Lena Dunham: "Jeg var ikke lykkeligere som tynn."

[Tockit]

2 minutter siden, veggteppe skrev:

Du tolker, riktig. Du tolker utsagnet hennes i verste retning. Da er du bias, du har en fordom, som danner grunnlaget for at du tolker og ilegger henne utsagn og meninger hun slettes ikke har.

Hun har jo aldri noensinne sagt at normalvektige er ulykkelige, eller at alle normalvektige har en spiseforstyrrelse.

Det er din "tolkning" som kommer fra deg selv. Det vil jeg kalle for en fordom. 

 

 

Nå er du bare kverulerende. Dette er jeg ikke interessert i.

Endret 11. juli 2018 av Tockit
Skrivefeil

[Raven.Writingdesk]

6 minutter siden, Arabella3 skrev:

Jeg hopper litt inn i diskusjonen igjen i min egen tråd for å oppklare et par ting. 

Jeg valgte i dette tilfellet Lena Dunham fordi hennes artikkel var aktuell nå, men hun er for meg bare én represenrant i denne saken. Denne saken hvor kjendiser eller vanlige folk snakker om hvor syke eller usunne de var med en lavere vekt. Jeg vil legge til at jeg kjenner for lite til Lena Dunham til å vite om det er hun eller media som har vinklet saken på en uheldig måte.

Jeg vil understreke at jeg overhodet ikke reagerer på at Lena Dunham, eller andre, trives som overvektig og er lykkelig. Alle burde være fornøyd med seg selv og trives i egen kropp, uansett vekt og fasong. Det jeg reagerer på er at jeg jevnlig ser denne typen artikler som linker normalvekt opp mot fysisk ellers psykisk sykdom, samtidig som den forteller om hvor bra vedkommende har det som overvektig. Normalt sett skal man ikke måtte trenge å leve på piller og koffein for å klare å komme innenfor normalvekt, det er nok, for de som ikke har noen spesielle tilstander, å spise vanlig "husmannskost" over tid. Jeg liker ikke at det fremstilles som om det er nesten umulig å holde seg normalvektig, for det sender feil signaler til de som kunne trengt å slanke seg for helsas skyld.

Hvor ser du alle disse artiklene som setter likhetstrekk mellom normalvekt og psykisk sykdom? Må ærlig talt si at det har jeg sett særdeles lite av og vil gjerne se flere eksempler som kan bygge opp en slik påstand som du kommer med.

Jeg tror de aller fleste vet at det er mulig å være normalvektig og sunn og lykkelig, det er vel det som er en "sannhet", ALLE vet jo at normalvekt er bedre enn over-og undervekt. ALLE vet vet at man som regel er mer sunn om man veier akkurat passe, ikke for mye og ikke for lite. 

At en person forteller at hun har det bedre selv om hun veier 10kg mer, som btw. er en kjent kroppsaktivist, som også har laget en serie rettet spesifikk mot unge kvinner av vår tid, hvor blant annet kroppspress, sex, psykisk helse, lykke, "meninga med livet" osv osv - er hva hele serien handler om; blir rart at skal kritiseres for det du gjør her. 

Siden du er ukjent med Lena, så kan jeg kort si at hennes fiktive karakter "hanna" (som hun både spiller, har skrevet manuset til og er reggisør for serien som dreier seg rundt) - er en litt chubby, klumsete og klønete ung kvinne, som forsøker å navigere seg frem i sitt eget liv på søken etter lykken. Hanna, (Lik Lena?) har et ønske om å gjerne være både denne høye, slanke vakre kvinnen, som hun egentlig ikke er. Hanna er nok en karakter 90% av kvinner kan sammenligne seg med; det ønsket og begjæret om å være litt penere, slankere, mer sexy osv, enn hva vi egentlig er. 

At Lena på ett tidspunkt har gått ned i vekt, blitt veldig attraktiv, og sikkert fått "smake" på alle de godene som kommer med de egenskapene hun så dypt har lengtet etter, for å finne segselv mindre lykkelig enn hva hun var tidligere, og velger å dele dette via sosiale media, er egentlig i trofast stil til henne å være. Hun tar oss med på sine oppdagelser gjennom sitt liv, og deler fra dette. Det betyr dog IKKe at hun har alle disse andre holdningene hun blir ilagt her; nærmest hat mot normalvektige, fedme-propaganda og andre ville spekulasjoner, tolkninger og teorier. 

Som sagt; har du flere slike tilfeller med kvinner som har vært normalvektig og sykeliggjør dette er jeg veldig interessert i å lese dem. Det nærmeste jeg tenker man kan komme er disse superkjente holywood damene som lever under et stort press, som på ulike tidspunkt har slitt med spiseforstyrrelser, tenker da f.eks Angelina Jolie, Tyra Banks osv. At disse forteller om spiseforstyrrelse vil jeg neppe karakterisere som å sette likhetstegn mellom normalvekt og spiseforstyrrelser, da dette er kvinner som lever under et helt annet kroppspress enn hva vi vanlige "dødelige" trenger å forholde seg til.

Men, del veldig gjerne artiklene du referer til  :) 

[Raven.Writingdesk]

16 minutter siden, Tockit skrev:

Nå er du bare kverulerende. Dette er jeg ikke interessert i.

Det er greit det.

Det jeg er lei av, det er slike konstante falske anklager, ville spekulasjoner og "tolkninger" rettet mot kvinner som er kroppsaktivister. Å forsøke å fremme et spektrum av ulike kropper, betyr ikke at man er fedme-elsker, eller forsøker å tråkke ned de som er normalvektige eller slanke.

Slike utsagn kommer alltid her på KG, om noen med bare noen kilo for mye, skulle våge seg å si noe positivt om sin egen kropp. 

[Variert skydekke]

@veggteppe Jeg er nok ekstra oppmerksom på hva som skrives og sies om normalvektige, (dvs ikke undervektige og ikke overvektige) siden jeg er i denne kategorien selv. I utgangspunktet burde det være kjent at normalvekt er den (fysisk) sunneste vekten, men det er forsvinnende få saker og artikler som hyller normalvekt. I en årrekke har den undervektige modellkroppen vært hyllet, mens nå blir overvekt hyllet, og det syns jeg ikke er noe bedre. Både overvekt og undervek er usunt, men ingen snakker opp normalvekt. Jeg vet ikke om det er fordi normalvekt ikke er interessant eller ekstremt nok. Jeg syns forøvrig heller ikke noe om at den og den typen kropp hyllest, det er mangfoldet som bør hylles og fokuseres på.

Jeg husker ikke så mange konkrete eksempler, da dette er noe jeg blar forbi jevnlig, men vi har jo f.eks vår egen Helene Drage. Hun er en blogger som gikk fra svært overvektig til normalvektig, og så tilbake til svært overvektig igjen. Nå er hun veldig fornøyd og sier at hun slet psykisk da hun var normalvektig. Hun har skrevet om dette mange ganger, men her er én artikkel om det: http://fitnessbloggen.no/helene-drage-vektnedgang-vektoppgang-skjedde/

Igjen, det er veldig flott at man er lykkelig og fornøyd med seg selv. Jeg hadde ikke reagert hvis Dunham, eller en annen person, kun sa at de hadde det bedre som overvektig- og ferdig med det. Det er når man må blande normalvekt og spiseforstyrrelser sammen, som om normalvektig er noe man ikke kan oppnå med et vanlig kosthold, at jeg reagerer. Jeg ønsker ikke at normalvekt skal sykeliggjøres. Disse personene ble ikke syke av å bli normalvektige, de ble syke fordi de gjorde det på helt feil måte. 

[Raven.Writingdesk]

50 minutter siden, Arabella3 skrev:

@veggteppe Jeg er nok ekstra oppmerksom på hva som skrives og sies om normalvektige, (dvs ikke undervektige og ikke overvektige) siden jeg er i denne kategorien selv. I utgangspunktet burde det være kjent at normalvekt er den (fysisk) sunneste vekten, men det er forsvinnende få saker og artikler som hyller normalvekt. I en årrekke har den undervektige modellkroppen vært hyllet, mens nå blir overvekt hyllet, og det syns jeg ikke er noe bedre. Både overvekt og undervek er usunt, men ingen snakker opp normalvekt. Jeg vet ikke om det er fordi normalvekt ikke er interessant eller ekstremt nok. Jeg syns forøvrig heller ikke noe om at den og den typen kropp hyllest, det er mangfoldet som bør hylles og fokuseres på.

Jeg husker ikke så mange konkrete eksempler, da dette er noe jeg blar forbi jevnlig, men vi har jo f.eks vår egen Helene Drage. Hun er en blogger som gikk fra svært overvektig til normalvektig, og så tilbake til svært overvektig igjen. Nå er hun veldig fornøyd og sier at hun slet psykisk da hun var normalvektig. Hun har skrevet om dette mange ganger, men her er én artikkel om det: http://fitnessbloggen.no/helene-drage-vektnedgang-vektoppgang-skjedde/

Igjen, det er veldig flott at man er lykkelig og fornøyd med seg selv. Jeg hadde ikke reagert hvis Dunham, eller en annen person, kun sa at de hadde det bedre som overvektig- og ferdig med det. Det er når man må blande normalvekt og spiseforstyrrelser sammen, som om normalvektig er noe man ikke kan oppnå med et vanlig kosthold, at jeg reagerer. Jeg ønsker ikke at normalvekt skal sykeliggjøres. Disse personene ble ikke syke av å bli normalvektige, de ble syke fordi de gjorde det på helt feil måte. 

Hun blander ikke normaltvekt sammen med sykeliggjøring, hun forteller hvordan hun har hatt det. Det er ikke det samme som å si at normalvekt = sykt. 

Hva mener du egentlig da? At kun de som har vært under eller overvektig skal få snakke om sykdom, siden hvis personen har vært normalvektig så kaster det skygge på normalvekt ? (Slik en annen bruker i tråden beskriver) 

Mange tror jo at det kun er ekstremt under eller overvektige som har lidelser, men faktum er at særdeles mange med ulike spiseforstyrrelser er normalvektige. Det synes jeg er bra at blir snakka om. Det blir veldig feil hvis vekta man har skal avgjøre hvem som får lov til å fortelle hva.

Du sier i en setning at du er imot at en bestemt kropp skal hylles og samtidig for mannfold. Det blir litt selvmotsigende, om du skal kritisere at enkelte kropper vises frem og kaller det for en «hyllest» og samtidig være «for mannfold». Om du er «for mangfold» bør du jo være glad når ulike fasonger vises frem, ikke møte det med kritikk fordi du mener akkurat den kroppen ikke skal «hylles».

Du kom med en påstand jeg mener ikke har noe rot i virkeligheten. Det er ingen som sykeliggjør normalvekt. At også normalvektige kan være usunn og ulykkelig, er noe som skal feies under teppe ? Så de normalvektige skal fremstå mer perfekte og kjernesunne enn hva de egentlig er...? Nei, både over, under og normalvektige kan både være ulykkelige, ha dårlig helse, være usunn. Både over, under og normalvektige kan også være lykkelige, ha god helse og være sunn.

Det blir veldig feil om mennesker som er normalvektige ikke skal få lov til å snakke om spiseproblemer, fordi da kan de risikere å kaste skygge på det idealet man har, av at alt er problemfritt og perfekt, bare man er normalvektig 

[Variert skydekke]

@veggteppe Det virker ikke helt som du har lyst til å forstå problematikken jeg tar opp. Såklart kan normalvektige ha spiseforstyrrelser, det er ikke det jeg sier. Her er det snakk om å sammenligne en person før og etter, hvor det å være normalvektig blir snakket negativt om og forbindes med sykdom. Samtidig sies det kun positive ting om overvekten.

Jeg er for at alle kroppsfasonger vises fram og hylles, så absolutt. For min del ønsker jeg kroppspress, som går på utseende, dødt. Hvordan man ser ut burde ikke ha noe å si, verden hadde vært fin hvis det hadde vært slik. 

Jeg liker bare ikke den holdningen "Jeg måtte få en spiseforstyrrelse for å bli normalvektig, så det er ikke sunt å være normalvektig." Det virker som om du kun fokusere på Lena Dunham her og snakker om henne personlig, men som jeg tidligere har presisert, er hun bare én representant for denne typen artikler/saker. Det var en artikkel om henne som var i media akkurat nå, derfor ble det henne. Hennes artikkel er én av mange jeg har sett i samme gate, og nå rant begeret såpass over at jeg følte dette temaet trengte en diskusjon. 

 

 

[Raven.Writingdesk]

2 minutter siden, Arabella3 skrev:

@veggteppe Det virker ikke helt som du har lyst til å forstå problematikken jeg tar opp. Såklart kan normalvektige ha spiseforstyrrelser, det er ikke det jeg sier. Her er det snakk om å sammenligne en person før og etter, hvor det å være normalvektig blir snakket negativt om og forbindes med sykdom. Samtidig sies det kun positive ting om overvekten.

Jeg er for at alle kroppsfasonger vises fram og hylles, så absolutt. For min del ønsker jeg kroppspress, som går på utseende, dødt. Hvordan man ser ut burde ikke ha noe å si, verden hadde vært fin hvis det hadde vært slik. 

Jeg liker bare ikke den holdningen "Jeg måtte få en spiseforstyrrelse for å bli normalvektig, så det er ikke sunt å være normalvektig." Det virker som om du kun fokusere på Lena Dunham her og snakker om henne personlig, men som jeg tidligere har presisert, er hun bare én representant for denne typen artikler/saker. Det var en artikkel om henne som var i media akkurat nå, derfor ble det henne. Hennes artikkel er én av mange jeg har sett i samme gate, og nå rant begeret såpass over at jeg følte dette temaet trengte en diskusjon. 

 

 

Du har jo ingen andre artikler å vise til?

Du påstår jo at dette skjer rett som det er, men har ingenting å vise til..? 

 

 

[Tibbie]

Jeg er ganske sikker på at dette er en uttalelse for bedre mental helse. Det er ikke akkurat en hemmelighet at kroppspresset i dag er mer skadelig i hodet enn i selve kroppen.

Nå er jo hun veldig kjent på grunn av hennes kropp og "ironiske" holdning til den, så jeg tror henne når hun sier at hun er lykkelig uten å være "perfekt". Men jeg er ganske sikker på at dette ikke gjelder meg  

[Variert skydekke]

2 minutter siden, veggteppe skrev:

Du har jo ingen andre artikler å vise til?

Du påstår jo at dette skjer rett som det er, men har ingenting å vise til..? 

 

 

Jo, jeg har lagt ut en link. Forøvrig er det vel realativt vanlig at kjendiser som har lagt på seg står fram og snakker om at de hadde spiseforstyrrelser da de var slanke. Jeg hører også dette blant venner og kolleger, ikke bare i media. Jeg har forøvrig vært på grensa til å være overvektig selv en gang, men gikk ned mange kilo pga livsstilsendringer. Min nye vekt og mitt nye spisemønster (nei takk til sukker midt i uka, og bare en moderat mengde sukker på lørdager) ble sykeliggjort av flere rundt meg. For min del var jeg mye sunnere på alle måter som slank. Jeg har med andre ord også kjent dette personlig på kroppen, og vet at det er et reelt problem at noen forsøker å sette normalvekt og psykisk dårlig helse sammen, samtidig som de setter overvekt og psykisk god helse sammen. 

[ops2]

Jeg skjønne at det folk reagerer på er utsagnene hennes: " syk i kropp og sjel og fungerte kun på små mengder sukker, tonnevis med koffein og en veske med medisiner".

Dette kan ikke være en god måte å snakke ned en vekt på BMI 24,5, når over 25 er overvekt. Lena Dunham var helt i øvre del av normalvekt, men slik hun framstiller det høres det ut som om hun hadde en BMI på 18 og var utmagret.

Medisinene tok hun for virkelige sykdommer, ikke for å bli tynn.

Dessuten var det hennes valg å spise "sukker". Hun kunne spist vanlig sunn mat og holdt vekten der med litt trening. Hva sa hun selv? “Right now I’m struggling to control my endometriosis through a healthy diet and exercise." https://pagesix.com/2017/03/17/lena-dunham-my-weight-loss-isnt-a-triumph/

Det var "en umulig smerte" som gjorde at hun var normalvektig. Seriøst. Det kan være at "Girls" var en bra serie. For meg var den "Sex and the City" med en annen type skuespillere, med hvite, unge, overseksualiserte kvinner. For en som uttaler at hun ikke liker "sexist language", så var det nok av det i Girls.

https://www.theguardian.com/tv-and-radio/2016/mar/21/rabidly-sexist-lena-dunham-language-rules-feminists

Lena Dunham virker som en som sier hva som helst for å få oppmerksomhet. Hennes uthenging av andre... hennes såkalte ikonstatus for å være en ufin og oppmerksomhetssøkende mytoman.  http://yourfaveisproblematic.tumblr.com/post/45822118430/lena-dunham

https://medium.com/@taylormcsquared/the-convenient-and-hypocritical-feminism-of-lena-dunham-336df9bb4f1

https://www.thelily.com/the-hypocrisy-of-lena-dunham/

http://www.newsweek.com/lena-dunham-hipster-racism-lenny-writer-716285

http://thefederalist.com/2014/10/01/lena-dunham-hypocrite/

https://arcdigital.media/lena-dunham-faux-survivor-b72f0f28dca6

 

[OPIgirl]

16 timer siden, Bøff Eløff skrev:

Jeg synes og jeg er lykkeligere som litt tykkere, fordi jeg slipper være sulten HELE tiden. Skal jeg ha en BMI under 25 må jeg konstant kjenne på sultfølelse, og det gjør meg ulykkelig. 

Så kan man jo spørre seg selv om man er sunnere som ulykkelig? 

 

Hvis man føler seg sulten hele tiden som slank, er det noe feil ett sted. Å slanke seg handler ikke om å sulte seg, men å legge om livsstilen. Jeg kan ihvertfall med hånden på hjertet si at jeg er lykkeligere som slank.

[evena]

Hvorfor skal det alltid handle om kropp? Både tjukke og tynne mediekåte profiler skal alltid knytte kroppen sin til "female empowerment", og jeg er så vannvittig lei det. Jeg driter da i om Lena Dunham veier 60 eller 80 kg, det burde ikke ha noe med det hun produserer å gjøre. Når hun likevel poster en sånn sak, så blir hun bare en Kim Kardashian for meg. 

Det handler i bunn og grunn om klein narsissisme, for jeg nekter å godta bilder av kroppen din som en feministisk kommentar. 

[AnonymBruker]

6 timer siden, evena skrev:

Hvorfor skal det alltid handle om kropp? Både tjukke og tynne mediekåte profiler skal alltid knytte kroppen sin til "female empowerment", og jeg er så vannvittig lei det. Jeg driter da i om Lena Dunham veier 60 eller 80 kg, det burde ikke ha noe med det hun produserer å gjøre. Når hun likevel poster en sånn sak, så blir hun bare en Kim Kardashian for meg. 

Det handler i bunn og grunn om klein narsissisme, for jeg nekter å godta bilder av kroppen din som en feministisk kommentar. 

Jeg er så enig. 

Anonymkode: 25537...db8

[AnonymBruker]

@Arabella3 Jeg vil bare si meg enig i at fremstillingen av overvekt som noe helt OK, er betenkelig. Grunner til at mange prøver å normalisere overvekt, kan være fordi det er såpass mange idag som er overvektige. Jeg synes det er helt OK at en med overvekt gjør det beste ut av seg selv og f.eks. utseende, men jeg synes det er negativt når helsekonsekvensene av overvekt virker blir ignorert til fordel for at det er flott å være "formfull", som det ofte kalles.

Jo flere som er overvektige, jo mer har betydningen av ord som "formfull", "fyldig", "curvy"(om kvinner), "røslig", "kraftig"(om menn), "stor"(om begge kjønn), blitt endret til å beskrive overvekt. Hva med normalvektige, blir de da liksom "formløse", "magre", "flate", "svake" eller "små"?

Selv har jeg alltid befunnet meg innenfor normalvekt, i perioder med sykdom har vekta svingt en del, for det meste nedover framfor oppover. Men jeg har, som sagt, hele tiden vært innenfor grensene for normal BMI, og vet godt hva som er min trivsels- og normalvekt.

De gangene jeg har vært 5-6 kg over trivselsvekt, er det ingen som sier noe. De gangene jeg har vært 5-6 kg under, har det kommet flere negative kommentarer og spørsmål om hvor "tynn" jeg er, og det har blitt hintet om at jeg misbruker rus eller sulter meg pga. anoreksi. Hvis folk så at jeg faktisk spiste store porsjoner, mistenkte de bulimi. Med mitt aktivitetsnivå må jeg jo ha mat for å holde en stabil vekt, men det virker som mange har store problemer med å tro på at det går an å spise godt og være slank.

Det gjelder å røre på seg! Hvis jeg bare blir sittende der inaktiv, legger jeg raskt på meg, jeg også.

Dietten jeg nå følger og som er både næringsrik og velsmakende, må følges pga. matallergier og -intoleranse, og er noe av det beste jeg har gjort hittil for helsa sin skyld, men blir av enkelte oppfattet som en unødvendig slankekur siden jeg må utelate mange matvarer. Jeg mister nesten matlysta av å få min medbrakte lunsj gransket og kritisert, og å bli mistenkeliggjort fordi jeg er slank og sier nei til mange matvarer - som sagt, pga. allergi.

Så ja - min egen erfaring er at det å være slank blir møtt med skepsis, samme hva eller hvor mye jeg spiser, samme hvor mye jeg går eller tar tunge løft - rett og slett fordi jeg er slank og holder meg sånn. Jeg prøver å lukke ørene, men blir såret noen ganger. Min trøst er at jeg er så frisk som det går an å få meg, og leger er veldig fornøyde med livsstilen min.

Anonymkode: 83092...c38

[Ardwinna]

20 timer siden, Arabella3 skrev:

Igjen, det er veldig flott at man er lykkelig og fornøyd med seg selv. Jeg hadde ikke reagert hvis Dunham, eller en annen person, kun sa at de hadde det bedre som overvektig- og ferdig med det. Det er når man må blande normalvekt og spiseforstyrrelser sammen, som om normalvektig er noe man ikke kan oppnå med et vanlig kosthold, at jeg reagerer. Jeg ønsker ikke at normalvekt skal sykeliggjøres. Disse personene ble ikke syke av å bli normalvektige, de ble syke fordi de gjorde det på helt feil måte. 

Jeg skjønner veldig godt hva du mener! Nå forstår jeg bedre hvor du vil enn da jeg leste HI.
For Dunham tviler jeg ikke på at perioden som normalvektig var vanskelig av ulike grunner (tydeligvis av en del andre grunner enn at hun strevde med vedlikehold av vekta, også), men det er synd at hun roter bort gode poeng ved å (bevisst eller ubevisst) fremstille vektnedgang og normalvekt som noe sykelig og uønsket.
Men igjen, hun forteller jo sin personlige historie om å være spiseforstyrret som normalvektig i øvre del av BMI. Problemet oppstår når det blir tolket som at dette gjelder for normalvektige generelt. Muligens har det blitt vinklet litt ekstra dit av journalistene også. Noe som er synd fordi det ødelegger for kroppspositivisme-saken.

Jeg tror nok aldri at normalvekt kommer til å bli noe som interesserer folk, da det jo er normalen, det som er midt i mellom og helt på det jevne på en måte. Det som fenger er det litt mer ekstreme, det iøynefallende, det sykelige, det som provoserer folk og som skaper debatt. Jeg tror det alltid kommer til å være mest interessant for folk å lese om enten undervekt, overvekt eller sykelig overtrente kropper. Og kropper som er veldig pyntet på med plastisk kirurgi. Folk liker å engasjere seg i tema som er lett å ha en mening om og helt normalvektige, sunne kropper er ikke interessant da det liksom ikke er noe som provoserer eller skaper debatt. Om du skjønner hva jeg mener.

8 timer siden, evena skrev:

Hvorfor skal det alltid handle om kropp? Både tjukke og tynne mediekåte profiler skal alltid knytte kroppen sin til "female empowerment", og jeg er så vannvittig lei det. Jeg driter da i om Lena Dunham veier 60 eller 80 kg, det burde ikke ha noe med det hun produserer å gjøre. Når hun likevel poster en sånn sak, så blir hun bare en Kim Kardashian for meg. 

Det handler i bunn og grunn om klein narsissisme, for jeg nekter å godta bilder av kroppen din som en feministisk kommentar. 

Jeg er i grunnen enig. Jeg er lei av at alle skal vise frem kroppene sine. Jeg skjønner det opprinnelige ønsket om å vise frem både sunnhet, lykke og det å bekjempe dårlig selvtillit eller overkomme sykdom, men nå er jeg dritlei kroppene til folk. På tide det blir fokus på noe annet.

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

@Arabella3 Jeg vil bare si meg enig i at fremstillingen av overvekt som noe helt OK, er betenkelig. Grunner til at mange prøver å normalisere overvekt, kan være fordi det er såpass mange idag som er overvektige. Jeg synes det er helt OK at en med overvekt gjør det beste ut av seg selv og f.eks. utseende, men jeg synes det er negativt når helsekonsekvensene av overvekt virker blir ignorert til fordel for at det er flott å være "formfull", som det ofte kalles.

Jo flere som er overvektige, jo mer har betydningen av ord som "formfull", "fyldig", "curvy"(om kvinner), "røslig", "kraftig"(om menn), "stor"(om begge kjønn), blitt endret til å beskrive overvekt. Hva med normalvektige, blir de da liksom "formløse", "magre", "flate", "svake" eller "små"?

Selv har jeg alltid befunnet meg innenfor normalvekt, i perioder med sykdom har vekta svingt en del, for det meste nedover framfor oppover. Men jeg har, som sagt, hele tiden vært innenfor grensene for normal BMI, og vet godt hva som er min trivsels- og normalvekt.

De gangene jeg har vært 5-6 kg over trivselsvekt, er det ingen som sier noe. De gangene jeg har vært 5-6 kg under, har det kommet flere negative kommentarer og spørsmål om hvor "tynn" jeg er, og det har blitt hintet om at jeg misbruker rus eller sulter meg pga. anoreksi. Hvis folk så at jeg faktisk spiste store porsjoner, mistenkte de bulimi. Med mitt aktivitetsnivå må jeg jo ha mat for å holde en stabil vekt, men det virker som mange har store problemer med å tro på at det går an å spise godt og være slank.

Det gjelder å røre på seg! Hvis jeg bare blir sittende der inaktiv, legger jeg raskt på meg, jeg også.

Dietten jeg nå følger og som er både næringsrik og velsmakende, må følges pga. matallergier og -intoleranse, og er noe av det beste jeg har gjort hittil for helsa sin skyld, men blir av enkelte oppfattet som en unødvendig slankekur siden jeg må utelate mange matvarer. Jeg mister nesten matlysta av å få min medbrakte lunsj gransket og kritisert, og å bli mistenkeliggjort fordi jeg er slank og sier nei til mange matvarer - som sagt, pga. allergi.

Så ja - min egen erfaring er at det å være slank blir møtt med skepsis, samme hva eller hvor mye jeg spiser, samme hvor mye jeg går eller tar tunge løft - rett og slett fordi jeg er slank og holder meg sånn. Jeg prøver å lukke ørene, men blir såret noen ganger. Min trøst er at jeg er så frisk som det går an å få meg, og leger er veldig fornøyde med livsstilen min.

Anonymkode: 83092...c38

Det å slå seg til ro med at man prioriterer å spise det man har lyst på og la være å trene særlig mye, fremfor å spise sunt og trene, er faktisk ikke det samme som å verken hylle overvekt eller si at man har en sunn kropp eller en kropp/livsstil man anbefaler andre. Det er dette jeg synes mange her på KG ser ut til å ikke forstå.
Det er heller ikke sånn at konsekvensene av overvekt blir oversett, verken i media eller blant folk. Det er da svært mye fokus på alle farene ved overvekt og hvordan man burde spise og trene for å gå ned i vekt og bli sunn.

Jeg tviler heller ikke på at folk har lett for å kommentere tynne mennesker, da det for mange føles som mer "lovlig" enn å kommentere overvektige kropper siden slanke kropper er idealet og noe mange regner med folk ikke har så mye komplekser for. Men, ser man hva folk skriver om andres kropper her inne eller hva som blir sagt bak ryggen til folk, så er det minst like mye kommentering av tykke kropper, ofte på mest mulig nedlatende måte. Jeg oppfatter det som at tynne mennesker får høre det, mens tykke mennesker får mer stygge blikk og blir baksnakket, spesielt om de tar seg friheten å kjøpe lørdagsgodt eller spise kake offentlig.

Så kan det jo også hende at det litt misunnelse ute og går. Det hjelper jo ikke deg når du stadig får kommentert både kropp og kosthold, for det er jo uansett sårende, men det finnes nok noen som synes du er heldig som holder deg så slank og fin og som slenger ut kommentarer for å holde deg litt nede og føle seg selv litt bedre.
Veldig bra at du trøster deg med at du er frisk og har en bra livsstil, for ingenting er vel bedre enn det! Fortsett med det!

[AnonymBruker]

On 7/11/2018 at 5:00 PM, veggteppe said:

Tro meg, kvinner som Lena har d sagtens «gitt det en sjanse» Hva er problemet med at hun veier litt mer og er lykkelig? Hvorfor blir så mange så provosert av det? 

Hvorfor skal hun få gå rundt og være kraftig og lykkelig når de har lagt ned en enorm innsats for å være tynne...

Anonymkode: 41c56...667

[AnonymBruker]

Jeg er lykkeligere som slank/tynn! ( normalt )

I mange år spiste jeg ferdigpizza, mye godteri, og drakk 1-2 store flaske med pepsi max hver dag, jeg fikk stor mage, lovehandels, og to valker på ryggen, klærene sprengte, ofte vondt i magen, følte meg uggen i kroppen og ble lei meg, det gikk ut over psyken.

Så, nok var nok. Begynte å gå turer hver dag ( slit i starten ) begynte å drikke vann i stedet, usunn mat ble byttet ut med sunn mat, proteiner, grønnsaker, fisk, knekkebrød med korn. Det virker som om kroppen tok en "lettelse sukk".. magen gjorde ikke vondt lenger, tidligere klær passer, kroppen ber om vann i stedet for brus…ser meg i speilet og ser en sunnere utgave av meg selv, smilet er tilbake.

Nå er er dette gjort over tid og med sunt kosthold, har også lest meg opp og blitt bedre på næringstoffer, hvordan kroppen fungerer, snart skal jeg starte med yoga. Ikke minst har humøret blitt bedre.

Så jeg personlig kan ikke forstå hvordan noen er lykkeligere med fastfood og kg for mye, min kropp reagerte hvertfall stikk motsatt enn lykke,fikk smerter.

Anonymkode: c58fe...1bd

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er lykkeligere som slank/tynn! ( normalt )

I mange år spiste jeg ferdigpizza, mye godteri, og drakk 1-2 store flaske med pepsi max hver dag, jeg fikk stor mage, lovehandels, og to valker på ryggen, klærene sprengte, ofte vondt i magen, følte meg uggen i kroppen og ble lei meg, det gikk ut over psyken.

Så, nok var nok. Begynte å gå turer hver dag ( slit i starten ) begynte å drikke vann i stedet, usunn mat ble byttet ut med sunn mat, proteiner, grønnsaker, fisk, knekkebrød med korn. Det virker som om kroppen tok en "lettelse sukk".. magen gjorde ikke vondt lenger, tidligere klær passer, kroppen ber om vann i stedet for brus…ser meg i speilet og ser en sunnere utgave av meg selv, smilet er tilbake.

Nå er er dette gjort over tid og med sunt kosthold, har også lest meg opp og blitt bedre på næringstoffer, hvordan kroppen fungerer, snart skal jeg starte med yoga. Ikke minst har humøret blitt bedre.

Så jeg personlig kan ikke forstå hvordan noen er lykkeligere med fastfood og kg for mye, min kropp reagerte hvertfall stikk motsatt enn lykke,fikk smerter.

Anonymkode: c58fe...1bd

Enig. De bruker det bare som en unnskyldning for at de har kapitulert og akseptert fedmen.

Anonymkode: 05bff...dab

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Enig. De bruker det bare som en unnskyldning for at de har kapitulert og akseptert fedmen.

Anonymkode: 05bff...dab

Det kan virke slik, andre som får fysiske/psykiske plager av usunn mat? 

Anonymkode: c58fe...1bd

[Raven.Writingdesk]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er lykkeligere som slank/tynn! ( normalt )

I mange år spiste jeg ferdigpizza, mye godteri, og drakk 1-2 store flaske med pepsi max hver dag, jeg fikk stor mage, lovehandels, og to valker på ryggen, klærene sprengte, ofte vondt i magen, følte meg uggen i kroppen og ble lei meg, det gikk ut over psyken.

Så, nok var nok. Begynte å gå turer hver dag ( slit i starten ) begynte å drikke vann i stedet, usunn mat ble byttet ut med sunn mat, proteiner, grønnsaker, fisk, knekkebrød med korn. Det virker som om kroppen tok en "lettelse sukk".. magen gjorde ikke vondt lenger, tidligere klær passer, kroppen ber om vann i stedet for brus…ser meg i speilet og ser en sunnere utgave av meg selv, smilet er tilbake.

Nå er er dette gjort over tid og med sunt kosthold, har også lest meg opp og blitt bedre på næringstoffer, hvordan kroppen fungerer, snart skal jeg starte med yoga. Ikke minst har humøret blitt bedre.

Så jeg personlig kan ikke forstå hvordan noen er lykkeligere med fastfood og kg for mye, min kropp reagerte hvertfall stikk motsatt enn lykke,fikk smerter.

Anonymkode: c58fe...1bd

Du legger som premiss at de som er overvektig lever av junkfood og ikke er aktiv.

Som sagt, så er man overvektig av ulike årsaker.

Lena har vært åpen om psykiske lidelser og går på medisiner. Med tanke på hvor produktiv hun er, tviler jeg på at hun ligger mye på sofaen. Hun har nok også penger nok til å kjøpe seg stort sett sunn mat, som smaker godt, men unner seg kanskje noe ekstra, som gjør at hun er litt overvektig. Hun er ikke 50 kilo overvektig, det er snakk om 10. Hun er chubby, ikke "feit".

Det er mange forskjellige liv, mellom det å ligge å ese ut på en sofa, stuffet full med junk, og det å være noen kilo i pluss, men springe på fjellet jevnlig, være aktiv og trene, men kanskje unne seg noe usundt på kvelden litt oftere enn hva andre gjør.