Gå til innhold

Svar på kommentar om at psykisk syke er svake (tråd om selvskading)


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Gjest Jegskulleønskeat
8 minutter siden, elisa1819 skrev:

Lidelse er ikke nødvendigvis sykdom, nei. Lidelse er et grunnvilkår v det å være et menneske. Lidelsen kan takles på mange måter. Noen psykiske lidelser er klart sykdom, mens f.eks. angst & depresjon ikke nødvendigvis er det.

For å understreke poenget med den dårlige sammenligningen: helbredelsesprosenten v beinbrudd er høy, men det er da ganske mange som blir vandrende rundt i psykiatrien i både vinter & vår? Det tyder kanskje på at kuren ikke alltid er helt riktig? Nå skal jeg avslutte før det blir dårlig stemning.

Angst og depresjon som diagnose regnes som sykdom jo. 

Ellers er jeg enig i at behandlingen ikke alltid er den beste. Om en person forsatt er like syk etter 10-20 år, da burde man vurdere å heller bruke andre metoder for å hjelpe slik at man ikke tråkker rundt i det samme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

På 17.7.2018 den 0.08, AnonymBruker skrev:

Sterke skader ikke seg selv med vilje. Det du sier har null logikk. De sterke er de som sliter og som haR andre mestringsstrategier enn å gjøre noe så ulogisk som å påføre seg selv skade med vilje. Da er det ikke styrke som ligger bak,  men noe helt annet.

Anonymkode: d61fa...129

Du tar feil. 

For mange som kutter seg, for eksempel, liker å blodet renne, fordi det får dem til å føle at de lever, ikke kun eksisterer. 

Du veit ikke en dritt. Du er en svak jævel. Du hadde sikkert besvimt hvis du hadde skjært, ned til beinet og sett hvordan det ser ut, under huden, det er jævlig fascinerende. 

Anonymkode: eace4...bec

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

55 minutter siden, elisa1819 skrev:

Jeg skjønner det, men sammenligningen er dårlig fordi den forutsetter at psykisk ubehag/smerte er sykdom, altså omtrent like empirisk som et røntgenbilde. Satt på spissen: bein bør gipses, men livssmerte bør ikke nødvendigvis medisineres.

Livssmerte vil alle oppleve, men alle vil ikke oppleve å ha slik angst at man ikke klarer å gå ut døren, eller bli så deprimert at man må innlegges, da har livssmerten gått over i sykdom,og det er vel psykisk sykdom vi diskuterer her?  

Anonymkode: fc1c8...870

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

https://www.nrk.no/dokumentar/xl/stemmene-har-plaget-henne-i-snart-30-ar.-likevel-greier-solveig-a-smile-1.13685505

Denne dama er vel et godt eksempel på hvor komplekse vi mennesker er, og at å dele mennesker inn i sterke og svake blir totalt hjernedødt. En dame som har slitt med psykoser i 30 år, selvskader og samtidig har hun klart å ta doktorgrad i romfysikk, og er stort sett i veldig godt humør.

Anonymkode: fc1c8...870

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, elisa1819 skrev:

Jeg mener at det er fryktelig lettvint å dra en sammenligning mellom brukket bein og flere former for psykisk uhelse. Et slags argument for det er den store variasjonen mellom ulike diagnoser mellom fylker & land. Akkurat nå er det populært med biologiske forlaringsmodeller, men det vil vel endre seg etter hvert? Beklager hvis jeg tråkket på ømme tær.

Jeg forstår hva du mener på et vis med innleggene dine. Jeg ble behandlet på et senter hvor de aldri satt noen diagnoser, men behandlet og hjalp meg med hver og enkel utfordring jeg hadde. De så ikke på "utfordringene" mine, problemene mine eller det psykiske jeg slet med som en sykdom eller satt en diagnose på meg,  men en reaksjon som man måtte jobbe med for å bli bedre. Det var dette som hjalp meg til å bli frisk. Ikke en psykolog som satt diagnoser på meg og jobbet ut fra det. 

Men samtidig kan jeg for lite om diagnoser at jeg kan uttale meg om at du har rett, selv om jeg har bitte litt erfaring med det.  Vi mennesker er så komplekse og i mange tilfeller vil nok en diagnose hjelpe. Hjelpe mennesker å forstå sin atferd og handlinger, og behandlere til å behandle de med de riktige verktøy. 

Selv har jeg veldig problemer med å forstå at angst er en sykdom. Jeg prøver å lese meg opp på det og føler virkelig med de som sliter så sinnsykt hver dag. Jeg skjønner jo at det er en sykdom og har stor respekt for det. Jeg bare forstår ikke kompleksiteten av det. Jeg har nok slitt med angst selv lenge, men aldri blitt fortalt det, så trodde det kun var normalt. Jeg har heller ikke vært rammet av den verste type angst. Men jeg prøver å forstå og holder meg langt unna å kommentere folk som har det (bare prøver å forklare her). De som lever i det hver dag og sliter har mer kunnskap enn meg, og jeg er heller interessert å spørre enn å dømme. 

Men ja, mange hviler nok på diagnosene sine. Det samme gjelder også fysiske sykdommer. Og det er i grunn litt synd vis man kan jobbe for å bli bedre. Men dog, man aner man ikke historiene til andre mennesker, så blir nok litt vanskelig å være bastant der å. 

Anonymkode: 996d3...ac9

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forstår hva du mener på et vis med innleggene dine. Jeg ble behandlet på et senter hvor de aldri satt noen diagnoser, men behandlet og hjalp meg med hver og enkel utfordring jeg hadde. De så ikke på "utfordringene" mine, problemene mine eller det psykiske jeg slet med som en sykdom eller satt en diagnose på meg,  men en reaksjon som man måtte jobbe med for å bli bedre. Det var dette som hjalp meg til å bli frisk. Ikke en psykolog som satt diagnoser på meg og jobbet ut fra det. 

Men samtidig kan jeg for lite om diagnoser at jeg kan uttale meg om at du har rett, selv om jeg har bitte litt erfaring med det.  Vi mennesker er så komplekse og i mange tilfeller vil nok en diagnose hjelpe. Hjelpe mennesker å forstå sin atferd og handlinger, og behandlere til å behandle de med de riktige verktøy. 

Selv har jeg veldig problemer med å forstå at angst er en sykdom. Jeg prøver å lese meg opp på det og føler virkelig med de som sliter så sinnsykt hver dag. Jeg skjønner jo at det er en sykdom og har stor respekt for det. Jeg bare forstår ikke kompleksiteten av det. Jeg har nok slitt med angst selv lenge, men aldri blitt fortalt det, så trodde det kun var normalt. Jeg har heller ikke vært rammet av den verste type angst. Men jeg prøver å forstå og holder meg langt unna å kommentere folk som har det (bare prøver å forklare her). De som lever i det hver dag og sliter har mer kunnskap enn meg, og jeg er heller interessert å spørre enn å dømme. 

Men ja, mange hviler nok på diagnosene sine. Det samme gjelder også fysiske sykdommer. Og det er i grunn litt synd vis man kan jobbe for å bli bedre. Men dog, man aner man ikke historiene til andre mennesker, så blir nok litt vanskelig å være bastant der å. 

Anonymkode: 996d3...ac9

De fleste mennesker synes det å holde taler er rene skrekken, noe jeg også synes ;) .Uansett, tenker meg at de som sliter med angst kan være like redd for å gå i en butikk som jeg ville vært hvis jeg skulle holde tale for kongen og hele det norske pressekorpset. At de ville fått samme kroppslige reaksjoner ved å gå inn i nærbutikken, som jeg ville fått ved å holde en slik tale. Forskjellen er jo at jeg trenger ikke å holde tale, mens de med angst må utfordre seg hver dag, må være utrolig slitsomt.

Anonymkode: fc1c8...870

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De fleste mennesker synes det å holde taler er rene skrekken, noe jeg også synes ;) .Uansett, tenker meg at de som sliter med angst kan være like redd for å gå i en butikk som jeg ville vært hvis jeg skulle holde tale for kongen og hele det norske pressekorpset. At de ville fått samme kroppslige reaksjoner ved å gå inn i nærbutikken, som jeg ville fått ved å holde en slik tale. Forskjellen er jo at jeg trenger ikke å holde tale, mens de med angst må utfordre seg hver dag, må være utrolig slitsomt.

Anonymkode: fc1c8...870

Ja det kan jeg relatere meg til.jeg blir svett, svimmel og føler meg helt forferdelig. Jeg har det også slik når jeg skal være sosial, bortsett fra gode venner, på visse plasser som minner meg om traumene jeg opplevde og når det er noe jeg gruer meg til. Noen ganger har jeg måttet dra før jeg kom på jobb, snudd på jobben i all hast da jeg får panikk. Er nok ganske mildt i forhold til folk som sliter med angst. Ja helt enig, må være forferdelig. Klarer dog ikke helt å forstå omfanget, hvorfor noen har det slik og hvordan. Men jeg har rett og slett for lite kunnskap om det. Men nå fikk jeg noe å tenke på i hvert fall, takk 😊

Anonymkode: 996d3...ac9

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du tar feil. 

For mange som kutter seg, for eksempel, liker å blodet renne, fordi det får dem til å føle at de lever, ikke kun eksisterer. 

Du veit ikke en dritt. Du er en svak jævel. Du hadde sikkert besvimt hvis du hadde skjært, ned til beinet og sett hvordan det ser ut, under huden, det er jævlig fascinerende. 

Anonymkode: eace4...bec

Så du kutter deg fordi det er så jævla kult og fascinerende? Er du en av dem som gjerne viser frem arrene og forteller hvor dypt og hvor ofte du kutter deg og da? Gjerne på fest for å få alles oppmerksomhet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jegskulleønskeat
9 minutter siden, SunnivaOslo skrev:

Så du kutter deg fordi det er så jævla kult og fascinerende? Er du en av dem som gjerne viser frem arrene og forteller hvor dypt og hvor ofte du kutter deg og da? Gjerne på fest for å få alles oppmerksomhet?

Omg. Hvor mange kjenner du som er sånn? Jeg kjenner ingen!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, SunnivaOslo skrev:

Så du kutter deg fordi det er så jævla kult og fascinerende? Er du en av dem som gjerne viser frem arrene og forteller hvor dypt og hvor ofte du kutter deg og da? Gjerne på fest for å få alles oppmerksomhet?

Hvor kommer dette behovet ditt for å rakke ned på noen som tydeligvis sliter? Du kan ikke ha det bra med deg selv. Folk som sparker nedover er lite empatiske i mine øyne. Om du synes folk som kutter seg er "svake" så er det din mening, men du burde holdt det for deg selv for du kan ikke så mye om temaet. 

Anonymkode: 20947...949

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jegskulleønskeat
1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvor kommer dette behovet ditt for å rakke ned på noen som tydeligvis sliter? Du kan ikke ha det bra med deg selv. Folk som sparker nedover er lite empatiske i mine øyne. Om du synes folk som kutter seg er "svake" så er det din mening, men du burde holdt det for deg selv for du kan ikke så mye om temaet. 

Anonymkode: 20947...949

Enig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutter siden, Jegskulleønskeat skrev:

Omg. Hvor mange kjenner du som er sånn? Jeg kjenner ingen!!

Jeg kjenner ingen nå, men har møtt på flere "sånne".

Nå skal det sies at jeg ikke tror alle selvskadere er slik, men det eksisterer de som gjerne vil vise seg frem. Vedkommede jeg siterte minte meg om "sånne" da han/Hun skrev at det var jo så fascinerende..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jegskulleønskeat
På 19.7.2018 den 1.29, SunnivaOslo skrev:

Jeg kjenner ingen nå, men har møtt på flere "sånne".

Nå skal det sies at jeg ikke tror alle selvskadere er slik, men det eksisterer de som gjerne vil vise seg frem. Vedkommede jeg siterte minte meg om "sånne" da han/Hun skrev at det var jo så fascinerende..

Jeg var ikke slik. 

Endret av Jegskulleønskeat
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

1 minutt siden, SunnivaOslo skrev:

Jeg kjenner ingen nå, men har møtt på flere "sånne".

Nå skal det sies at jeg ikke tror alle selvskadere er slik, men det eksisterer de som gjerne vil vise seg frem. Vedkommede jeg siterte minte meg om "sånne" da han/Hun skrev at det var jo så fascinerende..

Så fordi det minte deg om noen "sånne" du kjente før så kan du spy ut stygge kommentarer? Viss du faktisk tror at noen kutter seg fordi det er kult og for å få oppmerksomhet på fest så sier det ganske mye om kunnskapsnivået ditt om temaet. Les deg opp eller hold fordommene dine for deg selv.

Anonymkode: 20947...949

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, elisa1819 skrev:

Hva betyr det for deg "å vite hva man snakker om", betyr det å ha et par diagnoser? I så fall har jeg ikke det, nettopp fordi jeg tenker sykdomsforklaringer er en forenklinger. Jeg ville nok klart å pådra meg noen hvis jeg hadde ønsket det, det ville vi vel nesten alle:-). Nå skal jeg ikke tulle mer, men jeg blir rimelig matt av gravalvoret en del omtaler psyken sin med.

Det betyr å ha erfaring med å slite og vite hvordan det er å ha diagnoser hvor det er tøft.

Anonymkode: c818e...e2a

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

57 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så fordi det minte deg om noen "sånne" du kjente før så kan du spy ut stygge kommentarer? Viss du faktisk tror at noen kutter seg fordi det er kult og for å få oppmerksomhet på fest så sier det ganske mye om kunnskapsnivået ditt om temaet. Les deg opp eller hold fordommene dine for deg selv.

Anonymkode: 20947...949

Men hvorfor tar disse folkene og viser seg frem på fest da? Sitter og har koselig samtale så skal det plutselig vris om på dette med selvskading og "Se! Så dypt jeg pleier å kutte!" Det kan godt hende du ikke tror på dette, men jeg har opplevd det av flere fremmede personer som mer enn gjerne forteller om alle sine diagnoser og alle sine plager.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

7 timer siden, SunnivaOslo skrev:

Men hvorfor tar disse folkene og viser seg frem på fest da? Sitter og har koselig samtale så skal det plutselig vris om på dette med selvskading og "Se! Så dypt jeg pleier å kutte!" Det kan godt hende du ikke tror på dette, men jeg har opplevd det av flere fremmede personer som mer enn gjerne forteller om alle sine diagnoser og alle sine plager.

Hvor mange har du egentlig møtt som har gjort det? Vanker du i en veldig spesiell omgangskrets? Hvor gammel er du? 

Anonymkode: 996d3...ac9

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, SunnivaOslo skrev:

Men hvorfor tar disse folkene og viser seg frem på fest da? Sitter og har koselig samtale så skal det plutselig vris om på dette med selvskading og "Se! Så dypt jeg pleier å kutte!" Det kan godt hende du ikke tror på dette, men jeg har opplevd det av flere fremmede personer som mer enn gjerne forteller om alle sine diagnoser og alle sine plager.

Fordi noen kan være veldig impulsive. Jeg forstår godt at det må ha vært ubehagelig at en koselig samtale blir vridd over på den måten. Når jeg var alvorlig deprimert gikk jeg på en super smell. Jeg skjønner fremdeles ikke helt hva som skjedde med meg. Jeg har alltid hatt forståelse for folk som snakker fritt og ikke gjerne tenker seg så veldig om ift hva de deler og måten de snakker på. Tenker at de sliter med noe hvis de snakker fort og det er litt «armer og bein». Så skjedde det meg også. Når jeg ble dypt deprimert (og ev. annet som jeg ikke helt har forstått enda) så ble jeg veldig impulsiv når jeg pratet. Pratet mye høyere enn hva jeg ellers gjør, og hadde ingen filter. Det var ikke noe som holdt meg tilbake, og det var helt jævlig. Delte ting jeg ellers hadde holdt kjeft om, var dønn ærlig i alle sammenhenger. Veldig direkte. Skal love deg jeg måtte gjennom noen panikk anfall på den tiden. Kunne bitt av meg tungen. 

Det jeg vet i dag er at impulsivitet kan være en del av en lidelse. Vi er alle forskjellige såklart og jeg kan ikke snakke for alle. På fest så drikker man og det er forskjellig hvor mye alkohol enkelte tåler (referer til innlegget der du skrev at dere var på fest) både syke og friske gjør dumme ting på fylla og jeg kjenner ikke de som du har truffet, jeg vet ikke hvem de er, men kan bare forklare en liten del. Samtidig så er det tøft å ha lidelser som man ikke kan snakke høyt om, nettopp pga folks mangel på kunnskap, at det er tabubelagt og det er stigmatiserende. Det er så mye negativt forbundet med det. Man går å bærer på noe og man ønsker som alle andre å bli godtatt for den man er. Problemet er bare at uansett hvordan man vrir og vender på det, så har de færreste anledning til å tegne og forklare slik at motparten ikke stusser på deg i ettertid. Med å «kaste» noe slik ut i en samtale på fest, er gjerne ikke det lureste å gjøre. Å bli stakkarsliggjort og få sympati er jo ikke noe som gangner en. Heller ikke folk som blir skremt og trekker seg unna. Og heller ikke den effekten det fikk for deg med at man på en måte sette folk med denne lidelsen i «bås». Det er ensomt å ha lidelser så påvirker en såpass mye, men som det ikke kan snakkes høyt om fordi sjangsen er stor for at man setter seg i dårlig lys. 

Anonymkode: 4a4fd...f32

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, SunnivaOslo skrev:

Men hvorfor tar disse folkene og viser seg frem på fest da? Sitter og har koselig samtale så skal det plutselig vris om på dette med selvskading og "Se! Så dypt jeg pleier å kutte!" Det kan godt hende du ikke tror på dette, men jeg har opplevd det av flere fremmede personer som mer enn gjerne forteller om alle sine diagnoser og alle sine plager.

Å ikke ha slike sperrer er "normalt" når man sliter med visse ting, noen er verre enn andre. Og dette gjelder ikke bare selvskading, men også andre temaer man som regel ikke snakker høyt om. Jeg har PTSD og jeg gremmes over alt det rare jeg har sagt og gjort, til og med for hva jeg kan gjøre/si i fremtiden. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, SunnivaOslo skrev:

Så du kutter deg fordi det er så jævla kult og fascinerende? Er du en av dem som gjerne viser frem arrene og forteller hvor dypt og hvor ofte du kutter deg og da? Gjerne på fest for å få alles oppmerksomhet?

 

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så fordi det minte deg om noen "sånne" du kjente før så kan du spy ut stygge kommentarer? Viss du faktisk tror at noen kutter seg fordi det er kult og for å få oppmerksomhet på fest så sier det ganske mye om kunnskapsnivået ditt om temaet. Les deg opp eller hold fordommene dine for deg selv.

Anonymkode: 20947...949

Nå er det vel på tide å roe ned. Det er mye rart du har kommet med SunnivaOslo, men det finnes faktisk noen som er slik så det blir vel for dumt å fornekte AB? 

Jeg har stygge arr sjøl og nå etter over 10 år kan jeg si at dette var ikke akkurat for oppmerksomhet. Jeg ville ikke mer og var nær ved å dø når jeg ødela armen min på første forsøk blant anna. De ville ha meg inn på lukket psykisk avdeling da jeg slet så fælt etter å ha opplevd brutale overgrep, vold og psykisk terror i barndommen over fler år og prøvde med mange selvmordsforsøk å komme meg ut av daværende voldelig forhold med en psykopat som ødela meg "der nede"

Da ble jeg først unnvikende når folk så armen min var tykkere enn den andre grunnet bandasjen. Når lærer e.l skulle se ble jeg sint og til slutt aggressiv hvis jeg ikke fikk være i fred, det samme når jeg plutselig hadde høyhalsa genser på varme dager eller hadde "hangover" fra sprit og tabletter ect.

Det finnes dog mer enn et tilfelle der de som kutter seg går med tskjorte/singlet og gjerne går med begge underarmene ut mot verden og godt synlig med arra sine eller stolt forteller om hva de gjør så SunnivaOslo har faktisk helt rett og jeg må ærlig si at slike tilfeller som det gjør meg kvalm. Det er faktisk som å spytte på de som faktisk sliter. Samme med de "ååh, jeg ble voldtatt i helga jeg altså. Vi drakk en øl da, og jeg ville jo, men så ble alt bare feil og han ville ikke stoppe" jeg unnskylder IKKE voldtekt, men dette er snakk på de som er med på sex og vil det sjøl, men plutselig angrer flere dager etterpå og kaller det voldtekt! 😡 

Første gangen jeg skriver som anonym selv her inne, men dette ble litt for personlig selv om jeg dog har vært 100% friskmeldt i 12 år..

Anonymkode: b2279...838

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...