Hvordan planla dere å få nr 2?

[AnonymBruker]

Hvordan planla dere å få nr 2? Tenkte dere på alt rundt (praktiske ting), eller bare at dere hadde lyst på et barn til? Hoppet dere bare i det, og det gikk seg til?

Vi har veldig lyst på et barn til, men mannen jobber mye, jeg er sliten og er nesten alene med barnet vi har nå.

Vi har god nok plass og økonomi til en til, det er bare det at jeg ser for meg bæring og husarbeid med svær mage. Samtidig er jeg redd for at nr 1 skal føle seg utelatt.. barnet er nå 17 mnd, og harmonisk og glad leker fint på egen hånd, men blir enda gladere når hun og jeg leker sammen:) 

Mannen min sier det skal gå bra, og det blir annerledes for det er jo en stund til fødsel dersom jeg skulle bli gravid nå. Han er veldig optimistisk. Jeg er mer negat... nei realistisk er ordet. 

I bunn og grunn er det helsen min som er en stopper (pga jeg blir fort sliten). Kunne jeg drukket Redbull, hadde jeg klart det glatt.

Tanker?

Anonymkode: 00bcc...69f

[AnonymBruker]

Vi var enige om å få nummer 2 tett opp mot nr 1 og angrer ikke et sekund. Ja, det er tøft med 2 bleiebarn og skift osv. MEN fordelene er større. Når de vokser opp har de hverandre, de kan slutte med bleie kort etter hverandre, lærer å kommunisere mer og mer med ord, dobbelt så mye glede. Når sånne praktiske ting er på plass, tenk hvor deilig det blir, enn å skulle starte på nytt med søvnløshet, bleier og babystyr. Det konstante tilsynet vil dras over flere år jo høyere aldersforskjell.

Vanskelig å si hva dere bør gjøre, men ville ventet hvis du ikke føler deg klar. Du må være klar for å ta i mot et nytt barn, fordi det blir mer å gjøre når du skal ta vare på to. Ville vurdert fordeler mot ulemper og virkelig kjent etter på hva du egentlig ønsker uten å tenke på hva som forventes. Kanskje snur tankegangen din rundt å får nr 2? Helsen din bør være ordentlig på plass først, i og med at det blir du som skal styre mesteparten av lasset. Har dere muligheter for hjelp og avlastning da?

Anonymkode: 28b70...a75

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi var enige om å få nummer 2 tett opp mot nr 1 og angrer ikke et sekund. Ja, det er tøft med 2 bleiebarn og skift osv. MEN fordelene er større. Når de vokser opp har de hverandre, de kan slutte med bleie kort etter hverandre, lærer å kommunisere mer og mer med ord, dobbelt så mye glede. Når sånne praktiske ting er på plass, tenk hvor deilig det blir, enn å skulle starte på nytt med søvnløshet, bleier og babystyr. Det konstante tilsynet vil dras over flere år jo høyere aldersforskjell.

Vanskelig å si hva dere bør gjøre, men ville ventet hvis du ikke føler deg klar. Du må være klar for å ta i mot et nytt barn, fordi det blir mer å gjøre når du skal ta vare på to. Ville vurdert fordeler mot ulemper og virkelig kjent etter på hva du egentlig ønsker uten å tenke på hva som forventes. Kanskje snur tankegangen din rundt å får nr 2? Helsen din bør være ordentlig på plass først, i og med at det blir du som skal styre mesteparten av lasset. Har dere muligheter for hjelp og avlastning da?

Anonymkode: 28b70...a75

Takk for godt svar! 

Jeg er enig i alt det du sier, det er mange fordeler med liten aldersforskjell:) Det er også litt av grunnen til vi ønsker det nå. 

Jeg må nok vurdere det nærmere, tenke om helsen er noe å gjøre med nå, eller om "Det går seg til". 

Vi har heldigvis muligheter for avlastning, men jeg er sånn som ikke spør. Hehe. Det må jeg bare tørre om behovet blir for stort.. 

 

Anonymkode: 00bcc...69f

[McFlurry]

Veeel vi planla ikke barn 2, men var absolutt overlykkelige over det når vi fant ut vi var gravide. Det er selvsagt mer jobb med to barn enn med ett, men prøv å se alle de positive sidene av det! Hvis det ikke er så mange år mellom barna vil de trolig ha en del til felles, og selv om det blir en del krangling mellom søsken vil dette avta med årene. I tillegg vil de lære å dele og diskutere på en helt annen måte enn om de ikke har søsken. Jeg forstår at du er redd for å bli sliten og kanskje har vanskelig for å fokusere på det positive med å ha flere barn, men håper du tar den avgjørelsen som passer deg og mannen din best! 

[Potatopotato]

Nr to ikke planlagt her , og jeg er en veldig «sliten mor» type selv... de er 15mnd mellom seg, og jeg ville aldri gjort det annerledes. De er alt for hverandre. Aldri hatt sjalusi eller noe sånt da de ikke husker livet før nr to kom.. Nå er vi gravide med nr tre, brødrene er 4 og 5 år. Vi spurte dem om de ville ha et søsken til, og det ville de.. så de har vært med på alt av å vente på å bli gravide , vente på å vite kjønn... alt. Veldig kos

[AnonymBruker]

Vi ville ha 2,5 -3 år mellom nr. 1 og 2. Når nr. 1 var gutt så ville vi ha litt avstand, slik at hvis nr.2 var jente så ville ikke lillesøster ta igjen storebror mentalt. Vi endte opp med ca3 år i mellom og hente som nr. 2, så da klaffet det perfekt! 

Anonymkode: 278fc...7d6

[lille_frosk]

Vi ville også ha rundt 2,5-3 år mellom, fordi vi ville at den eldste skulle ha et godt språk og være «kommuniserbar» samtidig som de er nære nok til å ha glede av hverandre opp igjennom. Jeg har risikosvangerskap og det var viktig at nummer en var litt «selvgående» før jeg ble gravid med nr to. Der blir rundt to år og ni måneder mellom her, helt perfekt tror jeg.

[AnonymBruker]

Vi ble enige om nummer 2 på sykehuset med nummer 1. Ble også enige om å vente ca 2 år på å prøve. Begynte å prøve da nummer 1 var 1,5 år og det blir 5 års alderforskjell. Ikke alltid alt går som planlagt dessverre. På den positive siden har vi en storesøster som gleder seg til å lese godnattbøker for lillesøster.. og har vært bleiefri i 3 år så vi husker knapt hvordan det er å ha bleiebarn.

Anonymkode: 75d1b...f7f

[Arkana]

Vi visste på forhånd at vi ønsket tre barn og vi visste at vi ønsket dem med ca 2 år mellom. Siden det hadde tatt ett år (inkludert en SA i uke 11) å lage nr 1 valgte vi å begynne litt tidlig å lage nr 2. En kveld da nr 1 var 10 mnd var vi ute og spiste på restaurant og da snakket vi bare om at det var perfekt å begynne prøvingen nå og så gjorde vi det. 

[AnonymBruker]

Vi planla ikke så mye. Jeg sluttet på pilla. Vi pulte. Og plutselig var lille Maximilian her❤️

Anonymkode: 8adbf...bed

[AnonymBruker]

Hvis du er sliten nå og mye alene med en på 17 mnd, ville jeg ventet. Min eldste var ca like gammel da jeg ble gravid med andremann. For vår del var det praktiske årsaker til at de kom såpass tett (vi skulle flytte, foreldrepengeopptjening etc). Det var fryktelig slitsomt - jeg var også mye alene med barnet siden mannen min jobbet mye, null avlastning. Fryktelig å være kvalm og underholde ettåring. Men det verste var at det var så slitsomt å ha baby og toåring, vi var helt på felgen. De er gode venner ja (nå går begge på skolen), men jeg mener 3-4 år er en langt bedre aldersforskjell. 

Det er jo lett for mannen din å si at det går fint, hvis han vet at det er du som må ta støyten. Hvis du er skeptisk, ville jeg ventet. Det er viktig å tenke på seg selv også, og ikke bare hvor «fantastisk» det blir for barna å ha søsken tett i alder. Jeg synes tette barn ofte blir glorifisert på forum, og selv om det kanskje er folk som overhode ikke synes det var noe problem å få to barn på 15 mnd, er det andre som blir helt knekt av det samme. Uten at det betyr at det er noe «feil» med sistnevnte. 

Anonymkode: c44cf...62f

[AnonymBruker]

Her ble det ca 3,5 år mellom. Akkurat passe for oss  ville aldri i verden hatt to tette, vår første var høyt og lavt fra han kunne gå. Det hadde vært grusomt å flydd etter han høygravid eller med en nyfødt 😛 Ville også at han skulle ha tiden med oss mens han var liten. Nå går det an å snakke med han og vi forberedte han på lillesøster som skulle komme. 

Anonymkode: 71323...895

[Thinkerbelle]

For OSS var det slik at vi fra starten var helt sikker på at vi ønsket oss minst 2 barn (jeg ønsket tre, mannen var i tenkeboksene tredje).. jeg ville helst ha nr 2 så tett opp mot nr 1 som mulig.. vi «prøvde» fra ca 12 mnd etter første ble født, men jeg hadde ikke regelmessig mens ennå, så prøving var ikke så veeeeldig aktiv. Ble gravid når nr 1 var 16 mnd.

fikk deretter barn nr 3 også, også her var tanken «så tett som mulig», men ble ikke veldig tett. Har 3 barn i løpet av 4,5 år. For oss er det fantastisk! Minste er nå 1 år 10 mnd, og nå begynner «flytsonen»... føler vi er over det verste babykaoset, sovingen er bedre for alle, og det føles for oss som at vi begynner å få «store» barn.

i forhold til hva vi tenkte; vi tenkte at «nå får det stå til!» det blir litt kaos, men det vil bli bra i løpet av kort tid, og i det lange løpe er 2-3 år «kort tid» vi ville ha barn tett, og vi ville ha 3 barn, ville ha dem tett litt pga alder, jeg var 34 år da nr 3 ble født og ville helst ikke være særlig eldre.. men også litt for barnas skyld.. ser de har masse selskap i hverandre, selv om det også er litt krangling. Håper de får et tett og godt søskenforhold og at vi får en stor og herlig familie med svigerbarn og barnebarn:)

[Marimba]

Allerede under fødselen tenkte jeg at dette skulle jeg helt fint klare igjen. Ettersom jeg også selv er tvilling og har hatt et fantastisk søskenforhold med tvillingsøster og gjerne ville at jenta mi også skulle få oppleve det, ville vi gjerne ha to tette. Så derfor starter vi å prøve igjen så fort hverdagen var litt under kontroll etter at førstemann viste seg å være en klistremerkebaby 😛 

Nå er jeg 31 uker på vei, og førstemann er snart 16 måneder.

Vi har egentlig lyst på en tredjemann og etterhvert, men det kommer nok til å utgå. For selv om første fødsel gikk fantastisk greit, har begge disse svangerskapene utviklet seg til bli mareritt inn og ut av sykehus og faretruende blodtrykk og lange sykemeldinger, vekstavvik og bekymringer. Kan ikke utsette meg selv og familien for det en gang til synes jeg . 

[AnonymBruker]

Eg r også en "sliten mamma". Lite energi, og synes derfor det passer utrolig godt at ungene har 2 år mellomseg.

I stor grad er de flinke til å leke sammen og også hjelpe hverandre hvis jeg f.eks. er på do eller noe sånn.. Minste måtte lære seg å bli mer selvstendig når jeg fikk stor mage. Ett eksempel er at ho gikk selv ut og inn av bhg (vant til å bli båret), og klatret selv inn i bilsetet. Sluttet med bleie tidlig. Lillesøstera elsker storesøstera si så høyt at man kan lure på hvordan det skal gå når eldste skal begynne på skolen 😊😂

 

Venter nr 3 nå. Mindre energi enn noen gang, men får slappa av litt på dagtid når han kommer hjem fra jobb (er alene med jentene i ferien), da lager han middag og går ut med jentene etterpå mens jeg får slappe av. 

Anonymkode: d5d29...883