Hvorfor hater dere stebarna deres?

[tirben]

På 13.7.2018 den 21.03, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde panikkangst mye som «stort barn». satt våken alene fra ca 01 - 06 foran soveromsdøra til min far og stemor. Jeg måtte ta opp fag i voksen alder. Klarte ikke henge med på skolen. Mistet så mye av barndommen/ung voksentid. Når stemor ikke var hjemme var pappa mye mer oppmerksom og kjærlig mot meg.

Hun ødela så store deler av livet mitt via å snakke meg ned, fremstille meg som et form for monster/taper, fordi jeg slet psykisk. 

Jeg var et BARN!

Alle dere stemødre som slenger dritt om steBARNA, husk at dere er VOKSNE som trash-talker BARN.

Det er noe av det laveste som finnes av mennesker.

Ærlig talt så hater jeg og ser ned på 90% av stemødre idag.

de er egoistiske selvsentrerte «bitches» som ikke klarte å få ekteskap 1.2 eller 3 til å fungere, fordi ingen kan jo slikke hardt nok opp etter prinsesseryggen deres. De går gladelig inn i forhold med en ny mann med barn, fordi de gir fullstendig faen i barna. det er «MEG-meg-meg»!! 

 Bare husk at vi som evner å få ekteskap til å fungere ser ned på dere. Spesielt dere som åpenlyst ikke evner å ta vare på de nye stebarna deres. Dere er lavest på den sosiale rangstigen blant voksne etablerte mennesker. 

Anonymkode: daf30...e2c

Wow!!! "Vi som evner å få ekteskap til å fungere ser ned på dere." Nei, det gjør vi absolutt ikke!! Jeg ser ikke ned på noen! 

[KatyP]

Jeg hater ikke mitt stebarn, og burde kanskje ikke svare. For etter mange av svarene her å dømme lyver jeg når jeg kommer med min opplevelse. Jeg er uendelig glad i mitt stebarn. Hun er min lille jente, selv om jeg er klar over at hun ikke er biologisk min. Moren hennes og jeg er nok litt uenige i ting, min samboer og hans ex er uenig om det meste, men jeg lar dem ordne opp. De bestemmer selvfølgelig over ting som skole, aktiviteter osv. Jeg tvinger meg aldri på avslutninger, legetimer osv, men jeg var med jenta en gang da hun skulle til legen, da med min samboer og etter hennes ønske. Da hun skulle gjennom en operasjon ønsket hun både pappa, mamma og meg der. Da var jeg.med. Ellers behandler jeg mitt stebarn og mine barn helt likt. Og det føles naturlig for meg. Jeg er ikke sjalu på far, dattertid. Ikke sjalu på moren hennes. Jeg syntes ikke hun er noe vanskeligere å være med selv om hun har to hjem og biologisk ikke er min. Det er ikke hennes feil. Det var moren og faren hennes som gikk fra hverandre. Og det var faren som valgte meg. Så jeg prøver å være det beste jeg kan for henne.

[AnonymBruker]

På ‎13‎.‎07‎.‎2018 den 21.03, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde panikkangst mye som «stort barn». satt våken alene fra ca 01 - 06 foran soveromsdøra til min far og stemor. Jeg måtte ta opp fag i voksen alder. Klarte ikke henge med på skolen. Mistet så mye av barndommen/ung voksentid. Når stemor ikke var hjemme var pappa mye mer oppmerksom og kjærlig mot meg.

Hun ødela så store deler av livet mitt via å snakke meg ned, fremstille meg som et form for monster/taper, fordi jeg slet psykisk. 

Jeg var et BARN!

Alle dere stemødre som slenger dritt om steBARNA, husk at dere er VOKSNE som trash-talker BARN.

Det er noe av det laveste som finnes av mennesker.

Ærlig talt så hater jeg og ser ned på 90% av stemødre idag.

de er egoistiske selvsentrerte «bitches» som ikke klarte å få ekteskap 1.2 eller 3 til å fungere, fordi ingen kan jo slikke hardt nok opp etter prinsesseryggen deres. De går gladelig inn i forhold med en ny mann med barn, fordi de gir fullstendig faen i barna. det er «MEG-meg-meg»!! 

 Bare husk at vi som evner å få ekteskap til å fungere ser ned på dere. Spesielt dere som åpenlyst ikke evner å ta vare på de nye stebarna deres. Dere er lavest på den sosiale rangstigen blant voksne etablerte mennesker. 

Anonymkode: daf30...e2c

dette er jo ikke stemors feil.. faren din burde jo ha stått opp og snakket med deg, evt. lagt seg inn til den slik at du fikk sove igjen

Anonymkode: d1671...2f8

[a l'orange]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

dette er jo ikke stemors feil.. faren din burde jo ha stått opp og snakket med deg, evt. lagt seg inn til den slik at du fikk sove igjen

Anonymkode: d1671...2f8

Det er vel det man har forsøkt å hevde hele veien her.

Det som er problemet, er ofte at når man opplever å få skylden, så danner man seg automatisk et feil bilde av ansvar og skyld, for resten av livet.

Det er bare å se på familier hvor forelder er psykisk syk eller rusmisbruker. Barna lærer seg å fremfor alt beskytte foreldrene, enda foreldrene burde ha beskyttet de.

Ikke bare det, men ofte vil denne medavhengigheten prege disse barna i voksen alder, feks i omsorgsspørsmål vil de i større grad enn andre se på barn som «sterke og robuste og det blir nok folk av de og» og på de som har en foreldrerolle som «uskyldige og har god grunn til å gjøre som de gjør og prøvde nok så godt de kunne stakkars». 

[a l'orange]

Det sitter i det store og det hele LANGT INNE å betrakte seg selv som noe offer, når man hele livet har fått høre at man har ansvar og skyld, og føler man har klart å overleve. Man føler seg som en vinner.

Så sier folk at man er et «offer for omsorgssvikt». Det er vanskelig å tro. 

[stemorsblomsten]

foreldre :ta ansvar! Ditt barns trivsel =ditt ansvar,og det 100%. Biologiske foreldre skal legge til rette for at barn skal ha deg bra. Dropper du barnet ditt 50% av tiden er det din skyld at barnet ditt ikke har det bra. Våkn opp! 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, stemorsblomsten skrev:

foreldre :ta ansvar! Ditt barns trivsel =ditt ansvar,og det 100%. Biologiske foreldre skal legge til rette for at barn skal ha deg bra. Dropper du barnet ditt 50% av tiden er det din skyld at barnet ditt ikke har det bra. Våkn opp! 

Ok. Da hadde det blitt mange alenemødre her i verden,og en stor kamp om de single uten barn. Du verden for et kaos det skulle blitt.😯

Anonymkode: d5cd2...eed

[Ulrikke]

Jeg hater ikke stebarna mine. Tvert i mot er jeg veldig, veldig glad i dem! 

Men det har vært perioder jeg har vært ukomfortabel med hele situasjonen. Slet litt med å finne min plass, syntes det var slitsomt å aldri kunne planlegge osv. Men det er på ingen måte ungenes feil, de har vært veloppdragne og imøtekommende fra dag 1 (de var små). 

Nå er de voksne/nesten voksne og jeg ser dem ikke fullt så ofte. Og jeg savner dem. 

Tror problemet ligger i samarbeidet eller mangel på samarbeid med eks, samt at barna evt er påvirket av foreldre med dårlig samvittighet for skilsmissen og dermed har latt barna styre verden. Da er det vanskelig å finne sin plass. Det betyr ikke at man hater barna, men man kan hate situasjonen. Her hos meg har begge foreldre ønsket barnas beste OG forlangt at de oppfører seg selv om foreldrene er skilt. Det har gjort alt mye enklere. 

[stemorsblomsten]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ok. Da hadde det blitt mange alenemødre her i verden,og en stor kamp om de single uten barn. Du verden for et kaos det skulle blitt.😯

Anonymkode: d5cd2...eed

 

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ok. Da hadde det blitt mange alenemødre her i verden,og en stor kamp om de single uten barn. Du verden for et kaos det skulle blitt.😯

Anonymkode: d5cd2...eed

Hvis barnet ditt mistrives 50% av tiden,slik gjerne fordelingen er for tiden-har man et ansvar for å ordne opp-for barnas skyld. Hvorfor blir barn i vonde situasjoner? Hvem tillater dette?

[Gjest studentmammaen]

Jeg hverken er eller har stebarn, men jeg har barn selv,og jeg synes det er utrolig trist at mange stemødre mener dette.. Det er tross alt barna som kommer først og den nye kjæresten etterpå. Det tror jeg alle stemødre eller stefedre har problemer med å forstå.. Da burde man heller ikke velge partner med barn fra før.

[AnonymBruker]

På 16.7.2018 den 9.24, AnonymBruker skrev:

dette er jo ikke stemors feil.. faren din burde jo ha stått opp og snakket med deg, evt. lagt seg inn til den slik at du fikk sove igjen

Anonymkode: d1671...2f8

Jeg er enig i det. 

Samtidig tror jeg ikke han forsto at jeg hadde panikkangst. Han var «typisk mann» som snakket lite om følelser sånn i det store og hele. Stemor jobbet innenfor helse, og når hun sa bombastisk at jeg skapte meg og burde «ta meg sammen» tror jeg han hang seg på den tankerekka. Han var nok også redd for å skape mer konflikt i huset enn nødvendig, hadde han gjort det du sier her ville det vært fullstendig spetakkel, hun ville blitt rasende, sagt at jeg styrte husholdningen, at han var en nikkedukke, ikke satte grenser, at jeg ødela hjemmet og forholdet deres, osv osv osv. Den samme type retorikk mange stemødre bruker om stebarna sine.

Når hun ikke var tilstedet kunne jeg godt sove hos han. 

Hun «styrte» nok hva vi tenkte om hverandre og oss selv, slik at ingen av oss klarte å forstå eller takle situasjonen før vi fikk den på avstand. Jeg snakket med han om dette i voksen alder og han beklaget at han ikke hadde reagert annerledes. Som mann spesielt av sin tid og generasjon var det liksom «kvinnene som visste best» vedrørende barna. Når hun også var såpass talefør på «andre sine vegne» kontrollerte hun oss begge uten at vi var klar over det. 

På 16.7.2018 den 10.03, a l'orange skrev:

Det sitter i det store og det hele LANGT INNE å betrakte seg selv som noe offer, når man hele livet har fått høre at man har ansvar og skyld, og føler man har klart å overleve. Man føler seg som en vinner.

Så sier folk at man er et «offer for omsorgssvikt». Det er vanskelig å tro. 

Noe jeg har lært er å passe meg for kontrollerende kvinner som skal fortelle alle andre hvordan de er, og hvorfor de er slik de er.

Når noen tror de vet alt om alle andre er de livsfarlige og mest sannsynlig har de en psykisk lidelse eller noe annet feiler dem.

Normale mennesker har ydmykhet og respekt til å forstå at de ikke skal definere absolutt alle andre til enhver tid, eller anta at de vet bedre enn den det gjelder selv, til en hver tid. 

»Besserwissere» er rett og slett livsfarlige kontrollfreak man bør løpe i motsatt retning av.

»Skaden» min er isåfall at jeg lukter disse kvinnene på en mils avstand. 

 

Anonymkode: daf30...e2c

[a l'orange]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Noe jeg har lært er å passe meg for kontrollerende kvinner som skal fortelle alle andre hvordan de er, og hvorfor de er slik de er.

Når noen tror de vet alt om alle andre er de livsfarlige og mest sannsynlig har de en psykisk lidelse eller noe annet feiler dem.

Normale mennesker har ydmykhet og respekt til å forstå at de ikke skal definere absolutt alle andre til enhver tid, eller anta at de vet bedre enn den det gjelder selv, til en hver tid. 

»Besserwissere» er rett og slett livsfarlige kontrollfreak man bør løpe i motsatt retning av.

»Skaden» min er isåfall at jeg lukter disse kvinnene på en mils avstand. 

 

Anonymkode: daf30...e2c

Der er vi helt enig