Utslitt av å besøke far - trenger råd

[AnonymBruker]

Min far er enkemann på tredje året. Mor fikset alt av hjemmeadministrasjon - planlegging av matinnkjøp, matlaging, oversikt over bursdager med mer. Han bor i byen der jeg vokste opp, og  bor omtrent 5 timers reise unna der han bor, og på grunn av lite fleksible jobber er vi ofte prisgitt å reise i helgene, og vi har et lite barn (10 mnd). Det betyr at besøkene er veldig korte, og ganske slitsomme i utgangspunktet.  

Så over til problemet. Jeg begynner å bli mektig lei av at han forventer at jeg (datteren hans) skal ta over husmorrollen det øyeblikket vi tråkker inn døra på besøk. Et klassisk scenario er at vi kommer på besøk, typisk sent på kvelden (med fly). Ungen må selvfølgelig rett i seng. Når vi kommer frem er butikkene stengt, og kjøleskapet bortimot tomt. For han vet jo ikke hva vi (les: jeg) hadde planlagt til middag disse dagene, så han tenkte det var greit at vi tok handlingen dagen etter. 

Da vi var hjemme til jul, og ungen var knapt 3 mnd gammel, tok han det som en selvfølge at vi skulle fikse hele julefeiringen for han (planlegging, pynting, handling, matlaging alle dager). Det bør nevnes her at min voksne bror og hans samboer som bor i samme by har vel utviklede sjelsevner og helt fint kunne bidratt til mye (alt) av dette, men han bare dyttet det over på meg som den største selvfølgelighet. 

Hint om at jeg er sliten, hint om at det er mer enn nok å skulle ta vare på/underholde en liten en hele dagen om jeg ikke skal ha mange oppgaver på toppen enten hører han ikke eller så bryr han seg ikke. Å dra på "ferie" dit vil være å mer eller mindre gjøre mer enn husarbeidet jeg gjør i dag + være hjemmesjef for min far i tillegg og passe barn, på et sted der jeg ikke har tingene mine eller oversikt over hva som er hvor.

Slik det er nå gruer jeg meg til å reise hjem, og han har trukket det korteste strået når det gjelder årets ferieturer i år. Det er egentlig fortjent, men samtidig gjør det jo at jeg ikke får pleiet noen av de andre relasjonene vi har i samme by. At vi må administrere alle praktiske gjøremål når vi er hjemme gjør også at alle små lommer med tid der vi kunne besøkt andre venner og så videre blir borte.  

Per nå frister det egentlig mest å finne oss et annet sted å bo når vi skal til hjembyen, men det går av naturlige årsaker ikke, og da ender det opp med at vi ikke reiser i det hele tatt. Å hinte om at det er slitsomt å administrere alt av husholdningsplikter når vi er på besøk, fungerer tydeligvis ikke. Er det noen som har noen ideer på en ikke-krenkende måte jeg kan ta dette opp med ham på?

Anonymkode: 4f935...db3

[AnonymBruker]

La meg gjette, du er eldstemann? Siden broren din ikke gjør en dritt og slipper å gjøre en dritt.. det er slik overalt. Eldstemannsyndromet suger. Vi har det akkurat likt her. Jeg må hjelpe til med ALT, mens min «kjære» bror får bare lov å surre rundt og gjøre det han vil. Det er akkurat samme med min mann, der får søstera lov å være prinsesse, mens han må være lakei. 

Anonymkode: 905fe...222

[AnonymBruker]

Du får bare slutte å hinte og faktisk si det som det er. At du ikke er din mor og at du ikke har kapasitet til å være husmor hver gang du kommer hjem. At du rett og slett velger bort hjemreise om det faktisk er slik han tenker det skal være. Du kan også si at din bror er fint i stand til å hjelpe han, det er ikke bare en kvinneoppgave. 

Helt konkrete tips er å snakke med han før dere reiser oppover, planlegge et par måltider og gi han en handleliste slik at han kan ordne før dere kommer. Tross alt, det kan ofte være vanskelig å planlegge mat for en familie når man re vant til å være bare en. Det samme gjelder helt andre konkrete oppgaver som vasking, rydde, re opp gjestesenger etc. 

Jeg sier ikke at det blir enkelt og jeg vet hvordan det er. Min mor døde da jeg var tenåring og jeg ble ufrivillig "husmor" i heimen før jeg var ferdig med ungdomsskolen. Forventinger til meg som jente/datter var helt annerledes enn til mine brødre. Det var noe jeg synte var blodig urettferdig og jeg har strengt tatt aldri helt kommet over dette i en alder av snart 50.... 

 

Anonymkode: 590c9...3e3

[visp]

Hvordan ordner han seg når dere ikke er der? Er det veldig kaos når dere kommer da?

Jeg tror jeg hadde satt meg ned med broren og samboeren hans og diskutert om en slags hushjelp kunne være noe. En du kunne ha sendt handlelister til før dere kommer etc. En som kom innom han en gang i uka og gjorde rent pluss sørget for at han fikk ordnet det han skulle. Og som handlet.

Om faren din setter seg på bakbena av dette må du prøve å bli litt hard og si at du sliter deg ut hver gang dere er der og du må ha litt mer orden rundt alt.

En idè bare, men jeg vet hvordan det er at disse tingene ofte faller på døtrene. Kunne du pratet litt med broren din uten at samboeren han er til stede? Om det er hun som holder han tilbake?

[AnonymBruker]

Herregud, det finnes butikker som leverer mat på døren, folk som vasker huset og klær, og i verste fall kan man bare kjøpe Fjordland. Du kan ikke hinte, du må sette ned foten og gi TYDELIG beskjed.

Og de som sier at dette er et typisk ''eldstebarn-syndrom'', dette kan skje yngstemann også!

Anonymkode: 186c5...448

[AnonymBruker]

Veldig, veldig klassisk den der. Har to slike enkemenn i familien, og det finns ingen råd, annet enn:

Ring han noen dager før dere kommer, be han handle..... Og han må bestille pizza til kl.21. Konkret handleliste. Kake på konditori. snitter hvis det er en feiring. Snakk med din bror angående jul osv, og så må dere to planlegge det, det er nok best at din far ikke står for julefeiring overhodet. Etter at vi med barn (mannen min er eldst) kom sent lille julaften en gang, og måtte begynne å pynte, vaske, lage mat , bruke hele julaften formiddag på å handle og kjøpe juletre og forberede maten, lete etter duker og lys osv (han tenkte det var greiest slik...), ber vi selvsagt ham til oss.
Broren din (og svigerinne) føler selvfølgelig ikke for å ta turen og fylle kjøleskapet til din far og planlegge middagslaging (som du må stå for) til dere skal komme, noe mer enn det du gjør, så du kan ikke forvente så mye der, men de er jo i helt samme situasjon, og blir sikkert ikke ofte bedt på ferdig søndagsmiddager og kaffebesøk med servering de heller.

Hint må du i hvert fall slutte med. Du må be ham konkret om alt du vil han skal gjøre, (så planlegging og organisering faller på deg), men utførselen klarer han sikkert til en viss grad.  

Anonymkode: 2b84a...17f

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Herregud, det finnes butikker som leverer mat på døren, folk som vasker huset og klær, og i verste fall kan man bare kjøpe Fjordland. Du kan ikke hinte, du må sette ned foten og gi TYDELIG beskjed.

Anonymkode: 186c5...448

Enig. Med mindre denne enkemann-pappaen er 90 år eller alvorlig syk, så finnes det massevis av muligheter til å enten skjerpe seg og fikse huset sitt sjøl, eller betale andre til å gjøre det.

TS, hint funker jo ikke, så jeg synes bare du skal si det som det er. Det blir sikkert ubehagelig der og da, men tenk så drittlei du kommer til å bli hvis det bare skurer og går. Da ender det jo bare med at du besøker ham minst mulig, og det er jo trist for ham også.

Anonymkode: 57f81...bdf

[RoH]

Om du ikke vil ha det sånn så sier du fra. 

"Hei vi kommer en tur neste helt. Fint at du ordener mat og alt sånn, jeg er veldig sliten og trenger litt omsorg"

Tar han ikke den er han ikke mye til kar. 

Endret 17. juli 2018 av RoH

[AnonymBruker]

Men slutt med den hintingen da. Det funker jo ikke 

Anonymkode: f0ec4...5d3

[AnonymBruker]

Du kan ikke hinte i en slik situasjon, stå opp for deg selv og fortell han hvordan det er. 

Han er en godt voksen mann og får ta ansvar over seg selv og sitt eget liv. Hadde aldri i livet dratt til min far hvis han forventet at jeg skulle vaske hele huset, lage middag 3 dager i strekk og handle inn mat for han. Kunne fint blitt med i butikken, eller lagd middag den ene dagen, men ærlig talt? 

Syntes da dette er forferdelig uforskammet og egoistisk. Snakk om å skjemme bort gjester og barnebarn  

Anonymkode: 161a2...e45

[AnonymBruker]

Hvor gammel er faren din ? Han virker tillært hjelpesløs og du bidrar til å hjelpe ham  med å være det ved å være for snill og overta dine mors tidligere sysler. Med mindre han er 90 og alvorlig syk må man nok sette foten ned. Ikke hint, vær tydelig! Du gjør ham bare en bjørnetjeneste. Ved å ikke si noe ødelegger du deres relasjon tilslutt og det er vel ikke det du eller han vil.

Si rett ut" vi er kjempe glad i deg og ønsker å ha et godt forhold fremover.  Jeg er ikke min mor og blir rett og slett utslitt av å gjøre alle disse oppgavene når vi besøker deg. Jeg har også min egen familie å ta hensyn til.  Jeg ser at jeg har gjort deg en bjørnetjeneste ved å gjøre for mye, heretter trenger jeg at du gjør  ( konkrete oppgaver) bla bla. Noe i den duren, uansett om han setter seg på bakbena eller ikke slutter du å vaske og styre.  Du kan kanskje være behjelpelig med å organisere en vaske og handlehjelp til ham så vet du ihvertfall at han ikke går for lut og kaldt vann men det tror jeg ikke er tilfellet her.

Anonymkode: 5b5ec...d85

[AnonymBruker]

Han har tildelt deg en rolle du ikke vil ha. Hint hjelper ikke. Du må snakke med han om dette. 

Hva ligger i dette opplegget? Er faren din svært gammel og syk? Er det en vane som henger igjen etter at moren din gikk bort? Kan han egentlig ikke de tingene, og har ikke lyst til å lære hvordan man tar vare på seg selv og huset? 

Du må også ta en prat med din bror. Det er mulig han allerede har satt grenser for far. At han har vært krevende mot han også, men han har sagt ifra at han ikke vil ha den rollen. 

Det er helt greit at man som gjest hjelper til litt, og hvis han er gammel og skrøpelig stiller det seg litt annerledes. Er alt dette fordi han bare har en forventning at siden du er jente kan du steppe inn å ta rollen som din mor hadde er det skammelig. Klarer faren din seg godt i hverdagen burde han klare å ta vare på seg selv og hjemmet når du er der også. 

Bli enig med han om hvordan fordele oppgaver før du kommer. Feks du kan planlegge og kjøpe inn mat. Men han kan lage mat, eller dere kan lage mat sammen. Dere må jobbe for å få den tiden dere har sammen til å bli hyggelig. Ikke bite tenner i sammen, ikke hinte eller gå rundt å ha et håp at en dag vil han forstå hvordan du har det. Har dere satt dere fast i et mønster du ikke trives i. Har du ansvar for å si at dette er ikke greit. Og kanskje ha noen ideer selv om hvordan du vil ha det når du kommer hjem. Du kommer vel hjem til han for å treffe han, og ikke jobbe som hushjelp i det sekundet du kommer inn døra. 

Anonymkode: 96dab...639

[Mysticgirl]

Jeg hadde handlet inn det vi trengte før vi dro og tatt det med, siden jeg vet at han ikke hadde gjort det. Min far er også av den gamle skole og vant med at moren min ordner det meste. Vet ikke om det går an å endre dem. Men du kan jo også sende en sms med en liste han må handle inn før dere kommer :)

[AnonymBruker]

Kjenner jeg blir provosert bare av å lese om det, fordi jeg kjenner meg så godt igjen. Mine foreldre lever ennå, men de lever så kjønnskonservativt at jeg ser med gru på hvordan det blir når en av dem går bort. De er begge nærmere sytti.

Min mor er den som vasker og lager mat. Hun aner ikke hvordan man betaler regninger, går inn i nettbank, ordner noe som helst utenfor hjemmet, hun hadde knapt turt å ta en taxi alene selv om hun er sprek og oppegående. Min far på sin side har neppe satt på en vaskemaskin eller stekt et egg i hele sitt liv. Om en av de dør, så ser jeg for meg at de forventer at jeg enten skal være støttekontakt for min mor, hvor jeg må bistå henne med alle slags oppgaver og følge henne overalt hvor hun ikke tør å gå alene, eller så skal jeg være hushjelp for min far. Begge deler er totalt uaktuelt for min del.

Jeg synes faktisk alle mennesker har et ansvar for å ha lært seg basale ting gjennom livet. Alle burde BÅDE kunne bruke internett/betale regninger OG sette på vask eller planlegge middag. Når man alltid har skjøvet visse plikter på ektefellen og ikke mestrer det selv, så blir det jo vanvittig vanskelig når ektefellen går bort. Det er utrolig slitsomt for de voksne barna å skulle fylle slike roller. Én ting er å bistå gamle syke mennesker, men noe annet er å bistå folk som aldri har sett poenget med å lære seg ting utenfor sin trange kjønnsrolle.

Det eneste man kan gjøre er vel å si tydelig ifra, og sette grenser. Man er datter, ikke tjener eller ansatt, og hvis de vil motta noe mer enn normalt hyggelig omtanke og hjelp så må de betale noen profesjonelle for det.

Anonymkode: 242e6...3de

[tussi680]

Lurer litt på alderen til denne enkemannen først jeg, for om han er i 60 - 70 årene er ikke det så unormalt for en mann. Man har helt andre tanker og ønsker enn en 30 åring f.eks. T.o.m. enkemann.

Endret 17. juli 2018 av tussi680

[AnonymBruker]

Du lager mye mer drama over dette enn det trenger være. neste gang sier du "du, jeg synes jeg ofte må gjøre alt/ det meste når jeg kommer på besøk og jeg synes ikke det er rettferdig"

Saken fikset

Anonymkode: f518f...23e

[AnonymBruker]

TS her.

 

Tusen takk for alle svar så langt. Som jeg skrev i åpningsinnlegget mitt så forstår jeg også at hinting ikke fungerer. Men takk til alle de som også har lagt vekt på dette i sine innlegg, hehe.

 

For å klargjøre litt i forhold til relasjonen med min bror.

 

I og med at min bror bor i byen, så er ikke han gjest på samme måte som det vår familie er, han er innom for middag eller i kortere perioder, men bor der ikke. Og det er ikke sånn at han ikke gjør ting. Rundt jul ble han satt i arbeid, og han tok alle oppgaver på strak arm han, han ble bare ikke spurt i utgangspunktet. Det var forskjellen. Det lå bare en forventning i at jeg (les: familien min) skulle fikse alt.

 

Min far er ikke syk. Ikke skrøpelig. Han er knapt fylt seksti, og frisk og rask. Han virker, på alle mulige måter. Ja, han er nok dårligere til å lage middag enn snittet, men det er jo en gang sånn at man blir flink på alt man øver på til slutt, så det ville jo gått seg til etter hvert. Han klarer jo tilsynelatende å få i seg mat hver dag når vi ikke er hjemme.

 

Det handler veldig mye mindre om å kunne enn om å gidde, slik jeg ser det. Han er ryddig og renslig, så det står ikke på det. Noe av det tror jeg også handler om ren tankeløshet. Jeg kan spørre om han kan passe på barnet mens jeg lager middag, og det gjør han i 3 minutter før jeg hører han har gått opp trappen for å finne på noe annet. Fordi han skjønner ikke at det ikke går an å gjøre det med små barn (og antageligvis har min mor løpt til når han har gjort tilsvarende greier da vi var små). Og han skjønner kanskje ikke at det ikke nødvendigvis er bare bare å bare “stikke på butikken gjennomføre innkjøp for åtte dager” med en 3 mnd gammel baby på slep.

 

Siden vi kommer med fly hver gang er ikke det å handle på veien eller på forhånd aktuelt.

Takk for alle saklige svar, det settes pris på.

Anonymkode: 4f935...db3

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

TS her.

 

Tusen takk for alle svar så langt. Som jeg skrev i åpningsinnlegget mitt så forstår jeg også at hinting ikke fungerer. Men takk til alle de som også har lagt vekt på dette i sine innlegg, hehe.

 

For å klargjøre litt i forhold til relasjonen med min bror.

 

I og med at min bror bor i byen, så er ikke han gjest på samme måte som det vår familie er, han er innom for middag eller i kortere perioder, men bor der ikke. Og det er ikke sånn at han ikke gjør ting. Rundt jul ble han satt i arbeid, og han tok alle oppgaver på strak arm han, han ble bare ikke spurt i utgangspunktet. Det var forskjellen. Det lå bare en forventning i at jeg (les: familien min) skulle fikse alt.

 

Min far er ikke syk. Ikke skrøpelig. Han er knapt fylt seksti, og frisk og rask. Han virker, på alle mulige måter. Ja, han er nok dårligere til å lage middag enn snittet, men det er jo en gang sånn at man blir flink på alt man øver på til slutt, så det ville jo gått seg til etter hvert. Han klarer jo tilsynelatende å få i seg mat hver dag når vi ikke er hjemme.

 

Det handler veldig mye mindre om å kunne enn om å gidde, slik jeg ser det. Han er ryddig og renslig, så det står ikke på det. Noe av det tror jeg også handler om ren tankeløshet. Jeg kan spørre om han kan passe på barnet mens jeg lager middag, og det gjør han i 3 minutter før jeg hører han har gått opp trappen for å finne på noe annet. Fordi han skjønner ikke at det ikke går an å gjøre det med små barn (og antageligvis har min mor løpt til når han har gjort tilsvarende greier da vi var små). Og han skjønner kanskje ikke at det ikke nødvendigvis er bare bare å bare “stikke på butikken gjennomføre innkjøp for åtte dager” med en 3 mnd gammel baby på slep.

 

Siden vi kommer med fly hver gang er ikke det å handle på veien eller på forhånd aktuelt.

Takk for alle saklige svar, det settes pris på.

Anonymkode: 4f935...db3

Hei,

Min mor er død, og det var det samme her, bare at hun gjorde alt av husarbeid og betalte regninger. Min far kunne ikke noe av dette. Hun ble syk, og han måtte vaske. Det ble gjort, men ikke så veldig nøye.

Nå har hun vært borte i ca 3 år, og pappa holder orden, og får betalt regninger i nettbank. Han fikser det meste og greier seg selv. Ryddig er det når vi kommer. Han har også pynta juletre og lekkert ble det også i fjor. 

Men jeg kokkelerer når jeg er der, da spesielt julemiddagen. Det er fordi jeg vil lage han god mat. Jeg vil glede han. Fordi det er trist å være alene. Jeg forventer ikke at han lager mat til oss heller, noen dager kjøper vi pizza eller vi drar ut, og han er rolig hjemme. Men, pappa hjelper til, faktisk. Det blir en hyggelig greie, og stol på meg det er ikke noe han var vant til å gjøre når mamma levde.

Er du alene med en baby på besøk hos de, eller har du med en mann? 

I så fall, hadde jeg fått mannen til å passe barn slik at du kan handle, eller mannen handler. 

Evt, gjør det til en felles greie, hvor dere alle er i butikken sammen.  Det er ikke alle gubber som vet hvordan man steller i stand til feiring, og slik at nok til å drive en godt voksen dame til vanvidd av stress. Selv den flinkeste husmor synes det er slitsomt med jul. 

Anonymkode: 0918a...3aa

[AnonymBruker]

Pyntingen er også meg, som tar frem mammas duker, og minnes henne. Snakker med pappa om det. Det er fint for alle, og vi tar det ikke så nøye..Men jul blir det, og rolig og hyggelig atmosfære.

Anonymkode: 0918a...3aa

[AnonymBruker]

Mulig han bare synes det er koselig at noen steller for han i noen dager....

Anonymkode: 1b60e...324