Mannen ønsker ikke gjenoppta kontakten med sitt søsken

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Snaskesnusken skrev:

Jeg har ikke sagt at du har skrevet noe galt.  Du skrev at du ikke hadde lest tråden og da har du ikke fått med deg innleggene til trådstarter. Hun respekterer ikke mannens avgjørelse.

Det fikk jeg jo med meg helt fra begynnelsen av da😉

Anonymkode: 68962...25e

[Snaskesnusken]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det fikk jeg jo med meg helt fra begynnelsen av da😉

Anonymkode: 68962...25e

Ok, 😊

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hadde jeg vært din mann ts, og lest dette, ville det vært strake veien til skilsmisse for min del. Å leve med en partner som holder på slik, tenker slik og fokuserer så sterkt på egne følelser i en sak hun ikke klarer å se alvoret i og forsøker å overtale osv er et overtramp på lik linje med hva familiemedlemmet gjorde.

Voks opp.

Anonymkode: 1b02e...566

Han vet jeg rådfører meg.

Anonymkode: 6d38a...2df

[Snaskesnusken]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han vet jeg rådfører meg.

Anonymkode: 6d38a...2df

Men tar du noe av dette til deg? 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han vet jeg rådfører meg.

Anonymkode: 6d38a...2df

Da håper jeg at du slutter å mase på den stakkars mannen din.

Eller er du den typen som maser til du får det svaret du vil ha? 

Anonymkode: 531e1...553

[AnonymBruker]

14 minutter siden, Anzii skrev:

Jeg syns det er dårlig at dere ikke blir bedt pga av dette, men tenker også at om familien er partisk i denne saken så ville jeg heller ikke hatt noe med de å gjøre. Det er ganske råttent gjort å eksludere familiemedlemmer, og slike mennesker hadde ikke jeg ønsket å involvere meg i. 

Ser du bekymrer deg for barna, men har selv vært i denne situasjonen, hvor jeg er datter av en far som har blitt utfryst. Pga det som har skjedd ser jeg ikke på det som noe tap, og er egentlig glad at det ble som det ble. Det gjør at jeg bare setter enda mer pris på familien til moren min, og foreldrene mine Det er godt mulig at dine barn vil tenke slik de også.

Takk for at du ser at jeg tenker på barna og ikke kun meg selv.. ❤

Anonymkode: 6d38a...2df

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da håper jeg at du slutter å mase på den stakkars mannen din.

Eller er du den typen som maser til du får det svaret du vil ha? 

Anonymkode: 531e1...553

Det er ikke tilfelle.

Jeg bare tenker at det går ann å late som. Altså ha kontakt de par gangene årlig og få mulighet til å bli bedt. Også gå hjem å le av de etterpå. 

Skjønner at det selvsagt føles nedverdigende for han og at det ikke er gjennomførbart etter det som er hendt.

Anonymkode: 6d38a...2df

[Hulderen]

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke tilfelle.

Jeg bare tenker at det går ann å late som. Altså ha kontakt de par gangene årlig og få mulighet til å bli bedt. Også gå hjem å le av de etterpå. 

Skjønner at det selvsagt føles nedverdigende for han og at det ikke er gjennomførbart etter det som er hendt.

Anonymkode: 6d38a...2df

Le av de? Det ville heller bli de som ler av dere, fordi du opptrer så desperat for å bli inkludert og mangler respekt for din mann.

Endret 15. juli 2018 av Hulderen

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Hulderen skrev:

Le av de? Det ville heller bli de som ler av dere, fordi du opptrer så desperat for å bli inkludert og mangler respekt for din mann.

Jeg tror virkelig ikke andre enn denne vedkommende vil oss noe vondt. 

Egentlig tror meg ikke denne søsknene heller vil oss noe vondt. Partneren sa til meg at det er ett stort savn hos h*n og at h*n ønsker å gå på kaffe for å ordne opp. Når jeg fortalte at mannen ønsker at vedkommende tar kontakt på eget initiativ hørte jeg ikke noe mer..

Anonymkode: 6d38a...2df

[AnonymBruker]

Min mann og hans bror hadde det på samme måte. De hadde ingen kontakt og snakket ikke med hverandre. Hvis begge kom innom foreldrene på tilfeldig besøk, lusket den ene seg ut bakdøra uten å hilse på. Men så døde den ene forelderen brått. Det gjorde at de fikk et nytt perspektiv på livet, de ble færre og måtte stå sammen i det praktiske rundt bortgang og begravelse, samt å ivareta gjenlevende forelder. Det gikk opp for dem at det ikke var så mange flere å miste, og at livet var for kort til å være uenig.

Nå har de et "greitt" forhold med normale familiesamvær et par ganger i året. Ikke det helt store, men nok til at de hilser og treffer hverandre og de øvrige familiemedlemmene og prater litt sammen. Har forsøkt oss på felles weekendtur sammen, men det funker ikke like bra....

Anonymkode: 94f85...135

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min mann og hans bror hadde det på samme måte. De hadde ingen kontakt og snakket ikke med hverandre. Hvis begge kom innom foreldrene på tilfeldig besøk, lusket den ene seg ut bakdøra uten å hilse på. Men så døde den ene forelderen brått. Det gjorde at de fikk et nytt perspektiv på livet, de ble færre og måtte stå sammen i det praktiske rundt bortgang og begravelse, samt å ivareta gjenlevende forelder. Det gikk opp for dem at det ikke var så mange flere å miste, og at livet var for kort til å være uenig.

Nå har de et "greitt" forhold med normale familiesamvær et par ganger i året. Ikke det helt store, men nok til at de hilser og treffer hverandre og de øvrige familiemedlemmene og prater litt sammen. Har forsøkt oss på felles weekendtur sammen, men det funker ikke like bra....

Anonymkode: 94f85...135

Nei riktig. Var spenstig og prøve tur sammen vil jeg si ! Var en fin historie dette da , regner ikke med han ble forådt, men ?

Anonymkode: 6d38a...2df

[AnonymBruker]

Så dere blir ikke bedt i familieselskaper, men det blir din manns søsken? Det er jo ren ekskludering, og det er tydelig hvilken side familien har valgt. Forstår at mannen din ikke gidder dette

Anonymkode: 7719d...edd

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så dere blir ikke bedt i familieselskaper, men det blir din manns søsken? Det er jo ren ekskludering, og det er tydelig hvilken side familien har valgt. Forstår at mannen din ikke gidder dette

Anonymkode: 7719d...edd

Ja det er slik det er blitt. 

Vi får komme på en egen feiring da, så de er greie sånn,men blir veldig merkelig. Selv om det var veldig koselig og. Ballonger, pentøy og bare oss og hans andre av to søsken..

Anonymkode: 6d38a...2df

[AnonymBruker]

Ville latt det ligge, det er jo ikke slik at dere nektes å møte familien? At man møtes forskjellig dag er nok for å bevare roen så mye som mulig. 

Når det gjelder dette med at du potensielt kan møte dette familiemedlemmet i jobbsammenheng, så bør du bare gardere deg. Kjøp deg lydopptaker, og sørg for å ta opp alt som sies mellom dere dersom det oppstår ubekvemmeligheter. 

Anonymkode: c0ecc...d63

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ville latt det ligge, det er jo ikke slik at dere nektes å møte familien? At man møtes forskjellig dag er nok for å bevare roen så mye som mulig. 

Når det gjelder dette med at du potensielt kan møte dette familiemedlemmet i jobbsammenheng, så bør du bare gardere deg. Kjøp deg lydopptaker, og sørg for å ta opp alt som sies mellom dere dersom det oppstår ubekvemmeligheter. 

Anonymkode: c0ecc...d63

Er det lov?

Anonymkode: 6d38a...2df

[AnonymBruker]

5 timer siden, Carrot skrev:

Du føler deg tråkket på? - så dette handler om dine følelser og samtidig overser du hva partneren din har opplevd fullstendig fordi du snur dette til å handle om deg? En smule egoistisk syns du ikke? Du er sliten av en følelsen du har knyttet til dette - det handler for deg overhode ikke om hva han har gått gjennom og ikke minst går gjennom hele tiden? 

Når jeg sier jeg føler meg tråkket på så mener jeg selvsagt oss som familie.

Anonymkode: 6d38a...2df

[Carrot]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for at du ser at jeg tenker på barna og ikke kun meg selv.. ❤

Anonymkode: 6d38a...2df

Vet du hva, barna dine vokser opp og innser helt på egen hånd hva som er virkeligheten og den dagen er det viktigere at du og barnas far ikke har "krøpet" for dem men beholdt integriteten deres enn at du nå tror det beste for ungene er å late som..

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg bare tenker at det går ann å late som. Altså ha kontakt de par gangene årlig og få mulighet til å bli bedt. Også gå hjem å le av de etterpå. 

Skjønner at det selvsagt føles nedverdigende for han og at det ikke er gjennomførbart etter det som er hendt.

Anonymkode: 6d38a...2df

Det du da lærer barna er ikke respekt for seg selv eller andre mennesker, men at det er greit å være falsk og å le av andre - er det virkelig veien å gå mener du?

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror virkelig ikke andre enn denne vedkommende vil oss noe vondt. 

Egentlig tror meg ikke denne søsknene heller vil oss noe vondt. Partneren sa til meg at det er ett stort savn hos h*n og at h*n ønsker å gå på kaffe for å ordne opp. Når jeg fortalte at mannen ønsker at vedkommende tar kontakt på eget initiativ hørte jeg ikke noe mer..

Anonymkode: 6d38a...2df

Så det at hele familien har valgt han over din mann er å "ikke ville dere noe vondt" slik du ser det? Merkelig den der, for meg er det stikk motsatt.. Jeg ser det som en bekreftelse på at de har feiget ut eller valgt dere bort fordi ikke din mann lengre føyer seg..

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja det er slik det er blitt. 

Vi får komme på en egen feiring da, så de er greie sånn,men blir veldig merkelig. Selv om det var veldig koselig og. Ballonger, pentøy og bare oss og hans andre av to søsken..

Anonymkode: 6d38a...2df

Det er ikke å være grei, det er å være feig - noe ungene dine vil vokse opp og innse, og muligens en dag konfronterer de også resten av familien. Jeg gjorde det selv med min familie når jeg ble voksen og innså hvor det virkelig sto til helt på egen hånd og har aldri angret på det valget. Nå er mine eldste barn voksne og har tatt egne valg ut fra det de ser, og det er helt greit - jeg er stolt av dem som sier fra, som har integritet og som klarer stå for egne valg og verdier.

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Når jeg sier jeg føler meg tråkket på så mener jeg selvsagt oss som familie.

Anonymkode: 6d38a...2df

Dere som familie blir ikke tråkket på så lenge ikke du tillater det ved å krype for de, ved å presse mannen din på dette, ved å ikke akseptere og støtte han osv osv. Det er til syvende og sist du som avgjør hvor stor inflytelse du lar dette ha i livet ditt og hvordan du lever med det. Jeg tenker at du fokuserer for mye på det negative og for lite på at din mann faktisk tok et sterkt valg og står for det, noe som er uhørt positivt! Så hva med å lete frem litt støtte til han i stedenfor denne selvmedlidenheten?

Endret 16. juli 2018 av Carrot

[AnonymBruker]

16 hours ago, AnonymBruker said:

Min mann har ett søsken som har behandlet han dårlig opp igjennom årene. Dette førte til at han for seks år siden valgte og ikke ha mer kontakt med h*n. Det var såpass alvorlig ting som skjedde at det ble koblet inn juridisk bistand (som mannen vant).

Vedkommende er god på å prate for seg og kanskje derfor blitt favoritten i familien. Mannen min er ikke like åpen og flink til å snakke og har også latt seg tråkke på opp igjennom da han har vært den minste. Mannen min og familien vår blir pga deres "uvennskap" ikke invitert til selskap når h*n er der og må komme på egen dag og ikke til ordinære feiringer f eks. 

Nå har jeg ca årlig snakket med mannen og spurt om man ikke kan prøve å få kontakt igjen. Jeg liker ikke at andre i familien sees uten at vi kan delta. Jeg ønsker at barna mine skal kjenne hele familien sin. Jeg liker heller ikke ha uvenner og føler det henger veldig over oss i perioder. 

Jeg er også i en posisjon hvor jeg nå fremover kan møte vedkommende partner i møter etc. da vi jobber innenfor samme felt. Det kan til og med føre til at jeg settes i dårlig lys fordi jeg er ny innenfor denne bransjen og h*n på en måte har en veldig etablert posisjon. Jeg føler veldig på denne uroen. 

 Jeg vil pga mange grunner at de gjerne ordner opp og får kontakt igjen, iallefall slik kontakt at vi kan hilse på hverandre under selskap og at det slipper bli ubehagelig om vi møtes tilfeldig på offentlig sted. 

 Hva kan jeg gjøre for å få mannen med på mine tanker? Jeg har snakket med den andre parten og de vil veldig gjerne ha kontakt igjen, men mannen blir sint når han hører jeg har kontaktet dem.

 

Anonymkode: 6d38a...2df

Sorry meg men..... For ei egoistisk drittkjærring du er. Du vil virkelig at din mann skal omgås denne personen igjen? Som har påført han mye vondt. Du sier selv at det er en person som er god til å prate for seg. Regner med at denne personen er ganske manipulerende og vanskelig å omgås og tråkker på folk. Regner med at vedkommende har tråkket på mannen din gjennom hele oppveksten. Og ENDELIG er mannen din fri fra grepet til denne personen. Og så vil du at han skal ha kontakt med han igjen??? Fordi tar DU er redd for å komme i et dårlig lys i jobbsammenheng. Du burde skamme deg!!! Ble faktisk kvalm av å lese innlegget ditt!! Vet akkurat hvordan det er å ha en sånn person i nær familie, da jeg har kuttet ut min søster for snart et år siden. Endelig kunne jeg puste igjen. Forstår godt at mannen din er sint. 

Anonymkode: a809b...520

[puppi]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Sorry meg men..... For ei egoistisk drittkjærring du er. Du vil virkelig at din mann skal omgås denne personen igjen? Som har påført han mye vondt. Du sier selv at det er en person som er god til å prate for seg. Regner med at denne personen er ganske manipulerende og vanskelig å omgås og tråkker på folk. Regner med at vedkommende har tråkket på mannen din gjennom hele oppveksten. Og ENDELIG er mannen din fri fra grepet til denne personen. Og så vil du at han skal ha kontakt med han igjen??? Fordi tar DU er redd for å komme i et dårlig lys i jobbsammenheng. Du burde skamme deg!!! Ble faktisk kvalm av å lese innlegget ditt!! Vet akkurat hvordan det er å ha en sånn person i nær familie, da jeg har kuttet ut min søster for snart et år siden. Endelig kunne jeg puste igjen. Forstår godt at mannen din er sint. 

Anonymkode: a809b...520

Jeez... Gjør det deg godt, å tråkke på andre?

Greit nok at TS kanskje har opptrådt litt kjipt/klønete ovenfor sin mann, men det er da tydelig at hun ønsker bli inkludert i familien igjen, først og fremst for at barna skal få et godt forhold til familie/besteforeldre/søskenbarn etc.

Egoistisk (kvalmende) drittkjærring, er vel i så måte en litt krass og ufortjent personskildring. 

[AnonymBruker]

1 time siden, Carrot skrev:

Vet du hva, barna dine vokser opp og innser helt på egen hånd hva som er virkeligheten og den dagen er det viktigere at du og barnas far ikke har "krøpet" for dem men beholdt integriteten deres enn at du nå tror det beste for ungene er å late som..

Det du da lærer barna er ikke respekt for seg selv eller andre mennesker, men at det er greit å være falsk og å le av andre - er det virkelig veien å gå mener du?

Så det at hele familien har valgt han over din mann er å "ikke ville dere noe vondt" slik du ser det? Merkelig den der, for meg er det stikk motsatt.. Jeg ser det som en bekreftelse på at de har feiget ut eller valgt dere bort fordi ikke din mann lengre føyer seg..

Det er ikke å være grei, det er å være feig - noe ungene dine vil vokse opp og innse, og muligens en dag konfronterer de også resten av familien. Jeg gjorde det selv med min familie når jeg ble voksen og innså hvor det virkelig sto til helt på egen hånd og har aldri angret på det valget. Nå er mine eldste barn voksne og har tatt egne valg ut fra det de ser, og det er helt greit - jeg er stolt av dem som sier fra, som har integritet og som klarer stå for egne valg og verdier.

Dere som familie blir ikke tråkket på så lenge ikke du tillater det ved å krype for de, ved å presse mannen din på dette, ved å ikke akseptere og støtte han osv osv. Det er til syvende og sist du som avgjør hvor stor inflytelse du lar dette ha i livet ditt og hvordan du lever med det. Jeg tenker at du fokuserer for mye på det negative og for lite på at din mann faktisk tok et sterkt valg og står for det, noe som er uhørt positivt! Så hva med å lete frem litt støtte til han i stedenfor denne selvmedlidenheten?

Oi denne funksjonen med å sitere må jeg lære meg, hehe.. 

Jeg er forsåvidt enig,gjorde godt og dele for å klarne tankene.. 

Jeg mente ikke le foran barna , men med mannen på kvelden liksom.

Anonymkode: 6d38a...2df