Når man ikke får en skikkelig avslutning på ting....

[AnonymBruker]

Har hatt en flørt en periode, men det tok slutt for det var ikke rett tid og situasjon for oss.

Men så mange ting bare henger i luften nå, ubesvart og usagt  

Jeg liker ikke og klarer sjelden gå videre med mindre ned har snakket ut og fått en god avslutning...

Men jeg er redd det ikke blir sånn.

Noen andre som sliter med det å ikke få avsluttet skikkelig? Hva kan jeg gjøre selv, for å klare legge det vekk?

Anonymkode: 0fa9f...e20

[AnonymBruker]

Jekk opp selvtilliten og selvfølelsen din. Jeg gikk ut av et ekteskap med en psykopat som nesten drepte meg, han var utro døgnet rundt og en ellers forferdelig mann. Jeg hadde ingen avslutning og tenkte på ham og alt hver dag, sørget,forstod ikke, helt til flere måneder i terapi hjalp meg å innse at.. faen ta.. trenger jeg virkelig en annen avslutning enn den jeg selv kan gi meg? Nei, det funka ikke, ja, han løy, ja han var utro, og nei, JEG fortjente ikke det. Tok mye tid, men jeg lærte at den beate closure kommer fra deg selv, når du vet at du et bra nok, du kan bedre, og du trenger ikke det der. Nå er ikke ditt tilfelle sånn at du trenger måneder i terapi, du trenger bare å finne ut hvorfor du ikke kan bekrefte deg selv og avslutte ting på egen hånd?

Anonymkode: bc7e8...073

[AnonymBruker]

Jeg får ingen ordentlig closure. Han gikk fra å si at jeg var the love of his life og mor til hans framtidige barn, til å si at jeg var for forskjellig fra ham og at han ikke hadde elsket meg på lenge. Aner ikke hva som skjedde. Tom han sier at han ikke delte med meg hva han tenkte. 

Men ja ok. Jeg har fått nye ting i livet mitt, og ny kjæreste. Så hva han synes om meg, betyr mindre og mindre. 

Anonymkode: b7740...e81

[AnonymBruker]

Noen ganger må man bare akseptere at ting blir hengende i luften. Eksen min døde før bruddet hadde roet seg og veldig mye var usagt. Det må jeg bare leve med. 

Anonymkode: b22b9...10e

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Noen ganger må man bare akseptere at ting blir hengende i luften. Eksen min døde før bruddet hadde roet seg og veldig mye var usagt. Det må jeg bare leve med. 

Anonymkode: b22b9...10e

"noen ganger må man... bla bla bla" 
Din eks' død var en avslutning. Du kommer aldri til å se han igjen. Nå vet jeg ikke årsaken til hans død, og hva som er usagt. 
Men jeg skulle av og til ønske at "min" var død også, så slipper jeg å gå og tenke på hva fremtiden våres bringer, hvem som er den heldige fremtidige konen hans, hvem min fremtidige mann er, hvorfor det må være så vanskelig, HVEM som egentlig ødela det!" han lever han da  

Anonymkode: 88aa6...a7b

[Colgatesmilselfie]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har hatt en flørt en periode, men det tok slutt for det var ikke rett tid og situasjon for oss.

Men så mange ting bare henger i luften nå, ubesvart og usagt  

Jeg liker ikke og klarer sjelden gå videre med mindre ned har snakket ut og fått en god avslutning...

Men jeg er redd det ikke blir sånn.

Noen andre som sliter med det å ikke få avsluttet skikkelig? Hva kan jeg gjøre selv, for å klare legge det vekk?

Anonymkode: 0fa9f...e20

Det er faktisk vanskelig. Noen mennesker ( jeg også) trenger å få snakket ut ting fram til tema er helt ferdig. Det kan være veldig slitsomt både for deg og den person det gjelder. Og det beste syns jeg er bare å snakke fram til du orker ikke dette mer selv. Snakk med vennen, her- du får ikke reelt svar men forskjellige synspunkter og mulige svar på det du lurer på. Kanskje etterhvert tema blir ikke så spennende lenger og du skal ikke lure på ting lenger. Ubesvarte spørsmål sitter ofte i hodet så lenge man har følelser overfør vedkommende eller om man fortsatt tror at " hvis situasjonen hadde vært annerledes så hadde det vært sånn eller sånn". Alternative er å få til et møte, få snakke om ting hvis det er mulig og da kommer kanskje lettelse.

Endret 16. juli 2018 av Altforforelsket

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

"noen ganger må man... bla bla bla" 
Din eks' død var en avslutning. Du kommer aldri til å se han igjen. Nå vet jeg ikke årsaken til hans død, og hva som er usagt. 
Men jeg skulle av og til ønske at "min" var død også, så slipper jeg å gå og tenke på hva fremtiden våres bringer, hvem som er den heldige fremtidige konen hans, hvem min fremtidige mann er, hvorfor det må være så vanskelig, HVEM som egentlig ødela det!" han lever han da  

Anonymkode: 88aa6...a7b

Du må være et av de mest usympatiske menneskene jeg har vært borti. Ikke det minste rart at det ble slutt i hvert fall.

Anonymkode: b22b9...10e

[AnonymBruker]

Det er verre med oss menn som bare blir ghostet av dere kvinner.

Ikkke rart vi også bli ghostet av neste kvinne igjen; når VI aldri får noen avslutning/forklaring!

Anonymkode: 69f74...11f

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

"noen ganger må man... bla bla bla" 
Din eks' død var en avslutning. Du kommer aldri til å se han igjen. Nå vet jeg ikke årsaken til hans død, og hva som er usagt. 
Men jeg skulle av og til ønske at "min" var død også, så slipper jeg å gå og tenke på hva fremtiden våres bringer, hvem som er den heldige fremtidige konen hans, hvem min fremtidige mann er, hvorfor det må være så vanskelig, HVEM som egentlig ødela det!" han lever han da  

Anonymkode: 88aa6...a7b

Og..litt drøyt å svare slik..var nok hardt for henne at han døde.vi må tenke over hvordan vi svarer på kg..sitter mennesker i andre enden med følelse også.. 

Anonymkode: f41f7...098

[AnonymBruker]

Nettop skjedd med meg, ei, som eg på ganske kort tid blei temmelig nære venner iallefall(kanskje meir?), berre kutta meg ut og vil ikkje sei koffor.. Det varte berre eit halvt års tid men hadde på den tida begynt å bry meg om personen.. Er eit par månadar sida men kjenner endå på at det er dårleg for sjølvbildet å ikkje veta grunnen.. Kjem nok te å sitta lenge før eg riste det heilt av..

Mitt beste råd er å finne ein aktivitet du klare og kobla alt av tankar vekk og gjer ting du likar..

Anonymkode: 33006...673

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

 jeg skulle av og til ønske at "min" var død også, så slipper jeg å gå og tenke på hva fremtiden våres bringer, hvem som er den heldige fremtidige konen hans, hvem min fremtidige mann er, hvorfor det må være så vanskelig, HVEM som egentlig ødela det!" han lever han da  

Anonymkode: 88aa6...a7b

Det er veldig vondt å bli konfrontert med ting eksen gjør og ikke. Jeg skulle ofte ønske at min eks bare døde (den følelsen var mye sterkere før), fordi i mitt hode hadde det gitt en type closure jeg og kanskje andre kunne forholde seg til. Å ha status som enke osv. MEN dette er ikke noe jeg går rundt og sier/skriver rundt andres død, for det er ikke fint sagt. Og hvis det faktisk skjedde, at eksen faktisk døde, er det ikke sikkert at jeg ville likt det (måtte gå i hans begravelse, kanskje sammen med familien hans som ikke liker meg, måtte avtale med foreldrene hans om hans eiendeler osv). Ideen om dødsfall som en endelig utslukker av det vonde og forvirrende, er ikke det samme som hvordan død heller ofte oppleves som evig frustrasjon og praktisk mareritt. 

Og det er også en del av meg som vil ham vel, som tenker, ok, så han så ingen framtid med meg, kanskje han finner noen andre som han går bedre sammen med, eller vil trives alene. Jeg føler meg ikke som den jenta han avviste fordi mitt liv nå inneholder så mye som han ikke kjenner til og har innflytelse på. Jeg blir også iblant plaget av tanker om "hvorfor", men jeg slår meg til ro med at jeg ikke kan få svar på alt. Men jeg tenker ikke at hans eventuelt framtidige kone er "heldig", jeg vet at eksen kan være vanskelig selv om han har flotte sider. Jeg tenker heller at jeg håper at han er roligere med henne og/eller at hun takler de tingene bedre enn det jeg gjorde. Jeg kan bli litt misunnelig på henne fordi jeg vet at han er flott i begynnelsen av et forhold, han er god på gaver og romantiske påfunn. Men jeg synes også litt synd på henne fordi han sliter med hverdagsromantikk og å tåle motgang. Så jeg håper vel for begges skyld at han enten er alene framover, eller finner noen som er tøffere enn meg. 

Du er stuck med ideer om framtida til deg og eksen fordi han var ditt viktigste "speil". Jeg vil sterkt anbefale deg å finne deg noen andre "speil". Jeg har kjæreste nå, og det hjelper mye selvsagt, men jeg har også funnet meg nye venner og bekjente (vi har veldig mange felles venner, så det er viktig for meg å også omgås folk som ikke kjenner eksen min), og jeg legger merke til det når andre menn synes jeg er fin eller i det hele tatt tilbakemeldinger fra andre. Jeg har til og med et kjæledyr som gir meg kos når jeg kommer hjem og mye kjærlighet. Jeg vet at dette virker veldig banalt, men forskere har fakisk gjort forsøk på at folk har opp til 30 % mindre kjærlighetssorg når de omgås dyr. Så ikke ta lett på sånne råd når du har det vondt. 

Anonymkode: b7740...e81

[AnonymBruker]

«Jeg vil ikke mer, det er slutt», er faktisk en avslutning. Men kanskje ikke den man vil ha? Hvorfor må man forklare seg? Jeg synes all kommunikasjon etter brudd er å tvære det ut, også om jeg blir dumpet. Hva er tanken? At man skal forandre seg til den neste man treffer? Som er en annen person, og har andre ønsker til en partner? Jeg tror det beste er å gå videre i livet sitt. 

Anonymkode: 02d1d...e92

[AnonymBruker]

Jeg opplevde en jeg hadde vært sammen med i noen mnd si at "jeg elsker deg" da jeg gikk ut av bilen hans den ene ettermiddagen. Og så hørte jeg aldri noe mer fra han igjen.

Det er i hvert fall dårlig avslutning på et forhold. 

Og det er også den eneste gangen i mitt liv jeg har hatt kjærlighetssorg. Det gikk over etter som tiden gikk, men den der var en vanskelig greie å svelge. 

Anonymkode: 0b342...58d

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

«Jeg vil ikke mer, det er slutt», er faktisk en avslutning. Men kanskje ikke den man vil ha? Hvorfor må man forklare seg? Jeg synes all kommunikasjon etter brudd er å tvære det ut, også om jeg blir dumpet. Hva er tanken? At man skal forandre seg til den neste man treffer? Som er en annen person, og har andre ønsker til en partner? Jeg tror det beste er å gå videre i livet sitt. 

Anonymkode: 02d1d...e92

For de av oss som har opplevd å høre "jeg vil ikke mer, det er slutt" midt oppi forsøk på barn og diverse, så sitter man igjen med ganske mange spørsmål. Ikke fordi man har tenkt å forandre seg, men fordi man ikke skjønner hvordan det går an å for en man elsker gå fra å planlegge de neste 50 år sammen det ene øyeblikket, og ikke ville mer det neste. Fordi man av oss fungerer jo ikke sånn, hvis det er problem så prater vi om det og løser det, og hvis følelsene minker går det også an å ta opp. Det er mystisk av oss hvordan de mer konfliktskye blant oss avslutter sine forhold. Min gjorde det ved å gi meg gavekort på parbilder til bursdagen og slå opp noen mnd seinere, da de bildene hadde kommet og jeg nettopp hadde lagt dem ut på sosiale medier. Og der han sa ting som "jeg elsker deg, og jeg vet jeg har vært fraværende i det siste, men det er bare fordi jeg søker på ny jobb nå". Og det stemte jo ikke, kan man si. Han jobba ganske hardt for at jeg ikke skulle forstå at han var på vei ut. Du kan si at ikke bare jeg, men de fleste vi kjenner, hadde en del spørsmål. Jeg slet veldig med tilliten til andre mennesker de første månedene etter bruddet, fordi den som var nærmest meg i livet hadde løyet og forstilt seg i lengre tid. Så det handler ikke bare om bruddet, men også om å fordøye forholdet fram til bruddet. Var vi noen gang sammen? Var det en drøm? Var det en illusjon? Hva av det var ekte? Tenkte han på å slå opp mens vi hadde sex? Mens vi feiret bryllupsdagen vår? Slike ting. Jeg tenker ikke på at jeg gjorde noen feil, for vi hadde så mange diskusjoner om hva han ville, der han tydeligvigvis løy om det meste. 

Men jeg har ihvertfall lært til neste partner å ikke "snakke om det". Kjæresten min nå og jeg prater mest om praktiske ting, ikke drømmer vi har. Vi har bare fokus på å skape et godt liv nå, og så får vi heller seg hva som kommer ut av det siden. Han lover ihvertfall ikke ting som han ikke kan holde. 

Anonymkode: b7740...e81

[AnonymBruker]

56 minutter siden, AnonymBruker skrev:

«Jeg vil ikke mer, det er slutt», er faktisk en avslutning. Men kanskje ikke den man vil ha? Hvorfor må man forklare seg? Jeg synes all kommunikasjon etter brudd er å tvære det ut, også om jeg blir dumpet. Hva er tanken? At man skal forandre seg til den neste man treffer? Som er en annen person, og har andre ønsker til en partner? Jeg tror det beste er å gå videre i livet sitt. 

Anonymkode: 02d1d...e92

Nåja.. det er ikkje nåken begrunnelse det. I nåken forhold ser ein grunnen sjøl, og då er det ein avslutning. MEN, det er nok av folk som bråsnur/ ghoste og omvende uten at motpart ser grunnen... Finst faktisk folk som er interessert å vere den beste versjonen av seg sjøl. Sjølv vil eg ha ein avslutning og veta koffor og kva slik at ein veit om det er nåke ein bør læra av sjøl eller om det er motparten sin egen feil.

Anonymkode: 33006...673

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Sjølv vil eg ha ein avslutning og veta koffor og kva slik at ein veit om det er nåke ein bør læra av sjøl eller om det er motparten sin egen feil.

Anonymkode: 33006...673

Jeg tror at hvis folk hadde visst ordenlig selv hvorfor de gjorde det slutt, så hadde det kanskje ikke blitt slutt, eller slutt på en annen måte. Ofte er det nok fordi de blir tiltrukket av egenskaper de ikke selv har, og som ender opp med å overvelde dem av forskjellige grunner. Og så skjønner man at det virker dumt å si "du er akkurat som du var da vi ble sammen, bortsett fra at det nå irriterer meg". Så da sier man ikke noe, bare gjør det slutt. 

Anonymkode: b7740...e81

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror at hvis folk hadde visst ordenlig selv hvorfor de gjorde det slutt, så hadde det kanskje ikke blitt slutt, eller slutt på en annen måte. Ofte er det nok fordi de blir tiltrukket av egenskaper de ikke selv har, og som ender opp med å overvelde dem av forskjellige grunner. Og så skjønner man at det virker dumt å si "du er akkurat som du var da vi ble sammen, bortsett fra at det nå irriterer meg". Så da sier man ikke noe, bare gjør det slutt. 

Anonymkode: b7740...e81

Syns det er frekt og uhøfligt og ikkje sei nåke uansett grunn. Men no er det forskjellige måtar det blir gjort på, er dei som plutselig berre bryt uten forvarsel. Sånn ellers pleie det å dukka opp raude flagg. 

Anonymkode: 33006...673

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Syns det er frekt og uhøfligt og ikkje sei nåke uansett grunn. Men no er det forskjellige måtar det blir gjort på, er dei som plutselig berre bryt uten forvarsel. Sånn ellers pleie det å dukka opp raude flagg. 

Anonymkode: 33006...673

Det er uansett ofte ikke en "grunn" man kan bruke til noen. Ok, så at jeg er den samme som før irriterer deg, fordi du ikke lenger er den samme? Javel, det er jo helt uinteressant inn i neste forhold. Eksen min brøt uten forvarsel, men da han prøvde å forklare hvorfor han hadde gjort det slutt, skulle jeg ønske han lot det være. Noe av det var intetsigende (vi har for forskjellig personlighet), andre ting var sårende (egenskaper ved meg som jeg ikke kan forandre). 

Anonymkode: b7740...e81

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Nåja.. det er ikkje nåken begrunnelse det. I nåken forhold ser ein grunnen sjøl, og då er det ein avslutning. MEN, det er nok av folk som bråsnur/ ghoste og omvende uten at motpart ser grunnen... Finst faktisk folk som er interessert å vere den beste versjonen av seg sjøl. Sjølv vil eg ha ein avslutning og veta koffor og kva slik at ein veit om det er nåke ein bør læra av sjøl eller om det er motparten sin egen feil.

Anonymkode: 33006...673

Det er ikke sikkert personen ønsker å såre

»Vil ikke» er en god nok grunn for den som ikke vil. Skal man argumentere seg UT av et forhold?

 

»Du er for rotete/uøkonomisk/ikke intelligent nok»

Er dette noe du tenker du kan gjøre noe med? Og hva om den neste på din vei ikke bryr seg om hvor intelligent du er? Bortkastet tid.

Anonymkode: 02d1d...e92

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke sikkert personen ønsker å såre

»Vil ikke» er en god nok grunn for den som ikke vil. Skal man argumentere seg UT av et forhold?

 

»Du er for rotete/uøkonomisk/ikke intelligent nok»

Er dette noe du tenker du kan gjøre noe med? Og hva om den neste på din vei ikke bryr seg om hvor intelligent du er? Bortkastet tid.

Anonymkode: 02d1d...e92

Nei, når det er grunnar så ein ikkje kan gjer nåke med så er det jo berre slik. 

Men då har du uansett fått ein avslutning og slepp å sitt å lura på kva det var. Min erfaring er at ein kjem seg fortare fortare videre om ein ser eller veit grunnen. Sårer der å då men eg har sett fleire personar bruka månadar og år på å lura kva som er grunnen. Hadde dei fått ein grunn er dei ferdig og kan gå videre. Treng ikkje argumentera og laga sin sak for å komma seg ut, men kan sei overfladisk f.eks at ein har vakse frå kvarandre. Men der er folk forskjellige, nokon kan lukka saken fort uten å tenka videre på det. Og andre bruker mykje tid å tenka(sjølv om dei ikkje burde)

Anonymkode: 33006...673