Er det bare meg, eller blir folk mer og mer usosiale/opptatte?

[AnonymBruker]

Bare ila de siste 7 (ca) år har ting forandret seg veldig. Det er mindre og mindre liv på byen/i sentrum. Da jeg var ungdom var sentrum i den lille bygda jeg vokste opp full av folk og rånere. Nå er det ikke en sjel der etter stengetid.

Virker heller ikke som folk besøker hverandre noe særlig lenger heller. Var ofte besøk hos oss frem til for bare ca 5 år siden, men det dabbet kraftig av. Vi besøkte også ofte andre, vi dro på ferier. Nå er folk stort sett hjemme etter jobb? Og folk er stort sett for opptatt til å finne på ting, altså det er vanskelig å avtale ting med folk. 

Da jeg var tenåring/ung så husker jeg vi ofte kunne dra på besøk til andre, invitere andre til oss. Har søsken i tenårene nå, de sitter isolert på rommet etter skolen og så og si hele dagen under helger/ferier. De sitter på pc'n altså... 

Vet ikke helt hva jeg vil med innlegget, men lurer på om det er flere som merker dette? 

Anonymkode: 079ae...e78

[AnonymBruker]

Før da man ikke hadde mobil så var det lettere å kjede seg. Nå kjeder jeg meg aldri pga mobilen, utrolig mye interessant man kan finne på der, så har mye mindre behov for å besøke andre. 

Anonymkode: f2edb...87d

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Før da man ikke hadde mobil så var det lettere å kjede seg. Nå kjeder jeg meg aldri pga mobilen, utrolig mye interessant man kan finne på der, så har mye mindre behov for å besøke andre. 

Anonymkode: f2edb...87d

Jeg kjedet meg aldri som barn/ungdom omtrent selv, så det ligger ikke nødvendigvis i mobilen. 

Anonymkode: 079ae...e78

[AnonymBruker]

Og det verste er at hvis man først får besøk så sitter de på tlf da også. Jeg hadde en venninne på besøk nyttårsaften, det var bare oss to. Jeg så frem til en hyggelig kveld med vin, god mat og skravling. Vin og god mat ble det, men det ble ikke noe særlig prating. Hun var på tlf nesten hele tiden, snakket lenge i tlf to ganger, så var det Snap som måtte sjekkes "hele tiden". Når hun ikke var på tlf var hun ute og røykte. Det ble en kjedelig nyttårsaften

Anonymkode: 22307...f4c

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Og det verste er at hvis man først får besøk så sitter de på tlf da også. Jeg hadde en venninne på besøk nyttårsaften, det var bare oss to. Jeg så frem til en hyggelig kveld med vin, god mat og skravling. Vin og god mat ble det, men det ble ikke noe særlig prating. Hun var på tlf nesten hele tiden, snakket lenge i tlf to ganger, så var det Snap som måtte sjekkes "hele tiden". Når hun ikke var på tlf var hun ute og røykte. Det ble en kjedelig nyttårsaften

Anonymkode: 22307...f4c

Jeg opplever også dette. Folk sitter bare og stirrer i den mobilen sin, uansett hva vi gjør sammen. Men så er jeg nok ikke noe bedre selv. Opplever det for eksempel ofte med moren min, hvis jeg endelig legger fra meg mobilen for å faktisk prate, så tar hun opp sin i stedet! Hender seg vi prøver oss på familiekvelder, se en film sammen eller hva det enn er, men det ender somregel med at tv'n står på i bakg. mens alle sitter med hver sin mobil, nettbrett eller pc. 

Anonymkode: 079ae...e78

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg opplever også dette. Folk sitter bare og stirrer i den mobilen sin, uansett hva vi gjør sammen. Men så er jeg nok ikke noe bedre selv. Opplever det for eksempel ofte med moren min, hvis jeg endelig legger fra meg mobilen for å faktisk prate, så tar hun opp sin i stedet! Hender seg vi prøver oss på familiekvelder, se en film sammen eller hva det enn er, men det ender somregel med at tv'n står på i bakg. mens alle sitter med hver sin mobil, nettbrett eller pc. 

Anonymkode: 079ae...e78

Det er så trist at det har blitt sånn...

Anonymkode: 22307...f4c

[BerntHulken]

For et halvt år siden hadde jeg ikke en ordentlig smarttelefon. Så kjøpte jeg det, og jeg merker selv hvor ofte jeg sjekker den, sender snap og spiller diverse spill.

Utviklingen er ikke bra, og jeg ser også på bussen at alle sitter med nesa nedi mobilen. Jeg blir heldigvis ekstremt fort bilsyk om jeg kikker ned, så bussen blir et fristed for meg fra mobilen. Jeg tror nok jeg er en av de bedre hva gjelder avhengighet. Virker som om mange ikke gjør annet, og det går jo utover det sosiale etterhvert.

Jeg tror dessverre utviklingen er irreversibel og at det bare blir verre.

[AnonymBruker]

6 minutter siden, æøå* skrev:

For et halvt år siden hadde jeg ikke en ordentlig smarttelefon. Så kjøpte jeg det, og jeg merker selv hvor ofte jeg sjekker den, sender snap og spiller diverse spill.

Utviklingen er ikke bra, og jeg ser også på bussen at alle sitter med nesa nedi mobilen. Jeg blir heldigvis ekstremt fort bilsyk om jeg kikker ned, så bussen blir et fristed for meg fra mobilen. Jeg tror nok jeg er en av de bedre hva gjelder avhengighet. Virker som om mange ikke gjør annet, og det går jo utover det sosiale etterhvert.

Jeg tror dessverre utviklingen er irreversibel og at det bare blir verre.

Tror at dette også er en av faktorene til at vi får mer og mer deprimerte mennesker. Vi trenger jo ikke hjernen vår. 
I tillegg så er for eksempel mine brødre som er litt yngre, nærmest ikke- eksisterende. Den ene har jobb, den andre skole, i sin fritid er de isolert på et mørkt rom, eneste lyset er skjermen. Er jo og besøker mamma av og til, selv om min bror bor hjemme, er det som om bare hun bor der, da han sitter på rommet.

Han sier han ikke savner å være sammen med folk, og at alle er jo på nett. Han hadde en del besøk da han var et lite barn, men disse barna som var på besøk sitter jo også inne på sitt rom nå.

Det var lettere å planlegge en fremtid i min bestemors og mammas generasjoner, fordi ting var ganske likt den tiden 😛 Ingen hadde vel forutsatt at pc'n skulle styre så mye. Fikk min første pc når jeg var 14, altså, en stasjonær som var for hele familien. Det var "stort" å få den i hus, og det ble en fritid/belønning etter lekser. Den ble brukt til msn, musikknedlast, spill og surfing. 
Vel...nå er det jo ALT. Ingen virker til å bry seg noe særlig om å stifte bekjentskap, få familie osv i fremtiden. Så det er ikke så rart at også de voksne kanskje blir litt frustrert...de kan ikke ta det som et selvfølge å bli besteforeldre lenger. 😛 

Anonymkode: 079ae...e78

[EvaLena]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tror at dette også er en av faktorene til at vi får mer og mer deprimerte mennesker. Vi trenger jo ikke hjernen vår. 
I tillegg så er for eksempel mine brødre som er litt yngre, nærmest ikke- eksisterende. Den ene har jobb, den andre skole, i sin fritid er de isolert på et mørkt rom, eneste lyset er skjermen. Er jo og besøker mamma av og til, selv om min bror bor hjemme, er det som om bare hun bor der, da han sitter på rommet.

Han sier han ikke savner å være sammen med folk, og at alle er jo på nett. Han hadde en del besøk da han var et lite barn, men disse barna som var på besøk sitter jo også inne på sitt rom nå.

Det var lettere å planlegge en fremtid i min bestemors og mammas generasjoner, fordi ting var ganske likt den tiden 😛 Ingen hadde vel forutsatt at pc'n skulle styre så mye. Fikk min første pc når jeg var 14, altså, en stasjonær som var for hele familien. Det var "stort" å få den i hus, og det ble en fritid/belønning etter lekser. Den ble brukt til msn, musikknedlast, spill og surfing. 
Vel...nå er det jo ALT. Ingen virker til å bry seg noe særlig om å stifte bekjentskap, få familie osv i fremtiden. Så det er ikke så rart at også de voksne kanskje blir litt frustrert...de kan ikke ta det som et selvfølge å bli besteforeldre lenger. 😛 

Anonymkode: 079ae...e78

Vi kan sikkert bli besteforeldre til noen emoijs eller noe sånt. Animerte barnebarn er fremtiden 😊

Jeg bruker mobilen mye både på jobb og fritid. Mer på jobb for å få tiden til å gå. Jeg savner den tiden da folk ikke hadde en PC/nettbrett/smarttelefon og vi fant på ting sammen.

Sist jeg var på kino så satt minst halvparten og glodde på mobilen. Det plinget støtt og stadig og mobiler lyste godt opp på radene foran meg. Irriterende

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tror at dette også er en av faktorene til at vi får mer og mer deprimerte mennesker. Vi trenger jo ikke hjernen vår. 
I tillegg så er for eksempel mine brødre som er litt yngre, nærmest ikke- eksisterende. Den ene har jobb, den andre skole, i sin fritid er de isolert på et mørkt rom, eneste lyset er skjermen. Er jo og besøker mamma av og til, selv om min bror bor hjemme, er det som om bare hun bor der, da han sitter på rommet.

Han sier han ikke savner å være sammen med folk, og at alle er jo på nett. Han hadde en del besøk da han var et lite barn, men disse barna som var på besøk sitter jo også inne på sitt rom nå.

Det var lettere å planlegge en fremtid i min bestemors og mammas generasjoner, fordi ting var ganske likt den tiden 😛 Ingen hadde vel forutsatt at pc'n skulle styre så mye. Fikk min første pc når jeg var 14, altså, en stasjonær som var for hele familien. Det var "stort" å få den i hus, og det ble en fritid/belønning etter lekser. Den ble brukt til msn, musikknedlast, spill og surfing. 
Vel...nå er det jo ALT. Ingen virker til å bry seg noe særlig om å stifte bekjentskap, få familie osv i fremtiden. Så det er ikke så rart at også de voksne kanskje blir litt frustrert...de kan ikke ta det som et selvfølge å bli besteforeldre lenger. 😛 

Anonymkode: 079ae...e78

Vi ble deprimerte før i tiden også, mange av oss. Det henger ikke alltid i hop med SoMe.

Anonymkode: dd1e0...4a8