Hvorfor hater dere stebarna deres?

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er det som er største problemet at de stebarna, og særlig jenter, vil ofte styre hjemme og får lov til å gjøre deg av sin far. Jeg mener det er underliggende sjalusi som er ofte grunnen til at stedatter ikke aksepterer sin stemor. Far står ofte mellom samboer og datter og tillater datterens dårlig oppførsel for å unngå å gå i kamp med henne.

Jeg gikk fra kjærlighet til nesten hat for min stedatter på 2 år. Hennes dårlig oppførsel og frekkhet mot meg ble aldri korrigert av far, og derimot ofte støttet av han. 

Jeg misliker denne jenta sterkt fordi hun er frekk, skjeller både meg og faren hennes ut ofte,  gjør nesten ingenting hjemme, er meget umoden for sin alder ( snart 18 år), kan gå og ikke dusje på 5 dager da hun er for lat og så opptatt av å sitte på nett at hun ikke orker å dusje, er ondskapsfull hvis hun ikke får deg hun vil, hun lurer og stjeler. 

O ja, vi har vært hos fastlege, og familiekontoret, og hun ble henvist til BUP, og psykisk team i kommunen og overalt får vi beskjed at undersøkelsen viser ingen mistanke om psykisk sykdom.

Jeg flyttet snart ut og tviler på at forholdet tåler det..

 

Anonymkode: 36838...ee6

Plis flytt ut! Du hater noen som knapt har blitt myndig, maler dem til å være fanden på veggen. Kanskje trenger denne jenta hjelp, og omsorg. Men med en stemor som driver karakterdrap og sparker på en ungdom som sliter, så er det ikke rart livet til slike barn blir ødelagt. 

Plis flytt ut! La far og datter reparere livene sine. 

Anonymkode: daf30...e2c

[AnonymBruker]

Man trenger ikke å lage tråd om hvor glad man er i stebarna. Ikke noe vits. 

Anonymkode: feee3...388

[AnonymBruker]

Det er ikke barna det er noe i veien med.

Man kommer av forskjellig natur. Ex og exen hans og barnet deres var mer likesinnet. Jeg var ett følelsesmenneske, de var tenkende. Derfor krasjet det ofte. 

Anonymkode: f0d7c...423

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker said:

Plis flytt ut! Du hater noen som knapt har blitt myndig, maler dem til å være fanden på veggen. Kanskje trenger denne jenta hjelp, og omsorg. Men med en stemor som driver karakterdrap og sparker på en ungdom som sliter, så er det ikke rart livet til slike barn blir ødelagt. 

Plis flytt ut! La far og datter reparere livene sine. 

Anonymkode: daf30...e2c

Hvis faren ikke klarer å sette grenser til sin datter så vil det nok ikke skje at han plutselig reparerer noe som helst.

Det er jo skrevet i innlegget at de har prøvd mye, og har søkt hjelp i ulike instanser. Deg ble vurdert hun ikke har psykiske diagnoser. Er det så usannsynlig at jenta er bare uoppdratt drittinge som trengs å settes på plass? 

Anonymkode: 36838...ee6

[Mæn40]

Jeg har store problemer med å komme overens med eldste sønnen til kona.

Faren hans har ikke vært i bildet på mange år, så han bærer på mye sinne.

Og kona har oppdratt han med dårlig samvittighet, og det virker ikke som hun ser sin egen delaktighet i resultatet.

 

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis faren ikke klarer å sette grenser til sin datter så vil det nok ikke skje at han plutselig reparerer noe som helst.

Det er jo skrevet i innlegget at de har prøvd mye, og har søkt hjelp i ulike instanser. Deg ble vurdert hun ikke har psykiske diagnoser. Er det så usannsynlig at jenta er bare uoppdratt drittinge som trengs å settes på plass? 

Anonymkode: 36838...ee6

Når det kommer fra en stemor, så ja. 

Stemødre er så bias som kan bli. Hun skriver at jenta forsøker å «styre ting» i deres hus. Vel: er det ikke jenta sitt hus også? At det er «underliggende sjalusi» hos BARNET? det er vel eller «underliggende sjalusi» hos stemor.

Å ikke ville dusje er tegn på depresjon. Hun bryr seg ikke om personlig hygiene. Det stemor ser er en «trassig lat drittunge», når det i realiteten kan være en ungdom som begynner å miste livsgnisten. 

Nei Fyfaen, så mye vondt stemødre bringer med seg, så liten selvinnsikt. Det er helt jævlig. 

Anonymkode: daf30...e2c

[a l'orange]

46 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg mener det er underliggende sjalusi som er ofte grunnen til at stedatter ikke aksepterer sin stemor.

Selvfølgelig. Men da er det din oppgave - som voksen - å sørge for å vende sjalusien om til kjærlighet.

Dette er et barn det er snakk om!

Det er ikke noe hokus pokus å få et barn til å se på deg som en fordel heller enn en ulempe.

Hvis du innser at du faktisk har tråkket rett inn i et far-datter forhold, tar hensyn til de problemer det kan medføre, respekterer hennes følelser, respekterer henne som et menneske under utvikling, lytter til henne, viser omtanke for henne, så vil du fort nok bli en ressurs i stedet for en fiende. Og er du en ressurs så vil hun se opp til deg, og ta etter deg, heller enn at dere må sette grenser eller kjempe.

Alt dette krever selvfølgelig at far støtter opp om at dere to må få et godt forhold. Hvis han ikke gjør det så er det han som er problemet.

Ergo;

Enten er det du som er problemet.

Eller så er det far som er problemet.

Barnet er ALDRI problemet. 

 

Høres ut som denne jenta ikke har det noe bra i det hele tatt. Er enig med den som sier du bør dra, men usikker på om det vil hjelpe noe i det hele tatt. Far gjør tydeligvis ikke det han skal. Er det virkelig ingen mulighet for at du kan endre din innfallsvinkel? 

Er nok en god del stemødre, og mødre generelt, som er like sjalu på sine (ste)døtre som motsatt vei. Dessverre.

De folkene der burde aldri hatt noe som helst med barn å gjøre.

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Når det kommer fra en stemor, så ja. 

Stemødre er så bias som kan bli. Hun skriver at jenta forsøker å «styre ting» i deres hus. Vel: er det ikke jenta sitt hus også? At det er «underliggende sjalusi» hos BARNET? det er vel eller «underliggende sjalusi» hos stemor.

Å ikke ville dusje er tegn på depresjon. Hun bryr seg ikke om personlig hygiene. 

Anonymkode: daf30...e2c

Hvis dattera utreagerer hver gang pappaen gir klem til samboeren sin, og vil få klem samme øyeblikk, hvem er det underliggende sjalusi hos?

Jenta var undersøkt flere steder, som sagt, og det ble ingen tegn på depresjon konstatert hos både fastlege og psykolog.

Dessuten er den situasjonen som er nå et resultat av ting som ikke fungerte  over lengre periode. Stemødre strekker seg langt og det gjorde jeg og i 2 år. Du vet jo ikke hva jeg gjorde for henne før det ble sånn. Det er ofte sånn at det er en grense man når en dag og orker ikke mer. Skal ikke skrive det her men det er MYE jeg har gjort for henne dom far ikke ble i stand til på grunn av hsn slet psykisk i en periode. Er forresten for så vidt enig i det noen her har skrevet at muligens vil far og datter få det bedre når jeg har flyttet ut. Det fungerer åpenbart ikke. Lykke til

Anonymkode: 36838...ee6

[AnonymBruker]

25 minutter siden, Mæn40 said:

Jeg har store problemer med å komme overens med eldste sønnen til kona.

Faren hans har ikke vært i bildet på mange år, så han bærer på mye sinne.

Og kona har oppdratt han med dårlig samvittighet, og det virker ikke som hun ser sin egen delaktighet i resultatet.

 

Søker ikke kona hjelp for sin sønn? Det er det verste når forelder med dårlig samvittighet prøver å kompensere for dette.  Dette er bjørnetjeneste hun gjør ungen sin...

Anonymkode: 36838...ee6

[a l'orange]

46 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis faren ikke klarer å sette grenser til sin datter så vil det nok ikke skje at han plutselig reparerer noe som helst.

Det er jo skrevet i innlegget at de har prøvd mye, og har søkt hjelp i ulike instanser. Deg ble vurdert hun ikke har psykiske diagnoser. Er det så usannsynlig at jenta er bare uoppdratt drittinge som trengs å settes på plass? 

Anonymkode: 36838...ee6

Ja, det er åpenbart ut fra det du forteller at hun ikke har det bra. At det ikke er verken å kalles «drittunge» eller «å settes på plass» som er det hun behøver.

 

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvis dattera utreagerer hver gang pappaen gir klem til samboeren sin, og vil få klem samme øyeblikk, hvem er det underliggende sjalusi hos?

Jenta var undersøkt flere steder, som sagt, og det ble ingen tegn på depresjon konstatert hos både fastlege og psykolog.

Dessuten er den situasjonen som er nå et resultat av ting som ikke fungerte  over lengre periode. Stemødre strekker seg langt og det gjorde jeg og i 2 år. Du vet jo ikke hva jeg gjorde for henne før det ble sånn. Det er ofte sånn at det er en grense man når en dag og orker ikke mer. Skal ikke skrive det her men det er MYE jeg har gjort for henne dom far ikke ble i stand til på grunn av hsn slet psykisk i en periode. Er forresten for så vidt enig i det noen her har skrevet at muligens vil far og datter få det bedre når jeg har flyttet ut. Det fungerer åpenbart ikke. Lykke til

Anonymkode: 36838...ee6

Konkurrerer du virkelig mot et barn om å få klem av hennes far?!

Dette er så foruroligende at det er vondt å lese. For alt jeg vet, troller du bare, men jeg tar sjansen;

Det naturlige at du også gir henne en klem eller hun gir deg en klem. Det å være kjærester er noe du og han kan være på tomannshånd, og samtidig som han elsker sitt barn, ikke noe som skal bli en «demonstrasjon av eierskap» forran hans barn.

Du kan skylde på henne og hennes far alt du vil. Måten du selv legger dette frem, måten du beskriver henne på, er helt hårreisende. 

[Gjest Mass]

Det er lett for å glemme at barna muligens ikke føler følelsen av å høre til i farens liv med hans nye familie/morens liv med mors nye familie. Barn endrer ofte atferd når de trenger oppmerksomhet og mer tilknytning for å få det, og utvikler muligens problemer dersom det ikke blir sett og hørt slik det trenger. Så får atferden større oppmerksomhet enn selve problemet. Det er virkelig synd på barnets vegne. Når alt kommer til alt så er det foreldrenes ansvar å veilede, ta vare på barnet og ta ansvar viss barnet utvikler uønsket atferd/gjør uønskete handlinger.

Noen stemødre bryr seg om barna, mens andre stemødre bare bryr seg om seg og sitt. Nesten så de kjemper med barna om farens oppmerksomhet, og så vinner de som regel for at far enten bare ønsker å ta lette utvei for husfreden eller av fars sveiseblindhet. 

 

 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, a l'orange said:

Konkurrerer du virkelig mot et barn om å få klem av hennes far?!

Du kan skylde på henne og hennes far alt du vil. Måten du selv legger dette frem, måten du beskriver henne på, er helt hårreisende. 

Det er hårreisende hvor lett det er å vri på andre sine ord! Har ikke sett maken..

Står det at jenta ikke har fått klem fra både stemor og far? 

4 minutter siden, a l'orange said:

Hvis dattera utreagerer hver gang pappaen gir klem til samboeren sin, og vil få klem samme øyeblikk, hvem er det underliggende sjalusi hos?

 

Anonymkode: 36838...ee6

[a l'orange]

3 minutter siden, Mass skrev:

Det er lett for å glemme at barna muligens ikke føler følelsen av å høre til i farens liv med hans nye familie/morens liv med mors nye familie. Barn endrer ofte atferd når de trenger oppmerksomhet og mer tilknytning for å få det, og utvikler muligens problemer dersom det ikke blir sett og hørt slik det trenger. Så får atferden større oppmerksomhet enn selve problemet. Det er virkelig synd på barnets vegne. Når alt kommer til alt så er det foreldrenes ansvar å veilede, ta vare på barnet og ta ansvar viss barnet utvikler uønsket atferd/gjør uønskete handlinger.

Noen stemødre bryr seg om barna, mens andre stemødre bare bryr seg om seg og sitt. Nesten så de kjemper med barna om farens oppmerksomhet, og så vinner de som regel for at far enten bare ønsker å ta lette utvei for husfreden eller av fars sveiseblindhet. 

Nettopp. Utrolig synd.

 

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det er hårreisende hvor lett det er å vri på andre sine ord! Har ikke sett maken..

Står det at jenta ikke har fått klem fra både stemor og far? 

 

Anonymkode: 36838...ee6

Tror rett og slett du må godta at det å antyde at et barn er en «uoppdragen drittunge som bare trenger å settes på plass» former synet til en del av oss på hvordan du fungerer som stemor.

Du siterer helt feil. Jeg har aldri skrevet de tingene du påstår.

Jeg kommer heller ikke til å fortsette å diskutere dette.

[Sphynx]

37 minutter siden, a l'orange skrev:

Enten er det du som er problemet.

Eller så er det far som er problemet.

Barnet er ALDRI problemet. 

 

Dette! ❤️

[Mæn40]

35 minutter siden, AnonymBruker said:

Søker ikke kona hjelp for sin sønn? Det er det verste når forelder med dårlig samvittighet prøver å kompensere for dette.  Dette er bjørnetjeneste hun gjør ungen sin...

Anonymkode: 36838...ee6

Hun har endelig innsett at hun trenger hjelp, men det har gått så langt at det virkelig er en oppoverbakke. 

[Tiurleik]

1 time siden, Sphynx skrev:

Jeg ble hatet av min stemor og hatet ble med åra selvfølgelig gjensidig.

Jeg ble kalt stygg og feit fra jeg var 8 år. Alt jeg gjorde var feil og etterhvert som broren min ble eldre var alt han også gjorde feil. Hun var så sint og sur hele tiden -jeg var redd henne konstant, i 15 år.

Jeg var hushjelp de dagene og helgene jeg var der. Jeg måtte lage til frokost, kveldsmat, lage matpakker, stryke klær, vaske kjøkken, bad, støvsuge, vaske bil, passe på hennes yngste sønn osv. Jeg reagerte etterhvert på at hennes eldste som var på min alder fikk ukepenger av å hjelpe til med dette når jeg ikke var der, og da fikk jeg jo huden full av kjeft fordi jeg forlangte det samme, jeg var jente og det var kvinnens jobb -ulønnet. (Å gjøre oppgaver i huset som barn er helt innafor, men jeg følte meg ikke som en pliktoppfyllende stedatter som hjalp til, jeg var bare slaven hennes.) Jeg fikk aldri lov til å være inne hjemme hos de når jeg ikke hadde oppgaver å gjøre. Jeg ringte rundt til de få jeg kjente i den byen og prøvde desperat å ringe på for å høre om noen ville ut å leke. Omså i 30 minus. Jeg satt bare alene på fjellet for det meste. Vi hadde også soverom på det kalde og ekle loftet som ikke ble brukt til noe annet en oppbevaring. Og at det var sånn taklukestige for å komme seg opp og ned derfra.

Etter alle åra med ei forferdelig stemor har jeg fortrengt det meste av hva som har skjedd. Plutselig så husker jeg ting som har skjedd og blir overrasket. På alle de åra, sto jeg opp mot henne 1 gang (forutenom det med ukepenger) -og hun ble rasende. Jeg fikk kjeft for noe hennes barn hadde gjort. Han hadde tatt fra seg de snøvåte hanskene og lua og bare latt de ligge i gangen. Når jeg fikk kjeft for at jeg ikke hadde hengt det opp, sa jeg at det ikke var min feil, at han kunne hengt de opp selv og at jeg overhodet ikke hadde noen aning om at han hadde gjort det -at det var urettferdig å få kjeft for noe utenfor min kontroll! Husker bare at hun ble så sint at pappa måtte kjøre meg og broren min hjem, slevom det var altfor tidlig for å dra hjem til mamma. Jeg pleide å ønske at hun bare slo meg, så jeg hadde bevis på at det var vold i hjemmet, psykisk vold var ikke noe de reagerte på da jeg var ung.

Som barn fikk jeg alltid høre at det var min feil for at hun var som hun var. At jeg overdreiv og at de fleste barn ikke likte steforeldrene sine og var ekle mot de. Med åra ble heldighvis resten av familien til pappa obs på dette og hun begynte å behandle alle like dårlig. Ingen likte henne og hun lagde store familiekrangler samt ødela alle familiesammenkomster. Vet pappa ikke trivdes med ei psykopat og at han prøvde (selvom han kunne prøvd hardere) å gjøre det hele lettere for meg og broren min. Han kom seg heldighvis ut av ekteskapet og er en bedre mann i dag.

Den som har sviktet deg mest, er jo din far. Han som skulle ha elsket deg over alt, beskyttet deg. Det du beskriver her, er omsorgssvikt og psykisk mishandling.

Det finnes gale kjerringer og drittsekker i verden (av begge kjønn), og ingenting unnskylder deres oppførsel, men som foreldre har man et ekstremt stort ansvar for hvem man slipper inn i barnas liv. Om en ny partner hadde sagt ett stygt ord til mine barn, gitt dem tjeneroppgaver eller på andre måter behandlet dem dårlig så hadde vedkommende blitt sparket ut av mitt hus fortere enn svint. Noe annet ville vært fullstendig utilgivelig av meg som forelder. 

For hver steforelder som oppfører seg dårlig, så er det en biologisk forelder som tillater denne oppførselen, som prioriterer sin egen husfred og forholdet med ny partner over sine barns trygghet og rett til samvær. Men dette blir sjelden snakket om. Biologisk far/mor er alltid "fanget" i forholdet, de slipper liksom alltid unna den verste kritikken. 

Stefamilie-konstellasjoner kan fungere fint. Men den viktigste brikken er den biologiske forelderen. Det er bioforelder som må sørge for å velge en raus, vennlig, barnekjær og åpen partner. Det er bioforelder som må sørge for et avklart og tydelig forhold til eksen, slik at det ikke blir unødvendig drama. Og bioforelder har et stort ansvar for å lage en dynamikk i hjemmet som gjør at alle familiemedlemmer kan trives rundt hverandre. 

[Sphynx]

6 minutter siden, Tiurleik skrev:

Den som har sviktet deg mest, er jo din far. Han som skulle ha elsket deg over alt, beskyttet deg. Det du beskriver her, er omsorgssvikt og psykisk mishandling.

Det finnes gale kjerringer og drittsekker i verden (av begge kjønn), og ingenting unnskylder deres oppførsel, men som foreldre har man et ekstremt stort ansvar for hvem man slipper inn i barnas liv. Om en ny partner hadde sagt ett stygt ord til mine barn, gitt dem tjeneroppgaver eller på andre måter behandlet dem dårlig så hadde vedkommende blitt sparket ut av mitt hus fortere enn svint. Noe annet ville vært fullstendig utilgivelig av meg som forelder. 

For hver steforelder som oppfører seg dårlig, så er det en biologisk forelder som tillater denne oppførselen, som prioriterer sin egen husfred og forholdet med ny partner over sine barns trygghet og rett til samvær. Men dette blir sjelden snakket om. Biologisk far/mor er alltid "fanget" i forholdet, de slipper liksom alltid unna den verste kritikken. 

Stefamilie-konstellasjoner kan fungere fint. Men den viktigste brikken er den biologiske forelderen. Det er bioforelder som må sørge for å velge en raus, vennlig, barnekjær og åpen partner. Det er bioforelder som må sørge for et avklart og tydelig forhold til eksen, slik at det ikke blir unødvendig drama. Og bioforelder har et stort ansvar for å lage en dynamikk i hjemmet som gjør at alle familiemedlemmer kan trives rundt hverandre. 

Mye av det du sier her er helt riktig. Tror min far var mest opptatt av husfreden. Men hun var veldig manipulerende og ''hjernevaskende''. Min far ble også veldig opptatt av feilene mine og jeg fikk alltid kritikk på hva jeg skulle gjøre bedre osv, for å gjøre henne fornøyd.  Igjennom alt dette har nok pappa sviktet meg mest, men jeg har alltid hatt forståelsen. Hun var en psykopat og når jeg vet selv hvor redd jeg var henne, så tror jeg nok pappa var ganske redd henne også. Jeg får høre mye kritikk for at jeg alltid tar pappa i forsvar etter dette, men forholdet jeg har med han nå er endelig som det burde være. Jeg har vært så utrolig mye sint i min barndom, ungdomstid osv, at det ikke er noe annet enn glede for at han er ferdig med henne og forståelse igjen Barndommen min har vært jævlig, det medførte til at jeg ble en pøblete ungdom som reiste fra hjembyen i tidlig alder og droppet utdannelse. Selvom jeg innerst inne ønsker at barndommen og oppveksen var annerledes og at jeg så gjerne skulle ha sluppet det, er jeg blitt utrolig sterk av det hele.

Haha, ble litt mye tull her og mye følelser som måtte ut, men altså, jeg er enig i hva du skriver!

[a l'orange]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var et BARN!

Alle dere stemødre som slenger dritt om steBARNA, husk at dere er VOKSNE som trash-talker BARN.

Det er noe av det laveste som finnes av mennesker.

Ærlig talt så hater jeg og ser ned på 90% av stemødre idag.

de er egoistiske selvsentrerte «bitches» som ikke klarte å få ekteskap 1.2 eller 3 til å fungere, fordi ingen kan jo slikke hardt nok opp etter prinsesseryggen deres. De går gladelig inn i forhold med en ny mann med barn, fordi de gir fullstendig faen i barna. det er «MEG-meg-meg»!! 

 Bare husk at vi som evner å få ekteskap til å fungere ser ned på dere. Spesielt dere som åpenlyst ikke evner å ta vare på de nye stebarna deres. Dere er lavest på den sosiale rangstigen blant voksne etablerte mennesker. 

Anonymkode: daf30...e2c

Jeg ser hvor du kommer fra og jeg er enig med deg i mye. Jeg tror at alle som er voksne barn av umodne foreldre og steforeldre, ser med forakt på de som nå er på vår alder og som behandler unger dårlig. Det er de laveste av de lave.

Samtidig så er det lett å glemme at også biologiske foreldre kan oppføre seg på samme måte mot sine barn. Det er nok utrolig for mange. Og det er heller ikke så innafor å lage tråder på KG om at «man ikke liker sine egne barn», eller at «man ikke er i stand til å ta vare på egne barn».

Men det skjer. 

Det skjer i stor skala.

Så det å holde sammen med sine første ektefeller, barnas biologiske foreldre, for enhver pris, det kan være like skadelig for barn, som hva det er å inngå nye forhold.

Tenkte bare å minne på det.

Ser for meg at du kan være enig i at dersom det er den biologiske moren som holder på slik, så er det ikke i barns favør at far holder sammen med henne heller?

 

Har også personlig erfaring med stemor og stedatter som har et nært forhold. At det kan fungere godt, er jeg ikke i tvil om.

[a l'orange]

46 minutter siden, Tiurleik skrev:

Den som har sviktet deg mest, er jo din far. Han som skulle ha elsket deg over alt, beskyttet deg. Det du beskriver her, er omsorgssvikt og psykisk mishandling.

Det finnes gale kjerringer og drittsekker i verden (av begge kjønn), og ingenting unnskylder deres oppførsel, men som foreldre har man et ekstremt stort ansvar for hvem man slipper inn i barnas liv. Om en ny partner hadde sagt ett stygt ord til mine barn, gitt dem tjeneroppgaver eller på andre måter behandlet dem dårlig så hadde vedkommende blitt sparket ut av mitt hus fortere enn svint. Noe annet ville vært fullstendig utilgivelig av meg som forelder. 

For hver steforelder som oppfører seg dårlig, så er det en biologisk forelder som tillater denne oppførselen, som prioriterer sin egen husfred og forholdet med ny partner over sine barns trygghet og rett til samvær. Men dette blir sjelden snakket om. Biologisk far/mor er alltid "fanget" i forholdet, de slipper liksom alltid unna den verste kritikken. 

Stefamilie-konstellasjoner kan fungere fint. Men den viktigste brikken er den biologiske forelderen. Det er bioforelder som må sørge for å velge en raus, vennlig, barnekjær og åpen partner. Det er bioforelder som må sørge for et avklart og tydelig forhold til eksen, slik at det ikke blir unødvendig drama. Og bioforelder har et stort ansvar for å lage en dynamikk i hjemmet som gjør at alle familiemedlemmer kan trives rundt hverandre. 

100% enig. Dette gjelder i absolutt alle forhold mellom voksne, hvor de enten har barn sammen eller den ene, eller begge, har barn fra før; 

Man har alltid STØRST ansvar for egne barn. Det betyr at man kan risikere å måtte bryte opp fra en annen person som man selv har lyst til å være sammen med, av hensyn til barna.

Det er trist at det skal være slik, men i mange tilfeller er det å splitte to voksne, en sak for barnevernet, fordi de som skulle vært voksne, ikke selv er i stand til det.

[AnonymBruker]

Jeg får helt vondt av å lese mye av det som skrives her inne. Jeg er selv alenemor til ett barn og jeg studerer noe som er veldig barnerelatert.

Jeg kommer til å få meg en kjæreste og flere barn. Min sønn kommer til å få en stefar. 

Omsorg er det viktigste. Det er en tøff situasjon for et barn når mammaens kjæreste plutselig skal komme inn å ta plass i huset, sette regler og ta plass i mammaens oppmerksomhet. 

Barnet fortjener full respekt, omsorg, føle seg like mye inkludert i fellesskapet som de andre, bli sett og hørt. Barnet er like mye verdt som de andre i familien. 

 Stefar/stemor må respektere barnets følelser og møte det med respekt. Jeg får en følelse av at mange steforeldre ikke klarer å få et godt samspill og god relasjon til stebarnet og skylder på faren eller moren til barnet eller barnet selv. Men faktumet er at det handler om stemorens holdninger til stebarnet. Stebarnet trenger like mye omsorg som de andre barna- og kanskje mye mer bekreftelse på å bli sett og hørt. 

 

 

Anonymkode: 9873d...b22