Ville dere blitt samboer med en som krever pleie 24/7

[Pipaluk]

En jeg kjenner hadde nylig blitt samboer med en fyr som ble utsatt for en stygg ulykke. Han er fortsatt klar i hodet, men har fått så store skader at han må ha assistenter døgnet rundt hvis han skal leve et liv utenfor en institusjon. Leiligheten må bygges om hvis han skal kunne bo der fremover. De må ha ny bil for å få inn rullestol og rampe?

Ville dere uten tvil gått inn i en slik tilværelse hvor den du elsker har blitt veldig redusert og hvor du må dele han med en turnus av assistenter eller hadde du bakket ut? 

 

[Mammabamma]

Jeg hadde nok holdt ut med mannen selvfølgelig for han er jo verdens beste men gått inn i et forhold med det som utgangspunkt hadde jeg neppe gjort.

[AnonymBruker]

Hadde aldri gått inn i ett slikt forhold, men hadde heller aldri gått fra en kjørste jeg var glad i hvis ulykken da skjedde. Forskjellen er jo at man kan velge bort å bli glad i, men man kan ikke velge bort den man er glad i.

Anonymkode: 8c1dd...6f1

[Pipaluk]

3 minutter siden, Mammabamma skrev:

Jeg hadde nok holdt ut med mannen selvfølgelig for han er jo verdens beste men gått inn i et forhold med det som utgangspunkt hadde jeg neppe gjort.

Så med andre ord ville du fortsatt ønsket å være kjæreste men ikke samboer?

 

[AnonymBruker]

Ulempa med å gå inn i og forbli i et slikt forhold er jo at du blir pålagt så mye mer enn det er forsvarlig. Og må krangle for å få partneren inn på alders og sykehjem når den tid kommer fordi du har vært så flink til å ta omsorg..

Så nei, jeg hadde ikke flyttet sammen og forblitt samboer/gift. Uansett hvor glad jeg var i mennesket.

Anonymkode: 2f1e1...37e

[Mammabamma]

Akkurat nå, Pipaluk skrev:

Så med andre ord ville du fortsatt ønsket å være kjæreste men ikke samboer?

 

Jeg hadde blitt boende med mannen jeg har i dag håper jeg. Hadde jeg hatt en kjæreste så hadde jeg ikke flyttet sammen med han tror jeg men sannsynligvis prøvd å fortsette forholdet. Det et vanskelig å svare på fordi en håper jo å være et menneske som greier å være der uansett samtidig som jeg vet at den langvarige belastningen på et forhold hvor den ene er pleietrengende blir veldig høy.

[Pipaluk]

6 minutter siden, Mammabamma skrev:

Jeg hadde blitt boende med mannen jeg har i dag håper jeg. Hadde jeg hatt en kjæreste så hadde jeg ikke flyttet sammen med han tror jeg men sannsynligvis prøvd å fortsette forholdet. Det et vanskelig å svare på fordi en håper jo å være et menneske som greier å være der uansett samtidig som jeg vet at den langvarige belastningen på et forhold hvor den ene er pleietrengende blir veldig høy.

Jeg innbiller meg at det må være enda vanskeligere å flytte inn i det forholdet, for så å flytte ut fordi hele opplegget ble too much. En flytter ikke bare sammen med han, men også assistenter. 

 

[Pipaluk]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hadde aldri gått inn i ett slikt forhold, men hadde heller aldri gått fra en kjørste jeg var glad i hvis ulykken da skjedde. Forskjellen er jo at man kan velge bort å bli glad i, men man kan ikke velge bort den man er glad i.

Anonymkode: 8c1dd...6f1

Men hvis du valgte å ikke flytte sammen med han så har du vel i prinsippet valgt bort han?

[AnonymBruker]

Det er totalt uaktuelt. Det blir som å bo med et barn, det er jeg ikke interessert i. 

Anonymkode: b1f9f...1e6

[LittDiva]

Du vet ikke hvordan du tenker før du er der. Jeg hadde ikke gått fra mannen min og vet ikke om vi var kjærester og ikke bodde sammen. 

[AnonymBruker]

1 time siden, Pipaluk skrev:

En jeg kjenner hadde nylig blitt samboer med en fyr som ble utsatt for en stygg ulykke. Han er fortsatt klar i hodet, men har fått så store skader at han må ha assistenter døgnet rundt hvis han skal leve et liv utenfor en institusjon. Leiligheten må bygges om hvis han skal kunne bo der fremover. De må ha ny bil for å få inn rullestol og rampe?

Ville dere uten tvil gått inn i en slik tilværelse hvor den du elsker har blitt veldig redusert og hvor du må dele han med en turnus av assistenter eller hadde du bakket ut? 

 

Hvis mannen min i dag havnet i den situasjonen hadde jeg blitt hos ham. Jeg hadde ikke blitt samboer med noen i den situasjonen. Det er forskjellen.
 

Anonymkode: f269b...c32

[AnonymBruker]

Om samboeren min hadde blitt pleietrengende nå så hadde jeg selvsagt ikke gått fra han. Men jeg hadde benyttet meg av all hjelp han kunne fått. Ville også bedt om avlastningstilbud da jeg ville hatt litt fri fra helsevesenet i hjemmet mitt innimellom, og jeg ville hatt friheten til å kunne reist bort for å koble av.

Hadde jeg møtt en pleietrengende nå så hadde jeg ikke gått inn i noe forhold med han. Jeg hadde ikke påtatt meg merarbeid og sagt farvel til privatliv for en jeg nettopp hadde blitt kjent med. 

Anonymkode: 76166...880

[Valmuefrø]

Om kjæresten min ble såpass pleietrengende så nei, jeg ville ikke gått. Kanskje jeg hadde gått etter noen år, men ikke uten å prøve det først. Han får jo livet sitt snudd på hodet, det er da man trenger all den støtte man kan få. Aldri i livet om jeg hadde forlatt det kjæreste jeg har i en sånn situasjon alene.

[altflyter]

Som andre sier. Jeg hadde nok aldri gått inn i et slikt forhold, men hadde partneren min blitt utsatt for en ulykke, så hadde jeg strukket meg til det ytterste for å bli.

På den annen side, så hadde ikke jeg ønsket at partneren min skulle forbli i et forhold med meg hvis det begrenset hans livskvalitet drastisk. Jeg er alt for glad i ham til at jeg vil at han skal måtte gi avkall på så mye for min del. Hans lykke er viktigere for meg enn min egen. 

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke det. Jeg har tre barn, jeg hadde ikke lagt opp til enda flere hensyn som må tas og enda mer arbeid. Hvis det var pappaen deres som ble alvorlig syk/skadet nå hadde situasjonen vært en annen - jeg ville i utgangspunktet blitt, men hvem vet hvordan forholdet hadde utviklet seg. Det vet man aldri uansett, og når det skjer en stor lovendring, blir det enda vanskeligere å si.

Anonymkode: df300...cf9

[Pipaluk]

4 minutter siden, altflyter skrev:

 

På den annen side, så hadde ikke jeg ønsket at partneren min skulle forbli i et forhold med meg hvis det begrenset hans livskvalitet drastisk. Jeg er alt for glad i ham til at jeg vil at han skal måtte gi avkall på så mye for min del. Hans lykke er viktigere for meg enn min egen. 

Så da hadde du avvist han? Hvordan gjøre det uten at han får følelsen av at du gjør det for å ikke ødelegge hans liv?

[altflyter]

Akkurat nå, Pipaluk skrev:

Så da hadde du avvist han? Hvordan gjøre det uten at han får følelsen av at du gjør det for å ikke ødelegge hans liv?

Vi kjenner hverandre så godt at han hadde visst at det var derfor. Vi hadde selvsagt snakket om det. Han er min beste venn og min eneste store kjærlighet. Vi hadde måttet finne ut av det sammen. Jeg hadde gjort alt jeg kunne for å bli hos ham om han var ute for en ulykke, men jeg hadde ikke ønsket at han skulle bli hos meg om det krevde at livet hans ble totalforandret.

[Pipaluk]

2 minutter siden, altflyter skrev:

Vi kjenner hverandre så godt at han hadde visst at det var derfor. Vi hadde selvsagt snakket om det. Han er min beste venn og min eneste store kjærlighet. Vi hadde måttet finne ut av det sammen. Jeg hadde gjort alt jeg kunne for å bli hos ham om han var ute for en ulykke, men jeg hadde ikke ønsket at han skulle bli hos meg om det krevde at livet hans ble totalforandret.

Handler dette om å gi partneren mulighet til å gå en måte å beskytte seg mot å bli forlatt?

du ville blitt hos han men du ville gjort det slutt om det var omvendt?

[Pipaluk]

Dette blir litt hypotetisk, men hva om han hadde fridd underveis? Hadde det føltes som et ultimatum?

[LittDiva]

28 minutter siden, altflyter skrev:

Som andre sier. Jeg hadde nok aldri gått inn i et slikt forhold, men hadde partneren min blitt utsatt for en ulykke, så hadde jeg strukket meg til det ytterste for å bli.

På den annen side, så hadde ikke jeg ønsket at partneren min skulle forbli i et forhold med meg hvis det begrenset hans livskvalitet drastisk. Jeg er alt for glad i ham til at jeg vil at han skal måtte gi avkall på så mye for min del. Hans lykke er viktigere for meg enn min egen. 

Dette også. Jeg hadde ikke vært glad om han ikke kunnet leve som "før", men hadde vært veldig glad om vi kunne beholdt vennskapet vi har i bunn i vårt forhold.