Gå til innhold

Sorg over en jeg ikke vil ha lenger...


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Hjelp meg å forstå dette. Vært slutt mellom meg og min ex nå i over ett år. Jeg er glad det er over, forholdet var destruktivt for min del. Han var sykelig sjalu, aggressiv (når han drakk spesielt), fikk meg til å føle meg liten og lite verdt...lista er lang. Samtidig var jeg utrolig glad i han, og vi kunne ha det helt vidunderlig sammen når det bare var oss to(og så lenge jeg føyde meg etter ham). Mange av de gode minnene om han svir ennå. Følelsene våre var så sterke, vi var som magneter. Har aldri opplevd noe sånt før(klisje som fy), jeg har til og med vært gift før, men ikke i nærheten av den berusende følelsen jeg hadde med han. Og jeg var så sikker på at jeg endelig hadde funnet 'the one'. Så skuffelsen har vært enorm i etterkant, så feil jeg har tatt!

Hvorfor, når jeg ikke vil ha han i dag, har jeg en sånn sorgfølelse i meg? Jeg føler meg ferdig med han, jeg vet jo at han ikke er en god person. Samtidig skjønner ikke hodet mitt helt dette, for han kunne jo være verdens herligste person og. Blir litt småsprø av disse tankene 🙄

Hjelp meg å forstå. Hvorfor føler jeg det slik? 

Anonymkode: e7fb0...7fa

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hei. 

Er i samme situasjon som deg, men kan desverre ikke hjelpe deg med å forstå. Når jeg leser innlegget ditt, var det nesten som om det var meg som hadde skrevet dette, bortsett fra at jeg gjorde det ikke slutt for at jeg ikke ville ha han lenger. Jeg gjorde det slutt for at forholdet var svært ødeleggende for meg. Sterke meg (for det er slik jeg velger å se meg selv) taklet ikke en slik mann.  Hos oss er det ca 8 mnd siden det ble slutt.  Tror jeg har grått hver dag for at jeg valgte å avslutte det. Til tross for mine vel 40 år, kan jeg si med handen på hjertet at det var mannen i mitt liv. Elsket han. Aldri følt det før. Men pga mine barn, min jobb og meg selv, så jeg ikke noe annen utvei. Savner han noe helt forferdelig.  Gråter nesten hver dag enda. 

Men til tross for dette har jeg fått en ny kjærest. Verdens snilleste mann. Han gjør alt for at jeg og mine barn skal ha det bra. Kjemien er helt super. Har aldri hatt en slik kjæreste før. 

Problemet er at jeg fremdeles vurderer om jeg skal gå tilbake til min x... Han mailer meg innimellom. Gir meg dårlig samvittighet for at jeg forlot han. Dette til tross for at vi bare hadde vært sammen i 2 år. Men jeg er innmari glad i han. Det gjør fryktelig vondt hele tiden. 

Så jeg kan nok ikke hjelpe deg å forstå. Bare vet hvordan du har det. Samtidig lurer jeg på når det skal gå over. Savnet gjør så fryktelig vondt. Vet at jeg ikke  hadde det så bra den tiden jeg var sammen med han, samtidig vet jeg at han gjorde så godt han kunne. 

Stor klem til deg. 

 

Anonymkode: e3b22...9e9

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei. 

Er i samme situasjon som deg, men kan desverre ikke hjelpe deg med å forstå. Når jeg leser innlegget ditt, var det nesten som om det var meg som hadde skrevet dette, bortsett fra at jeg gjorde det ikke slutt for at jeg ikke ville ha han lenger. Jeg gjorde det slutt for at forholdet var svært ødeleggende for meg. Sterke meg (for det er slik jeg velger å se meg selv) taklet ikke en slik mann.  Hos oss er det ca 8 mnd siden det ble slutt.  Tror jeg har grått hver dag for at jeg valgte å avslutte det. Til tross for mine vel 40 år, kan jeg si med handen på hjertet at det var mannen i mitt liv. Elsket han. Aldri følt det før. Men pga mine barn, min jobb og meg selv, så jeg ikke noe annen utvei. Savner han noe helt forferdelig.  Gråter nesten hver dag enda. 

Men til tross for dette har jeg fått en ny kjærest. Verdens snilleste mann. Han gjør alt for at jeg og mine barn skal ha det bra. Kjemien er helt super. Har aldri hatt en slik kjæreste før. 

Problemet er at jeg fremdeles vurderer om jeg skal gå tilbake til min x... Han mailer meg innimellom. Gir meg dårlig samvittighet for at jeg forlot han. Dette til tross for at vi bare hadde vært sammen i 2 år. Men jeg er innmari glad i han. Det gjør fryktelig vondt hele tiden. 

Så jeg kan nok ikke hjelpe deg å forstå. Bare vet hvordan du har det. Samtidig lurer jeg på når det skal gå over. Savnet gjør så fryktelig vondt. Vet at jeg ikke  hadde det så bra den tiden jeg var sammen med han, samtidig vet jeg at han gjorde så godt han kunne. 

Stor klem til deg. 

 

Anonymkode: e3b22...9e9

Forstår at det er vanskelig, men jeg synes virkelig du burde slå opp med den nåværende kjæresten din! Synes han fortjener noen som virkelig vil ha han, ikke ei som vurderer å gå tilbake til eksen sin 🙂

Anonymkode: f3ae0...211

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Forstår at det er vanskelig, men jeg synes virkelig du burde slå opp med den nåværende kjæresten din! Synes han fortjener noen som virkelig vil ha han, ikke ei som vurderer å gå tilbake til eksen sin 🙂

Anonymkode: f3ae0...211

Ikke alle er født med skylapper, så lenge hun ikke gjør noe ut av planene gjør det vel ikke noe? Isåfall måtte alle vi som lett får følelser for nye og lett savner folk vi har vært sammen med før vært evig single. Heldigvis kan man ha to tanker i hodet på en gang, det er mulig å virkelig ville ha noen samtidig som man savner illusjonen og drømmen av noe som aldri egentlig var det man håpet på.

Altså, kommentaren er ikke så rar generelt, Men til en som har kommet seg ut av et destruktivt forhold er det ganske ufølsomt å si. Man kan ikke noe for det man føler, bare hva man gjør med det.

Endret av Snowbrigade
  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan det være sorg over det som skulle vært og kunne blitt dersom han var en mann med normal atferd?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er flere år siden jeg dro meg vekk fra en situasjon som ikke var bra for meg. Jeg har aldri fått så flotte komplimenter som av ham. Han var utrulig flink til å se meg og få meg til å føle meg spesiell. Trenger vel ikke si at den seksuelle kjemien også var på topp.

Men. Han er også den mest unnvikende mannen jeg har data. Det var ikke 'lov' å kritisere ham, da bare stakk han av, enten fysisk eller at han trakk seg unna emosjonelt. Alt skulle skje på hans premisser, ellers blei han stressa. Og dette trekket ved ham ble ikke mildere, det ble verre. Pga kjemien var vi av og på selv om begge prøvde å avslutte. Jeg fant ut sånn kan jeg faktisk ikke leve. I dag har jeg ingen kontakt med ham. 

Og jeg har funnet en mann som er litt mer i vater, men likevel har noe av det spennende i seg. 

Det hender at jeg tenker på den andre mannen, da lar jeg tankene komme og lar dem gli forbi. 

 

 

 

Anonymkode: 32c7f...ae4

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg har også vært i et slikt forhold. Selv om forholdet ikke var bra, savner jeg ham ennå. Jeg har kommet frem til at det var de store følelsene, de voldsomme oppturen og nedturene, som gjør at jeg fremdeles savner ham. Det vil si, jeg savner oppturen, de gangene vi hadde det helt fantastisk, nesten berusende godt.

Det blir litt som når man tenker tilbake på sommerferiene da man var barn. Alle var fantastiske og det var alltid godt vær. Men vi vet at det egentlig ikke var slik. Det er det fine vi minnes. Derfor må jeg stadig minne meg selv på de gangene han voldtok meg, var utro, og at han gjorde at jeg utslettet meg selv psykisk. De dagene var i flertall.

Nå vet jeg at det finnes en type kjærlighet som gjør at jeg kan føle disse følelsene, men jeg må være obs på at de skjer med en god mann. De store kontrastene i mitt tidligere forhold gjorde nok at jeg satte slik pris på de gode øyeblikkene at jeg godtok altfor mye. Og sexen. Jeg savner den sexen.

Livet er mer enn sex og beruselse. Livet har flest hverdager. Og det finnes gode menn.

Anonymkode: d449b...607

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 timer siden, Snowbrigade skrev:

Ikke alle er født med skylapper, så lenge hun ikke gjør noe ut av planene gjør det vel ikke noe? Isåfall måtte alle vi som lett får følelser for nye og lett savner folk vi har vært sammen med før vært evig single. Heldigvis kan man ha to tanker i hodet på en gang, det er mulig å virkelig ville ha noen samtidig som man savner illusjonen og drømmen av noe som aldri egentlig var det man håpet på.

Altså, kommentaren er ikke så rar generelt, Men til en som har kommet seg ut av et destruktivt forhold er det ganske ufølsomt å si. Man kan ikke noe for det man føler, bare hva man gjør med det.

Akkurat. Man kan ikke for hva man føler. Derfor hadde jeg (personlig) tatt en runde med meg selv, hvor jeg hadde reflektert rundt om jeg i det hele tatt hadde vært klar for et nytt forhold. Spesielt om jeg hadde vurdert å gå tilbake til eksen, som ikke en gang hadde behandlet meg noe bra. 

Det var ikke ufølsomt ment! Jeg hadde bare ikke likt å være «halvveis» sammen med noen. Jeg hadde ønsket en person som var ferdig med fortiden sin, og som hadde bearbeidet det meste av følelser. Og som ikke vurderte å gå tilbake til eksen.

Anonymkode: f3ae0...211

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært i et forhold som viste seg å være ødeleggende for begge. Jeg gjorde det slutt. Vi har barn sammen. Etter to år savner jeg av og til det vi en gang hadde, det som var bra. Det vil være en sorg, et savn, selv om man er den som går. Har fått anbefalt «Det er slutt-historier om løsrivelse» av Sissel Gran.

Anonymkode: 87503...caa

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Akkurat. Man kan ikke for hva man føler. Derfor hadde jeg (personlig) tatt en runde med meg selv, hvor jeg hadde reflektert rundt om jeg i det hele tatt hadde vært klar for et nytt forhold. Spesielt om jeg hadde vurdert å gå tilbake til eksen, som ikke en gang hadde behandlet meg noe bra. 

Det var ikke ufølsomt ment! Jeg hadde bare ikke likt å være «halvveis» sammen med noen. Jeg hadde ønsket en person som var ferdig med fortiden sin, og som hadde bearbeidet det meste av følelser. Og som ikke vurderte å gå tilbake til eksen.

Anonymkode: f3ae0...211

Ja, det er bare det at ikke alle følelser lar seg bearbeide på egenhånd. Og hvertfall ikke når det er snakk om avhengighet mer enn kjærlighet? Jeg ser jo at man ideelt sett bør være 100 % over all fortid før man går videre, men i destruktive forhold lever man på alt det fine til en slik grad at man idoliserer det, og man ender også opp med å savne hvor fint de fine stundene var. Selv om det bare er kontrastene som gjør at det føles sånn. Grunnen til at jeg reagerte ekstra på kommentaren er at det kan være det pushet som får vedkommende til å gå tilbake til eksen, og det tror jeg ikke gagner noen i situasjonen  (sikkert heller ikke den nye kjæresten)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

53 minutter siden, Snowbrigade skrev:

Ja, det er bare det at ikke alle følelser lar seg bearbeide på egenhånd. Og hvertfall ikke når det er snakk om avhengighet mer enn kjærlighet? Jeg ser jo at man ideelt sett bør være 100 % over all fortid før man går videre, men i destruktive forhold lever man på alt det fine til en slik grad at man idoliserer det, og man ender også opp med å savne hvor fint de fine stundene var. Selv om det bare er kontrastene som gjør at det føles sånn. Grunnen til at jeg reagerte ekstra på kommentaren er at det kan være det pushet som får vedkommende til å gå tilbake til eksen, og det tror jeg ikke gagner noen i situasjonen  (sikkert heller ikke den nye kjæresten)

Selvsagt lar ikke alle følelser seg bearbeide på egenhånd. Og det er forskjell på å savne de fine stundene, fremfor å savne personen, ja.

Men jeg synes at man nettopp derfor bør ta to steg tilbake, og tenke litt over situasjonen med ny kjæreste, når man faktisk vurderer å ta eksen tilbake. Og da mener jeg ikke at hun skal gå tilbake til han,  (det var det motsatte jeg mente) men kanskje være alene litt og finne ut av ting. Det tror jeg er sunt. Kanskje det også kan være en idé å snakke med psykolog. Få sortert følelser og prøvd å bearbeide fortiden, før man «stuper» inn i noe nytt. 

Anonymkode: f3ae0...211

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ts her igjen. Tusen takk for alle svar❤️

Mulig det er på grunn av ferietid at jeg får tid å tenke og savne. Og da strømmer jo minnene på og alle de gode tingene vi gjorde. Men som nevnt over her, er nok illusjonen om ham som jeg savner mest. Det at jeg trodde han var den perfekte mannen for meg. I motsetning til du som svarte meg først så har jeg ikke funnet noen ny mann. Faktisk "lukter" jeg ikke på menn en gang, frister ikke å gå inn i noe. Kjenner jeg trenger tid for meg selv, må bearbeide og være litt egoistisk på et vis. Sammen med han ble det til at jeg føyde meg hele tida, følte meg på et vis utslettet. Derfor nyter jeg friheten min nå, den kjenner jeg er gull verdt 😊

Anonymkode: e7fb0...7fa

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...