Det er ikke min feil at du giftet deg med en ubrukelig mann - og fire andre dårlige motargument om tredeling av permisjon

[RoH]

47 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke vanskelig. Men mor blir utslitt av å være trippelarbeidende. Hvem vil tjene på at flere kvinner blir utbrent og langtidssykmeldt? Det vil også være færre fødsler. Vi ligger allerede alt for lavt der. 

Anonymkode: 8738b...f66

Ingen mødre i verden blir bedre ivaretatt enn de Norske, problemet ligger ikke her. 

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du kan jo velge selv! Du jo full frihet til og rett på utvidet foreldrepermisjon i 12 måneder utover den vanlig foreldrepermisjonen. Du har rett på å være hjemme med barnet ditt i to år om du vil!   Vi er veldig heldige i Norge som har disse rettighetene. 

Hva klager du egentlig over? At ikke all permisjon man har lyst på er med full lønn? For det går ikke, vi betaler ikke nok skatt til at alle mødre kan være hjemme med full lønn i ett år, for å ikke snakke om at far i tillegg får permisjon for å være far. 

Her kan du se hvor mye permisjon du har lovfestet rett på, uansett yrke . I tillegg har mange bedre avtaler gjennom tariff: 

https://www.altinn.no/starte-og-drive/arbeidsforhold/permisjoner-og-ferie/lonnet-og-ulonnet-permisjon/

 

Anonymkode: 3e390...352

Jeg vet godt hvilke rettigheter jeg har. Jeg skjønner fortsatt ikke hvorfor ikke familien kan få X uker til fri fordeling. Denne endringen kommer bare til å føre til at kvinner går mer i ulønnet permisjon - uten pensjonsopptjening og sykelønnsrettigheter. Har mine tvil om likestillingen der altså. 

Anonymkode: badab...b29

[AnonymBruker]

Det trekkes stadig frem sykemeldte damer her. Som om en uke fra eller til i permisjonen er være eller ikke være for noe som helst, men OK når man først snakker om sykemeldinger:

 

Det som fort skjer når mor tar hele permisjonen er at hun er den som kjenner babyen best, og har hele nettverket rundt babyen. Så blir det “tilfeldigvis” mor som blir kontaktpunkt mot helsevesen. Mot barnehage. Mot skole. For det er jo bare så praktisk for hun har jo kontroll på de greiene fra før. Far vet jo knapt hvilke skuffer klærne til ungene ligger i, liksom.

 

Så da kommer jeg tilbake til hvorfor er man sykemeldt, jo, ofte fordi man må dra hele det emosjonelle lasset hjemme. Ja, etter hvert er folk blitt ganske gode å dele på selve ARBEIDET, men organiseringen er det fortsatt mor som tar seg av. Det er ofte implisitt forventet at mor

 

• Selv om hun ikke gjør alt husarbeidet, fortsatt er koordinator for alt arbeidet, det vil si har til enhver tid oversikt over hva som må gjøres, og må delegere/tvinge videre på andre familiemedlemmer.

• Ja og når vi er inne på initiativ. Hvem synes ikke det er kjempegøy at hver gang det skal ryddes et berg av skitten på kjøkkenet, så får du beskjed om at du kunne jo bare spurt? Hver eneste gang, i stedet for at familien gjorde det på eget initiativ?

• Husker alle bursdager (inkludert de til mannens familie)

• Har oversikt over alle fritidsaktiviteter. Alle frister. Alle planer. Alle kaker som skal lages til avslutninger eller når det skal has med nisseluer i barnehagen

• Pleie relasjoner med egne venner, felles venner (til dels også hans venner!), sørge for at det blir tatt initiativ til å gjøre hyggelige ting en gang i blant

• Til enhver tid er a jour med handling, matlaging med mer, at det alltid er mat hjemme til middag og matpakker

• Har all kontakt med helsevesenet, går på alle kontroller, har vi alle vaksinene nå? Hvem skal hjem med sykt barn? Det er jo mor. Hennes jobb er mindre viktig.

• Har all kontakt med barnehagen. Det er alltid mor som må være i beredskapsmodus til å hoppe dersom noe skjer. Det ligger en belastning i dette også.  

• Vet hvor mye klær som er rene, og er igjen i størrelse X Y og Z til enhver tid

 

Alle disse tingene krever faktisk en egeninnsats, er DRIT UTAKKNEMLIGE og blir kun lagt merke til dersom noe glipper et sted. Det er aldri snakk om creds til mor da, kun kjeft å få den ene gangen langpannekaken til skoleavslutningen blir glemt. Og i tillegg til at mor får dyttet koordinerings/maserollen over på seg, blir hun gjerne kritisert for å inneha den også, selv om ingen andre ønsker å ta ansvar.

 

Det er DETTE som er det reelle dobbeltarbeidet. Ikke gå tilbake til jobben tre-fire uker før en ellers ville ha gjort. Og ikke tro at far som har for viktig jobb og for dårlig tid til å legge ned en innsats med felles barn nå, kommer til å få bedre tid til å gjøre det senere.

 

Fordelen med å gjøre far til hjemmesjef for en litt lenger tidsperiode er at han faktisk er pokka nødt til å ta litt ansvar enten han vil eller ikke. Mange er heldige og er gift med menn som tar en del av dette ansvaret uten å bli tvunget. Andre trenger en dytt. Og da er det faktisk helt greit at det er samfunnet som gir denne dytten.

 

Anonymkode: 78ddd...c79

[Gjest Sisti]

15 minutter siden, AnonymBruker said:

Det trekkes stadig frem sykemeldte damer her. Som om en uke fra eller til i permisjonen er være eller ikke være for noe som helst, men OK når man først snakker om sykemeldinger:

 

Det som fort skjer når mor tar hele permisjonen er at hun er den som kjenner babyen best, og har hele nettverket rundt babyen. Så blir det “tilfeldigvis” mor som blir kontaktpunkt mot helsevesen. Mot barnehage. Mot skole. For det er jo bare så praktisk for hun har jo kontroll på de greiene fra før. Far vet jo knapt hvilke skuffer klærne til ungene ligger i, liksom.

 

Så da kommer jeg tilbake til hvorfor er man sykemeldt, jo, ofte fordi man må dra hele det emosjonelle lasset hjemme. Ja, etter hvert er folk blitt ganske gode å dele på selve ARBEIDET, men organiseringen er det fortsatt mor som tar seg av. Det er ofte implisitt forventet at mor

 

• Selv om hun ikke gjør alt husarbeidet, fortsatt er koordinator for alt arbeidet, det vil si har til enhver tid oversikt over hva som må gjøres, og må delegere/tvinge videre på andre familiemedlemmer.

• Ja og når vi er inne på initiativ. Hvem synes ikke det er kjempegøy at hver gang det skal ryddes et berg av skitten på kjøkkenet, så får du beskjed om at du kunne jo bare spurt? Hver eneste gang, i stedet for at familien gjorde det på eget initiativ?

• Husker alle bursdager (inkludert de til mannens familie)

• Har oversikt over alle fritidsaktiviteter. Alle frister. Alle planer. Alle kaker som skal lages til avslutninger eller når det skal has med nisseluer i barnehagen

• Pleie relasjoner med egne venner, felles venner (til dels også hans venner!), sørge for at det blir tatt initiativ til å gjøre hyggelige ting en gang i blant

• Til enhver tid er a jour med handling, matlaging med mer, at det alltid er mat hjemme til middag og matpakker

• Har all kontakt med helsevesenet, går på alle kontroller, har vi alle vaksinene nå? Hvem skal hjem med sykt barn? Det er jo mor. Hennes jobb er mindre viktig.

• Har all kontakt med barnehagen. Det er alltid mor som må være i beredskapsmodus til å hoppe dersom noe skjer. Det ligger en belastning i dette også.  

• Vet hvor mye klær som er rene, og er igjen i størrelse X Y og Z til enhver tid

 

Alle disse tingene krever faktisk en egeninnsats, er DRIT UTAKKNEMLIGE og blir kun lagt merke til dersom noe glipper et sted. Det er aldri snakk om creds til mor da, kun kjeft å få den ene gangen langpannekaken til skoleavslutningen blir glemt. Og i tillegg til at mor får dyttet koordinerings/maserollen over på seg, blir hun gjerne kritisert for å inneha den også, selv om ingen andre ønsker å ta ansvar.

 

Det er DETTE som er det reelle dobbeltarbeidet. Ikke gå tilbake til jobben tre-fire uker før en ellers ville ha gjort. Og ikke tro at far som har for viktig jobb og for dårlig tid til å legge ned en innsats med felles barn nå, kommer til å få bedre tid til å gjøre det senere.

 

Fordelen med å gjøre far til hjemmesjef for en litt lenger tidsperiode er at han faktisk er pokka nødt til å ta litt ansvar enten han vil eller ikke. Mange er heldige og er gift med menn som tar en del av dette ansvaret uten å bli tvunget. Andre trenger en dytt. Og da er det faktisk helt greit at det er samfunnet som gir denne dytten.

 

Anonymkode: 78ddd...c79

Jeg kjenner meg skremmende godt igjen i dette, og det er faktisk all denne planleggingen som gjør meg sliten, og det å hele tiden føle på at det er jeg som må bære det ansvaret. Det er aldri en truse en gang som finner veien til klesskapet uten at jeg legger den der, eller sier til mannen at det må gjøres. Er jeg bortreist står haugen med rene klær nøyaktig samme plass som da jeg dro uka før, og skittentøyshaugen har gjerne vokst. "Jammen du sa jo ikke..." får jeg til svar. 

Men den arbeidsfordelingen kommer jo ikke til å endre seg ved at fedrene tar ekstra permisjon. Mannen var hjemme i 15 uker, han endret seg ikke. Det er en generasjonsgreie (i tillegg til at det er fryktelig individuelt, men skremmende mange av mine venner kjenner seg igjen), og jeg har litt inntrykk av at yngre menn er bedre, så det er jo håp for fremtidige familier. Sånne ting endrer seg ikke med 5 uker fra eller til,for det er ikke babyer som gir mest administrativt arbeid. 

Jeg har ikke så veldig sterke meninger om disse ukene fra eller til, men jeg er så utrolig lei av at dette må opp til politisk debatt hvert fjerde år (og da varer debatten gjerne noen år). Jeg syns de bør frede permisjonsordningen for en god stund, for det er en uting med all denne usikkerheten. I tillegg gir det dårlig tallgrunnlag til å vurdere hvordan det faktisk fungerer, fordi man plutselig har ny ordning på plass. 

Jeg har innfunnet meg med at jeg må ta ulønnet perm ved neste permisjon, for det er helt uaktuelt å gå til jobb ved 7 mnd. Hvor bra det er for likestillingen at jeg må gå uten lønn, og mannen som ikke kan amme slipper, vites ikke, men ok. "De" sier det gjør oss mer likestilte, så da har de vel rett, da. 

[AnonymBruker]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det trekkes stadig frem sykemeldte damer her. Som om en uke fra eller til i permisjonen er være eller ikke være for noe som helst, men OK når man først snakker om sykemeldinger:

 

Det som fort skjer når mor tar hele permisjonen er at hun er den som kjenner babyen best, og har hele nettverket rundt babyen. Så blir det “tilfeldigvis” mor som blir kontaktpunkt mot helsevesen. Mot barnehage. Mot skole. For det er jo bare så praktisk for hun har jo kontroll på de greiene fra før. Far vet jo knapt hvilke skuffer klærne til ungene ligger i, liksom.

 

Så da kommer jeg tilbake til hvorfor er man sykemeldt, jo, ofte fordi man må dra hele det emosjonelle lasset hjemme. Ja, etter hvert er folk blitt ganske gode å dele på selve ARBEIDET, men organiseringen er det fortsatt mor som tar seg av. Det er ofte implisitt forventet at mor

 

• Selv om hun ikke gjør alt husarbeidet, fortsatt er koordinator for alt arbeidet, det vil si har til enhver tid oversikt over hva som må gjøres, og må delegere/tvinge videre på andre familiemedlemmer.

• Ja og når vi er inne på initiativ. Hvem synes ikke det er kjempegøy at hver gang det skal ryddes et berg av skitten på kjøkkenet, så får du beskjed om at du kunne jo bare spurt? Hver eneste gang, i stedet for at familien gjorde det på eget initiativ?

• Husker alle bursdager (inkludert de til mannens familie)

• Har oversikt over alle fritidsaktiviteter. Alle frister. Alle planer. Alle kaker som skal lages til avslutninger eller når det skal has med nisseluer i barnehagen

• Pleie relasjoner med egne venner, felles venner (til dels også hans venner!), sørge for at det blir tatt initiativ til å gjøre hyggelige ting en gang i blant

• Til enhver tid er a jour med handling, matlaging med mer, at det alltid er mat hjemme til middag og matpakker

• Har all kontakt med helsevesenet, går på alle kontroller, har vi alle vaksinene nå? Hvem skal hjem med sykt barn? Det er jo mor. Hennes jobb er mindre viktig.

• Har all kontakt med barnehagen. Det er alltid mor som må være i beredskapsmodus til å hoppe dersom noe skjer. Det ligger en belastning i dette også.  

• Vet hvor mye klær som er rene, og er igjen i størrelse X Y og Z til enhver tid

 

Alle disse tingene krever faktisk en egeninnsats, er DRIT UTAKKNEMLIGE og blir kun lagt merke til dersom noe glipper et sted. Det er aldri snakk om creds til mor da, kun kjeft å få den ene gangen langpannekaken til skoleavslutningen blir glemt. Og i tillegg til at mor får dyttet koordinerings/maserollen over på seg, blir hun gjerne kritisert for å inneha den også, selv om ingen andre ønsker å ta ansvar.

 

Det er DETTE som er det reelle dobbeltarbeidet. Ikke gå tilbake til jobben tre-fire uker før en ellers ville ha gjort. Og ikke tro at far som har for viktig jobb og for dårlig tid til å legge ned en innsats med felles barn nå, kommer til å få bedre tid til å gjøre det senere.

 

Fordelen med å gjøre far til hjemmesjef for en litt lenger tidsperiode er at han faktisk er pokka nødt til å ta litt ansvar enten han vil eller ikke. Mange er heldige og er gift med menn som tar en del av dette ansvaret uten å bli tvunget. Andre trenger en dytt. Og da er det faktisk helt greit at det er samfunnet som gir denne dytten.

 

Anonymkode: 78ddd...c79

Derfor tror jeg faktisk på alenemødre når de sier de har det helt supert. Må være ufattelig deilig å kunne passe på seg selv og barna.

Skal menn likestilles må de begynne å oppføre seg som voksne. Det hjelper ikke å si at vi har valgt feil mann, for det er påfallende mange menn som er ubrukelige uten kona.

Anonymkode: f6603...da7

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Derfor tror jeg faktisk på alenemødre når de sier de har det helt supert. Må være ufattelig deilig å kunne passe på seg selv og barna.

Skal menn likestilles må de begynne å oppføre seg som voksne. Det hjelper ikke å si at vi har valgt feil mann, for det er påfallende mange menn som er ubrukelige uten kona.

Anonymkode: f6603...da7

Men gi de sjansen da, for pokker. Man trenger ikke livmor for å evne å passe barn, man må jo bare lære seg det. Hva slags menn har du egentlig vært borti som kommer med påstand om at de er "ubrukelige uten kona"? 

Glad jeg har mann som er hundre prosent innstilt på å ta sin del i både barneoppdragelse, organisasjon og husarbeid. Forventer ikke annet. 

Anonymkode: 3e390...352

[Cyndaquil]

De kaller dette et steg for likestiling. Bullshit! Newsflash- far kunne ta 15 uker (eller 20 uker for den saks skyld) med der forrige regelverket! For de familiene som ønsket det, hadde far 15 uker eller mer. Det de har gjort nå er å fjerne familien sin valgmuligheter og lage tvang. Hva var dumt med at familien bestemte selv hvordan de fordelte permisjon? Mener de flerparten av kvinner er maktsyke fjortiser som aldri slapp far til, og derfor måtte regelverket til? Ærlig talt, det blir å ta alle med en kam fordi enkelte kvinner er eiesyk

dette er ikke likestilling, dette er makt. Fjerne noe som fungerte bra, bare fordi de kunne det.

et riktig steg i likestilling hadde vært om at fars permisjonsrettigheter ikke var avhengig av mors arbeidsforhold. Hva med å endre på det istedenfor ? 

 

 

 

[Gjest Herr Heftig]

Tullete at staten skal drive å detaljstyre. Hadde vært mye bedre om begge foreldrene kunne ta inntil 1 års permisjon, med permisjonen utbetalt som lån uten real-rente.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det trekkes stadig frem sykemeldte damer her. Som om en uke fra eller til i permisjonen er være eller ikke være for noe som helst, men OK når man først snakker om sykemeldinger:

 

Det som fort skjer når mor tar hele permisjonen er at hun er den som kjenner babyen best, og har hele nettverket rundt babyen. Så blir det “tilfeldigvis” mor som blir kontaktpunkt mot helsevesen. Mot barnehage. Mot skole. For det er jo bare så praktisk for hun har jo kontroll på de greiene fra før. Far vet jo knapt hvilke skuffer klærne til ungene ligger i, liksom.

 

Så da kommer jeg tilbake til hvorfor er man sykemeldt, jo, ofte fordi man må dra hele det emosjonelle lasset hjemme. Ja, etter hvert er folk blitt ganske gode å dele på selve ARBEIDET, men organiseringen er det fortsatt mor som tar seg av. Det er ofte implisitt forventet at mor

 

• Selv om hun ikke gjør alt husarbeidet, fortsatt er koordinator for alt arbeidet, det vil si har til enhver tid oversikt over hva som må gjøres, og må delegere/tvinge videre på andre familiemedlemmer.

• Ja og når vi er inne på initiativ. Hvem synes ikke det er kjempegøy at hver gang det skal ryddes et berg av skitten på kjøkkenet, så får du beskjed om at du kunne jo bare spurt? Hver eneste gang, i stedet for at familien gjorde det på eget initiativ?

• Husker alle bursdager (inkludert de til mannens familie)

• Har oversikt over alle fritidsaktiviteter. Alle frister. Alle planer. Alle kaker som skal lages til avslutninger eller når det skal has med nisseluer i barnehagen

• Pleie relasjoner med egne venner, felles venner (til dels også hans venner!), sørge for at det blir tatt initiativ til å gjøre hyggelige ting en gang i blant

• Til enhver tid er a jour med handling, matlaging med mer, at det alltid er mat hjemme til middag og matpakker

• Har all kontakt med helsevesenet, går på alle kontroller, har vi alle vaksinene nå? Hvem skal hjem med sykt barn? Det er jo mor. Hennes jobb er mindre viktig.

• Har all kontakt med barnehagen. Det er alltid mor som må være i beredskapsmodus til å hoppe dersom noe skjer. Det ligger en belastning i dette også.  

• Vet hvor mye klær som er rene, og er igjen i størrelse X Y og Z til enhver tid

 

Alle disse tingene krever faktisk en egeninnsats, er DRIT UTAKKNEMLIGE og blir kun lagt merke til dersom noe glipper et sted. Det er aldri snakk om creds til mor da, kun kjeft å få den ene gangen langpannekaken til skoleavslutningen blir glemt. Og i tillegg til at mor får dyttet koordinerings/maserollen over på seg, blir hun gjerne kritisert for å inneha den også, selv om ingen andre ønsker å ta ansvar.

 

Det er DETTE som er det reelle dobbeltarbeidet. Ikke gå tilbake til jobben tre-fire uker før en ellers ville ha gjort. Og ikke tro at far som har for viktig jobb og for dårlig tid til å legge ned en innsats med felles barn nå, kommer til å få bedre tid til å gjøre det senere.

 

Fordelen med å gjøre far til hjemmesjef for en litt lenger tidsperiode er at han faktisk er pokka nødt til å ta litt ansvar enten han vil eller ikke. Mange er heldige og er gift med menn som tar en del av dette ansvaret uten å bli tvunget. Andre trenger en dytt. Og da er det faktisk helt greit at det er samfunnet som gir denne dytten.

 

Anonymkode: 78ddd...c79

Omg her beskrev du meg og mitt liv😂 Bortsett fra å pleie vennskap, det får han til selv😂

Anonymkode: 88fa6...b53

[AnonymBruker]

44 minutter siden, Cyndaquil skrev:

De kaller dette et steg for likestiling. Bullshit! Newsflash- far kunne ta 15 uker (eller 20 uker for den saks skyld) med der forrige regelverket! For de familiene som ønsket det, hadde far 15 uker eller mer. Det de har gjort nå er å fjerne familien sin valgmuligheter og lage tvang. Hva var dumt med at familien bestemte selv hvordan de fordelte permisjon? Mener de flerparten av kvinner er maktsyke fjortiser som aldri slapp far til, og derfor måtte regelverket til? Ærlig talt, det blir å ta alle med en kam fordi enkelte kvinner er eiesyk

dette er ikke likestilling, dette er makt. Fjerne noe som fungerte bra, bare fordi de kunne det.

et riktig steg i likestilling hadde vært om at fars permisjonsrettigheter ikke var avhengig av mors arbeidsforhold. Hva med å endre på det istedenfor ? 

 

 

 

Men når det gang etter gang viser seg at ferdre gjerne vil, men føler de må gi de ukene som er felles til mor? Er derfor man må tvinge. Man så det når fellewperioden var mer valgfri at mor tok alt og far ingen. Så derfor må fars del være sikret, ellers vil de aller fleste mødre ta disse.

Anonymkode: 2cdc7...b6f

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Men gi de sjansen da, for pokker. Man trenger ikke livmor for å evne å passe barn, man må jo bare lære seg det. Hva slags menn har du egentlig vært borti som kommer med påstand om at de er "ubrukelige uten kona"? 

Glad jeg har mann som er hundre prosent innstilt på å ta sin del i både barneoppdragelse, organisasjon og husarbeid. Forventer ikke annet. 

Anonymkode: 3e390...352

Dette var bare latterlig. Er de ikke oppdratt hjemme, så kan de ikke forvente å bli behandlet som annet en barn ute. Har vært borti normale menn, som desverre håndterer langt mindre enn kvinner, "for pokker". Hva din man kan driter jeg i for han er åpenbart ikke normalen.

Anonymkode: f6603...da7

[AnonymBruker]

40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men når det gang etter gang viser seg at ferdre gjerne vil, men føler de må gi de ukene som er felles til mor? Er derfor man må tvinge. Man så det når fellewperioden var mer valgfri at mor tok alt og far ingen. Så derfor må fars del være sikret, ellers vil de aller fleste mødre ta disse.

Anonymkode: 2cdc7...b6f

Jeg betviler veldig sterkt hvor mye disse mennene «vil» når de føler de ikke «får lov» av kona. Høres ut som en dårlig unnskyldning.

Anonymkode: badab...b29

[Mnjah]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Helt enig.  Man kommer ikke vekk fra det biologiske aspektet uansett hvordan nsn vrir og vender på det. Resultatet kommer til å bli ulønnet permisjon for mor med de konsekvensene det innebærer. Et steg i motsatt retning.  Tror ikke denne ordningen vil vare lenge. 

Anonymkode: 4bc54...aa6

Rart hvordan biologien har endret seg bare de siste 30 årene. Min mor var i jobb igjen etter 4 måneder, da var det dagmamma på meg. Rart hvordan biologien er annerledes i andre land enn Norge (feks USA, Frankrike, England, Italia osv)

[Gjest Sisti]

2 minutter siden, Mnjah said:

Rart hvordan biologien har endret seg bare de siste 30 årene. Min mor var i jobb igjen etter 4 måneder, da var det dagmamma på meg. Rart hvordan biologien er annerledes i andre land enn Norge (feks USA, Frankrike, England, Italia osv)

Hvorfor tror du biologien er annerledes? 

[Mnjah]

4 minutter siden, Sisti skrev:

Hvorfor tror du biologien er annerledes? 

Brukeren jeg siterte påstod at man ikke kom unna biologien. L

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Voksne folk kan bestemme selv hva som passer sin egen familie. 

Anonymkode: 4bc54...aa6

Da blir mor hjemme hele tiden og far får ikke slippe til.

Jeg synes tredelingen er bra, da får far i det minste de ukene med sitt eget barn.

Fedre er og blir like viktig for barne som det en mor er.

Anonymkode: 83d31...c40

[Mnjah]

dobbelpost

Endret 16. juli 2018 av Mnjah

[AnonymBruker]

16 hours ago, AnonymBruker said:

Voksne folk kan bestemme selv hva som passer sin egen familie. 

Anonymkode: 4bc54...aa6

Problemet er jo at mange mødre ser barnet som deres i det første leveåret og aldri la faren får komme seg inn.  Deretter de går fra hverandre, bruker de dette for alt det er verdt for å beholde ungen 100%. Så JA til tredeling! 

Anonymkode: aada1...c6a

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det trekkes stadig frem sykemeldte damer her. Som om en uke fra eller til i permisjonen er være eller ikke være for noe som helst, men OK når man først snakker om sykemeldinger:

 

Det som fort skjer når mor tar hele permisjonen er at hun er den som kjenner babyen best, og har hele nettverket rundt babyen. Så blir det “tilfeldigvis” mor som blir kontaktpunkt mot helsevesen. Mot barnehage. Mot skole. For det er jo bare så praktisk for hun har jo kontroll på de greiene fra før. Far vet jo knapt hvilke skuffer klærne til ungene ligger i, liksom.

 

Så da kommer jeg tilbake til hvorfor er man sykemeldt, jo, ofte fordi man må dra hele det emosjonelle lasset hjemme. Ja, etter hvert er folk blitt ganske gode å dele på selve ARBEIDET, men organiseringen er det fortsatt mor som tar seg av. Det er ofte implisitt forventet at mor

 

• Selv om hun ikke gjør alt husarbeidet, fortsatt er koordinator for alt arbeidet, det vil si har til enhver tid oversikt over hva som må gjøres, og må delegere/tvinge videre på andre familiemedlemmer.

• Ja og når vi er inne på initiativ. Hvem synes ikke det er kjempegøy at hver gang det skal ryddes et berg av skitten på kjøkkenet, så får du beskjed om at du kunne jo bare spurt? Hver eneste gang, i stedet for at familien gjorde det på eget initiativ?

• Husker alle bursdager (inkludert de til mannens familie)

• Har oversikt over alle fritidsaktiviteter. Alle frister. Alle planer. Alle kaker som skal lages til avslutninger eller når det skal has med nisseluer i barnehagen

• Pleie relasjoner med egne venner, felles venner (til dels også hans venner!), sørge for at det blir tatt initiativ til å gjøre hyggelige ting en gang i blant

• Til enhver tid er a jour med handling, matlaging med mer, at det alltid er mat hjemme til middag og matpakker

• Har all kontakt med helsevesenet, går på alle kontroller, har vi alle vaksinene nå? Hvem skal hjem med sykt barn? Det er jo mor. Hennes jobb er mindre viktig.

• Har all kontakt med barnehagen. Det er alltid mor som må være i beredskapsmodus til å hoppe dersom noe skjer. Det ligger en belastning i dette også.  

• Vet hvor mye klær som er rene, og er igjen i størrelse X Y og Z til enhver tid

 

Alle disse tingene krever faktisk en egeninnsats, er DRIT UTAKKNEMLIGE og blir kun lagt merke til dersom noe glipper et sted. Det er aldri snakk om creds til mor da, kun kjeft å få den ene gangen langpannekaken til skoleavslutningen blir glemt. Og i tillegg til at mor får dyttet koordinerings/maserollen over på seg, blir hun gjerne kritisert for å inneha den også, selv om ingen andre ønsker å ta ansvar.

 

Det er DETTE som er det reelle dobbeltarbeidet. Ikke gå tilbake til jobben tre-fire uker før en ellers ville ha gjort. Og ikke tro at far som har for viktig jobb og for dårlig tid til å legge ned en innsats med felles barn nå, kommer til å få bedre tid til å gjøre det senere.

 

Fordelen med å gjøre far til hjemmesjef for en litt lenger tidsperiode er at han faktisk er pokka nødt til å ta litt ansvar enten han vil eller ikke. Mange er heldige og er gift med menn som tar en del av dette ansvaret uten å bli tvunget. Andre trenger en dytt. Og da er det faktisk helt greit at det er samfunnet som gir denne dytten.

 

Anonymkode: 78ddd...c79

Haha, er du morsom? Tror du virkelig at lenger tid hjemme med babyen på mirakuløst vis får fedre til å senere bli den som husker nisselua i barnehagen, langpannekaka som skal leveres til sommerfesten osv? Hvor er egentlig forskningen som viser at dette stemmer? Det «tredje skiftet», altså planleggingen og organiseringen av arbeidet i hjemmet er, og kommer mest sannsynligvis til å forbli, mors oppgave i de fleste hjem. Og det er biologisk betinget. Far husker ikke på slike ting, det er det mor som gjør. Og noen uker ekstra med bleieskift og gulpetørking er da ikke relevant i denne sammenhengen, og utgjør da absolutt ingen forskjell ift. å huske å kjøpe bursdagsgave til Ole fra klassen 7 år senere. 

 

Anonymkode: 8c676...74d

[AnonymBruker]

Blir ulønnet permisjon på meg. Er trist at alle disse endringene i permisjon skal trøkkes ned over hodene på folk hele tiden. Folk må få velge selv. 

Anonymkode: ebcbd...06a