Mannen ønsker ikke gjenoppta kontakten med sitt søsken

[AnonymBruker]

Min mann har ett søsken som har behandlet han dårlig opp igjennom årene. Dette førte til at han for seks år siden valgte og ikke ha mer kontakt med h*n. Det var såpass alvorlig ting som skjedde at det ble koblet inn juridisk bistand (som mannen vant).

Vedkommende er god på å prate for seg og kanskje derfor blitt favoritten i familien. Mannen min er ikke like åpen og flink til å snakke og har også latt seg tråkke på opp igjennom da han har vært den minste. Mannen min og familien vår blir pga deres "uvennskap" ikke invitert til selskap når h*n er der og må komme på egen dag og ikke til ordinære feiringer f eks. 

Nå har jeg ca årlig snakket med mannen og spurt om man ikke kan prøve å få kontakt igjen. Jeg liker ikke at andre i familien sees uten at vi kan delta. Jeg ønsker at barna mine skal kjenne hele familien sin. Jeg liker heller ikke ha uvenner og føler det henger veldig over oss i perioder. 

Jeg er også i en posisjon hvor jeg nå fremover kan møte vedkommende partner i møter etc. da vi jobber innenfor samme felt. Det kan til og med føre til at jeg settes i dårlig lys fordi jeg er ny innenfor denne bransjen og h*n på en måte har en veldig etablert posisjon. Jeg føler veldig på denne uroen. 

Jeg vil pga mange grunner at de gjerne ordner opp og får kontakt igjen, iallefall slik kontakt at vi kan hilse på hverandre under selskap og at det slipper bli ubehagelig om vi møtes tilfeldig på offentlig sted. 

Hva kan jeg gjøre for å få mannen med på mine tanker? Jeg har snakket med den andre parten og de vil veldig gjerne ha kontakt igjen, men mannen blir sint når han hører jeg har kontaktet dem.

 

Anonymkode: 6d38a...2df

[AnonymBruker]

Mannen skal ikke være nødt til å ta opp kontakt med et menneske som har satt han i en slik posisjon at det ble en rettsak ut av det.

Her må du bare akseptere dette og ikke dytte på han dine unnskyldninger. Alt handler her om din frykt for fasade ifølge jobb.

Løsningen er at du forholder deg profesjonelt til vedkommende på jobb. Mannens private anliggende har ingenting med dette å gjøre. Blir det vanskelig for deg må du få andre til å overta saker med vedkommende.

Anonymkode: 1b02e...566

[Snaskesnusken]

La dette ligge sier bare jeg.

[AnonymBruker]

NEI det får være hans valg! Har selv kuttet ut et familiemedlem og blir oppgitt når folk ber meg være litt snillere og mildere. Nei det er god grunn og vel så det at man tar den beslutningen og selvom ingen andre forstår så må du i det minste akseptere det!

Anonymkode: 4f81f...5a7

[AnonymBruker]

Jeg forstår det godt! Jeg ønsker bare at vi skal kunne omgås familien være seg tanter, onkler og andre da det ofte er i selskap man samles. Våre barn går glipp av slikt med farsiden nå. 

Det ble ikke rettsak, men behov for hjelp av advokat. 

Anonymkode: 6d38a...2df

[AnonymBruker]

Det virker ikke som om du forstår og respekterer når du dytter og presser på hva du syns. 

Anonymkode: 1b02e...566

[Gent82]

Det der må du bare la ligge, ts. Saken er ferdig diskutert fra mannen din sin side

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Gent82 skrev:

Det der må du bare la ligge, ts. Saken er ferdig diskutert fra mannen din sin side

Det forstår jeg godt dere tenker.

Mannen sier med gjevne mellomrom at han kan tenke seg kontakt etterhvert. Barna våre er små nå og føler det blir rart om vi plutselig skal få kontakt med en haug mennesker når de begynner forstå mer.

Anonymkode: 6d38a...2df

[AnonymBruker]

Respekter og støtt mannen din i denne situasjonen. Du har prøvd, han ønsker ikke kontakt, så da lar du det ligge. 

Anonymkode: 71017...4a4

[Snaskesnusken]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det forstår jeg godt dere tenker.

Mannen sier med gjevne mellomrom at han kan tenke seg kontakt etterhvert. Barna våre er små nå og føler det blir rart om vi plutselig skal få kontakt med en haug mennesker når de begynner forstå mer.

Anonymkode: 6d38a...2df

Dersom han ønsker kontakt etterhvert må det skje i hans tempo. Ikke bland deg og ikke snakk om denne saken med din brors mann.

[AnonymBruker]

Jeg burde helt klart gjøre det.

Anonymkode: 6d38a...2df

[Rosatoast]

Syntes ikke du skal få mannen din til å ta opp kontakten, det er han sitt valg. 

Syntes derimot at det er en utrolig barnslig og unødvendig måte å håndtere situasjonen på, med tanke på resterende av familiemedlemmer. Dere trenger absolutt ikke en «egen dag», etter sselskapet for å komme. Dere er voksne og kan oppføre dere slik også. Hvis du er enig i det, så får du og mannen prate om det å sette ned foten. Hadde nok vært annerledes hvis dere ikke hadde barn, hvis resterende familie ikke er enig i at dere alle skal samles samtidig, så får dere heller takke pent nei til invitasjon. Hadde aldri giddi å dratt dit under visse «restriksjoner».  Man kan fint ha konflikt med et familiemedlem, men også samles når man må.

[AnonymBruker]

Kan jeg spør hva dere tenker rundt det at vi ikke blir bedt pga disse menneskene? 

Anonymkode: 6d38a...2df

[Snaskesnusken]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan jeg spør hva dere tenker rundt det at vi ikke blir bedt pga disse menneskene? 

Anonymkode: 6d38a...2df

Jeg kjenner ikke til saken og har derfor ingen tanker rundt det.

Ønsker du medhold for å presse mannen din til å gjenoppta kontakten da du stiller dette spørsmålet? Mitt svar endrer seg ikke. La det ligge! 

 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Snaskesnusken skrev:

Jeg kjenner ikke til saken og har derfor ingen tanker rundt det.

Ønsker du medhold for å presse mannen din til å gjenoppta kontakten da du stiller dette spørsmålet? Mitt svar endrer seg ikke. La det ligge! 

 

Nei , og jeg er enig i at det ikke er relevant 😊 Synes bare det er så synd..

Igår var store deler av familien samlet på resururant for å treffe en bekjent har vi fått høre. Synes det var vondt vi ikke var bedt for å møte denne personen som kommer langveisfra. 

Anonymkode: 6d38a...2df

[Snaskesnusken]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Nei , og jeg er enig i at det ikke er relevant 😊 Synes bare det er så synd..

Igår var store deler av familien samlet på resururant for å treffe en bekjent har vi fått høre. Synes det var vondt vi ikke var bedt for å møte denne personen som kommer langveisfra. 

Anonymkode: 6d38a...2df

Jeg forstår deg. Har hatt noe av det samme i min familie og det er sårt. Men slik er det av og til dessverre. 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Nei , og jeg er enig i at det ikke er relevant 😊 Synes bare det er så synd..

Igår var store deler av familien samlet på resururant for å treffe en bekjent har vi fått høre. Synes det var vondt vi ikke var bedt for å møte denne personen som kommer langveisfra. 

Anonymkode: 6d38a...2df

Jeg skjønner det er sårt og det virker jo som de har tatt parti, det må være vondt for mannen din å oppleve. Jeg tenker jeg ville ha distansert meg fra resten av familien også rett og slett.

Anonymkode: 317ab...9bc

[AnonymBruker]

Nå vet jo ikke jeg hva din mann har blitt utsatt for, men synes jo det er dårlig at de ikke tar hans parti. Men dette er utrolig vanskelig å svare på, da vi ikke vet hvor alvorlig det er.

Jeg har selv kuttet ut familie, og hadde de få som er igjen, valgt de jeg har kuttet ut, så hadde jeg kuttet ut de og. Men her er det snakk om alvorlige ting.

Og ikke press din mann til dette, jeg hadde blitt utrolig såret og lei meg, om min partner skulle presse meg til noe sånt.

Anonymkode: 439d8...8c6

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke du skal presse mannen din mer. Jeg synes faktisk du skal si unnskyld for at du satte deg selv og dine behov først, og ikke viste forståelse for hans valg og følelser ved å ta kontakt med dem og presse han. Barna klarer seg, de vet vel ikke hva de går glipp av? 

Det høres ut som familien hans har valgt den andre personen og prioriterer vedkommende. Det hadde ikke jeg funnet meg i, og hadde kun dukket opp i selskap om jeg ble bedt på den samme dagen som alle andre. Ved å be dere helt alene så sier de jo at det er dere som er problemet, som må isoleres fra alle de andre. 

På jobb er du vel profesjonell og klarer å skille mellom person og sak? Ser ikke at det skal bli et problem så lenge du klarer å huske det. 

 

Anonymkode: 11609...040

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes ikke du skal presse mannen din mer. Jeg synes faktisk du skal si unnskyld for at du satte deg selv og dine behov først, og ikke viste forståelse for hans valg og følelser ved å ta kontakt med dem og presse han. Barna klarer seg, de vet vel ikke hva de går glipp av? 

Det høres ut som familien hans har valgt den andre personen og prioriterer vedkommende. Det hadde ikke jeg funnet meg i, og hadde kun dukket opp i selskap om jeg ble bedt på den samme dagen som alle andre. Ved å be dere helt alene så sier de jo at det er dere som er problemet, som må isoleres fra alle de andre. 

På jobb er du vel profesjonell og klarer å skille mellom person og sak? Ser ikke at det skal bli et problem så lenge du klarer å huske det. 

 

Anonymkode: 11609...040

Støtter denne fullt ut. 

TS: tok du virkelig parti med den andre parten for å spørre om de ville bli venner? Dette er utrolig respektløst ovenfor din mann.

Anonymkode: 15332...bf1