyest.

Nettopp. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest BearMama
7 timer siden, Snaskesnusken skrev:

Nei, et barn skal aldri være et kompromiss. Dersom en ikke ønsker seg barn skal en heller ikke sette barn til verden. Da går en videre og finner en partner som ønsker det samme. 

Det er forskjell på å ikke føle behov for barn og de som vet skråsikkert at de aldri ønsker barn under noen omstendigheter. Jeg var ganske ambivalent vedrørende å få barn. Kunne fint klart meg uten, men mannens største ønske var å få minst et barn. Jeg visste at jeg ville takle å bli mamma, at jeg ville bli en god mor og at jeg ville elske barnet, men det var ikke noe brennende ønske at jeg måtte ha barn for å bli lykkelig.

Jeg elsker barnet mitt mer enn meg selv og mannen min. Jeg å være mamma og jeg elsker alt det innebærer.

Så man vet aldri.

Men jeg hadde aldri gått med på det om jeg ikke trodde jeg ville være i stand til å elske barnet og gi den all omsorgen det trenger og fortjener. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

3 timer siden, Biloba skrev:

Det er han som må ta ansvar for å gå ut av forholdet om barn er viktigere for ham enn akkurat dette forholdet. Hun har selvsagt ikke større ansvar for hans livsvalg enn han selv har, og kan ikke vite bedre enn ham selv hva han skal sette høyest.

Da må hun fortelle han at barn er uaktuelt. Sånn som hun holder på nå så gir hun inntrykk av at hun vil ombestemme seg.

Anonymkode: 404c6...0f3

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest MistakesAndLessons

Hvorfor har du ikke sagt dette tydelig før? Når han svarer: Du kommer til å ombestemme deg. Da svarer du tydelig NEI.

Selv pleier jeg å informere om dette på første date. I tillegg er jeg sterilisert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da må hun fortelle han at barn er uaktuelt. Sånn som hun holder på nå så gir hun inntrykk av at hun vil ombestemme seg.

Anonymkode: 404c6...0f3

Som jeg sier i innlegg #31.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest MistakesAndLessons
7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det at jeg aldri har ønsket meg barn, det vet han. Han vet det veldig godt, fordi jeg har sagt det under flere sammenhenger. Problemet er, som mange av dere har kommentert, at han nekter å tro på det. Hans mor var nemlig akkurat som meg, før hun fikk barn. Hun fikk også barn fordi hun ga etter presset fra andre rundt seg, sier han. Og på fødestua falt morsinstinktet naturlig inn og hun kunne ikke vært lykkeligere. 

Derfor tror han at dette er en fasit for alle frivillig barnløse kvinner. 

Og sta som han er, har det blitt vanskelig for meg å si annet enn "javel kanskje du har rett. Jeg skal tenke på det... Etter vi har forlovet oss...giftet oss... Kjøpt bolig.. Levd som ektepar noen år.... Først da får vi se". Og dette synes han er greit, sier han. Men det spørs jo da, når vi endelig er gift, har bolig og alt er på stell - hva skjer om jeg fortsatt føler like sterkt som jeg gjør nå, i forhold til å ikke ønske meg barn? 

Mange her ser jo ut til å mene at jeg er egoistisk om jeg ikke går fra ham før vi engang kommer til det punktet.. 

Anonymkode: f1a24...fde

Eksen min var likedan, han ville ikke høre etter. Er ikke sammen med han lenger for å si det sånn. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...