Svar på kommentar om at psykisk syke er svake (tråd om selvskading)

[AnonymBruker]

Jeg syns jeg er psykisk sterk med tanke på hva jeg sliter med hverdagslig. At jeg står opp og går ut hver dag, spiser mer enn jeg egentlig føler for noen ganger tross for spisevansker mine og at jeg innimellom tar sosiale valg. Dette er normale ting som folk ikke syns er vanskelig, men for en som er psykisk syk er dette en daglig utfordring som tapper mye energi og som tar stor viljestyrke.

Anonymkode: 39651...25a

[AnonymBruker]

Altså begrepet psykisk sterk eller svak er tåpelig når det komemr til psykisk sykdom.

For å ta et eksempel: En person som hadde et ok liv og et balansert følelseliv blir syk av MS. MS påvirker produksjonen av tryptofaen som påvirker evnen til å føle seg glad. Dette fører etterhvert til at følelsene blir mer nedstemt, noe som igjen påvirker perspektivet til personen. Det at følelsene er mindre glade, fører direkte til at personen kan bli mer negativ i tankene. Altså en fysisk prosess påvirker tankene

Er denne personen psykisk svak?

Det er irrelevant ! Når man er for eks deprimert har man en annen type produksjon av diverse stoffer der man opplever vrikeligheten helt annerledes enn om man er frisk. Å bli gradvis bedre er selvsagt mulig, men mens man er helt nede så er man bokstavlig talt en annen versjon av seg selv. Du kan ta den nøyaktig samme personen, en med depresjon, en som er normal, og den som er normal vil klare seg mye bedre psykisk og klare få til mye mer i livet sitt, i forhold til den som er deprimert. Selv om de ellers er identiske !

Dette handler ikke om å være sterk eller svak, det handler om at mennesker har ulik grad av psyksom som påvirker evne og perspektiv i ulike grad. Noen kommer seg lettere opp enn andre, og det handler gjerne om hvilke områder i hjernen som er mest påvirket, hvor mye hjelp man får fra de rundt seg osv. Det er ikke slik at om man har viljestyrke eller er psykisk sterk vil alt magisk fikse seg. Mangler man de to kan det lett være resulatat av depresjonen.

Man har brukket for, men man har brukket foten i hjernen som påvirker hvor mye viljestyrke man er i stand til å føle, hvor mye motivasjon man har osv

Jeg sier ikke at man ikke kan bli gradvis bedre, bare at perspektivet om sterk/ svak er basert på en gammeldags måte å forstå psykisk sykdom på som er helt feil. 

Anonymkode: d3f5f...b01

[Brimi]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Veldig enig i dette. Jeg har selv erfaring med alvorlig depresjon og angst, noe som har satt meg helt ut av spill ved flere anledninger. Har til og med hatt selvmordstanker. Likevel har jeg aldri vært i nærheten av å tenke at det å kutte meg selv har vært måten å håndtere problemene på. Jeg forstår bare ikke greia med det, og hvorfor noen velger den utveien. Helt ærlig, så fremstår notoriske selvskadere som ganske oppmerksomhetssyke. Det blir litt teit i mine øyne.

Anonymkode: 59389...36c

Hvis selvskaderen går rundt til enhver og viser frem og forteller om selvskadingen da kan jeg være enige med deg om at de er oppmerksomhetssyke, men de aller fleste gjemmer skadene/arrene sine. Dermed blir det egentlig rart å kalle de oppmerksomhetssyke. Mange med psykiske lidelser vil gjemme seg, men man har også noen lidelser hvor de blir betegnet som "oppmerksomhetssyke". Det blir noe annet da dette er en del av sykdomsbildet.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Brimi said:

Hvis selvskaderen går rundt til enhver og viser frem og forteller om selvskadingen da kan jeg være enige med deg om at de er oppmerksomhetssyke, men de aller fleste gjemmer skadene/arrene sine. Dermed blir det egentlig rart å kalle de oppmerksomhetssyke. Mange med psykiske lidelser vil gjemme seg, men man har også noen lidelser hvor de blir betegnet som "oppmerksomhetssyke". Det blir noe annet da dette er en del av sykdomsbildet.

Nå er faktisk "oppmerksomhetssyk" et symptom i seg selv, på samme måte som spiseforstyrrelse, alkoholisme osv er symptom. Det er noe galt når et mennesker er så desperat etter oppmerksomhet og omsorg at det skader seg selv for det. Så det å være oppmerksomhetssyk er en del av sykdommen til den personen det gjelder, og noe som må behandles deretter. 

Så ja, oppmerksomhetssyk er fortsatt en del av å være psykisk syk, og det kan være like vanskelig å undertrykke egen oppmerksomhetssyk adferd som selvskading. 

Anonymkode: d3f5f...b01

[AnonymBruker]

Merkelig hvor mange definasjoner det er på å være psyk og ikke. En person som bare er halvveis i jobb og har feks depresjoner eller angst blir sett på som psyk, mens en som jobber seg ihjel for å unngå å kjenne på følelsene sine og ikke klarer å ha et liv utenom arbeidskollegaene i jobbtiden blir sett på som frisk. Alt som unngår offentlighetens lys blir sett på som friskt. Det er når det settes ord på og snakkes om at det blir sykt. Og hva er normalt? Hvor går breddegrensene for normalt, litt sært og psykt?

Selvskading er sett på som fryktelig lite stuerent. Føler litt jeg forstår hvorfor de gjør dette, men samtidig ikke. Og, allmenn oppfattelse er at jo mer det syntes jo mer psykt er det. Og selvskading syntes masse. 

Selvskading kan være mye. Anoreksi, bullimi, utsette seg selv for stor risiko, jazze opp til konflikter med folk man vet man taper mot, la andre overkjøre deg, være dumsnill, la seg utnytte, bli i voldelige forhold, prostituere seg, avhengighet til alkohol eller rusmidler og mye mer er andre former for selvskading.

Jeg ser at det er lett for utenforstående å tenke at «hvorfor kutte seg, og ikke heller begå selvmord og bli ferdig med det», men det er nok ikke så enkelt. En siste rest av selvoppholdelseskraft hindrer en fra å hoppe ut fra en bro. Grunnen til denne siste kommentaren er at min første tanke om selvskadere var netopp dette, men så tenkte jeg meg om en gang til.  

 

Anonymkode: a7300...bc4

[AnonymBruker]

22 hours ago, AnonymBruker said:

Nei det kan faktisk ikke sammenlignes. Ingen sted i verden. De sterke kutter seg ikke, det er det de svake som gjør.  De sterke finner andre mestringsstrategier selv om de har en psykisk sykdom.

Fysisk skade og selvpåført fysisk skade er milevis fra hverandre å kan ikke sammenlignes fordi den ene er selvvalgt og kan ungåes 

Anonymkode: d61fa...129

Du må være passe sterk hvis du kutter deg for å overleve. Tror du liksom det er godt eller behagelig? Nei, du utsetter deg selv for smerte for å overleve. Det er STERKT.

Anonymkode: 7cea5...d5b

[SunnivaOslo]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor er det slik at når man reagerer på skadelige holdninger så må det være sannhet i det. Om jeg sier at hele Norge burde konvertere til islam, er det en smule sannhet i det når folk blir provosert over det?

Anonymkode: d3f5f...b01

Nå må lese hva som skrives da.

Jeg har samme oppfatning som den du siterte. Når noen blir direkte sinte over noe så er det en smule rart.

Jeg kan bli irritert hvis noen skriver "alle norske damer er horer", men jeg blir ikke sint. Jeg tenker at det er en person som bare ønsker å provosere, og at vedkommende er tilbakestående,spesielt hvis han er etnisk norsk da han egentlig kaller sin egen mor for hore og indirekte seg selv for en horeunge..

Men når folk skriver feks at "Det er mange som snylter på NAV" så synes jeg det er merkelig at de som ikke snylter flyr sånn i flint. Jeg var i NAV systemet 4 mnd for lenge siden og fikk høre dette og jeg var (og er) helt enig fordi det er mange som snylter. Jeg blir jo ikke sur på et sånt utsagn da jeg vet at jeg snyltet ikke. Jeg var derimot enig med personen som sa det og fortalte litt om egen erfaring fra brukere som passet perfekt inn i den kategorien.

Hvis du sier du er sterk så er du vel det, men du må tåle at folk kanskje ikke mener at å kutte seg selv er et tegn på styrke.

[AnonymBruker]

1 time siden, SunnivaOslo skrev:

Nå må lese hva som skrives da.

Jeg har samme oppfatning som den du siterte. Når noen blir direkte sinte over noe så er det en smule rart.

Jeg kan bli irritert hvis noen skriver "alle norske damer er horer", men jeg blir ikke sint. Jeg tenker at det er en person som bare ønsker å provosere, og at vedkommende er tilbakestående,spesielt hvis han er etnisk norsk da han egentlig kaller sin egen mor for hore og indirekte seg selv for en horeunge..

Men når folk skriver feks at "Det er mange som snylter på NAV" så synes jeg det er merkelig at de som ikke snylter flyr sånn i flint. Jeg var i NAV systemet 4 mnd for lenge siden og fikk høre dette og jeg var (og er) helt enig fordi det er mange som snylter. Jeg blir jo ikke sur på et sånt utsagn da jeg vet at jeg snyltet ikke. Jeg var derimot enig med personen som sa det og fortalte litt om egen erfaring fra brukere som passet perfekt inn i den kategorien.

Hvis du sier du er sterk så er du vel det, men du må tåle at folk kanskje ikke mener at å kutte seg selv er et tegn på styrke.

Det handler som regel om uvitenhet, mangel på empati og forståelse for de som kutter seg.  Så ja, de fleste selvskadere tåler det, for det er barnemat i forhold til hvordan de har det og hvordan livet deres har vært. Men det sårer i de allerede dype psykiske sårene selvskadere har. 

Når et menneske kutter seg eller skader seg på andre måter har de rett og slett vært sterke alt for lenge. Det går ikke lengre. Man blir desperat etter løsninger som tar bort smerten. At enkelte mennesker ikke forstår hvor jævelig et annet menneske har det når de faktisk går så drastisk til verk at de skader seg undrer jeg meg over. 

Usympatiske, lite forståelsefulle er leger, sykepleiere og andre som behandler selvskadere dårlig. Ikke minst er det et tegn på svakhet og redsel å ta avstand til mennesker som sliter. 

Husk også at sinne kan være en reaksjon etter mange harde og tøffe år i livet. Sinne over urettferdig behandling, lite hjelp, frustrasjon, bli misforstått.....

Hadde du gått til NAV og ikke fikk den hjelpen du trengte og slengt i tryne at "det er bare å bli frisk det er bare å komme seg på beina, alle blir syke engang i blant, men man trenger da vel ikke sykemelding for det", tross du ikke kunne noe for sykdommen din, hadde du nok blitt litt sint etterhvert. Du aner ikke hvilken kamp andre "navere" har gått igjennom og da blir det for dumt å dømme både de og andre. 

Anonymkode: 996d3...ac9

[AnonymBruker]

2 hours ago, SunnivaOslo said:

Nå må lese hva som skrives da.

Jeg har samme oppfatning som den du siterte. Når noen blir direkte sinte over noe så er det en smule rart.

Jeg kan bli irritert hvis noen skriver "alle norske damer er horer", men jeg blir ikke sint. Jeg tenker at det er en person som bare ønsker å provosere, og at vedkommende er tilbakestående,spesielt hvis han er etnisk norsk da han egentlig kaller sin egen mor for hore og indirekte seg selv for en horeunge..

Forsøk å være i et jobbmiljø der du blir behandlet dårlig, for så å ha en mor som kommer med stikk hver gang dere prates, så kommer du hjem og logger deg på nett og ser den samme uvitenheten og ignoransen der som du møter hver dag. Hver dag er en kamp der ingen egentlig forstår deg, og der fremmende som helsepersonell dømmer deg negativt. "Ingen" er på din side

Kan du da forstå at det oppbyggede sinne kan gå utover de på nett? De som fronter ignoranse og sprer uvitenhet?

Du kan ikke si at fordi du aldri opplever mer enn irritasjon, så betyr det at alle som gjør det egentlig tror det er sant om seg selv. Hvorfor skal grensen gå ved sinne? Hvorfor kan ikke irritasjon være tegn på at du egentlig er en hore? Kan det være fordi at det ene eksempelet gjelder deg selv, og du er mye mer raus med egne intensjoner og eget syn på deg selv, mens i det andre tilfelle handler det om mennesker du ikke kjenner og som du oftere dømmer negativt

Du selv er irritert = naturlig respons. Noen andre er irriterte = åja, det er sikkert sant at det er snyltere eller at det er sannhet i det som blir sagt. Dette er faktisk en type perspektiv de fleste mennesker har, at en selv sine feil er naturlige og forståelige, mens andre mennesker er dårlige mennesker om de har tilsvarende feil. Fenomenet har til og med et navn. https://no.wikipedia.org/wiki/Fundamental_attribusjonsfeil

Jeg synes det er veldig naturlig å bli sint på mennesker der ignoransen er med på å gjøre hverdagen til de det gjelder negativ. Er man selv eller kjenner noen det gjelder som lider under stereotypene og fordømmelsene, er det veldig naturlig at man blir sint over urettferdigheten. På samme måte som man kan bli sint når man ser noen bli mobbet eller at en gruppe mennesker blir diskriminert. Det er en type urettferdig fordømmelse som kan gjøre mange sinte, spesielt når det blir bagatelisert av de fleste, og når man diskuterer det blir det sagt at "ja, man når du blir irritert så viser det abre at det er sannhet i det"

Anonymkode: d3f5f...b01

[AnonymBruker]

På 15.7.2018 den 18.57, 282_NaughtySpark skrev:

Jeg føler vi alle bare sitter her og venter på en moderator-slap, men i mellomtiden så tar jeg ikke fem flate øre for å si at du har en totalt ufyselig holdning og fremferd, og at jeg gleder meg til du blir slettet. Makan til kvalme skal man lete lenge etter!

Sannheten er ikke kvalm. Hvorfor skal jeg slettes når det er du som bryter reglene egentlig? Det nivået du ligger på i diskusjonen er ett lavmål jeg ikke synker ned til. 

Anonymkode: d61fa...129

[AnonymBruker]

På 15.7.2018 den 19.32, AnonymBruker skrev:

Ingen som har tenkt på at de som kutter seg kanskje har vært så sterk så lenge at de får seg en knekk??

De som kutter seg er da ikke svak forde at de har det vondt. De som er sterke kan også få deg en knekk slik at de påfører seg selv skade uten å bli sett på som svak.

Tenk dere om før dere leker psykologer her inne..

Du er IKKE svak selvom du skader deg, du er like sterk som alle andre..

Anonymkode: f2314...035

Sterke skader ikke seg selv med vilje. Det du sier har null logikk. De sterke er de som sliter og som haR andre mestringsstrategier enn å gjøre noe så ulogisk som å påføre seg selv skade med vilje. Da er det ikke styrke som ligger bak,  men noe helt annet.

Anonymkode: d61fa...129

[AnonymBruker]

På 15.7.2018 den 19.41, 282_NaughtySpark skrev:

Hvor blir du av da, AB 129? Har du ikke noe mer å komme med? Noen flere betraktninger om hvor svake psykisk syke er? Eller føler du at nå som du har satt i gang ballen kan du bare lene deg tilbake og nyte synet?

Det syns jeg på mange måter er et tegn på et mer svakt og ufyselig menneske enn de som tyr til selvskading i diverse former, for det er å skade ANDRE enn seg selv, og i tillegg nyte det.

 

Noen av oss har liv utenom kg vet du. Til informasjon så virker du ganske truffet av meningene mine når du bedriver slik hets og personangrep. Regner med jeg traff en sannhet. 

Anbefaler deg også å lese innlegget mitt om igjen, for du farer med argumenter uten hold og har tydeligvis ikke lest ordentlig.

Anonymkode: d61fa...129

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du må være passe sterk hvis du kutter deg for å overleve. Tror du liksom det er godt eller behagelig? Nei, du utsetter deg selv for smerte for å overleve. Det er STERKT.

Anonymkode: 7cea5...d5b

Nei, tvert i mot. Styrke er å finne andre mestringsstrategier enn noe så ulogisk og lite hensiktsmessig som å skade seg selv med vilje.

Anonymkode: d61fa...129

[Brimi]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Nei, tvert i mot. Styrke er å finne andre mestringsstrategier enn noe så ulogisk og lite hensiktsmessig som å skade seg selv med vilje.

Anonymkode: d61fa...129

Hvorfor er det ulogisk å drive med selvskading? 

[Snop]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sterke skader ikke seg selv med vilje. Det du sier har null logikk. De sterke er de som sliter og som haR andre mestringsstrategier enn å gjøre noe så ulogisk som å påføre seg selv skade med vilje. Da er det ikke styrke som ligger bak,  men noe helt annet.

Anonymkode: d61fa...129

Du har rett i det du sier med at det er først når man har andre mestringsstrategier enn selvskading man takler smerte på en sunn måte. Dette har imidlertid ikke en direkte sammenheng mellom å være sterk vs svak, men nettopp å HA og KUNNE disse mestringsstrategiene. Dette er ikke noe man automatisk har i repertoaret sitt bare fordi man ellers er et sterkt menneske. 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Brimi skrev:

Hvorfor er det ulogisk å drive med selvskading? 

Fordi det å skade seg selv med vilje er i mot menneskers natur. Vi er smarte, vår natur er å finne mestringsstrategier som ikke påfører oss fysisk skade fordi fysisk skade ikke gir oss noen som helst fordeler, heller tvert i mot. Instinkter sier fysiske skader gjør oss svake og sårbare for angrep av andre arter osv og minsker sjansen for overlevelse (sett i naturvitenskapelig perspektiv). Vårt mål er å være fysisk friske.

Anonymkode: d61fa...129

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Snop skrev:

Du har rett i det du sier med at det er først når man har andre mestringsstrategier enn selvskading man takler smerte på en sunn måte. Dette har imidlertid ikke en direkte sammenheng mellom å være sterk vs svak, men nettopp å HA og KUNNE disse mestringsstrategiene. Dette er ikke noe man automatisk har i repertoaret sitt bare fordi man ellers er et sterkt menneske. 

Det er lov å ha forskjellige meninger, men sterke mennesker skader ikke seg selv. Det er sånn vi er skrudd sammen. Det går selvfølgelig Ann å være svak (å skade seg selv) til å bli sterk (finne andre mestringsstrategier). Men selvpåførte skader er tegn på svakhet.

Anonymkode: d61fa...129

[Grandidosa83]

På 15.7.2018 den 11.38, AnonymBruker skrev:

Jeg følte jeg bare var nødt å svare på denne. Det er mange psykisk friske som har vanskelig for å forstå og sette seg inn i hvordan psykisk sykdom fungerer. « Det er jo bare til å» er en gjenganger f.eks sammen med at man har en oppfatning at man kan velge. Tro meg. Kan man velge å ikke være psykisk syk, så hadde ingen vært det. 

Joda. Det kan sammenlignes, men først må man forstå at psykisk sykdom er noe som skjer i hjernen. Det er sykdommer som gjør at atferden endrer seg eller er varig endret av ulike grunner. En frisk person hadde ikke kuttet seg og trenger ikke behandling for å bli frisk. Jeg forstår hvor du vil hen med mestringsstrategier, men for å kunne mestre, så må man være frisk nok til å mestre.

Jeg kan snakke for megselv og har post traumatisk stress lidelse, panikk angst, sosial angst og har opplevd en periode med alvorlig depresjon. Har familie med borderline (som kutter seg)  Ift angst så finnes det mange «mestringsstrategier» en av dem er å eksponere segselv. Jeg gjør ikke annet enn å eksponere meg. Jeg lar ikke angsten hindre meg. Blir jeg bedre? Nei.  Ergo det handler ikke om å være «sterk» man trenger behandling. Da jeg hadde alvorlig depresjon, ble jeg virkelig skremt av hvor mørklagt hodet mitt var. Jeg hadde plagsomme selvmordstanker og alt var bare svart. Følelsene var ufattelig tunge og jeg følte at jeg hadde mistet megselv totalt. Ufattelig skremmende! Det var ingenting som hjalp. Tilslutt ba jeg om å bli medisinert for at «toppene» av de mørkeste tankene skulle forhåpentligvis forsvinne. De tappet meg altformye. (Denne medisinenen hjelper mye på angsten også) Jeg har alltid trodd jeg skulle klare meg fint uten medisin, men hvorfor skal man lide seg gjennom livet hvis medisin kan hjelpe på smerten og gjøre at man fungerer bedre? Først når jeg fikk medisin skjønte jeg hvor viktig den kan være som en del av behandlingen. Jeg klarer å utrette mer med den no. 

Jeg kan skrive under på hvor alvorlig syk man kan bli mentalt og hvordan det dramatisk endrer ens tankegang, fornuft, etc etc. Når man er alvorlig syk klarer man ikke å tenke rasjonelt! Og det er dét som gjør at det er vanskelig for friske personer å forstå hvordan folk med psykiske sykdommer tenker og handler. Som sakt. Som fysisk sykdom må psykisk sykdom behandles. SÅ når man blir behandlet og er på god vei i behandlingen, så kan man snakke om mestringsstrategier.. Men som ved fysiske sykdommer kan også noen psykiske sykdommer føre til varige funksjonsnedsettelser også. Det kommer an på hva man lider av. Og som ved fysisk sykdom kommer det an på hvor funksjonell man er for å kunne utføre ulike grader av mestring.

Legger til denne linken også som forklarer litt hva psykisk sykdom kommer av.

https://www.kognitiv.no/psykiske-lidelser/arsaker/

Anonymkode: 4a4fd...f32

Men er det ordbruken som er problemet, eller er det realitetene? 

Altså en veltrent person uten noen skavanker vil man jo kunne si er fysisk sterk / sterkere.

Overvektige meg med sterk slitasje i ryggvirvlene, kronisk beinhinnebetennelse anser megselv for å være generelt fysisk svak / svakere (enn ovennevnte eksempel). 

På samme måte mener jeg at en person som når målene sine, har selvkontroll og evne til å mestre ulike former for motgang er psykisk sterk / sterkere.

En person som lider av psykiske skavanker (på samme måte som mine fysiske) vil jeg da anse å være generelt være psykisk svak / svakere.

Dette er kanskje ubehagelig å få høre, men samtidig er det jo bare en oppsummering av faktiske forhold?

[SunnivaOslo]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er lov å ha forskjellige meninger, men sterke mennesker skader ikke seg selv. Det er sånn vi er skrudd sammen. Det går selvfølgelig Ann å være svak (å skade seg selv) til å bli sterk (finne andre mestringsstrategier). Men selvpåførte skader er tegn på svakhet.

Anonymkode: d61fa...129

👏👏👏👏

Det et hva jeg og mener. Du kan ikke kalle deg sterk når du gjør det svake folk gjør. Å drikke bort sorger, dope seg eller kutte seg for å takle motgang er ikke et tegn på styrke.

Du er sterk når du kjemper deg igjennom ting uten å ty til drastiske handlinger.

[AnonymBruker]

Du er sterk når du jobber deg ut av destruktiv adferd som feks rus, selvskading. Min kropp selvskader seg selv på ett vis. Jeg hverken ruser meg eller kutter meg men kroppen er full av arr, sår og utslett som kommer av psykisk belastning. Ofte får jeg også smerter i kroppen som en reaksjon på situasjoner jeg ikke får tak i hva er eller hvorfor. Jeg står i det, har ikke noe valg. Jeg kjemper for å få en frisk kropp og for å finne bedre måter å ta ut de psykiske tingene på. Dessverre er det lite hjelp å få som faktisk hjelper men jeg prøver alt jeg får tilbud om i tillegg til at jeg jobber mentalt med meg selv. Det innebærer 3 dager i uken med en behandling som ikke virker (men må fullføres for å få prøve neste behandling) i to måneder. I tillegg kommer timene jeg har med samtaleterapi annenhver uke. Jeg mener ikke jeg er sterk, jeg har ikke noe valg skal jeg leve. 

Anonymkode: e7e79...766