Bekreftet utroskap for lenge siden

[AnonymBruker]

Jeg følte det.... jeg skjønte det.. visste det! Men han nektet...nektet og nektet. Tillitten ble borte og han innså at det var pga hans oppførsel og har jevnlig sagt når jeg i ettertid har vært skeptisk til noe at jeg må slappe litt av for han har ikke vært utro mot meg. Jeg innbilte meg selv at løgnen og benektelsen hans kunne stemme men jeg visste han hadde vært utro innerst inne. 

Ja så på mandag, snart fire (!), relativt fine men også periodevis tillitsløse år, år senere fikk jeg det bekreftet en gang for alle. Bekjente av meg som er i kretsen og vært rundt han på fest har sagt det de så og trodde for lenge siden, og jeg har fått advarsler flere ganger gjennom årene, jeg har fortrengt at det kan stemme men har jo skjønt at det har ligget noe i det. Og på mandag tikket det inn en melding fra den andre kvinnen! Jeg møtte hun uten å vite hvem hun var utover en i felles krets i et selskap i helgen, vi pratet sammen og kom godt overens i den grad at vi utvekslet facebook og håpte å møtes igjen/begynnende vennskap. Kjæresten min var ikke i dette selskapet men vi har mange felles venner. På mandag kontaktet hun meg og sa at hun syntes jeg var en så allright dame at hun ikke hadde samvittighet til å bære på hemmeligheten og fortsette kontakten med meg som ingenting har hendt. De hadde ligget sammen 3 ganger i fylla og hatt mye kontakt på sosiale medier og sms en periode. Det er snart 4 år siden og jeg er lettet over at det ikke var jeg som var gal og overmistenksom uten grunn på den tiden!

Men hva gjør man egentlig nå? Jeg vil respektere hennes ønske om å ikke fortelle han at hun har lekket det siden de fortsatt er i samme kretsen, og kjæresten min vil bare nekte fortsatt. 

For bare et års tid siden så jeg han inn i øynene å sa at det var bedre han sa sannheten for en utro OG løgnfull mann vil jeg ikke ha. Han så meg inn i øynene og sverget på at han aldri hadde vært utro og at jeg var den eneste for han, men så var det akuratt en utro og løgnfull mann han er! Og jeg har egentlig alltid visst at han lyver når han har nektet. 

Hva gjør jeg nå? Jeg aksepterer ikke utroskap men vet ikke om jeg greier å slå opp. Hvor mange fler kan det ha vært enn hun? Hva betyr det? Han har tidligere sagt at han ikke legger noe i sex og aldri har jatt følelser for noen han har ligget med før han møtte meg og jeg tror han på det. Menn ser jo sex litt anderledes enn kvinner. Men tenk om han tar så lett på det at han vil komme til å være utro igjen? Hvordan kan jeg snakke med han om utroskapen hans og utroskap generelt uten at han blir irritert og nekter og går vekk så jeg ikke får forklart poenget med hvor ille utroskap er og uten å trekke den andre damen inn i det som et bevis eller argument? 

Når jeg har prøvd å prate om hvordan det har preget meg blir han bare oppgitt og mener han er uskyldig så jeg må slutte å være urimelig å anklage han...

Anonymkode: 19b52...49b

[AnonymBruker]

Knull kompisene hans. Gjerne flere samtidig.

Anonymkode: 9f0d3...be1

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Knull kompisene hans. Gjerne flere samtidig.

Anonymkode: 9f0d3...be1

Det er vurdert men jeg vil ikke at han skal få seksuelle problemer med meg som jeg fikk med han i et års tid etter jeg skjønte at han var utro. Så på han og ble uvel når vi skulle ligge, og om jeg ligger med noen og sier det til han så vil det gjøre forholdet mer destruktivt. Det optimale er å ha en voksen, åpen og saklig samtale om utroskap og det psykolgiske og følelsesmessige som følger med sånn at han får så dårlig samvittighet at han til slutt innrømmer og står for det selv, eller i det minste at han kjenner det gnage så han aldri ville vært utro igjen. 

Så en prank om at en mann kom hjem til stønnende dame som humpet på det som så ut som en mann på sofaen, han fikk hjertestopp og ble nok skremt for livet der og fikk kjenne på hvor vondt det er å vite/tro at partneren er utro i noen sekunder så han forhåpentligvis aldri er det igjen selv. Kunne kanskje gjort noe sånt men tenker at en samtale er bedre for jeg unner ingen den smerten heller. 

Anonymkode: 19b52...49b

[McFlurry]

Hvorfor har du ikke sparket han ut for lenge siden? En ting (som noen velger å tilgi) er utroskap, men når du gjentatte gangen gir han muligheten til å innrømme det og han fortsetter å lyve, da er det ingen kjære mor her hvert fall.. Skjønner selvsagt at det er vanskelig, men om du ønsker å slå opp uten å dra den andre dama inn i det må du enten finne bevis eller en annen unnskyldning for å gjøre det slutt.

[AnonymBruker]

Hadde jeg vært deg så hadde jeg kastet ham ut! Sånne menn er rett og slett kvalmt😷Bare si det som det er, si du VET han er utro og at du har bevis men du velger å ikke vise beviset. Expose han

Anonymkode: 47548...59c

[AnonymBruker]

Med andre ord har du fått bekreftet at dersom han er utro igjen, får du ikke vite det..

Anonymkode: 79d58...4ea

[AnonymBruker]

Hvorfor vil du være sammen med en mann som er utro flere ganger, samt lyver? Hvorfor? Det gir ingen mening. Det finnes langt bedre menn der ute. Det søplet der kan noen andre få ta.

Anonymkode: 2f157...d0b

[AnonymBruker]

Det jeg ville gjort hadde vært å pakke sakene mine, eller hans (alt etter som) og rett og slett bare gjort det slutt. Helt kaldt, helt stivt. Når han spør hvorfor ville jeg svart at det bør han klare å forstå selv. Ingen krangling, ingen skriking, han er ikke verdt det engang. 

Anonymkode: e371a...c81

[vothesen]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er vurdert men jeg vil ikke at han skal få seksuelle problemer med meg som jeg fikk med han i et års tid etter jeg skjønte at han var utro. Så på han og ble uvel når vi skulle ligge, og om jeg ligger med noen og sier det til han så vil det gjøre forholdet mer destruktivt. Det optimale er å ha en voksen, åpen og saklig samtale om utroskap og det psykolgiske og følelsesmessige som følger med sånn at han får så dårlig samvittighet at han til slutt innrømmer og står for det selv, eller i det minste at han kjenner det gnage så han aldri ville vært utro igjen. 

Så en prank om at en mann kom hjem til stønnende dame som humpet på det som så ut som en mann på sofaen, han fikk hjertestopp og ble nok skremt for livet der og fikk kjenne på hvor vondt det er å vite/tro at partneren er utro i noen sekunder så han forhåpentligvis aldri er det igjen selv. Kunne kanskje gjort noe sånt men tenker at en samtale er bedre for jeg unner ingen den smerten heller. 

Anonymkode: 19b52...49b

Jeg er enig i at det er optimalt, men en som går rundt og er utro mens han ser sin partner inn i øynene og sverger på at han ikke er utro, kommer neppe til å føle på dårlig samvittighet. Så jeg tror ikke at dere vil komme noen særlig vei, hvis han har en tendens til å lyve andre opp i ansiktet... Lite empatisk er han i alle fall (utifra det du har skrevet, TS), og jeg vet nå ikke hvor mye han vil forstå de psykologiske og følelsesmessige følgene av det han har gjort. 

[AnonymBruker]

Du må jo nesten bare akseptere at det har skjedd, og vurdere om det er sånn at du kan tenkte deg å gå videre med forholdet.

Selvsagt lyver man om utroskap om man angrer og ønsker å fortsette forholdet - det handler ikke om manglende respekt ovenfor deg, men at han visste at du kom til å endre forholdet om han sa sannheten. 

Om du er tilbøyelig til å fortsette forholdet ville jeg jo spurt henne om hvordan kontakten ble avsluttet. Om han tok mye initiativ til mer, så har vel dette noe å si for deg kontra om han var med på å la det dabbe av.

Hun vet at du kommer til å kunne røpe deg på hvem som har fortalt - uansett så er det underordnet.

Anonymkode: cb8db...877

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hadde jeg vært deg så hadde jeg kastet ham ut! Sånne menn er rett og slett kvalmt😷Bare si det som det er, si du VET han er utro og at du har bevis men du velger å ikke vise beviset. Expose han

Anonymkode: 47548...59c

Har vært. Jeg vet ikke om han ER. Og det er så langt tilbake i tid nå at jeg på en måte ville følt meg snytt for årene etter om jeg går nå. Da er de fire siste årene forgjeves... Det er litt sånn når man har kjempet for å få et forhold på beina igjen så er det så innmari nederlag å kaste det i søpla. Er jo han som i utgangspunktet valgte å gjøre det men han var ikke seg selv på den tiden, vi hadde nettopp flyttet sammen og han fikk litt forandringspanikk og festet plutselig veldig mye. Kanskje det var hans siste ungkarsutblåsning og han greide å innse hvor dum han hadde vært? På grunn av tillitsproblemene fikk jeg all tilgang til telefon, pc, mail og sosiale medier og selvom han en stund holdt ting skjult så virker det som at han kom til et vendepunkt der han begynte å ville tviholde på forholdet våres selv også og at kranglingen vår ikke gjorde det verdt det å fortsette å være dum siden han gikk fra konfliktskaper til ydmyk og flat men uten å innrømme med ord det han hadde gjort. 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det jeg ville gjort hadde vært å pakke sakene mine, eller hans (alt etter som) og rett og slett bare gjort det slutt. Helt kaldt, helt stivt. Når han spør hvorfor ville jeg svart at det bør han klare å forstå selv. Ingen krangling, ingen skriking, han er ikke verdt det engang. 

Anonymkode: e371a...c81

Ja, jeg burde jo det men jeg klarer ikke slå opp heller. Da hadde jeg gjort det når tilliten var på bunn og oppførselen hans mest mistenksom når første ryktet kom.. 

Anonymkode: 19b52...49b

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du må jo nesten bare akseptere at det har skjedd, og vurdere om det er sånn at du kan tenkte deg å gå videre med forholdet.

Selvsagt lyver man om utroskap om man angrer og ønsker å fortsette forholdet - det handler ikke om manglende respekt ovenfor deg, men at han visste at du kom til å endre forholdet om han sa sannheten. 

Om du er tilbøyelig til å fortsette forholdet ville jeg jo spurt henne om hvordan kontakten ble avsluttet. Om han tok mye initiativ til mer, så har vel dette noe å si for deg kontra om han var med på å la det dabbe av.

Hun vet at du kommer til å kunne røpe deg på hvem som har fortalt - uansett så er det underordnet.

Anonymkode: cb8db...877

Jeg forsonet meg egentlig med at det hadde skjedd allerede da for 3,5 år siden. Ikke akseptabelt men prøvd å komme over det. Det er benektelsen hans som har tært mest på.. 

Hun avsluttet det når hun fant ut at han hadde samboer, hun sa til meg at hun ikke visste han var i et seriøst forhold. Men han har ikke prøvd å få til noe seriøst med henne, dette har vært fylla sex en periode han plutselig festet masse. I dag fester han ikke lenger og var heller ikke med på festen som var nå i helgen hvor jeg møtte hun. I følge bekjente så har han vært drita og ufyselig generelt pga så full han drakk seg denne perioden så det er lett for et forelsket hjerte å tenke at han ikke var seg selv og at det er sannsynlig at han angrer. Han har sagt at de som skjønte hva som skjedde mellom de to på fylla ikke måtte si noe til meg, om det er fordi han angret og ikke ville miste meg eller om det er fordi han ville ha beskyttelse så han kunne fortsette å være utro det vet jeg ikke.. 

50 minutter siden, vothesen skrev:

Jeg er enig i at det er optimalt, men en som går rundt og er utro mens han ser sin partner inn i øynene og sverger på at han ikke er utro, kommer neppe til å føle på dårlig samvittighet. Så jeg tror ikke at dere vil komme noen særlig vei, hvis han har en tendens til å lyve andre opp i ansiktet... Lite empatisk er han i alle fall (utifra det du har skrevet, TS), og jeg vet nå ikke hvor mye han vil forstå de psykologiske og følelsesmessige følgene av det han har gjort. 

Ja det er så sant, det er benektelsen som har tært mest på og den fortsettende benektelsen og løgnen som skuffer allermest. Jeg sa til og med til han for en stund siden at om han bare stod for det og fortalte meg hva som hadde skjedd ville jeg få mere tillitt til han igjen, men nei, han så meg i øynene og løy igjen. Kanskje du har rett, at han rett og slett er uempatisk og ikke bryr seg. 

Anonymkode: 19b52...49b

[AnonymBruker]

Det er enkelt. Du kan avslutte forholdet eller du kan fortsette det noe som innebærer usikkerhet og utrygghet på trofastheten hans til deg. 

Du kan ikke forandre ham, det er det kun han selv som kan gjøre. 

Spør deg selv, hvorfor skal han forandre seg når han har sluppet unna med det? 

Vil du nøye deg med å tro at han alltid kommer hjem igjen etter å lufta seg? 

Jeg hadde avsluttet forholdet som nevnt over her, ikke sagt annet enn at det er over og at han vet godt selv hvorfor. 

Hvorfor skal han behandle deg bedre enn det du godtar å bli behandlet? 

 

Anonymkode: dc4ce...4cb

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva  gjør jeg nå? Jeg aksepterer ikke utroskap men vet ikke om jeg greier å slå opp. Hvor mange fler kan det ha vært enn hun? Hva betyr det? Han har tidligere sagt at han ikke legger noe i sex og aldri har jatt følelser for noen han har ligget med før han møtte meg og jeg tror han på det. Menn ser jo sex litt anderledes enn kvinner. Men tenk om han tar så lett på det at han vil komme til å være utro igjen? Hvordan kan jeg snakke med han om utroskapen hans og utroskap generelt uten at han blir irritert og nekter og går vekk så jeg ikke får forklart poenget med hvor ille utroskap er og uten å trekke den andre damen inn i det som et bevis eller argument? 

Når jeg har prøvd å prate om hvordan det har preget meg blir han bare oppgitt og mener han er uskyldig så jeg må slutte å være urimelig å anklage han...

Anonymkode: 19b52...49b

Du har to realistiske og ok valg, ts:

1. Fortsett i forholdet. Du må selv velge om du bare fortsetter uten å diskutere med han eller om du fortreller han at siden han ligger med andre så gjør du ditto. Men fortsetter du forholdet så er du inforstått med at du fortsetter i et åpent forhold. Menn (og damer) er ikke utro en gang. De enten er typen som gir bæng i partneren og ligger rundt eller de er ikke det. 

2. Gå i brudd.

Du har selvsagt alternativ 3:

Å lyve for deg selv og late som forholdet er monogamt til du pådrar deg en ugrei kjønssykdom, blir bitter og innser at du har kastet bort livet på en person som ikke elsker deg, men som elsker hvordan du får han til å føle seg. 

Jeg anbefaler ikke alternativ 3. Det er likevel det hyppigst valgte alternativet i sånne tilfeller.

Anonymkode: e545c...a91

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er enkelt. Du kan avslutte forholdet eller du kan fortsette det noe som innebærer usikkerhet og utrygghet på trofastheten hans til deg. 

Du kan ikke forandre ham, det er det kun han selv som kan gjøre. 

Spør deg selv, hvorfor skal han forandre seg når han har sluppet unna med det? 

Vil du nøye deg med å tro at han alltid kommer hjem igjen etter å lufta seg? 

Jeg hadde avsluttet forholdet som nevnt over her, ikke sagt annet enn at det er over og at han vet godt selv hvorfor. 

Hvorfor skal han behandle deg bedre enn det du godtar å bli behandlet? 

 

Anonymkode: dc4ce...4cb

Hva om han har forandret seg? Det er ingenting som indikerer at han har vært utro etter dette. 

Ja det at hvorfor skal han behandle meg bedre enn jeg godtar å bli behandlet er grunnen til at jeg ga opp å fortelle han at jeg visste den gang. Hvis jeg bare spilte at jeg trodde på han så ville han iallefall ikke tenke jeg var en dum dame som fant meg i det og at han bare kunne fortsette uten konsekvenser.. 

Anonymkode: 19b52...49b

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du har to realistiske og ok valg, ts:

1. Fortsett i forholdet. Du må selv velge om du bare fortsetter uten å diskutere med han eller om du fortreller han at siden han ligger med andre så gjør du ditto. Men fortsetter du forholdet så er du inforstått med at du fortsetter i et åpent forhold. Menn (og damer) er ikke utro en gang. De enten er typen som gir bæng i partneren og ligger rundt eller de er ikke det. 

2. Gå i brudd.

Du har selvsagt alternativ 3:

Å lyve for deg selv og late som forholdet er monogamt til du pådrar deg en ugrei kjønssykdom, blir bitter og innser at du har kastet bort livet på en person som ikke elsker deg, men som elsker hvordan du får han til å føle seg. 

Jeg anbefaler ikke alternativ 3. Det er likevel det hyppigst valgte alternativet i sånne tilfeller.

Anonymkode: e545c...a91

Har tenkt på dette med åpent forhold. Å ta det opp.... Late som det er jeg som vil ha det. Ikke fordi det er aktuelt for meg, men for å teste han å se hvor grensene hans går. Er han positiv til åpent forhold er det lettere å slå opp for da får jeg bekreftet at han har mindsettet til å ville være utro igjen. Hva tenker du om å kjøre en sånn test? Tidligere har han blitt overbeskyttende bare jeg pyntet meg og skulle ut uten han men om det kan gagne han at jeg også ligger rundt så kanskje han avslører hvor han står? 

Alternativ 3 er den enkleste, men som du sier også den kjipeste. Jeg ønsker ikke å komme til det punktet hvor jeg finner ut at han er utro igjen i fremtiden og har kastet bort alle år i fornektelse...... 

Anonymkode: 19b52...49b

[AnonymBruker]

Jeg er mann og har været utro, det jeg vil foreslå at du gjør er.

Fortell ham at du har truffet en mann som du har hatt sex med noen ganger, og at du begynner å bli litt forelsket i ham, og at du synes det var riktig å fortelle det. 

Før dette skriver du en lapp der det står. " Jeg har ikke vært utro, men har fått informasjon om at du har vært det. Ønsket at du skulle få smake på den følelsen. Jeg vil at du skal slutte å lyve til meg, og fortelle meg om hvilket forhold du ønsker å ha til meg.

Legg dette i en konvolutt som du gir ham før samtalen, og sier at han kan lese dette etterpå. 

Etter du ha sagt at du har vært utro, går du ut slik at han kan få lese meldingen i brevet, og hold deg borte fra huset noen timer. Eller du kan f.eks si det rett før du skal gå på jobb, og bare gjør deg utilgjengelig.

Anonymkode: 77e96...804

[Juniper]

Jeg tror jeg ville satt meg ned med han og sagt at jeg nå har fått vanntette bevis for utroskapen hans, og at det vil si at ikke bare er han utro, han er også en saftig løgner. Det at han kan lyve meg opp i ansiktet så stanhaftig i flere år etterpå betyr at man ikke kan tro et ord av det han sier eller noen gang har sagt. Det rokker ved grunnpilarene i hele forholdet, og det er temmelig usikkert om det kan reddes. 

Hvis han fortsatt nekter, så si at det er temmelig håpløst å nekte når man har fått bevis, og at nektingen kun bekrefter at han er en løgner. 

Hvis han skal legge kortene på bordet, så vær obs på at han trolig kommer til å tilstå kun det du har bevis på og ikke noe mer.

Du er virkelig ikke i et godt forhold, og du burde komme deg i terapi for din egen del, TS. Du har ødelagt deg selv igjennom forholdet de siste årene. Det blir ikke mindre bortkasta om du går senere. 4 år er ille, hva da med 8? Hva om det kommer unger inn i bildet? 

Du må innse at han er en løgner som har meget lav terskel for utroskap. Det er ingen grunn til å tro at det ikke fortsetter. 

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er mann og har været utro, det jeg vil foreslå at du gjør er.

Fortell ham at du har truffet en mann som du har hatt sex med noen ganger, og at du begynner å bli litt forelsket i ham, og at du synes det var riktig å fortelle det. 

Før dette skriver du en lapp der det står. " Jeg har ikke vært utro, men har fått informasjon om at du har vært det. Ønsket at du skulle få smake på den følelsen. Jeg vil at du skal slutte å lyve til meg, og fortelle meg om hvilket forhold du ønsker å ha til meg.

Legg dette i en konvolutt som du gir ham før samtalen, og sier at han kan lese dette etterpå. 

Etter du ha sagt at du har vært utro, går du ut slik at han kan få lese meldingen i brevet, og hold deg borte fra huset noen timer. Eller du kan f.eks si det rett før du skal gå på jobb, og bare gjør deg utilgjengelig.

Anonymkode: 77e96...804

Har vært på AKURATT den tanken! Men så tenkte jeg det ble for slemt, for følelsen av at verden raser sammen og knyter seg i magen og hodet er på vei til å sortne av sjokk, den unner jeg liksom ingen. Men har tenkt at han bør kjenne på hvordan det er så han forstår alvoret av hvordan man preges av sånne handlinger. 

Hva tenker dere andre her om å gjøre dette?? 

Og til deg: trodde du på det som stod på lappen eller var skaden og traumet skapt av det hun fortalte deg selvom hun bløffet? Er litt redd han skal føle at jeg har vært utro men lyver og benekter det, og vet det vil heller skade enn å hjelpe forholdet om han blir så preget av bløffen at han starter å tvile på meg og ikke er komfortabel med å ha sex med meg lenger osv eller vil trigge fremtidig utroskap for å føle seg bedre igjen osv 

Anonymkode: 19b52...49b

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har vært på AKURATT den tanken! Men så tenkte jeg det ble for slemt, for følelsen av at verden raser sammen og knyter seg i magen og hodet er på vei til å sortne av sjokk, den unner jeg liksom ingen. Men har tenkt at han bør kjenne på hvordan det er så han forstår alvoret av hvordan man preges av sånne handlinger. 

Hva tenker dere andre her om å gjøre dette?? 

Og til deg: trodde du på det som stod på lappen eller var skaden og traumet skapt av det hun fortalte deg selvom hun bløffet? Er litt redd han skal føle at jeg har vært utro men lyver og benekter det, og vet det vil heller skade enn å hjelpe forholdet om han blir så preget av bløffen at han starter å tvile på meg og ikke er komfortabel med å ha sex med meg lenger osv eller vil trigge fremtidig utroskap for å føle seg bedre igjen osv 

Anonymkode: 19b52...49b

Ja, trodde på det som sto på lappen. Poenget er at den må være skrevet på forhånd, og at han må ha brevet liggende på bordet før du forteller det. Ellers vil han bare tro at du endrer historien fordi han blir så sjokkert/ sint/ lei/likegyldig...

Det er jo en fare for at ting ikke går som ventet, men du er jo i en situasjon som du ønsker en endring på, og da er det vel verd å ta sjansen?

Anonymkode: 77e96...804